Lucas 6
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs ARIB
1 Senge hewii ne Sepetu, ke Hewii ne Id-imeley, ne midtarà si Hisus wey ke menge edumdumaan din diyà te pareyanan. Ne gewii ran te edtarà ne ebpengurib ke menge edumdumaan ni Hisus te parey ne idsungit dan.
1 E sucedeu que, num dia de sábado, passava Jesus pelas searas; e seus discípulos iam colhendo espigas e, debulhando-as com as mãos, as comiam.
2 Ne ruen ketà menge Peresiyu ne migkahi te, “Meambe ke ed-ul-ulaan niyu ini se ebpekesurang te Penduan tew ne egkahi te warà egelevek te hewii ne id-imeley?”
2 Alguns dos fariseus, porém, perguntaram; Por que estais fazendo o que não é lícito fazer nos sábados?
3 Ne migkahi si Hisus te, “Maa, warà niyu mevasa ke impesurat te Eleteala mekeatag te mid-ulaula ni David, ke datù tew rengan? Su ruen hewii ne sikandin wey ini se menge sundaru rin ne nengevitil dan.
3 E Jesus, respondendo-lhes, disse: Nem ao menos tendes lido o que fez Davi quando teve fome, ele e seus companheiros?
4 Ne midlusud si David diyà te insivey ne Valey te Eleteala ne migkuwa rin ke egkeenen ne indenà diyà te Eleteala ne migkaan sikandin ne mibehayan din ke menge ruma rin. Ugaid ne kayi te penduan tew ne kenà arà egkekaan te piya engkey ne etew su ke menge terebpelengesa rà te Eleteala.”
4 Como entrou na casa de Deus, tomou os pães da proposição, dos quais não era lícito comer senão só aos sacerdotes, e deles comeu e deu também aos companheiros?
5 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Ke Impeanak te Menusiyà ke ebayàbayà te egkahi te engkey se edait ne ed-ul-ulaan dut te Hewii ne Id-imeley.”
5 Também lhes disse: O Filho do homem é Senhor do sábado.
6 Senge Hewii maa ne Id-imeley ne mibpendiyà si Hisus te valey ne ebpengedian te menge Hudiyanen ne mibpenurù. Ne ruen ketà senge etew ne meama ne nekeyengkeng se kewanan ne velad din.
6 Ainda em outro sábado entrou na sinagoga, e pôs-se a ensinar. Estava ali um homem que tinha a mão direita atrofiada.
7 Duen dema ketà menge Peresiyu wey menge meyterù te penduan ne ebpenipat ki Hisus embiya egkeulian din ini se etew te arà ne hewii ne id-imeley su ebpemengaan dan ke engkey se kegkesuhat dan ki Hisus te kevenar.
7 E os escribas e os fariseus observavam-no, para ver se curaria em dia de sábado, para acharem de que o acusar.
8 Ugaid ne netuenan en ni Hisus ke netahù te itungan dan ne migkehiyan din en ke meama ne nekeyengkeng se velad din te, “Mama, itindeg ka kayi te uvey ku.” Ne mid-itindeg en ke meama ne mid-uvey en ki Hisus.
8 Mas ele, conhecendo-lhes os pensamentos, disse ao homem que tinha a mão atrofiada: Levanta-te, e fica em pé aqui no maio. E ele, levantando-se, ficou em pé.
9 Ne migkahi en si Hisus dut te menge etew ne nevurun ketà te, “Duen id-insà ku keniyu: Engkey ma se nekahi te penduan tew ne idtuhut ne ed-ul-ulaan tew te hewii ne id-imeley? Maa, edtavangan tew ke menge ruma tew etawa ebpemekeiran tew sikandan? Maa, edsumpatan tew ke umur te menge ruma tew etawa ed-imetayan tew?”
9 Disse-lhes, então, Jesus: Eu vos pergunto: É lícito no sábado fazer bem, ou fazer mal? salvar a vida, ou tirá-la?
10 Ne insihid din ke mata rin dut te langun ne menge etew ne migkehiyan din ke meama ne nekeyengkeng se velad din te, “Mama, ketenga nu ayan se velad nu.” Ne ketà ne migketeng dut te meama ke velad din, ne neulian en.
10 E olhando para todos em redor, disse ao homem: Estende a tua mão. Ele assim o fez, e a mão lhe foi restabelecida.
11 Ketà ne neregreg te langet dan ke menge Peresiyu wey ke menge meyterù te penduan ne mibpein-inseey ran en ke engkey se ed-ul-ulaan dan ki Hisus.
11 Mas eles se encheram de furor; e uns com os outros conferenciam sobre o que fariam a Jesus.
12 Nengepiraan ketà ne midtekereg si Hisus diyà te buvungan su ebpengeningeni, ne nepewpewaan se kebpengeningeni rin te Eleteala.
