Marcos 14
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT
1 Deruwa pà ne hewii ne egkeuma ke kevurunan ne edtenuran tew ne ed-ingaranan te Pista te Kedsehari te Suluhuen dut te menge apù tew rengan wey ke Pista te Kegkaan dan te Pan ne Warà Idsawug ne Ibpelevag. Ne ebpemengà ke menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge meyterù te penduan te ralan te kedsigkem dan ki Hisus te kenà egketuenan dut te menge etew apey ebpeimetayan dan en.
1 Faltavam dois dias para a Páscoa e para a Festa dos Pães sem Fermento. Os principais sacerdotes e mestres da lei ainda procuravam uma oportunidade de prender Jesus em segredo e matá-lo.
2 Ne mibpelelelahey ran te, “Kenà ta ini ed-ul-ulaan dut te kevurunan te pista su kema ke egkekita rut te menge etew ne egkeepes dan keytew ne egkehuvut en ketà.”
2 “Mas não durante a festa da Páscoa, para não haver tumulto entre o povo”, concordaram entre eles.
3 Guna su riyà si Hisus te inged ne Bitanya ne riyà sikandin te valey ni Simon, senge etew ini ne kevuwaen muna pà te it-it ne neulian. Gewii te egkaan si Hisus ne nekeuma en ini se meritan ne mid-ewit te pelenaan ne mibeelan te elibastru, ne midtehuan te periyemut ne mepurù nevenar su mibeelan dut te lunsey ne Nardu. Ne mid-uvey en kandin, ne imbusbus din en ke periyemut kayi te ulu ni Hisus.
3 Enquanto isso, Jesus estava em Betânia, na casa de Simão, o leproso. Quando ele estava à mesa, uma mulher entrou com um frasco de alabastro contendo um perfume caro, feito de essência de nardo. Ela quebrou o frasco e derramou o perfume sobre a cabeça dele.
4 Ne ruen menge etew ketà ne neepes ne mibpelelelahey ran te, “Babeba! Meambe ke midereetan din dà ini se periyemut?
4 Alguns dos que estavam à mesa ficaram indignados. “Por que desperdiçar um perfume tão caro?”, perguntaram.
5 Iyan tumù ne indahang din ini ne igkepemehey pà diyà te menge ayuayu su labi tetelu nehatus ne pirak se elehà din!” ke sikandan. Ne nesewayan dan ini se meritan.
5 “Poderia ter sido vendido por trezentas moedas de prata, e o dinheiro, dado aos pobres!” E repreenderam a mulher severamente.
6 Ugaid ne migkahi si Hisus te, “Pedteraya niyu sikandin! Meambe ke edsewayan niyu sikandin? Su meupiya nevenar ini se mid-ulaula rin kediey!
6 Jesus, porém, disse: “Deixem-na em paz. Por que a criticam por ter feito algo tão bom para mim?
7 Su ke menge ayuayu ne lelayun kew red ebpemekeduma ne egketevangan niyu sikandan, ugaid ne siaken ne kenà ad meuhet kayi te keniyu.
7 Vocês sempre terão os pobres em seu meio e poderão ajudá-los sempre que desejarem, mas nem sempre terão a mim.
8 Su ini se meritan,” ke si Hisus, “ne mid-ulaula rin en ke taman ne egkegaga rin, su mibperiyemutan din en ke lawa ku te kebpenehana te kedleveng kediey.
8 Ela fez o que podia e ungiu meu corpo de antemão para o sepultamento.
9 Sevenarbenar ini se egkehiyen ku keniyu,” ke si Hisus, “te misan endei kayi te ampew te dunya ibpesabut ini se Meupiya ne Tudtul mekeatag kediey, ne egkepenudtul ded dema ini se mid-ulaula rin kediey ne kenà egkelipatan.”
9 “Eu lhes digo a verdade: onde quer que as boas-novas sejam anunciadas pelo mundo, o que esta mulher fez será contado, e dela se lembrarão”.
