Lucas 23

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Ketà ne langun ne menge etew ne mibpengukum ki Hisus se mid-ewit kandin diyà te gubinedur ne si Pilatu su apey rin mepasad en ke kukuman.
1 Então todo o conselho levou Jesus a Pilatos.
2 Nekeuma ran ne imperineg dan ki Pilatu ke id-isuhat dan kandin se egkahi te, “Nesepenan dey ini se meama ne ebpesuwey rut te menge etew kayi te inged tew su impeengked din ke menge etew ne ebayad te buwis diyà te mepurù tew ne si Cesar. Ne migkahi rin te sikandin kun ke midtendù te Eleteala ne ebperetuen.”
2 Começaram a apresentar o caso: “Este homem corrompe o nosso povo, dizendo que não se deve pagar impostos ao governo romano e afirmando ser ele próprio o Cristo, o rei”.
3 Ne mid-insaan ni Pilatu si Hisus te, “Menu sikuna en iya ke ratù te menge Hudiyanen?”
3 Então Pilatos lhe perguntou: “Você é o rei dos judeus?”. Jesus respondeu: “É como você diz”.
4 Ne migkahi si Pilatu riyà te menge mepurù te terebpelengesa wey ke merakel ne menge etew ne nevurun ketà, ke sikandin te, “Warà netuen ku ne salà ne id-isuhat ku kayi te etew ini.”
4 Pilatos se voltou para os principais sacerdotes e para a multidão e disse: “Não vejo crime algum neste homem!”.
5 Ugaid ne nasì dan en ne mibpemensag se egkahi te, “Ini se menge penurù din se puunan te ebpeetuwen din ke menge etew ketà te mepurù tew. Midrudsù se kebpenurù din diyà te lusud te Geliliya ne neeneb din ke menge inged diyà te lusud te Hudiya taman te ini en te Hirusalim.”
5 Mas eles insistiam: “Ele provoca revoltas em toda a Judeia com seus ensinamentos, começando pela Galileia e agora aqui, em Jerusalém!”.
6 Nerineg ni Pilatu ini ne mid-insà sikandin te, “Meambe, etew ves ini te Geliliya?”
6 “Então ele é galileu?”, perguntou Pilatos.
7 “Uya,” ke sikandan, “etew ayan te Geliliya.” Guna su netuenan ni Pilatu te riyà bes ne etew si Hisus te Geliliya ne inged ne egkemalan ni Hirudis, ne impependiyà din si Hisus te ki Hirudis. Su seretà din ketà ne kayi rema si Hirudis te Hirusalim.
7 Quando responderam que sim, Pilatos o enviou a Herodes Antipas, pois a Galileia ficava sob sua jurisdição, e naqueles dias ele estava em Jerusalém.
8 Nekita ni Hirudis si Hisus ne nesuatsuat sikandin su neuhet en ne ed-ing-ingitaen din si Hisus. Su uman din dà egkerineg ke mekegeyip ne ed-ul-ulaan ni Hisus, ne ed-inteng dema perem sikandin.
8 Herodes se animou com a oportunidade de ver Jesus, pois tinha ouvido falar a seu respeito e esperava, havia tempo, vê-lo realizar algum milagre.
9 Ketà be ne mibpenginsaan ni Hirudis si Hisus, ugaid ne warà midtavak si Hisus.
9 Fez uma série de perguntas a Jesus, mas ele não lhe respondeu.
10 Nekeipus sikandin ne mid-uvey ke menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge meyterù te penduan ne mid-uluhan dan nevenar si Hisus te kewagib.
10 Enquanto isso, os principais sacerdotes e mestres da lei permaneciam ali, gritando acusações.
11 Ne mid-undaunda ni Hirudis wey ke menge sundaru rin si Hisus ne pinegkeyà dan. Ne pinelelembung dan te velegkas te datù su uvag kun ne ratù ne impelived dan en maa riyà te ki Pilatu.
11 Então Herodes e seus soldados começaram a zombar de Jesus e ridicularizá-lo. Por fim, vestiram nele um manto real e o mandaram de volta a Pilatos.
12 Ne arà ne andew ne neked-upiyaney en si Pilatu wey si Hirudis su pehaney ne telegkunterà dan.
12 Naquele dia, Herodes e Pilatos, que eram inimigos, tornaram-se amigos.
13 Guna su kayi en maa si Hisus te ki Pilatu ne miburun ni Pilatu ke menge mepurù te terebpelengesa, ke menge egkeunutan wey ke merakel ne etew.