12 Naqueles dias retirou-se para o monte a fim de orar; e passou a noite toda em oração a Deus.
13 Nepawà ne miburun din ke langun ne menge etew ne edurumaruma kandin ne mibpemilì sikandin te sepulù wey deruwa ne edumdumaan din ne mid-ingeranan din te Apustulis.
13 Depois do amanhecer, chamou seus discípulos, e escolheu doze dentre eles, aos quais deu também o nome de apóstolos:
14 Iyan dan ngaran ini se nepemilì din ne si Simon (ke ed-ingaranan dema ki Pedro) wey ke ari rin ne si Andres, si Santiago wey si Juan, si Felipe wey si Bartolome,
14 Simão, ao qual também chamou Pedro, e André, seu irmão; Tiago e João; Filipe e Bartolomeu;
15 si Mateo wey si Tomas, si Santiago ne anak ni Alfeo, wey si Simon (ne ed-ingaranan dema te Patriat ne iyan din meana ne diralem se lengesa rin dut te inged din),
15 Mateus e Tomé; Tiago, filho de Alfeu, e Simão, chamado Zelote;
16 si Hudas ne anak ni Santiago wey si Hudas Iskeriyuti ne ed-ulug ki Hisus diyà te menge kunterà din.
16 Judas, filho de Tiago; e Judas Iscariotes, que veio a ser o traidor.
17 Ne midtupang si Hisus wey ke menge nepemilì din ne mid-engked dan ketà te malù mepatag. Ne ketà ne ruen nevurun ne merakel ne etew ne edurumaruma kandin wey menge etew ne riyà ebpuun te langun ne menge inged lusud te Hudiya, ne riyà ebpuun dema te Hirusalim, wey riyà ebpuun te menge inged ne Tiru wey Sidun diyà te beyvey te rahat.
17 E Jesus, descendo com eles, parou num lugar plano, onde havia não só grande número de seus discípulos, mas também grande multidão do povo, de toda a Judéia e Jerusalém, e do litoral de Tiro e de Sidom, que tinham vindo para ouvi-lo e serem curados das suas doenças;
18 Mibpengkayi ran su ebpemineg te kebpenurù ni Hisus wey ebpevawì dema te menge raru ran. Duen kayi te menge etew ini midtevereg te vusew ne neulian ni Hisus.
18 e os que eram atormentados por espíritos imundos ficavam curados.
19 Ne langun ne menge etew ne migeram midsinagkew ki Hisus su ruen gehem din ne ketà ebpuun te kandin ne ebpekeulì te menge raru dut te langun dan.
19 E toda a multidão procurava tocar-lhe; porque saía dele poder que curava a todos.
20 Ne midtengtengan ni Hisus ke menge edumdumaan din ne migkahi en te,
20 Então, levantando ele os olhos para os seus discípulos, dizia: Bem-aventurados vós, os pobres, porque vosso é o reino de Deus.
21 Dayirayi kew ne menge egkevitil guntaan,
21 Bem-aventurados vós, que agora tendes fome, porque sereis fartos. Bem-aventurados vós, que agora chorais, porque haveis de rir.
22 Dayirayi kew ke egkeepesan kew te menge etew
22 Bem-aventurados sereis quando os homens vos odiarem, e quando vos expulsarem da sua companhia, e vos injuriarem, e rejeitarem o vosso nome como indigno, por causa do Filho do homem.
23 “Su iring kayi ke imped-ulaula te keep-epuan dan dut te menge etew ne mibpelambas te Lalag te Eleteala rengan. Egkehalew kew ke ini se egketemanan niyu ne id-idangdang kew su dekelà se lalew ne ebpenerengen niyu diyà te langit.
23 Regozijai-vos nesse dia e exultai, porque eis que é grande o vosso galardão no céu; pois assim faziam os seus pais aos profetas.
24 Ugaid ne mekeruanduan kew ne menge kewasa guntaan,
24 Mas ai de vós que sois ricos! porque já recebestes a vossa consolação.
25 Mekeruanduan kew ne ebpengevulung guntaan,
25 Ai de vós, os que agora estais fartos! porque tereis fome. Ai de vós, os que agora rides! porque vos lamentareis e chorareis.
26 Mekeruanduan kew ke edeyuen
26 Ai de vós, quando todos os homens vos louvarem! porque assim faziam os seus pais aos falsos profetas.
27 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Iyan ku igkahi keniyu, langun niyu ne edtaan te telinga niyu, ne limui niyu ke menge kunterà niyu, ne upiani niyu ke hinawa niyu rut te egkengeepes keniyu.
27 Mas a vós que ouvis, digo: Amai a vossos inimigos, fazei bem aos que vos odeiam,
28 Ipengeningeni niyu te ebpeneuven te Eleteala ke menge etew ne ebpenrawak keniyu, ne ke menge etew ne ed-ayuaya keniyu ne ipengeningeni niyu sikandan.