10 Ne ketà ne si Hudas Iskeriyuti, seveka rut te sepulù wey deruwa ne edumdumaan ni Hisus, ne mibpendiyà te menge mepurù te terebpelengesa su igkahi rin kandan te egkeulug en si Hisus diyà te kandan.
10 Então Judas Iscariotes, um dos Doze, foi aos principais sacerdotes para combinar de lhes entregar Jesus.
11 Guna su nerineg dan ne nengesuatsuat dan nevenar, ne impasad dan kandin te ebehayan te pirak. In-awà dè be ketà ne ebpemengaan en ni Hudas ke ralan te kegkeulug din ki Hisus su apey mesigkem dan en.
11 Quando souberam por que ele tinha vindo, ficaram muito satisfeitos e lhe prometeram dinheiro. Então ele começou a procurar uma oportunidade para trair Jesus.
12 Ne ketà te egkeuma ne hewii te Pista te menge Hudiyanen te kegkaan dan te Pan ne Warà Insawug ne Ibpelevag, ne edsusumbalì dan te nati te bilibili ne egkeenen dan te kedtenuri ran dut te hewii rengan te Kedsehari te Suluhuen dut te menge Apù dan. Ne mid-insaan si Hisus dut te menge edumdumaan din te, “Endei rey ve ini ebpegetura se idlavung tew te Pista te Kedsehari te Suluhuen?”
12 No primeiro dia da Festa dos Pães sem Fermento, quando o cordeiro pascal era sacrificado, os discípulos de Jesus lhe perguntaram: “Onde quer que lhe preparemos a refeição da Páscoa?”.
13 Ne ketà ne midsuhù ni Hisus se deruwa rut te menge edumdumaan din se egkahi te, “Una kew en be riyà te inged ne ruen ne edsinuhung keniyu ne meama ne ed-utuk te kelalew ne ruen wayig din.
13 Então Jesus enviou dois deles a Jerusalém, com as seguintes instruções: “Ao entrarem na cidade, um homem carregando uma vasilha de água virá ao seu encontro. Sigam-no.
14 Tundug kew en be kandin, ne embiya ebpekeuma kew riyà te ed-ubpaan din ne kehiyi niyu ve ke kemuney te valey te, ‘Ibpeinsà dut te meyterù tew te, Endei ne ruhu ke edlevungan ku wey ke menge edumdumaan ku dut te Pista te Kedsehari te Suluhuen?’
14 Digam ao dono da casa em que ele entrar: ‘O Mestre pergunta: Onde fica o aposento no qual comerei a refeição da Páscoa com meus discípulos?’.
15 Ne ketà ne ibpekita rin keniyu ke meluag ne ruhu diyà te ikeruwa ne pangkat ne saag ne nepegediran en, ne ketà kew be pegatur te idlavung tew.”
15 Ele os levará a uma sala grande no andar superior, que já estará arrumada. Preparem ali a refeição”.
16 Arà dà se nerineg dan ne mid-ipanew en ini se deruwa ne edumdumaan ni Hisus se ebpendiyà te inged, ne langun dut te ingkahi kandan ni Hisus ne arè en iya rema se nekita ran. Ne ketà dan en mibpegatur te idlavung dan te Pista te Kedsehari te Suluhuen.
16 Então os dois discípulos foram à cidade e encontraram tudo como Jesus tinha dito, e ali prepararam a refeição da Páscoa.
17 Guna su merukilem en ne nekeuma en si Hisus wey ke sepulù wey deruwa ne menge edumdumaan din ketà te valey.
17 Ao anoitecer, Jesus chegou com os Doze.
18 Ne gewii ran te egkaan ne migkahi si Hisus te, “Benar ini se egkehiyen ku keniyu, ruen senge etew kayi te keniyu se ed-ulug kediey su apey a meimetayi.”
