Lucas 7

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Nekeipus si Hisus se ebpenurù te menge etew ne mibpendiyà sikandin te inged ne Kapirnawum.
1 Tendo Jesus concluído todos os seus discursos ao povo que o escutava, entrou em Cafarnaum.
2 Duen ketà te inged kepitan ne kenà Hudiyanen ne egkamal te menge sundaru ne ruen edsugsuhuen din ne meama ne egkepesangan su iyan deruwa se kebpatey. Ne dekelà te hinawa te kepitan ini se edsugsuhuen din.
2 Havia lá um centurião que tinha um servo a quem muito estimava e que estava à morte.
3 Guna su nerineg dut te kepitan se kebpemawì ni Hisus te daru ne midsuhù sikandin te menge pekilukesen ne Hudiyanen su ebpeengayen ki Hisus su apey meulii ini se edsugsuhuen din.
3 Tendo ouvido falar de Jesus, enviou-lhe alguns anciãos dos judeus, rogando-lhe que o viesse curar.
4 Nekeuma ran kayi te ki Hisus ne midsebenar dan mibpemuyù kandin se egkahi te, “Metidtevangi arà se kepitan ne dait ne edtevangan nu sikandin.
4 Aproximando-se eles de Jesus, rogavam-lhe encarecidamente: Ele bem merece que lhe faças este favor,
5 Ne kenà deisek dà ke hinawa rin kayi te langun tew ne menge Hudiyanen, su sikandin se mibpeitindeg ketà te valey ne ebpengedian tew.”
5 pois é amigo da nossa nação e foi ele mesmo quem nos edificou uma sinagoga.
6 Ne miduma en si Hisus kandan.
6 Jesus então foi com eles. E já não estava longe da casa, quando o centurião lhe mandou dizer por amigos seus: Senhor, não te incomodes tanto assim, porque não sou digno de que entres em minha casa;
7 Tembù be warà a medsinuhung keykew su kenà a rema edait. Dekelà se gehem nu ne misan igkahi nu te, ‘Meulii sikandin,’ ne egkeulian ini se edsugsuhuen ku.
7 por isso nem me achei digno de chegar-me a ti, mas dize somente uma palavra e o meu servo será curado.
8 Nesebutan ku ini su siaken ne ruen mepurù ku ne meperumaruma a kandin. Ne ruen menge sundaru ne egkemalan ku ne meperumaruma ran kediey. Su egkahi e rà te, ‘Diyà kew,’ ne iring dan te ebelesiken. Ne engketà ded ke egkahi a te, ‘Kayi kew,’ ne seperek mata ne kayi ran en. Ne embiya edsuhuen ku ini se edsugsuhuen ku te, ‘Ul-ulaa nu ini,’ ne arà en iya rema se ed-ul-ulaan din. Iring de be kayi misan edlelehan nu rà ne egkeulian ini se sugsuhuen ku.”
8 Pois também eu, simples subalterno, tenho soldados às minhas ordens; e digo a um: Vai ali! E ele vai; e a outro: Vem cá! E ele vem; e ao meu servo: Faze isto! E ele o faz.
9 Nerineg ni Hisus ini, ne neinuinu nevenar sikandin. Ne mibengkiring sikandin dut te merakel ne etew ne ed-eguyut kandin ne migkahi en te, “Igkahi ku ini te warà pà mekeuma te etew ne iring kayi kerekelà se sarig din kediey misan kayi te langun ne kevuwaran ni Israyil!”
9 Ouvindo estas palavras, Jesus ficou admirado. E, voltando-se para o povo que o ia seguindo, disse: Em verdade vos digo: nem mesmo em Israel encontrei tamanha fé.
10 Mid-ulì en ini se impesinuhung ki Hisus, ne guna su nekeuma ran diyà te valey te kepitan ne neulian en ini se edsugsuhuen.
