Lucas 2

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Guna su iyan pà mepurù si Agustu rut te inged ne Ruma ne ruen suhù din te langun te menge etew ne ed-ubpà kayi te menge inged ne egkekemalan din ne ebpesurat te ngaran dan.
1 Naquele tempo o imperador Augusto mandou uma ordem para todos os povos do Império. Todas as pessoas deviam se registrar a fim de ser feita uma contagem da população.
2 Ini pà ke neuna ne kebpesurat dan te ngaran dan gewii te iyan midtendù ni Agustu ne gubinedur diyà te inged ne Siriya ne si Cirenio.
2 Quando foi feito esse primeiro recenseamento, Cirênio era governador da Síria.
3 Ne langun ne menge etew ne mibpendiyà te uman inged ne mid-enakan kandan su ebpesurat te ngaran din.
3 Então todos foram se registrar, cada um na sua própria cidade.
4 Tembù be mibpendiyà si Jose kayi ebpuun te inged ne Nesarit lusud te Geliliya diyà te inged ne Bitlihim lusud te Hudiya su ini se inged ne Bitlihim ke mid-enakan dut te keep-epuan din ne datù dengan, si David.
4 Por isso José foi de Nazaré, na Galileia, para a região da Judeia, a uma cidade chamada Belém, onde tinha nascido o rei Davi. José foi registrar-se lá porque era descendente de Davi.
5 Ne miduma ni Jose si Maria ini se raha ne nepenelenggunian din en su ebpesurat si Jose te ngaran din. Ne edrendayan en si Maria.
5 Levou consigo Maria, com quem tinha casamento contratado . Ela estava grávida,
6 Guna su diyan dan en te Bitlihim ne neuma en ke hewii te ked-anak din.
6 e aconteceu que, enquanto se achavam em Belém, chegou o tempo de a criança nascer.
7 Ne iyan din anak ne meama ne penganey rin pà ini. Ne midsemputan din ini se vatà ne impeirehà din diyà te ebpekeenan te kudà su warà neirehaan dan diyà te valey ne ed-eranan su nepengkeg en te etew.
7 Então Maria deu à luz o seu primeiro filho. Enrolou o menino em panos e o deitou numa manjedoura , pois não havia lugar para eles na pensão.
8 Ne arà ne kerukileman ne ruen menge etew ne ebantey te menge bilibili ran diyà te ebpemetebtavan dan uvey te Bitlihim.
8 Naquela região havia pastores que estavam passando a noite nos campos, tomando conta dos rebanhos de ovelhas.
9 Ne netekew se ruen mibpekita kandan ne suluhuen te Kerenan riyà ebpuun te langit, ne mibpesilaan te Kerenan sikandan te raman din. Ne nengeandek dan nevenar.
9 Então um anjo do Senhor apareceu, e a luz gloriosa do Senhor brilhou por cima dos pastores. Eles ficaram com muito medo,
10 Ne migkahi ke suluhuen kayi te kandan te, “Kenà kew meandek! Su midsuhù a ini te ebpepenudtulen keniyu te meupiya ne tudtul ne ebpekehalew te langun ne etew.
10 mas o anjo disse: — Não tenham medo! Estou aqui a fim de trazer uma boa notícia para vocês, e ela será motivo de grande alegria também para todo o povo!
11 Su ini ne kerukileman diyà te Bitlihim ke inged ni David rengan ne in-anak ke ebpeliyu keniyu dut te salà niyu. Su sikandin si Kristo ke Kerenan ne Impasad te Eleteala rengan ne Ebperetuen te langun.
11 Hoje mesmo, na cidade de Davi , nasceu o Salvador de vocês — o Messias , o Senhor!
12 Ini se idtuus niyu te benar ini se migkahi ku keniyu te ebpekeuma kew riyà ne egkekita niyu ini se vatà ne midsemputan ne impeirehà riyà te ebpemekeenan te kudà.”
12 Esta será a prova: vocês encontrarão uma criancinha enrolada em panos e deitada numa manjedoura .
13 Ne seguguneey ne ruen mibpekita ne ruma rut te suluhuen ne medmerakel riyà ebpuun te langit ne mideyù dan ke Eleteala se egkahi te,
13 No mesmo instante apareceu junto com o anjo uma multidão de outros anjos, como se fosse um exército celestial. Eles cantavam hinos de louvor a Deus, dizendo:
14 “Edeyù kiyu te Eleteala
14 — Glória a Deus nas maiores alturas do céu! E paz na terra para as pessoas a quem ele quer bem!