18 Quando estavam à mesa, comendo, Jesus disse: ‘Eu lhes digo a verdade: um de vocês que está aqui comendo comigo vai me trair”.
19 Guna su nerineg dut te menge edumdumaan din ini, ne mibmerungkug dan ne uman senge etew ne mid-insà te, “Entei, kenà ma siaken?”
19 Aflitos, eles protestaram: “Certamente não serei eu!”.
20 Midtavak si Hisus te, “Senge etew keniyu rut te sepulù wey deruwa ne ebpekidtuhen te edeluwit te pan din kayi ke ed-ulug kediey.
20 Jesus respondeu: “É um dos Doze. É alguém que come comigo da mesma tigela.
21 Su egkeimetayan ke Impeanak te Menusiyà iring dut te nekahi te impesurat ne Lalag te Eleteala rengan, ugaid ne meraat nevenar se egketemanan din ini se etew ne ed-ulug kandin su iyan pà tumù ne warà sikandin ianak.”
21 Pois o Filho do Homem deve morrer, como as Escrituras declararam há muito tempo. Mas que terrível será para aquele que o trair! Para esse homem seria melhor não ter nascido”.
22 Gewii te egkaan dan ne migkuwa ni Hisus ini se egkeenen dan ne pan ne impeselamat din te Eleteala, ne mibpenevìtevì din ne imbehey rin diyà te menge edumdumaan din se egkahi te, “Kua niyu ini, su ini ke lawa ku.”
22 Enquanto comiam, Jesus tomou o pão e o abençoou. Em seguida, partiu-o em pedaços e deu aos discípulos, dizendo: “Tomem, porque este é o meu corpo”.
23 Ne ketà ne migkuwa ni Hisus ke ed-inumen ne impeselamat din te Eleteala ne imbehey rin kandan, ne langun dan ne mid-inum ketà.
23 Então tomou o cálice de vinho e agradeceu a Deus. Depois, entregou-o aos discípulos, e todos beberam.
24 “Ini ke lengesa ku,” ke si Hisus, “ne ebpeketudà ne ibavas te menge etew, su tuus ini te egketuman en ke impasad te Eleteala rengan te ebpekepelihaun en ke menge etew dut te keberedusaan dan.
24 Então Jesus disse: “Este é o meu sangue, que confirma a aliança. Ele é derramado como sacrifício por muitos.
25 Benar ini se egkehiyen ku keniyu te kenà ad maa ed-inum kayi te ed-inumen ini taman te kenà egkeuma ke hewii keuremà te kedatù te Eleteala ne egkevehu en ke ed-inumen tew.”
25 Eu lhes digo a verdade: não voltarei a beber vinho até aquele dia em que beberei um vinho novo no reino de Deus”.
26 Arà dà ne mideyù dan ke Eleteala te kanta ran ne midlihawang dan en ne riyà dan en mebpesinaru te buvungan ne ed-ingaranan te Ulivuwen.
26 Então cantaram um hino e saíram para o monte das Oliveiras.
27 Ne migkahi pà maa si Hisus dut te edumdumaan din te, “Langun niyu ne ebpelahuy ne edtehaken a niyu su ruen Lalag te Eleteala ne impesurat din ne egkahi te,
27 No caminho, Jesus disse: “Todos vocês me abandonarão, pois as Escrituras dizem: ‘Deus ferirá e as ovelhas serão dispersas’.
28 Ugaid,” ke si Hisus, “embiya egkevanew ad, ne ed-una ad keniyu riyà te inged ne Geliliya.”
28 Mas, depois de ressuscitar, irei adiante de vocês à Galileia”.
29 Ne migkahiy si Pedro te, “Misan edtehaken ka rut te langun dan, ne siaken ne kenà!”
29 Pedro declarou: “Mesmo que todos os outros o abandonem, eu jamais farei isso”.
30 Ugaid ne migkehiyan sikandin ni Hisus te, “Tentenuri nu ini te kenà pà ed-ukarà ke manuk te kereruwa te ini en ne kerukileman, ne ketetelu nu en ibparew te kenà a nu ruma.”