10 Voltando para a casa do centurião os que haviam sido enviados, encontraram o servo curado.
11 Nengepiraan be maa ketà ne mibpendiyà si Hisus te inged ne ed-ingaranan te Nain. Ne denda se menge etew ne miduma kandin abpeg ke menge edumdumaan din.
11 No dia seguinte dirigiu-se Jesus a uma cidade chamada Naim. Iam com ele diversos discípulos e muito povo.
12 Guna su ebpelingguma ran ketà te belvelakan te inged ne nekesinuhung dan te merakel ne etew ne ebelanting te minatey. Ini se ebelentingen ne minatey ne budtung ne anak ne meama te meritan ne valu, ne merakel se menge etew riyà ebpuun te inged ne miduma kayi te valu te edleveng.
12 Ao chegar perto da porta da cidade, eis que levavam um defunto a ser sepultado, filho único de uma viúva; acompanhava-a muita gente da cidade.
13 Nekita ni Hisus ke iney rut te minatey ne neyru nevenar sikandin ne migkahi en te, “Kenà ka edsinehew, Ayà.”
13 Vendo-a o Senhor, movido de compaixão para com ela, disse-lhe: Não chores!
14 Ne mid-uvey en si Hisus ne migeweran din ke lungun ne mid-itindeg ke menge meama ne ebelanting. Ne migkehiyan ni Hisus ke minatey te, “Mama, enew ka!”
14 E aproximando-se, tocou no esquife, e os que o levavam pararam. Disse Jesus: Moço, eu te ordeno, levanta-te.
15 Arà dà ne mid-enew en ke minatey ne midlalag en. Ne migkahi en si Hisus kayi te iney rin te, “Ini en, Ayà, ke anak nu.”
15 Sentou-se o que estivera morto e começou a falar, e Jesus entregou-o à sua mãe.
16 Langun dan te nekekita ne netemenengan, ne nekereyù dan te Eleteala se egkahi te, “Ini pè be ne neumaan ki te metmetehel ne ebpelambas te Lalag te Eleteala. Benar, impekita te Eleteala ke kedtavang din te ebpeliyu dut te menge etew ne mibpemilì din.”
16 Apoderou-se de todos o temor, e glorificavam a Deus, dizendo: Um grande profeta surgiu entre nós: Deus voltou os olhos para o seu povo.
17 Nekeeneb en ini se mid-ulaula ni Hisus kayi te lusud te Hudiya wey riyà dema te nekelingut ne inged.
17 A notícia deste fato correu por toda a Judéia e por toda a circunvizinhança.
18 Guna su nerineg dut te menge edumdumaan ni Juan ke Ebpembunyag ini se langun ne mid-ulaula ni Hisus ne imperineg dan ki Juan diyà te bilengguan. Ne midtawag si Juan te deruwa rut te edumdumaan din,
18 Os discípulos de João referiram-lhe todas estas coisas.
19 ne midsuhù din diyà te ki Hisus te ebpeinsà kandin te, “Menu, sikuna ke impesabut ni Juan ne ibpepengkayi te Eleteala etawa ruen duma pà ne egkepenareng dey?”
19 E João chamou dois dos seus discípulos e enviou-os a Jesus, perguntando: És tu o que há de vir ou devemos esperar por outro?
20 Nekeuma ran ne migkahi ran te, “Iyan dey lakew te mibpengkayi ne midsuhù key ni Juan ke Ebpembunyag su ibpeinsà kenikew ke embiya sikuna en iya ke impesabut din ne ibpepengkayi te Eleteala etawa ruen ruma pà ne egkepenareng dey?”
20 Chegando estes homens a ele, disseram: João Batista enviou-nos a ti, perguntando: És tu o que há de vir ou devemos esperar por outro?
21 Ne arà dema ne hewii ne ruen merakel ne etew ne neulian ni Hisus dut te menge daru ran wey menge sakit. Mibpenegseg din ke menge vusew ne edamung-amung kandan, ne impeulit din ke kebpekekita rut te menge pisek.