13 Então Pilatos reuniu os principais sacerdotes e outros líderes religiosos, juntamente com o povo,
14 Ne migkehiyan din sikandan te, “Mid-ewit niyu ini se etew kayi te kedì ne egkehiyen niyu ne ebpeatu sikandin kayi te menge etew rut te mepurù tew. Ugaid ne mid-insaan ku en sikandin kayi te etuvangan niyu ne warà netuen ku ne salà din iring dut te idwagib niyu.
14 e anunciou seu veredicto: “Vocês me trouxeram este homem acusando-o de liderar uma revolta. Eu o interroguei minuciosamente a esse respeito na presença de vocês e vejo que não há nada que o condene.
15 Engketà ded dema si Hirudis, warà dema netuen din su tembù impelived din ded kayi te kenitew. Warà salà kayi te etew ini ne rait ne id-imetayi kandin.
15 Herodes chegou à mesma conclusão e o enviou de volta a nós. Nada do que ele fez merece a pena de morte.
16 Ugaid ne ibpelambit ku rà sikandin ne ibpelihawang ku en.” (
16 Portanto, ordenarei que seja açoitado e o soltarei”.
17 Iyan kinekahi ni Pilatu kayi su ruen betasan din te embiya egkeuma ke kevurunan te Pista te Kedsehari te Suluhuen ne ruen ibpelihawang din ne senge etew ne bilanggù ne ebuyuen te menge etew.)
17 (Era necessário libertar-lhes um prisioneiro durante a festa da Páscoa.)
18 Nerineg dut te menge etew ini se migkahi ni Pilatu ne nasì dan ne mibpemensag se egkahi te, “Peimatayi nu ayan ne etew! Ne ipelihawang nu kayi te kenami si Barabas!”
18 Um grande clamor se levantou da multidão, e a uma só voz gritavam: “Mate-o! Solte-nos Barrabás!”.
19 (Si Barabas ini ne nevilanggù su mid-amung sikandin te ebpekidkunterà te gubirnu ne ruen nepatey rin.)
19 Esse Barrabás estava preso por ter participado de uma revolta em Jerusalém contra o governo e ter cometido assassinato.
20 Duen kiyug ni Pilatu te iyan ibpelihawang ne si Hisus ne ketà ne mid-insà maa sikandin dut te menge etew.
20 Pilatos discutiu com eles, pois desejava soltar Jesus.
21 Ugaid ne mibpememensag se egkahi te, “Ipelansang nu! Ipelansang nu riyà te ebpebelevahen ne kayu!”
21 Eles, porém, continuaram gritando: “Crucifique-o! Crucifique-o!”.
22 Ne migkahi en maa si Pilatu te iketelu en te, “Meambe? Engkey se meraat ne mid-ulaula rin? Su warà netuen ku ne salà din ne dait ne id-imetayi kandin. Ibpelambit ku rà sikandin ne ibpelihawang ku en.”
22 Pela terceira vez, ele perguntou: “Por quê? Que crime ele cometeu? Não encontrei motivo para condená-lo à morte. Portanto, ordenarei que seja açoitado e o soltarei”.
23 Ugaid ne mid-ilut dan pà se ebpememensag se egkahi te ebpeimetayan sikandin, ne warè en mekeehen si Pilatu.
23 A multidão gritava cada vez mais alto, exigindo que Jesus fosse crucificado, e seu clamor prevaleceu.
24 Geina te mibpulung dan mibpememensag ne imbehey en ni Pilatu ke kiyug dan.
24 Então Pilatos condenou Jesus à morte, conforme exigiam.
25 Impelihawang en ni Pilatu si Barabas, ini se etew ne nevilanggù su mid-amung te ebpekidkunterà te gubirnu wey ruen nepatey rin. Ugaid ne si Hisus ne impalad en ni Pilatu diyà te kandan te misan ebmenumenuwen dan.
25 A pedido deles, libertou Barrabás, o homem preso por revolta e assassinato. Depois, entregou-lhes Jesus para fazerem com ele o que quisessem.
26 Ne ketà ne mibpeneheewit dan en si Hisus diyà te ed-imetayan dan kandin. Ne gewii ran te ed-ipanew ne ruen etew ne nesinuhung dan ne iyan pà ebpekeuma ne riyà ebpuun te taneb, ne mibpehes dan te ebpetiang ke pinebelavag ne kayu ne edtiangen ni Hisus. Etew ini ne ed-ingaranan ki Simon riyà ebpuun te inged ne Sirin.
26 Enquanto levavam Jesus, um homem chamado Simão, de Cirene, vinha do campo. Os soldados o agarraram, puseram a cruz sobre ele e o obrigaram a carregá-la atrás de Jesus.