30 Jesus respondeu: “Eu lhe digo a verdade: esta mesma noite, antes que o galo cante duas vezes, você me negará três vezes”.
31 Ugaid ne warà mebpehimbenar si Pedro se egkahi te, “Kenà a ebpekekahi te iring ketà te kenà ki teleduma misan ebpekeunung a keykew te ed-imetayan.” Ne iring ded dema ketà ke migkahi rut te menge ruma rin.
31 Pedro, no entanto, insistiu enfaticamente: “Mesmo que eu tenha de morrer ao seu lado, jamais o negarei!”. E todos os outros discípulos disseram o mesmo.
32 Nekeuma ran en diyà te inged ne ed-ingaranan te Gitsimani ne migkehiyan ni Hisus ke menge edumdumaan din te, “Pinuu kew rè be kayi gewii ku te ebpengeningeni.”
32 Então foram a um lugar chamado Getsêmani, e Jesus disse a seus discípulos: “Sentem-se aqui enquanto vou orar”.
33 Ne miduma rin si Pedro ki Santiago wey ki Juan diyà te unaan. Ne nemutu nevenar sikandin wey nerurunù ke hinawa rin.
33 Levou consigo Pedro, Tiago e João e começou a sentir grande pavor e angústia.
34 Ne migkahi sikandin kandan te, “Merasey nevenar ini se hinawa ku su iring te egkevidtew en. Kayi kew rè be ne kenà kew lipereng kediey.”
34 “Minha alma está profundamente triste, a ponto de morrer”, disse ele. “Fiquem aqui e vigiem.”
35 Ne midlaus pà sikandin diyà te unaan dan ne midlangkeb en se ebpengeningeni te Eleteala te embiya egkepakey rà ne kenà ibpepevayà kandin ini se kemeresayan.
35 Ele avançou um pouco e curvou-se até o chão. Então orou para que, se possível, a hora que o esperava fosse afastada dele.
36 Ne ini se migkahi rin te kebpengeningeni rin, “Amà, su sikew se Amey ku, netuenan ku te egkegaga nu ke langun! Ne embiya egkiyug ke rà ne iawà nu ini se keresayan ku, ugaid ne misan iring en ketà se kiyug ku ne iyan nu tumana ke keykew ne kiyug.”
36 E clamou: “Aba, Pai, tudo é possível para ti. Peço que afastes de mim este cálice. Contudo, que seja feita a tua vontade, e não a minha”.
37 Neiseg-iseg ketà ne midliveran din ke tetelu ne etew ne edumdumaan din ne iyan din neumaan se nekelipereng dan. Ne migkehiyan din en si Pedro te, “Simon, maa nekelipereng ke ves? Maa, kenà ka ebpeketigker misan mehaan dà?
37 Depois, voltou aos discípulos e os encontrou dormindo. “Simão, você está dormindo?”, disse ele a Pedro. “Não pode vigiar comigo nem por uma hora?
38 Kenà kew edlipereng, ugaid ne pengeningeni kew,” ke si Hisus, “su apey kenà kew ebpekeruma kayi te ebpenggeram keniyu. Su mevaher perem ke hinawa niyu te edtuman te lalag ku, ugaid ne midtaman dè be te kenà eduma ke lawa niyu.”
38 Vigiem e orem para que não cedam à tentação, pois o espírito está disposto, mas a carne é fraca.”
39 Ne mid-awà en maa si Hisus se ebpengeningeni te iring ded ketà te neuna ne pengeningeni rin.
39 Então os deixou novamente e fez a mesma oração de antes.
40 Ne ketà ne midlived maa sikandin kayi te tetelu ne edumdumaan din ne iyan din neumaan se nekelipereng dan su midseharan dan te turug. Ne warà dan metau ke engkey se egkehiyen dan.
