Lucas 2
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NAA
1 Guna su iyan pà mepurù si Agustu rut te inged ne Ruma ne ruen suhù din te langun te menge etew ne ed-ubpà kayi te menge inged ne egkekemalan din ne ebpesurat te ngaran dan.
1 Naqueles dias, foi publicado um decreto de César Augusto, convocando toda a população do Império para recensear-se.
2 Ini pà ke neuna ne kebpesurat dan te ngaran dan gewii te iyan midtendù ni Agustu ne gubinedur diyà te inged ne Siriya ne si Cirenio.
2 Este, o primeiro recenseamento, foi feito quando Quirino era governador da Síria.
3 Ne langun ne menge etew ne mibpendiyà te uman inged ne mid-enakan kandan su ebpesurat te ngaran din.
3 Todos iam alistar-se, cada um à sua própria cidade.
4 Tembù be mibpendiyà si Jose kayi ebpuun te inged ne Nesarit lusud te Geliliya diyà te inged ne Bitlihim lusud te Hudiya su ini se inged ne Bitlihim ke mid-enakan dut te keep-epuan din ne datù dengan, si David.
4 José também saiu da Galileia, da cidade de Nazaré, e foi para a Judeia, até a cidade de Davi, chamada Belém, por ser ele da casa e família de Davi,
5 Ne miduma ni Jose si Maria ini se raha ne nepenelenggunian din en su ebpesurat si Jose te ngaran din. Ne edrendayan en si Maria.
5 a fim de alistar-se com Maria, sua esposa, que estava grávida.
6 Guna su diyan dan en te Bitlihim ne neuma en ke hewii te ked-anak din.
6 E aconteceu que, estando eles ali, chegou o tempo de ela ter a criança.
7 Ne iyan din anak ne meama ne penganey rin pà ini. Ne midsemputan din ini se vatà ne impeirehà din diyà te ebpekeenan te kudà su warà neirehaan dan diyà te valey ne ed-eranan su nepengkeg en te etew.
7 Então Maria deu à luz o seu filho primogênito, enfaixou o menino e o deitou numa manjedoura, porque não havia lugar para eles na hospedaria.
8 Ne arà ne kerukileman ne ruen menge etew ne ebantey te menge bilibili ran diyà te ebpemetebtavan dan uvey te Bitlihim.
8 Havia, naquela mesma região, pastores que viviam nos campos e guardavam os seus rebanhos durante as vigílias da noite.
9 Ne netekew se ruen mibpekita kandan ne suluhuen te Kerenan riyà ebpuun te langit, ne mibpesilaan te Kerenan sikandan te raman din. Ne nengeandek dan nevenar.
9 E um anjo do Senhor desceu aonde eles estavam, e a glória do Senhor brilhou ao redor deles; e ficaram tomados de grande temor.
10 Ne migkahi ke suluhuen kayi te kandan te, “Kenà kew meandek! Su midsuhù a ini te ebpepenudtulen keniyu te meupiya ne tudtul ne ebpekehalew te langun ne etew.
10 O anjo, porém, lhes disse: — Não tenham medo! Estou aqui para lhes trazer boa-nova de grande alegria, que será para todo o povo:
11 Su ini ne kerukileman diyà te Bitlihim ke inged ni David rengan ne in-anak ke ebpeliyu keniyu dut te salà niyu. Su sikandin si Kristo ke Kerenan ne Impasad te Eleteala rengan ne Ebperetuen te langun.
11 é que hoje, na cidade de Davi, lhes nasceu o Salvador, que é Cristo, o Senhor.
12 Ini se idtuus niyu te benar ini se migkahi ku keniyu te ebpekeuma kew riyà ne egkekita niyu ini se vatà ne midsemputan ne impeirehà riyà te ebpemekeenan te kudà.”
12 E isto servirá a vocês de sinal: vocês encontrarão uma criança envolta em faixas e deitada em manjedoura.
13 Ne seguguneey ne ruen mibpekita ne ruma rut te suluhuen ne medmerakel riyà ebpuun te langit ne mideyù dan ke Eleteala se egkahi te,
13 E, de repente, apareceu com o anjo uma multidão do exército celestial, louvando a Deus e dizendo:
14 “Edeyù kiyu te Eleteala
14 “Glória a Deus nas maiores alturas, e paz na terra entre os homens, a quem ele quer bem.”