27 Ne denda ne menge etew se miduma ki Hisus abpeg ke menge meritan ne ebpeninehew su ebpenderawit dan en kandin.
27 Uma grande multidão os seguia, incluindo muitas mulheres aflitas que choravam por ele.
28 Ne midlilingey si Hisus kandan ne migkahi en te, “Sikiyu ne menge meritan kayi te Hirusalim, kenà a niyu sinehewi, ugaid ne iyan niyu sinehewi ke egketemanan niyu wey ke menge anak niyu.
28 Mas Jesus, dirigindo-se a elas, disse: “Filhas de Jerusalém, não chorem por mim; chorem por si mesmas e por seus filhos.
29 Su ruen hewii ne egkeuma,” ke si Hisus, “ne egkahi ke menge etew te, ‘Meupiya ke meritan ne kenà ed-anak, ke meritan ne warà med-anak, wey ke meritan ne wara edseruruwen din!’
29 Pois estão chegando os dias em que dirão: ‘Felizes as mulheres que nunca tiveram filhos e os seios que nunca amamentaram!’.
30 Egkeuma arà se hewii ne egkehiyan te menge etew ayan se buvungan te,
30 Suplicarão aos montes: ‘Caiam sobre nós!’ e pedirão às colinas: ‘Soterrem-nos!’.
31 Su,” ke si Hisus, “embiya ini se ibped-ulaula ran kedì te iring te kayu ne meilew pà su warà salà ku, ne tuwas pà imbe ke ibped-ulaula ran keniyu te sikiyu ne iring te kayu ne nehangu.”
31 Pois, se fazem estas coisas com a árvore verde, o que acontecerá com a árvore seca?”.
32 Ne ruen dema mid-ewit dan ne deruwa ne etew ne tulisan su ibperuma ki Hisus te ed-imetayan.
32 Dois outros homens, ambos criminosos, foram levados com ele a fim de também serem executados.
33 Nekeuma ran ketà te rapit ne ed-ingaranan te “Tulan te ulu” ne inlansang dan en si Hisus diyà te pinebelavag ne kayu ne inlansang ded dema ini se deruwa ne tulisan, seveka kayi te egkekewanan ni Hisus ne seveka kayi te egkehivang din.
33 Quando chegaram ao lugar chamado Caveira, o pregaram na cruz. Os criminosos também foram crucificados, um à sua direita e outro à sua esquerda.
34 Gewii ran te edlansang kandin ne mibpengeningeni si Hisus te, “Amà, pesehara nu sikandan su warà dan metueni ini se ed-ul-ulaan dan.” Ne ketà ne ini se menge sundaru ne midlansang kandin ne mibunutbunutan dan se velegkas ni Hisus ke entei se ebpekegkemuney kandan.
34 Jesus disse: “Pai, perdoa-lhes, pois não sabem o que fazem”. E os soldados tiraram sortes para dividir entre si as roupas de Jesus.
35 Ke denda ne etew ne mid-itindeg ketà se edtengteng, ne ini se menge egkeunutan te Hudiyanen ne mid-undaunda ki Hisus, ke sikandan te, “Nekepelihaun sikandin te menge ruma rin. Ne intengan tew ve ke igkepelihaun din ke hinawa rin embiya benar ne sikandin en ke midtendù te Eleteala ne ebperetuen ne ed-ingaranan te Mesiyas.”
35 A multidão observava, e os líderes zombavam. “Salvou os outros, salve a si mesmo, se é o Cristo, o escolhido de Deus”, diziam.
36 Ne mid-amung ke menge sundaru mid-undaunda kandin. Mid-uvey ran si Hisus ne pineinum dan te daan en ne tebà.
36 Os soldados também zombavam dele, oferecendo-lhe vinagre para beber.
37 Ne migkahi ran te, “Embiya sikuna en ke ratù dut te menge Hudiyanen ne ibpeliyu nu ke hinawa nu.”
37 Diziam: “Se você é o Rei dos judeus, salve a si mesmo!”.
38 Ne ruen surat ne riyà dan intahù te divavew te ulu rin ne egkahi te, “Ini ke Ratù te menge Hudiyanen.”
38 Uma tabuleta presa acima dele dizia: “Este é o Rei dos Judeus”.
39 Ne senge etew rut te imbitin ne tulisan ketà se mid-undunda ki Hisus se egkahi te, “Menu, kenà sikuna ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen? Ipeliyu nu ke hinawa nu wey sikami rema.”
39 Um dos criminosos, dependurado ao lado dele, zombava: “Então você é o Cristo? Salve a si mesmo e a nós também!”.
40 Ugaid ne midawey sikandin dut te ruma rin se egkahi te, “Engkey ka ini? Maa, kenà ke ves egkeandek te Eleteala te langun tew ini te tetelu ne ebpedulung en te kepepatey?