15 Guna su mid-ulì en diyà te langit ini se menge suluhuen ne mibpelelehahey ke menge ebantey te bilibili te, “Kuwa kew en su ebpendiyà kiyu te Bitlihim su apey tew egkekita ini se ned-ulaula ne mibpeketuenan te Kerenan keytew.”
15 Quando os anjos voltaram para o céu, os pastores disseram uns aos outros: — Vamos até Belém para ver o que aconteceu; vamos ver aquilo que o Senhor nos contou.
16 Arà dà ne midahewrahew ran en mid-ipanew ne netuen dan en si Maria ki Jose ne nekita ran en ini se vatà ne impeirehà diyà te ebpemekeenan te kudà. Ne nekita ran dema si Maria wey si Jose ketà.
16 Eles foram depressa, e encontraram Maria e José, e viram o menino deitado na manjedoura.
17 Guna su nekita en kayi te ebantey te bilibili ini se vatà ne impenudtul dan en kandan ke migkahi rut te suluhuen mekeatag kayi te vatà.
17 Então contaram o que os anjos tinham dito a respeito dele.
18 Langun te nekerineg kayi te tudtul dut te ebantey te bilibili ne nengegeyip dan dut te nerineg dan.
18 Todos os que ouviram o que os pastores disseram ficaram muito admirados.
19 Ne si Maria, ne kenà egkeawà te itungan din ini se tudtul dan su mibpegpegitung din up-upiani.
19 Maria guardava todas essas coisas no seu coração e pensava muito nelas.
20 Ne ini se ebantey te bilibili, ne mid-ulì en. Ne wey ran mideyù te Eleteala rut te langun ne nerineg dan wey nekita ran su netuman en langun ke impenudtul kandan dut te suluhuen te Eleteala.
20 Então os pastores voltaram para os campos, cantando hinos de louvor a Deus pelo que tinham ouvido e visto. E tudo tinha acontecido como o anjo havia falado.
21 Guna su neume en ke ikewalu ne hewii ne mid-etusan dan en ini se vatà, su arà ke betasan te menge Hudiyanen, ne mid-ingaranan dan en ki Hisus. Su ini ke ngaran ne impenudtul ki Maria rut te suluhuen te Eleteala te misan warà pà sikandin mibpengeraring.
21 Uma semana depois, quando chegou o dia de circuncidar o menino, puseram nele o nome de Jesus. Pois o anjo tinha dado esse nome ao menino antes de ele nascer.
22 Neuma ke hewii ne edtumanen ni Jose ki Maria ini se betasan dan te ebehey te ibpelengesa riyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala riyà te Hirusalim su edumaan dan ke penduan ne intahak ni Moises rengan mekeatag te meritan ne behu pà ne mid-anak. Ne mibpeneheewit dan ke vatà diyà te Hirusalim su apey ran idtepeney te Eleteala.
22 Chegou o dia de Maria e José cumprirem a cerimônia da purificação , conforme manda a Lei de Moisés. Então eles levaram a criança para Jerusalém a fim de apresentá-la ao Senhor.
23 Su edtumanen dan ke penduan ne impesurat te Eleteala rengan ne egkahi te, “Langun ne penganey ne meama ne idtepeney niyu te Eleteala.”
23 Pois está escrito na Lei do Senhor: “Todo primeiro filho será separado e dedicado ao Senhor.”
24 Ne ibehey ran dema ke ibpelengesa ne nekahi rut te penduan te Kerenan ne “deruwa ne timan ne limuken etawa deruwa ne timan ne melepatì.”
24 Eles foram lá também para oferecer em sacrifício duas rolinhas ou dois pombinhos, como a Lei do Senhor manda.
25 Duen senge etew ne meama ne ed-ubpà ketà te Hirusalim ne ed-ingaranan ki Simeon. Metidtu se ulaula rin wey in-amin din ke hinawa rin te egelevek te Eleteala. Ne ebpemematì sikandin ke keenu ibpeliyu te Eleteala ke menge etew rin ne menge kevuwaran ni Israyil. Ne ke Kedesenan ne Ebpetuntul ne Menusiyà ne midlumun en ki Simeon.