21 Ora, naquele momento Jesus havia curado muitas pessoas de enfermidades, de doenças e de espíritos malignos, e dado a vista a muitos cegos.
22 Ne migkahi si Hisus diyà te menge suhù ni Juan te, “Ulì kew en diyà te ki Juan ne penudtula niyu kandin ini se nekita niyu ne mid-ulaula ku wey ini se nerineg niyu ne migkahi ku. Iyan niyu peketueni kandin ne kayi ebpuun te kediey ne nekeulit en se kebpekekita rut te menge pisek, nekeipanew en ke menge pungkù, neulian en ke menge kevuwaen, nekerineg en ke menge bengel, neuyag en ke menge minatey wey impesabut ku ke Meupiya ne Tudtul diyà te menge ayuayu.
22 Respondeu-lhes ele: Ide anunciar a João o que tendes visto e ouvido: os cegos vêem, os coxos andam, os leprosos ficam limpos, os surdos ouvem, os mortos ressuscitam, aos pobres é anunciado o Evangelho;
23 Ne peketueni niyu kandin,” ke si Hisus, “te dayirayi nevenar ke etew ne kenà eduwaruwa kediey.”
23 e bem-aventurado é aquele para quem eu não for ocasião de queda!
24 Guna su mid-ulì en ke menge suhù ni Juan ne midlalag en si Hisus mekeatag ki Juan diyà te denda ne menge etew ne nevurun, ke sikandin te, “Ketà te kinependiyà niyu te ki Juan diyà te tanà ne kenà egkeubpaan te menge etew, ne engkey se mibpenareng niyu ne egkekita niyu? Maa, ebpenareng kew te ebpekekita kew te etew ne iring te karan ne edsemsemberen te keramag?
24 Depois que se retiraram os mensageiros de João, ele começou a falar de João ao povo: Que fostes ver no deserto? Um caniço agitado pelo vento?
25 Engkey ve iya, etew ne mibevelegkas te nepenù te rayandayan? Kenà buwa su ke etew ne mibevelegkas te iring ketà ne meupiya nevenar se egketemanan din ne riyà niyu rà egkekita te turuhan te menge ratù.
25 Mas que fostes ver? Um homem vestido de roupas finas? Mas os que vestem roupas preciosas e vivem no luxo estão nos palácios dos reis.
26 Engkey ve iyan se mid-intengan niyu? Engkey, etew ne ebpelambas te Lalag te Eleteala? Arà imbe! Ugaid ne igkahi ku keniyu te arà se nekita niyu ne labi pà dut te etew ne ebpelambas te Lalag te Eleteala.
26 Mas, enfim, que fostes ver? Um profeta? Sim, digo-vos, e mais do que profeta.
27 Su si Juan ini ke impeuna kediey ne nekahi te Eleteala rut te impesurat ne Lalag din rengan ne egkahi te,
27 Este é aquele de quem está escrito: Eis que envio o meu mensageiro ante a tua face; ele preparará o teu caminho diante de ti {Ml 3,1}.
28 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Tentenuri niyu ini, warà pà etew ne in-anak kayi te ampew te dunya ne ebpekerepeng ki Juan ke Ebpembunyag. Ugaid ne misan ke kevevaan en ne etew dut te langun ne Edetuan te Eleteala diyà te langit ne labi pà ki Juan.”
28 Pois vos digo: entre os nascidos de mulher não há maior que João. Entretanto, o menor no Reino de Deus é maior do que ele.
29 Ini se migkahi ni Hisus ne nerineg en dut te langun ne etew ketà misan ke menge ebpevayad te buwis ne egkehiyen ne mekebeberedusa. Ne mibpehimbenar dan te metidtu ke menge petiralan te Eleteala ne mibpebunyag dan ki Juan.
29 Ouvindo-o todo o povo, e mesmo os publicanos, deram razão a Deus, fazendo-se batizar com o batismo de João.
30 Ugaid ke menge Peresiyu wey ke menge meyterù te penduan te Hudiyanen ne mid-engkenà dan dut te ibpetuman te Eleteala kandan, ne warà dan mebpebunyag ki Juan.