40 Mas o outro criminoso o repreendeu: “Você não teme a Deus, nem mesmo ao ser condenado à morte?
41 Dait ta ini te deruwa se ed-imetayen su id-ulì dà keyta ke kereatey te ulaula ta. Ugaid ne ini se etew ne egkeimetayan te warè en iya meraat ne ulaula rin.”
41 Nós merecemos morrer por nossos crimes, mas este homem não cometeu mal algum”.
42 Ne migkahi sikandin kayi te ki Hisus te, “E, Hisus, tentenuri a nu rà ketà te Edetuan nu keuremà.”
42 Então ele disse: “Jesus, lembre-se de mim quando vier no seu reino”.
43 Ne migkahi si Hisus kandin te, “Igkahi ku kenikew te ini en ne andew ne ebpekeruma ka kedì riyà te langit.”
43 E Jesus lhe respondeu: “Eu lhe asseguro que hoje você estará comigo no paraíso”.
44 Neudtu en ini ke andew ne midtekew mibmerusirem ketà te langun ne inged taman te edluuk en ebpemenaug ke andew su midlekep.
44 Já era cerca de meio-dia, e a escuridão cobriu toda a terra até as três horas da tarde.
45 Ne riyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne newaswas kayi te luuk ini se mekepal ne saput ne impehelet dut te insivey ne ruhu te Eleteala.
45 A luz do sol desapareceu, e a cortina do santuário do templo rasgou-se ao meio.
46 Ne ketà ne migkulayì si Hisus se egkahi te, “Amà, ebpeheweran ku kenikew ke gimukud ku.” Nelalag din dà ini ne nependusan en sikandin te hinawa.
46 Então Jesus clamou em alta voz: “Pai, em tuas mãos entrego meu espírito!”. E, com essas palavras, deu o último suspiro.
47 Nekita rut te kepitan te menge sundaru ne ini se ned-ulaula ne nekereyù sikandin te Eleteala se egkahi te, “Benar ves iya ne metidtu ini ne etew.”
47 Quando o oficial romano que supervisionava a execução viu o que havia acontecido, adorou a Deus e disse: “Sem dúvida este homem era inocente”.
48 Ne langun kayi te menge etew ne nevurun ketà su edtengteng, ne nekekita kayi te ned-ulaula ne mid-ulì dan se ebpenempak te kumeng dan su dekelà se kemutuwan dan.
48 E, quando toda a multidão que tinha ido assistir à crucificação viu isso, voltou para casa entristecida e batendo no peito.
49 Langun ne edkekilala ni Hisus abpeg ke menge meritan ne miduma kandin igenat te Geliliya ne mid-it-itindeg diyà te malù meriyù se edtengteng kayi te langun ne ned-ulaula.
49 Mas os amigos de Jesus, incluindo as mulheres que o seguiram desde a Galileia, olhavam de longe.
50 — ausente —
50 Havia um homem bom e justo chamado José, membro do conselho dos líderes do povo,
51 — ausente —
51 mas que não tinha concordado com a decisão e os atos dos outros líderes religiosos. Era da cidade de Arimateia, na Judeia, e esperava a vinda do reino de Deus.
52 Mibpendiyà si Jose ini te ki Pilatu su ebuyuen din ke lawa ni Hisus ne inluhut dema ni Pilatu.
52 José foi a Pilatos e pediu o corpo de Jesus.
53 Ne mibperus en ni Jose ke lawa ni Hisus ne mibukusan din en te meputì ne saput. Ne inleveng din en ketà te imbangbang ne leveng diyà te dempilas ne warà pà melevengi te minatey.
53 Desceu o corpo da cruz, enrolou-o num lençol de linho e o colocou num túmulo novo, escavado na rocha.
54 Meapun en ini te Diyemaat ne edsanlep ke andew ne ini se rudsuan te Hewii ran te Id-imeley.
54 Isso aconteceu na sexta-feira à tarde, no dia da preparação, quando o sábado estava para começar.
55 Ke menge meritan ne miduma ki Hisus igenat diyà te Geliliya ne miduma ki Jose te edleveng, ne nekita ran ke midlevengan wey ke kinetahù en ki Hisus diyà te leveng din.
55 As mulheres da Galileia seguiram José e viram o túmulo onde o corpo de Jesus foi colocado.
56 Ne mid-ulì dan en ne mibpenehana ran ke meemut ne menge rawun wey periyemut su idsapu te lawa ni Hisus.
56 Depois, foram para casa e prepararam especiarias e perfumes para ungir o corpo. No sábado, descansaram, conforme a lei exigia.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 23, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.