28 bendizei aos que vos maldizem, e orai pelos que vos caluniam.
29 Embiya ruen etew ne edtabpì te naping niyu ne kenà kew bangen ke edtebpien din ke divaluy. Embiya ruen etew ne ed-ahew te kumbalà niyu ne kenà kew bangen ke egkuan din ke belagkas niyu ne kemisita.
29 Ao que te ferir numa face, oferece-lhe também a outra; e ao que te houver tirado a capa, não lhe negues também a túnica.
30 Embiya ruen etew ne ebuyù keniyu ne behayi niyu, ne embiya ruen etew ne egkuwa te keleglehan niyu ne kenà niyu en ewia.
30 Dá a todo o que te pedir; e ao que tomar o que é teu, não lho reclames.
31 Ne misan engkey ne egkiyuhan niyu ne ibped-ulaula te menge etew keniyu, ne iring ketà dema se ul-ulaa niyu riyà te kandan.
31 Assim como quereis que os homens vos façam, do mesmo modo lhes fazei vós também.
32 “Embiya iyan niyu rà igkelimù ke menge etew ne egkelimù keniyu, ne meambe ke ebpenareng kew te kebpenaub te Eleteala keniyu? Su misan ke menge beredusa ne igkelimù dan dema ke menge etew ne egkelimù kandan.
32 Se amardes aos que vos amam, que mérito há nisso? Pois também os pecadores amam aos que os amam.
33 Ne embiya iyan niyu rà ed-upianan ke menge etew ne ed-upiya keniyu, ne meambe ke ebpenareng kew te kebpenaub te Eleteala keniyu? Su misan ke menge beredusa ne ed-upiya ran dema rut te menge etew ne ed-upiya kandan.
33 E se fizerdes bem aos que vos fazem bem, que mérito há nisso? Também os pecadores fazem o mesmo.
34 Ne embiya iyan niyu rà ebpeutangen ke menge etew ne kenà duwaruwa ne ebpekevayad, ne meambe ke ebpenareng kew te kebpenaub te Eleteala? Su misan ke menge beredusa ne ebpeutang dema rut te menge beredusa embiya kenà duwaruwa ne ebpekevayad.
34 E se emprestardes àqueles de quem esperais receber, que mérito há nisso? Também os pecadores emprestam aos pecadores, para receberem outro tanto.
35 Ugaid ne sikiyu, iyan ku igkahi keniyu ne limui niyu ke menge kunterà niyu ne upiani niyu ke ed-ul-ulaan niyu kandan. Embiya ebpeutang kew ne kenà niyu pegitunga te kebpevayad ne ketà ne rekelà se idlalew keniyu. Su embiya ini se ed-ul-ulaan niyu, ne egkekita kayi te keniyu te sikiyu ne menge anak en te Eleteala ke mepmepurù te langun. Su melimù ke Eleteala misan diyà te menge etew ne warà te hinawa ran ke tavang din wey ke menge etew ne meraat se ulaula ran.
35 Amai, porém a vossos inimigos, fazei bem e emprestai, nunca desanimado; e grande será a vossa recompensa, e sereis filhos do Altíssimo; porque ele é benigno até para com os integrantes e maus.
36 Tembù be keyru kew te ruma ne etew iring dut te kegkeyru te Amey niyu riyà te langit kayi te langun niyu.”
36 Sede misericordiosos, como também vosso Pai é misericordioso.
37 Ne migkahi pà maa si Hisus te, “Kenà kew edsawey te ruma ne etew, ne kenà kew edsewayan te Eleteala. Kenà niyu imesara te egkahi te nevenaran ke ruma ne etew ne kenà ed-imasad ke Eleteala te egkahi te nevenaran kew. Pesehara niyu ke salà te ruma ne etew ne ebpeseharen te Eleteala ke salà niyu.
37 Não julgueis, e não sereis julgados; não condeneis, e não sereis condenados; perdoai, e sereis perdoados.
38 Behayi niyu ke ruma ne menge etew ne ebehayan kew rema te Eleteala. Ne iyan din ibehey keniyu ne ed-ip-ipenuen din ne ed-es-eseken din ne arà pà ne eberundtuwan din ke ibusbus ketà te edtehuan niyu. Su ke kerekelà te ibehey niyu te ruma ne etew ne iyan ded kerekelà te ibehey te Eleteala keniyu.”
38 Dai, e ser-vos-á dado; boa medida, recalcada, sacudida e transbordando vos deitarão no regaço; porque com a mesma medida com que medis, vos medirão a vós.
39 Ne mibpenempità si Hisus te, “Embiya ruen etew ne pisek, ne kenà egkepakey ne edtuyuk te etew ne pisek ded dema. Su embiya elin dan pisek ne ebpeked-unung dan se egkeulug diyà te lepak.