25 Em Jerusalém morava um homem chamado Simeão. Ele era bom e piedoso e esperava a salvação do povo de Israel. O Espírito Santo estava com ele,
26 Ne daan en ne mibpeketuenan kandin dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà te kenà pà ebpatey sikandin taman te kenà din mekita ke Mesiyas arà se Impasad te Eleteala ne Kerenan dengan ne Ebperetuen te langun.
26 e o próprio Espírito lhe tinha prometido que, antes de morrer, ele iria ver o Messias enviado pelo Senhor.
27 Ketà te hewii ne mibpeneheewit dut te lukes din si Hisus te edlusud kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala su edtumanen ini se nekahi rut te penduan ne ketà en te lusud si Simeon su impelusud sikandin dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà.
27 Guiado pelo Espírito, Simeão foi ao Templo. Quando os pais levaram o menino Jesus ao Templo para fazer o que a Lei manda,
28 Ne midsepipi ni Simeon ke vatà ne mideyù en te Eleteala se egkahi te,
28 Simeão pegou o menino no colo e louvou a Deus. Ele disse:
29 “Is Kerenan, midtuman nu en iya
29 — Agora, Senhor, cumpriste a promessa que fizeste e já podes deixar este teu partir em paz.
30 Su nebentangan en iya kayi te mata ku
30 Pois eu já vi com os meus próprios olhos a tua salvação,
31 Su mibpenehana nu sikandin
31 que preparaste na presença de todos os povos:
32 Iring sikandin te rayag
32 uma luz para mostrar o teu caminho a todos os que não são judeus e para dar
33 Neselekawan ini se menge lukes dut te vatà kayi te migkahi ni Simeon mekeatag te anak dan.
33 O pai e a mãe do menino ficaram admirados com o que Simeão disse a respeito dele.
34 Impengeningeni ni Simeon te ebpeneuven dan te Eleteala, ne migkahi en sikandin kayi te ki Maria ke iney ni Hisus te, “Ini se batà ne daan en ne mibpemilì te Eleteala ne tuus te Eleteala kayi te menge kevuwaran ni Israyil. Ke menge etew ne ed-engkenà kandin ne edusaan, ne ke menge etew ne edtelimà kandin ne ibpeliyu te Eleteala. Sikandin iya ke tuus ne riyà ebpuun te Eleteala kayi te sikandan, ugaid ne merakel se ed-engkenà kandin.
34 Simeão os abençoou e disse a Maria, a mãe de Jesus: — Este menino foi escolhido por Deus tanto para a destruição como para a salvação de muita gente em Israel. Ele vai ser um sinal de Deus; muitas pessoas falarão contra ele,
35 Ne kayi te menge ulaula ran ne egkepeyahan ke intahù te itungan dan, ini se itungan dan ne in-eles dan dut te ruma ran. Ne sikuna, Maria,” ke si Simeon, “ne egkerupet se hinawa nu iring te nesuhat ka te meharang ne sundang.”
35 e assim os pensamentos secretos delas serão conhecidos. E a tristeza, como uma espada afiada, cortará o seu coração, Maria.
36 Ne ruen dema meritan ne mibpelambas te Lalag te Eleteala ne ed-ingaranan ki Ana, anak ni Panuwil, ne kevuwaran ni Asir. Lukes en nevenar ini se meritan ne nekeesawa taman te pitu rà ne rahun
36 Havia ali também uma profetisa chamada Ana, que era viúva e muito idosa. Ela era filha de Fanuel, da tribo de Aser. Sete anos depois que ela havia casado, o seu marido morreu.
37 ne nevalu en, ne nekedwalu nepulù en wey epat ne rahun se kegkevalu rin. Warà mid-awà sikandin kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala. Merukilem meandew ne mideyù din ke Eleteala, ne ruen menge hewii ne kenà sikandin egkaan su apey rin meilut se kebpengeningeni rin te Eleteala.
37 Agora ela estava com oitenta e quatro anos de idade. Nunca saía do pátio do Templo e adorava a Deus dia e noite, jejuando e fazendo orações.
38 Neseretaan dema sikandin te kinepeneheewit dut te vatà kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne mid-uvey sikandin engki Maria ne mideyù ke Eleteala mekeatag ketà te vatà. Ne igenat ketà ne impesabut din en mekeatag kayi te vatà diyà te langun ne ebpenareng te Eleteala te kebpekepeliyu te menge kevuwaran ni Israyil.