40 Quando voltou pela segunda vez, mais uma vez encontrou os discípulos dormindo, pois não conseguiam manter os olhos abertos. Eles não sabiam o que dizer.
41 Guna su midlived en sikandin kayi te menge edumdumaan din te iketelu rin en te ebpengeningeni ne migkahi en te, “Maa, nekelipereng kew pè bes lavew? Sesangen en ayan! Su ini en ke ked-uluha dut te Impeanak te Menusiyà diyà te palad te menge etew ne beniyagà.
41 Ao voltar pela terceira vez, disse: “Vocês ainda dormem e descansam? Basta; chegou a hora. O Filho do Homem está para ser entregue nas mãos de pecadores.
42 Enew kew,” ke si Hisus, “su ini en ke etew ne ed-ulug kediey. Kuwa kew en su edtelavuk ki.”
42 Levantem-se e vamos. Meu traidor chegou”.
43 Gewii te edlalag pà si Hisus ne nekeuma en si Hudas, senge etew ini rut te sepulù wey deruwa ne edumdumaan din. Ne nerumaan dut te merakel ne menge etew ne midmemetarem dan te menge sundang wey menge behuval, su midsuhù dan dut te menge mepurù te terebpelengesa, ke menge meyterù te penduan, wey ke menge egkeunutan te menge Hudiyanen.
43 No mesmo instante, enquanto Jesus ainda falava, Judas, um dos Doze, chegou com uma multidão armada de espadas e pedaços de pau. Tinham sido enviados pelos principais sacerdotes, mestres da lei e líderes do povo.
44 Ugaid ketà te warà den pà med-ipanew ne ruen ingkahi ni Hudas kandan te, “Ke etew ne ed-uveyan ku ne ed-erekan ku ne arà imbe ke ebpemengaan niyu. Sigkema niyu ne pekeventayi niyu nevenar te ked-ewit niyu.”
44 O traidor havia combinado com eles um sinal: “Vocês saberão a quem devem prender quando eu o cumprimentar com um beijo. Então poderão levá-lo em segurança”.
45 Nekeuma rà si Hudas, ne mid-uvey rin si Hisus se egkahi te, “Na Meyterù!” Ne arà pà ne mid-erekan din.
45 Assim que chegaram, Judas se aproximou de Jesus. “Rabi!”, exclamou ele, e o beijou.
46 Ketà ne migeweran dan en si Hisus ne midsigkem dan en.
46 Os outros agarraram Jesus e o prenderam.
47 Ugaid ne ruen senge etew diyà te uvey ran ne mid-ulavut te sundang din ne midtibas din en ke sugsuhuen dut te Pinekebmepurù te Terebpelengesa ne nesempingan en te telinga rin.
47 Mas um dos que estavam com Jesus puxou a espada e feriu o servo do sumo sacerdote, cortando-lhe a orelha.
48 Ne migkahi si Hisus dut te menge etew ne midsigkem kandin te, “Maa, tulisan a ne ebmetereman niyu te sundang wey behuval te edsigkem kediey?
48 Jesus perguntou: “Por acaso sou um revolucionário perigoso, para que venham me prender com espadas e pedaços de pau?
49 Su uman ded ma hewii ne riyan a te Nekebpuru ne Valey te Eleteala se ebpenurù,” ke si Hisus, “ne warà a ma nikiyu sigkema ketà. Ugaid ne egked-ulaula ini su apey egketuman en ke Lalag te Eleteala ne impesurat dengan.”
49 Por que não me prenderam no templo? Todos os dias estive ali, no meio de vocês, ensinando. Mas estas coisas estão acontecendo para que se cumpra o que dizem as Escrituras”.