30 Os fariseus, porém, e os doutores da lei, recusando o seu batismo, frustraram o desígnio de Deus a seu respeito.
31 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Ini se menge etew te huntaani en, engkey se ebpeiringan ku?
31 A quem compararei os homens desta geração? Com quem se assemelham?
32 Iring dan en iya te menge vatà ne ebpemimpinuu riyà te kevurunan. Ed-umew ini se senge puntuk diyà te menge ruma ran te,
32 São semelhantes a meninos que, sentados na praça, falam uns com os outros, dizendo: Tocamos a flauta e não dançastes; entoamos lamentações e não chorastes.
33 Iring din ded dema ke kebpekeuma ni Juan ke Ebpembunyag, su nekita niyu te edlimpas te kegkaan si Juan ne kenà dema ed-inum te piya engkey ne ebpeketevereg ne iyan niyu migkahi se, ‘Midsuukan sikandin te vusew!’
33 Pois veio João Batista, que nem comia pão nem bebia vinho, e dizeis: Ele está possuído do demônio.
34 Ne mibpengkayi ke Impeanak te Menusiyà ne nekita niyu te migkaan sikandin wey mid-inum ne iyan niyu maa migkahi se, ‘Tengtengi niyu ma ayan se midelungan te bitil! Ne metehel ne ed-inum! Ne teleduma kayi te ebpevayad te buwis wey misan ke menge etew ne kenè en birang.’
34 Veio o Filho do Homem, que come e bebe, e dizeis: Eis um comilão e beberrão, amigo dos publicanos e libertinos.
35 Ugaid,” ke si Hisus, “ketà te menge ulaula te menge etew ne tidtu ne mibperetiyaya te Eleteala ne nekeheram te limù din ne egkekita te utew metau ke Eleteala te langun ne petiralan din.”
35 Mas a sabedoria foi justificada por todos os seus filhos.
36 Duen senge etew ne Peresiyu ne mid-inggat ki Hisus diyà te valey rin su riyà din ebpekeena. Ne miduma si Hisus kandin ne nekeuma ran ne mibpeer-erungutey ran en se egkaan.
36 Um fariseu convidou Jesus a ir comer com ele. Jesus entrou na casa dele e pôs-se à mesa.
37 Ketà te inged ne ruen senge etew ne meritan ne warà keeleran din. Nerineg din se riyà egkaan si Hisus te valey te Peresiyu ne mibpendiyà sikandin se ed-ewit te pelenaan ne mibeelan te elibastru ne midtehuan te periyemut ne mepurù nevenar.
37 Uma mulher pecadora da cidade, quando soube que estava à mesa em casa do fariseu, trouxe um vaso de alabastro cheio de perfume;
38 Ne mid-uvey ki Hisus dapit te paa rin se edsinehew ne nengeulug se luwà din kayi te paa ni Hisus. Ketà ne mibpunasan din en te bulvul din, ne mid-erekan din, ne mibusbusan din en kayi te lana ne meemut nevenar.
38 e, estando a seus pés, por detrás dele, começou a chorar. Pouco depois suas lágrimas banhavam os pés do Senhor e ela os enxugava com os cabelos, beijava-os e os ungia com o perfume.
39 Nekita kayi te Peresiyu ne mid-inggat ki Hisus, ne ke hingginawa rin te, “Embiya benar ne ebpelambas te Lalag te Eleteala si Hisus ne egketuenan din ke engkey ini se meritan ne edsapu kandin wey ini se warà keeleran din!”
39 Ao presenciar isto, o fariseu, que o tinha convidado, dizia consigo mesmo: Se este homem fosse profeta, bem saberia quem e qual é a mulher que o toca, pois é pecadora.
