Lucas 23

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs BKJ

Sair da comparação
1 Ketà ne langun ne menge etew ne mibpengukum ki Hisus se mid-ewit kandin diyà te gubinedur ne si Pilatu su apey rin mepasad en ke kukuman.
1 E, levantando-se toda a multidão deles, levaram-no a Pilatos.
2 Nekeuma ran ne imperineg dan ki Pilatu ke id-isuhat dan kandin se egkahi te, “Nesepenan dey ini se meama ne ebpesuwey rut te menge etew kayi te inged tew su impeengked din ke menge etew ne ebayad te buwis diyà te mepurù tew ne si Cesar. Ne migkahi rin te sikandin kun ke midtendù te Eleteala ne ebperetuen.”
2 E eles começaram a acusá-lo, dizendo: Encontramos este indivíduo pervertendo a nação, proibindo dar o tributo a César, e dizendo ser ele mesmo Cristo, um rei.
3 Ne mid-insaan ni Pilatu si Hisus te, “Menu sikuna en iya ke ratù te menge Hudiyanen?”
3 E Pilatos perguntou-lhe, dizendo: És tu o REI DOS JUDEUS? E ele, respondendo, disse-lhe: Tu o dizes.
4 Ne migkahi si Pilatu riyà te menge mepurù te terebpelengesa wey ke merakel ne menge etew ne nevurun ketà, ke sikandin te, “Warà netuen ku ne salà ne id-isuhat ku kayi te etew ini.”
4 Então, disse Pilatos aos principais sacerdotes e à multidão: Eu não acho culpa alguma neste homem.
5 Ugaid ne nasì dan en ne mibpemensag se egkahi te, “Ini se menge penurù din se puunan te ebpeetuwen din ke menge etew ketà te mepurù tew. Midrudsù se kebpenurù din diyà te lusud te Geliliya ne neeneb din ke menge inged diyà te lusud te Hudiya taman te ini en te Hirusalim.”
5 E eles, ainda mais violentos, disseram: Ele agita o povo ensinando por toda a Judeia, começando pela Galileia até este lugar.
6 Nerineg ni Pilatu ini ne mid-insà sikandin te, “Meambe, etew ves ini te Geliliya?”
6 Quando Pilatos ouviu falar da Galileia, ele perguntou se aquele homem era um galileu.
7 “Uya,” ke sikandan, “etew ayan te Geliliya.” Guna su netuenan ni Pilatu te riyà bes ne etew si Hisus te Geliliya ne inged ne egkemalan ni Hirudis, ne impependiyà din si Hisus te ki Hirudis. Su seretà din ketà ne kayi rema si Hirudis te Hirusalim.
7 E, assim que soube que ele pertencia a jurisdição de Herodes, ele enviou-o a Herodes, que também estava em Jerusalém naqueles dias.
8 Nekita ni Hirudis si Hisus ne nesuatsuat sikandin su neuhet en ne ed-ing-ingitaen din si Hisus. Su uman din dà egkerineg ke mekegeyip ne ed-ul-ulaan ni Hisus, ne ed-inteng dema perem sikandin.
8 E Herodes, quando viu a Jesus, alegrou-se muito; porque ele desejava vê-lo há muito tempo, por ter ouvido muitas coisas dele; e esperava ver algum milagre feito por ele.
9 Ketà be ne mibpenginsaan ni Hirudis si Hisus, ugaid ne warà midtavak si Hisus.
9 Então, o interrogava com muitas palavras, mas ele nada lhe respondia.
10 Nekeipus sikandin ne mid-uvey ke menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge meyterù te penduan ne mid-uluhan dan nevenar si Hisus te kewagib.
10 E os principais sacerdotes e os escribas estavam ali, e o acusavam com veemência.
11 Ne mid-undaunda ni Hirudis wey ke menge sundaru rin si Hisus ne pinegkeyà dan. Ne pinelelembung dan te velegkas te datù su uvag kun ne ratù ne impelived dan en maa riyà te ki Pilatu.