50 Arà dà ne mibpelahuy en ke menge edumdumaan din ne mintahaky dan en sikandin.
50 Então todos o abandonaram e fugiram.
51 Ne ruen kenakan ketà ne migkukumbung te malung dà se edtundugtundug ki Hisus. Gewii te ked-ewita ran ki Hisus ne idragkes dan perem te edsigkem sikandin.
51 Um jovem que os seguia vestia apenas um lençol de linho. Quando a multidão tentou agarrá-lo,
52 Ugaid ne mibpelahuy sikandin te warà seseberen din su neluung ke malung din te kineheweri ran kandin.
52 ele deixou para trás o lençol e escapou nu.
53 Ne mid-ewit dan si Hisus diyà te baley te pinekemepurù dut te menge terebpelengesa su rutun egkevurun ke menge mepurù te terebpelengesa, ke menge egkeunutan te menge Hudiyanen, wey ke menge meyterù te penduan.
53 Levaram Jesus para a casa do sumo sacerdote, onde estavam reunidos os principais sacerdotes, os líderes do povo e os mestres da lei.
54 Ne midtutundugtundug en si Pedro kandan taman te nekeuma sikandin diyà te lama te valey dut te pinekemepurù te menge terebpelengesa. Na kayi mibpekid-amur en mibpinuu dut te menge bantey te valey se ed-inarang.
54 Pedro seguia Jesus de longe e entrou no pátio do sumo sacerdote. Ali, sentou-se com os guardas para se aquecer junto ao fogo.
55 Ne ini se menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge egkeunutan te menge Hudiyanen ne nevurun kayi, ne mibpegelep dan mibpemengà ke engkey se id-isuhat dan ne kewagib ki Hisus su apey ran egkeimetayi, ugaid ne warà netuen dan.
55 Lá dentro, os principais sacerdotes e todo o conselho dos líderes do povo tentavam, sem sucesso, encontrar provas contra Jesus, para que pudessem condená-lo à morte.
56 Merakel se in-isuhat dan ne kewagib kandin, ugaid ne warà memeked-ayun su mibèbeelan dan dè ma.
56 Muitas testemunhas falsas deram depoimentos, mas elas se contradiziam.
57 Ne ruen en maa menge etew ne mid-etuvang ki Hisus su ed-isuhat kandin te kenà benar se egkahi te,
57 Por fim, alguns homens se levantaram e apresentaram o seguinte testemunho falso:
58 “Nerineg dey,” ke sikandan, “se egkahi ini se etew te, ‘Egkerundus ku ini se Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne mibeelan te etew, ugaid ne ketà te tetelu ne hewii ne igkepeitindeg ku en ke behu ne valey ne kenà bineelan te etew.’”
58 “Nós o ouvimos dizer: ‘Destruirei este templo feito por mãos humanas e em três dias construirei outro, não feito por mãos humanas’”.
59 Ugaid ne misan engkey en kandan se egkahi ne kenà ebpemeked-ayun.
59 Mas nem assim seus depoimentos eram coerentes.
60 Ketà ne mid-itindeg en ke pinekemepurù te menge terebpelengesa ne migkehiyan din si Hisus te, “Engkey ve se keykew ne egkekahi? Engkey, benar ini se id-isuhat dan ne kewagib keykew?”
60 Então o sumo sacerdote se levantou diante dos demais e perguntou a Jesus: “Você não vai responder a essas acusações? O que tem a dizer em sua defesa?”.
61 Ugaid ne mibpeeneng-eneng dà si Hisus.
61 Jesus, no entanto, permaneceu calado e não deu resposta alguma. Então o sumo sacerdote perguntou: “Você é o Cristo, o Filho do Deus Bendito?”.
62 Ne midtavak si Hisus te, “Uya, siaken en iya. Ne egkekita niyu red keuremà ke Impeanak te Menusiyà ne ebpekepinuu riyà te egkekewanan te Eleteala ne warà repeng te gehem din. Ne ketà te kedlived din a kayi ne egkekita niyu en te edumaan te sehulapun.”