38 Naquele momento ela chegou e começou a louvar a Deus e a falar a respeito do menino para todos os que esperavam a libertação de Jerusalém.
39 Guna su nepasad en ni Jose ki Maria te kedtuman dut te langun ne nekahi kayi te penduan te Kerenan ne mid-ulì dan en diyà te inged dan ne Nesarit, lusud te Geliliya.
39 Quando terminaram de fazer tudo o que a Lei do Senhor manda, José e Maria voltaram para a Galileia, para a casa deles na cidade de Nazaré.
40 Ne mid-iseg en ini se vatà ne mekaherkaher se lawa rin ne metautau sikandin, ne dekelà se penaub te Eleteala kandin.
40 O menino crescia e ficava forte; tinha muita sabedoria e era abençoado por Deus.
41 Uman rahun ne ebpendiyà ke lukes ni Hisus te Hirusalim su edtelavuk te Pista te Kedsehari te Suluhuen te Eleteala dut te menge apù dan dengan.
41 Todos os anos os pais de Jesus iam a Jerusalém para a Festa da Páscoa .
42 Guna su sepulù en wey deruwa ne rahun si Hisus, ne mibpendiyà dan en te Pista maan.
42 Quando Jesus tinha doze anos, eles foram à Festa, conforme o seu costume.
43 Guna su neipus en ke menge hewii te pista ne migenat dan en se ed-ulì, ugaid ne mibpelintetahak si Hisus diyà te Hirusalim te warà metueni rut te menge lukes din.
43 Depois que a Festa acabou, eles começaram a viagem de volta para casa. Mas Jesus tinha ficado em Jerusalém, e os seus pais não sabiam disso.
44 Iyan dan kunaan ke kayi red sikandin te menge ruma ran ne midlevundus dan en se ed-ipanew te neep-epunan. Ne arà pà ne mibpemengà dan si Hisus kayi te menge suled dan wey menge ruma ran.
44 Eles pensavam que ele estivesse no grupo de pessoas que vinha voltando e por isso viajaram o dia todo. Então começaram a procurá-lo entre os parentes e amigos.
45 Ugaid ne warà dan metuen, ne ketà ne midlived dan diyà te Hirusalim se ebpemengà.
45 Como não o encontraram, voltaram a Jerusalém para procurá-lo.
46 Ne iketelu rin ne andew ne arà pà ne netuen dan diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala. Su riyà ebpemekibitiyara sikandin te menge meyterù te Hudiyanen se ebpemineg te lalag dan wey ebpenginginsaan din sikandan.
46 Três dias depois encontraram o menino num dos pátios do Templo, sentado no meio dos mestres da Lei, ouvindo-os e fazendo perguntas a eles.
47 Langun dan te ebpemineg ki Hisus ne negeyip dut te ketau rin te edtavak te menge insà kandin.
47 Todos os que o ouviam estavam muito admirados com a sua inteligência e com as respostas que dava.
48 Nekita rà dut te menge lukes din ne neinuinu ran nevenar ne migkahi ke iney rin kayi te ki Hisus te, “Anak ku, maan ke mid-ulaula nu ini kenami? Neipeng-ipeng key te amey nu se ebpemengà kenikew.”
48 Quando os pais viram o menino, também ficaram admirados. E a sua mãe lhe disse: — Meu filho, por que foi que você fez isso conosco? O seu pai e eu estávamos muito aflitos procurando você.
49 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Meambe ke mibpemengà kew pà kediey? Maa warà niyu metueni se kayi a mulà te valey te amey ku?”
49 Jesus respondeu:
50 Ugaid ne warà dan mekesabut dut te meana kayi te migkahi rin.
50 Mas eles não entenderam o que ele disse.
51 Ne miduma en si Hisus kandan te ed-ulì diyà te Nesarit ne mibperumaruma sikandin kandan. Ne si Maria mulà ne intahù din langun ini te itungan din.
51 Então Jesus voltou com os seus pais para Nazaré e continuava a ser obediente a eles. E a sua mãe guardava tudo isso no coração.
52 Ne nekeiseg en se kerekelà te lawa ni Hisus ne ke itungan din ne mid-iseg dema. Ne mid-iseg-iseg en se kebpekesuhat din te hinawa te Eleteala, ne engketà ded dema ke menge etew.
52 Conforme crescia, Jesus ia crescendo também em sabedoria, e tanto Deus como as pessoas gostavam cada vez mais dele.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.