11 E Herodes, com os seus homens de guerra, desprezou-o, e, escarnecendo dele, vestiu-o de uma roupa deslumbrante, e enviou-o novamente a Pilatos.
12 Ne arà ne andew ne neked-upiyaney en si Pilatu wey si Hirudis su pehaney ne telegkunterà dan.
12 E, no mesmo dia, Pilatos e Herodes se tornaram amigos; porque antes tinham uma inimizade entre eles.
13 Guna su kayi en maa si Hisus te ki Pilatu ne miburun ni Pilatu ke menge mepurù te terebpelengesa, ke menge egkeunutan wey ke merakel ne etew.
13 E Pilatos chamando os principais sacerdotes e governantes do povo,
14 Ne migkehiyan din sikandan te, “Mid-ewit niyu ini se etew kayi te kedì ne egkehiyen niyu ne ebpeatu sikandin kayi te menge etew rut te mepurù tew. Ugaid ne mid-insaan ku en sikandin kayi te etuvangan niyu ne warà netuen ku ne salà din iring dut te idwagib niyu.
14 disse-lhes: Trouxeram-me este homem como pervertedor do povo; e eis que, examinando-o perante vós, não achei neste homem nenhuma culpa daquilo que o acusam,
15 Engketà ded dema si Hirudis, warà dema netuen din su tembù impelived din ded kayi te kenitew. Warà salà kayi te etew ini ne rait ne id-imetayi kandin.
15 mas nem Herodes; pois eu lho enviei novamente, por causa de vós, e nada digno de morte foi cometido por ele.
16 Ugaid ne ibpelambit ku rà sikandin ne ibpelihawang ku en.” (
16 Portanto, castigá-lo-ei e o soltarei.
17 Iyan kinekahi ni Pilatu kayi su ruen betasan din te embiya egkeuma ke kevurunan te Pista te Kedsehari te Suluhuen ne ruen ibpelihawang din ne senge etew ne bilanggù ne ebuyuen te menge etew.)
17 (Porque era-lhe necessário soltar-lhes um por ocasião da festa).
18 Nerineg dut te menge etew ini se migkahi ni Pilatu ne nasì dan ne mibpemensag se egkahi te, “Peimatayi nu ayan ne etew! Ne ipelihawang nu kayi te kenami si Barabas!”
18 E gritavam todos juntos, dizendo: Fora daqui com este homem, e solta-nos Barrabás;
19 (Si Barabas ini ne nevilanggù su mid-amung sikandin te ebpekidkunterà te gubirnu ne ruen nepatey rin.)
19 (que fora lançado na prisão por causa de uma rebelião feita na cidade, e de um assassinato).
20 Duen kiyug ni Pilatu te iyan ibpelihawang ne si Hisus ne ketà ne mid-insà maa sikandin dut te menge etew.
20 Novamente, pois, Pilatos falou, querendo soltar a Jesus.
21 Ugaid ne mibpememensag se egkahi te, “Ipelansang nu! Ipelansang nu riyà te ebpebelevahen ne kayu!”
21 Mas eles gritavam, dizendo: Crucifica-o! Crucifica-o!
22 Ne migkahi en maa si Pilatu te iketelu en te, “Meambe? Engkey se meraat ne mid-ulaula rin? Su warà netuen ku ne salà din ne dait ne id-imetayi kandin. Ibpelambit ku rà sikandin ne ibpelihawang ku en.”
22 E ele lhes disse pela terceira vez: Por que, que mal ele fez? Não achei nele culpa de morte. Portanto, castigá-lo-ei e o soltarei.
23 Ugaid ne mid-ilut dan pà se ebpememensag se egkahi te ebpeimetayan sikandin, ne warè en mekeehen si Pilatu.
23 E eles insistiam em alta voz, requerendo para que ele pudesse ser crucificado. E as suas vozes e as dos principais sacerdotes prevaleceram.