15 Guna su mid-ulì en diyà te langit ini se menge suluhuen ne mibpelelehahey ke menge ebantey te bilibili te, “Kuwa kew en su ebpendiyà kiyu te Bitlihim su apey tew egkekita ini se ned-ulaula ne mibpeketuenan te Kerenan keytew.”
15 Quando os anjos se afastaram deles e voltaram para o céu, os pastores disseram uns aos outros: — Vamos até Belém e vejamos os acontecimentos que o Senhor nos deu a conhecer.
16 Arà dà ne midahewrahew ran en mid-ipanew ne netuen dan en si Maria ki Jose ne nekita ran en ini se vatà ne impeirehà diyà te ebpemekeenan te kudà. Ne nekita ran dema si Maria wey si Jose ketà.
16 Foram depressa e encontraram Maria e José, e a criança deitada na manjedoura.
17 Guna su nekita en kayi te ebantey te bilibili ini se vatà ne impenudtul dan en kandan ke migkahi rut te suluhuen mekeatag kayi te vatà.
17 E, vendo isso, divulgaram o que lhes tinha sido dito a respeito deste menino.
18 Langun te nekerineg kayi te tudtul dut te ebantey te bilibili ne nengegeyip dan dut te nerineg dan.
18 Todos os que ouviram se admiraram das coisas relatadas pelos pastores.
19 Ne si Maria, ne kenà egkeawà te itungan din ini se tudtul dan su mibpegpegitung din up-upiani.
19 Maria, porém, guardava todas estas palavras, meditando-as no coração.
20 Ne ini se ebantey te bilibili, ne mid-ulì en. Ne wey ran mideyù te Eleteala rut te langun ne nerineg dan wey nekita ran su netuman en langun ke impenudtul kandan dut te suluhuen te Eleteala.
20 E os pastores voltaram, glorificando e louvando a Deus por tudo o que tinham ouvido e visto, como lhes tinha sido anunciado.
21 Guna su neume en ke ikewalu ne hewii ne mid-etusan dan en ini se vatà, su arà ke betasan te menge Hudiyanen, ne mid-ingaranan dan en ki Hisus. Su ini ke ngaran ne impenudtul ki Maria rut te suluhuen te Eleteala te misan warà pà sikandin mibpengeraring.
21 E ao se completarem oito dias, quando o menino foi circuncidado, deram-lhe o nome de Jesus . Esse nome tinha sido dado pelo anjo, antes de o menino ser concebido.
22 Neuma ke hewii ne edtumanen ni Jose ki Maria ini se betasan dan te ebehey te ibpelengesa riyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala riyà te Hirusalim su edumaan dan ke penduan ne intahak ni Moises rengan mekeatag te meritan ne behu pà ne mid-anak. Ne mibpeneheewit dan ke vatà diyà te Hirusalim su apey ran idtepeney te Eleteala.
22 Passados os dias da purificação deles segundo a Lei de Moisés, levaram o menino a Jerusalém para o apresentar ao Senhor,
23 Su edtumanen dan ke penduan ne impesurat te Eleteala rengan ne egkahi te, “Langun ne penganey ne meama ne idtepeney niyu te Eleteala.”
23 conforme o que está escrito na Lei do Senhor: “Todo primogênito será consagrado ao Senhor.”
24 Ne ibehey ran dema ke ibpelengesa ne nekahi rut te penduan te Kerenan ne “deruwa ne timan ne limuken etawa deruwa ne timan ne melepatì.”
24 E também foram para oferecer um sacrifício, segundo o que está escrito na referida Lei: “Um par de rolinhas ou dois pombinhos.”
25 Duen senge etew ne meama ne ed-ubpà ketà te Hirusalim ne ed-ingaranan ki Simeon. Metidtu se ulaula rin wey in-amin din ke hinawa rin te egelevek te Eleteala. Ne ebpemematì sikandin ke keenu ibpeliyu te Eleteala ke menge etew rin ne menge kevuwaran ni Israyil. Ne ke Kedesenan ne Ebpetuntul ne Menusiyà ne midlumun en ki Simeon.