39 E propôs-lhes também uma parábola: Pode porventura um cego guiar outro cego? não cairão ambos no barranco?
40 Ne warà etew ne ebpepenurù pà ne iyan en mepurù dut te ebpenurù kandin, ugaid ne embiya netamat din en ke langun ne impenurù kandin ne ebpekeiring en dut te mibpenurù kandin.”
40 Não é o discípulo mais do que o seu mestre; mas todo o que for bem instruído será como o seu mestre.
41 Ne ruen pà maa migkahi ni Hisus, ke sikandin te, “Meambe ke edturikan nu ke salà te ruma nu ne iring te pesek, ugaid ne warà ma te hinawa nu te ruen salà nu ne iring te gedgeran kerekelà din?
41 Por que vês o argueiro no olho de teu irmão, e não reparas na trave que está no teu próprio olho?
42 Engkey se kedtikà nu te egkahi riyà te ruma nu te id-awà nu ke pesek din, ugaid ne ruen ma nekepesek kenikew ne iring te gedgeran kerekelà din ne kenà nu egketuusan? Engkey en ayan ne kedtarùtarù! Unai nu pà te ed-awà ke nekepesek kenikew ne iring te gedgaran ne an pà ne ebpekekita ke en ne ebpengawà te pesek te ruma nu.”
42 Ou como podes dizer a teu irmão: Irmão, deixa-me tirar o argueiro que está no teu olho, não vendo tu mesmo a trave que está no teu? Hipócrita! tira primeiro a trave do teu olho; e então verás bem para tirar o argueiro que está no olho de teu irmão.
43 Duen pà maa migkahi ni Hisus, ke sikandin te, “Ke kayu ne meupiya se kegueyhuey rin, ne kenà ebahas te meraatey. Ne iring ded maa ke kayu ne ruen sakit din, ne kenà ebahas te meupiya.
43 Porque não há árvore boa que dê mau fruto nem tampouco árvore má que dê bom fruto.
44 Su piya engkey ne kayu ne kayi nu egketueni te bahas din. Su kenà ebahas ke sepinit te paras, ne kenà ebahas ke merevuaya te igira.
44 Porque cada árvore se conhece pelo seu próprio fruto; pois dos espinheiros não se colhem figos, nem dos abrolhos se vindimam uvas.
45 Ne engketà ded dema se menge etew,” ke si Hisus, “su ke etew ne meupiya se ulaula rin, ne meupiya rema se kedlalag din su meupiya se intahù te hinawa rin. Ugaid ke etew ne mereatey se ulaula rin, ne mereatey rema se kedlalag din su iyan din intahù te hinawa rin ne mereatey. Su piya engkey se intahù te etew te hinawa rin ne ini se egemew te bèbà din.”
45 O homem bom, do bom tesouro do seu coração tira o bem; e o homem mau, do seu mau tesouro tira o mal; pois do que há em abundância no coração, disso fala a boca.
46 Ne ruen pà lavew migkahi ni Hisus, ke sikandin te, “Meambe ke layun a niyu ed-ingerani te ‘Kerenan’, ugaid ne kenà kew ma eduma rut te igkahi ku keniyu?
46 E por que me chamais: Senhor, Senhor, e não fazeis o que eu vos digo?
47 Idtarem ku keniyu ke engkey se egkeiringan dut te menge etew ne ed-uvey kedì ne ebpemineg te lalag ku ne ebperumdumaan dan.
47 Todo aquele que vem a mim, e ouve as minhas palavras, e as pratica, eu vos mostrarei a quem é semelhante:
48 Embiya idsempita ta ne iring sikandin te etew ne riyà mebevaley te mevaher. Pehaney ne migkekalut sikandin te meralem ne midtehuan din te rekelà ne batu ne arà pà ne imbunsud din ke pelaus. Nepasad ini se valey ne midalem ke wayig ne nerumpak te wayig ini se valey, ugaid ne warà mekugal ke valey su midtegtehaman ma.
48 É semelhante ao homem que, edificando uma casa, cavou, abriu profunda vala, e pôs os alicerces sobre a rocha; e vindo a enchente, bateu com ímpeto a torrente naquela casa, e não a pôde abalar, porque tinha sido bem edificada.
49 Ugaid ne ke etew,” ke si Hisus, “ne ebpemineg kedì ne kenà din ebperumdumaan ke lalag ku ne iring sikandin te etew ne riyà mebevaley te ebpengesal-esalen dà diyà te pantad. Nepasad ini se valey ne nerumpak te dalem, ne arà dà ne nerundus en ne newahey en.”
49 Mas o que ouve e não pratica é semelhante a um homem que edificou uma casa sobre terra, sem alicerces, na qual bateu com ímpeto a torrente, e logo caiu; e foi grande a ruína daquela casa.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.