62 “Eu sou”, disse Jesus. “E vocês verão o Filho do Homem sentado à direita do Deus Poderoso e vindo sobre as nuvens do céu.”
63 Nerineg dà dut te pinekemepurù te menge terebpelengesa ke migkahi ni Hisus ne mibisey rin ke velegkas din te kegkeepes din ne migkahi en te, “Kenà ki en ebpemengà te ruma pà ne titihus!
63 Então o sumo sacerdote rasgou as vestes e disse: “Que necessidade temos de outras testemunhas?
64 Su nerineg niyu en ini se kedsumpalit din! Ne engkey en be se keniyu ne kukuman?”
64 Todos ouviram a blasfêmia. Qual é o veredicto?”. E todos o julgaram culpado e o condenaram à morte.
65 Ne ruen en ketà se mibpengileb ki Hisus, ne ruen duma ne mibegkesan ke mata rin ne midsuntuk dan en se egkahi te, “Entuka nu ke entei se midsuntuk keykew.” Ne migkuwa sikandin dut te menge sundaru ne ebantey kandin ne mibpenabpì dan en sikandin.
65 Então alguns deles começaram a cuspir em Jesus. Vendaram seus olhos e lhe deram socos. “Profetize para nós!”, zombavam. E os guardas lhe davam tapas enquanto o levavam.
66 Ne riyà pà lavew te lama te valey te Pinekemepurù te Terebpelengesa si Pedro, ne ruen meritan ne edsugsuhuen ketà te valey ne mid-uvey kandin.
66 Enquanto isso, Pedro estava lá embaixo, no pátio. Uma das criadas que trabalhava para o sumo sacerdote passou por ali
67 Nekita rin si Pedro se ed-in-inarang ne mibpeut-utengan din te edtengteng se egkahi te, “Sikuna rema ne ruma ka ni Hisus ke ebpuun te Nasarit.”
67 e viu Pedro se aquecendo junto ao fogo. Olhou bem para ele e disse: “Você é um dos que estavam com Jesus de Nazaré”.
68 Ugaid ne mibparew sikandin se egkahi te, “Kenà ku egketuenan, kenà ku egkesebutan ayan se egkehiyen nu.” Ne mid-ip-ipanew sikandin se ebpependiyà te bengawan te lama ne arà dà ne ruen mid-ukarà ne manuk.
68 Ele, porém, negou. “Não faço a menor ideia do que você está falando!”, disse, e caminhou em direção à saída. Naquele instante, o galo cantou.
69 Nekita en maa si Pedro dut te meritan ne migkahi en sikandin diyà te menge etew ne nevurun ketà te, “Ayan se etew ne teleduma ki Hisus.”
69 Quando a criada o viu ali, começou a dizer aos outros: “Este homem com certeza é um deles!”.
70 Nerineg ni Pedro ne mibparew rin ded maa.
70 Mas Pedro negou novamente. Um pouco mais tarde, alguns dos que estavam por lá confrontaram Pedro, dizendo: “Você deve ser um deles, pois é galileu”.
71 Ne migkahi si Pedro te, “Dusa kedì te Eleteala embiya teleduma key keniyan te etew ne egkehiyen niyu!”
71 Ele, porém, começou a praguejar e jurou: “Não conheço esse homem de quem vocês estão falando!”.
72 Arà dà iya ne mid-ukarà en ke manuk te ikeruwa. Ketà ne netenuran ni Pedro ke migkahi ni Hisus kandin te, “Kenà pà ed-ukarà ke manuk te kereruwa te ini en ne kerukileman ne ketetelu a nu en ibparew te kenà ki teleduma.” Ne midrahukrahuk en si Pedro te kedsinehew rin.
72 E, no mesmo instante, o galo cantou pela segunda vez. Então Pedro se lembrou das palavras de Jesus: “Antes que o galo cante duas vezes, você me negará três vezes”. E começou a chorar.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.