25 Em Jerusalém havia um homem chamado Simeão. Este homem era justo e piedoso e esperava a consolação de Israel; e o Espírito Santo estava sobre ele.
26 Ne daan en ne mibpeketuenan kandin dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà te kenà pà ebpatey sikandin taman te kenà din mekita ke Mesiyas arà se Impasad te Eleteala ne Kerenan dengan ne Ebperetuen te langun.
26 Ele tinha recebido uma revelação do Espírito Santo de que não morreria antes de ver o Cristo do Senhor.
27 Ketà te hewii ne mibpeneheewit dut te lukes din si Hisus te edlusud kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala su edtumanen ini se nekahi rut te penduan ne ketà en te lusud si Simeon su impelusud sikandin dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà.
27 Movido pelo Espírito, ele foi ao templo. Quando os pais trouxeram o menino Jesus para fazerem com ele o que a Lei ordenava,
28 Ne midsepipi ni Simeon ke vatà ne mideyù en te Eleteala se egkahi te,
28 Simeão o tomou nos braços e louvou a Deus, dizendo:
29 “Is Kerenan, midtuman nu en iya
29 “Agora, Senhor, podes despedir em paz o teu servo, segundo a tua palavra;
30 Su nebentangan en iya kayi te mata ku
30 porque os meus olhos já viram a tua salvação,
31 Su mibpenehana nu sikandin
31 a qual preparaste diante de todos os povos:
32 Iring sikandin te rayag
32 luz para revelação aos gentios, e para glória do teu povo de Israel.”
33 Neselekawan ini se menge lukes dut te vatà kayi te migkahi ni Simeon mekeatag te anak dan.
33 E o pai e a mãe do menino estavam admirados com o que se dizia a respeito dele.
34 Impengeningeni ni Simeon te ebpeneuven dan te Eleteala, ne migkahi en sikandin kayi te ki Maria ke iney ni Hisus te, “Ini se batà ne daan en ne mibpemilì te Eleteala ne tuus te Eleteala kayi te menge kevuwaran ni Israyil. Ke menge etew ne ed-engkenà kandin ne edusaan, ne ke menge etew ne edtelimà kandin ne ibpeliyu te Eleteala. Sikandin iya ke tuus ne riyà ebpuun te Eleteala kayi te sikandan, ugaid ne merakel se ed-engkenà kandin.
34 Simeão os abençoou e disse a Maria, mãe do menino: — Eis que este menino está destinado tanto para ruína como para elevação de muitos em Israel e para ser alvo de contradição,
35 Ne kayi te menge ulaula ran ne egkepeyahan ke intahù te itungan dan, ini se itungan dan ne in-eles dan dut te ruma ran. Ne sikuna, Maria,” ke si Simeon, “ne egkerupet se hinawa nu iring te nesuhat ka te meharang ne sundang.”
35 para que se manifestem os pensamentos de muitos corações. Quanto a você, Maria, uma espada atravessará a sua alma.
36 Ne ruen dema meritan ne mibpelambas te Lalag te Eleteala ne ed-ingaranan ki Ana, anak ni Panuwil, ne kevuwaran ni Asir. Lukes en nevenar ini se meritan ne nekeesawa taman te pitu rà ne rahun
36 Havia uma profetisa, chamada Ana, filha de Fanuel, da tribo de Aser. Ela era bem idosa, tendo vivido com o marido sete anos desde que tinha se casado.
37 ne nevalu en, ne nekedwalu nepulù en wey epat ne rahun se kegkevalu rin. Warà mid-awà sikandin kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala. Merukilem meandew ne mideyù din ke Eleteala, ne ruen menge hewii ne kenà sikandin egkaan su apey rin meilut se kebpengeningeni rin te Eleteala.
37 Agora era viúva de oitenta e quatro anos. Ela não deixava o templo, mas adorava noite e dia, com jejuns e orações.
38 Neseretaan dema sikandin te kinepeneheewit dut te vatà kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne mid-uvey sikandin engki Maria ne mideyù ke Eleteala mekeatag ketà te vatà. Ne igenat ketà ne impesabut din en mekeatag kayi te vatà diyà te langun ne ebpenareng te Eleteala te kebpekepeliyu te menge kevuwaran ni Israyil.