40 Ketà ne migkahi en si Hisus kandin te, “Simon, duen igkahi ku kenikew.”
40 Então Jesus lhe disse: Simão, tenho uma coisa a dizer-te. Fala, Mestre, disse ele.
41 Ne mibpenempità si Hisus kandin, ke sikandin te, “Duen deruwa ne etew ne nekeutang diyà te etew ne ebpemeutang te kureta ne lelima nehatus se mid-utang dut te senge etew, ne mid-utang ke seveka te lelima nepulù ne pirak.
41 Um credor tinha dois devedores: um lhe devia quinhentos denários e o outro, cinqüenta.
42 Ne guna su kenè en ebpekevayad ini se deruwa ne mid-utang ne migkahi ke mid-utangan dan te, ‘Beleharen en ke utang niyu.’ Ne mid-insà si Hisus ki Simon te, ‘Endei rapit kandan ini te deruwa se egkelimù nevenar ketà te meama ne mibpeutang kandan?’”
42 Não tendo eles com que pagar, perdoou a ambos a sua dívida. Qual deles o amará mais?
43 Ke si Simon te, “Arà buwa se dekelà se utang din ne warà din en peveyari.”
43 Simão respondeu: A meu ver, aquele a quem ele mais perdoou. Jesus replicou-lhe: Julgaste bem.
44 Midsineruwan ni Hisus ke meritan ne migkehiyan din si Simon te, “Iring ded be imbe kayi te meritan ini. Su mibpemenayik a kayi te valey nu ne warà a nu behayi te ibpepenlùlù te paa ku misan ini ke betasan tew. Ugaid ne sikandin mulà ne midlùluan din te luwà din ke paa ku ne mibpunasan din te bulvul din.
44 E voltando-se para a mulher, disse a Simão: Vês esta mulher? Entrei em tua casa e não me deste água para lavar os pés; mas esta, com as suas lágrimas, regou-me os pés e enxugou-os com os seus cabelos.
45 Warà a nu en iya gelhelawa te ked-arek dut te kebpemenayik ku te valey nu misan ini ke betasan tew. Ugaid ne ini mulà se meritan ne mibpulungpulung en mid-arek te paa ku igenat te kebpekeuma ku.
45 Não me deste o ósculo; mas esta, desde que entrou, não cessou de beijar-me os pés.
46 Warà nu petehisi ke ulu ku te lana misan ini ke betasan tew te kebpeed-edatey. Ugaid ne sikandin mulà ne mibusbusan din ke menge paa ku te belielehà ne periyemut.
46 Não me ungiste a cabeça com óleo; mas esta, com perfume, ungiu-me os pés.
47 Tembù migkahi ku ini,” ke si Hisus, “su misan dekdekelà se salà din ne mibpesahad en te Eleteala su dekdekelà se limù ne impekita rin kediey. Ugaid ke etew ne reisek se keberedusaan din ne mibpesahad te Eleteala, ne reisek dema se limù ne ibpekita rin.”
47 Por isso te digo: seus numerosos pecados lhe foram perdoados, porque ela tem demonstrado muito amor. Mas ao que pouco se perdoa, pouco ama.
48 Ne migkahi en si Hisus ketà te meritan te, “Mibpesahad en te Eleteala ke keberedusaan nu.”
48 E disse a ela: Perdoados te são os pecados.
49 Ne ruen netahù te hinawa rut te menge etew ne migkaan ketà ki Hisus, ke hingginawa ran te, “Engkey ini ne etew se ebpekepesehad te keberedusaan te etew?”
49 Os que estavam com ele à mesa começaram a dizer, então: Quem é este homem que até perdoa pecados?
50 Ne migkahi pà maa si Hisus ketà te meritan te, “Nekeliyu ke en te kedusa te Eleteala te salà nu su kenà duwaruwa ke kedsarig nu te Eleteala. Na, ulì ke en, ne menu ma ke edumaan ka te Eleteala!”
50 Mas Jesus, dirigindo-se à mulher, disse-lhe: Tua fé te salvou; vai em paz.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.