38 E, chegando naquela hora, dava graças a Deus e falava a respeito do menino a todos os que esperavam a redenção de Jerusalém.
39 Guna su nepasad en ni Jose ki Maria te kedtuman dut te langun ne nekahi kayi te penduan te Kerenan ne mid-ulì dan en diyà te inged dan ne Nesarit, lusud te Geliliya.
39 Depois de terem cumprido tudo conforme a Lei do Senhor, voltaram para a Galileia, para a sua cidade de Nazaré.
40 Ne mid-iseg en ini se vatà ne mekaherkaher se lawa rin ne metautau sikandin, ne dekelà se penaub te Eleteala kandin.
40 O menino crescia e se fortalecia, enchendo-se de sabedoria; e a graça de Deus estava sobre ele.
41 Uman rahun ne ebpendiyà ke lukes ni Hisus te Hirusalim su edtelavuk te Pista te Kedsehari te Suluhuen te Eleteala dut te menge apù dan dengan.
41 Todos os anos os pais de Jesus iam a Jerusalém, para a Festa da Páscoa.
42 Guna su sepulù en wey deruwa ne rahun si Hisus, ne mibpendiyà dan en te Pista maan.
42 Quando ele atingiu os doze anos, foram a Jerusalém, segundo o costume da festa.
43 Guna su neipus en ke menge hewii te pista ne migenat dan en se ed-ulì, ugaid ne mibpelintetahak si Hisus diyà te Hirusalim te warà metueni rut te menge lukes din.
43 Terminados os dias da festa, ao regressarem, o menino Jesus ficou em Jerusalém, sem que os pais dele o soubessem.
44 Iyan dan kunaan ke kayi red sikandin te menge ruma ran ne midlevundus dan en se ed-ipanew te neep-epunan. Ne arà pà ne mibpemengà dan si Hisus kayi te menge suled dan wey menge ruma ran.
44 Pensando, porém, que ele estava entre os companheiros de viagem, andaram um dia inteiro e, então, começaram a procurá-lo entre os parentes e os conhecidos.
45 Ugaid ne warà dan metuen, ne ketà ne midlived dan diyà te Hirusalim se ebpemengà.
45 E, como não o encontraram, voltaram a Jerusalém à sua procura.
46 Ne iketelu rin ne andew ne arà pà ne netuen dan diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala. Su riyà ebpemekibitiyara sikandin te menge meyterù te Hudiyanen se ebpemineg te lalag dan wey ebpenginginsaan din sikandan.
46 Três dias depois, o acharam no templo, assentado no meio dos doutores, ouvindo-os e fazendo-lhes perguntas.
47 Langun dan te ebpemineg ki Hisus ne negeyip dut te ketau rin te edtavak te menge insà kandin.
47 E todos os que ouviam o menino se admiravam muito da sua inteligência e das suas respostas.
48 Nekita rà dut te menge lukes din ne neinuinu ran nevenar ne migkahi ke iney rin kayi te ki Hisus te, “Anak ku, maan ke mid-ulaula nu ini kenami? Neipeng-ipeng key te amey nu se ebpemengà kenikew.”
48 Logo que os pais o viram, ficaram maravilhados. E a sua mãe lhe disse: — Filho, por que você fez isso conosco? Seu pai e eu estávamos aflitos à sua procura.
49 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Meambe ke mibpemengà kew pà kediey? Maa warà niyu metueni se kayi a mulà te valey te amey ku?”
49 Ele respondeu:
50 Ugaid ne warà dan mekesabut dut te meana kayi te migkahi rin.
50 Não compreenderam, porém, as palavras que lhes disse.
51 Ne miduma en si Hisus kandan te ed-ulì diyà te Nesarit ne mibperumaruma sikandin kandan. Ne si Maria mulà ne intahù din langun ini te itungan din.
51 E voltou com eles para Nazaré e era submisso a eles. E a mãe dele guardava todas estas coisas no coração.
52 Ne nekeiseg en se kerekelà te lawa ni Hisus ne ke itungan din ne mid-iseg dema. Ne mid-iseg-iseg en se kebpekesuhat din te hinawa te Eleteala, ne engketà ded dema ke menge etew.
52 E Jesus crescia em sabedoria, estatura e graça, diante de Deus e dos homens.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.