24 Geina te mibpulung dan mibpememensag ne imbehey en ni Pilatu ke kiyug dan.
24 E Pilatos deu sentença, que deveria ser como eles exigiam.
25 Impelihawang en ni Pilatu si Barabas, ini se etew ne nevilanggù su mid-amung te ebpekidkunterà te gubirnu wey ruen nepatey rin. Ugaid ne si Hisus ne impalad en ni Pilatu diyà te kandan te misan ebmenumenuwen dan.
25 E soltou-lhes o que fora lançado na prisão por uma rebelião e assassinato, que era o que eles desejavam; mas entregou Jesus à vontade deles.
26 Ne ketà ne mibpeneheewit dan en si Hisus diyà te ed-imetayan dan kandin. Ne gewii ran te ed-ipanew ne ruen etew ne nesinuhung dan ne iyan pà ebpekeuma ne riyà ebpuun te taneb, ne mibpehes dan te ebpetiang ke pinebelavag ne kayu ne edtiangen ni Hisus. Etew ini ne ed-ingaranan ki Simon riyà ebpuun te inged ne Sirin.
26 E, enquanto o conduziam, eles pegaram um certo Simão, cireneu, que vinha do campo, e colocaram nele a cruz, para que ele pudesse carregá-la após Jesus.
27 Ne denda ne menge etew se miduma ki Hisus abpeg ke menge meritan ne ebpeninehew su ebpenderawit dan en kandin.
27 E seguia-o uma grande multidão de povo e de mulheres, que também pranteavam e lamentavam por ele.
28 Ne midlilingey si Hisus kandan ne migkahi en te, “Sikiyu ne menge meritan kayi te Hirusalim, kenà a niyu sinehewi, ugaid ne iyan niyu sinehewi ke egketemanan niyu wey ke menge anak niyu.
28 Mas Jesus, voltando-se para elas, disse: Filhas de Jerusalém, não choreis por mim; mas chorai por vós mesmas e por vossos filhos.
29 Su ruen hewii ne egkeuma,” ke si Hisus, “ne egkahi ke menge etew te, ‘Meupiya ke meritan ne kenà ed-anak, ke meritan ne warà med-anak, wey ke meritan ne wara edseruruwen din!’
29 Porque eis que virão dias em que dirão: Abençoadas são as estéreis, e os ventres que nunca geraram, e os peitos que nunca amamentaram.
30 Egkeuma arà se hewii ne egkehiyan te menge etew ayan se buvungan te,
30 Então, eles começarão dizer para os montes: Caiam sobre nós; e aos outeiros: Cubram-nos.
31 Su,” ke si Hisus, “embiya ini se ibped-ulaula ran kedì te iring te kayu ne meilew pà su warà salà ku, ne tuwas pà imbe ke ibped-ulaula ran keniyu te sikiyu ne iring te kayu ne nehangu.”
31 Pois se eles fazem estas coisas em uma árvore verde, o que se fará na seca?
32 Ne ruen dema mid-ewit dan ne deruwa ne etew ne tulisan su ibperuma ki Hisus te ed-imetayan.
32 E havia também outros dois, que eram malfeitores, sendo conduzidos com ele para serem mortos.
33 Nekeuma ran ketà te rapit ne ed-ingaranan te “Tulan te ulu” ne inlansang dan en si Hisus diyà te pinebelavag ne kayu ne inlansang ded dema ini se deruwa ne tulisan, seveka kayi te egkekewanan ni Hisus ne seveka kayi te egkehivang din.
33 E, quando eles chegaram ao lugar que é chamado Calvário, ali o crucificaram, e aos malfeitores, um à direita, e outro à esquerda.
34 Gewii ran te edlansang kandin ne mibpengeningeni si Hisus te, “Amà, pesehara nu sikandan su warà dan metueni ini se ed-ul-ulaan dan.” Ne ketà ne ini se menge sundaru ne midlansang kandin ne mibunutbunutan dan se velegkas ni Hisus ke entei se ebpekegkemuney kandan.
34 Então, disse Jesus: Pai, perdoa-lhes, porque eles não sabem o que fazem. E, repartindo as suas vestes, lançaram a sorte.
35 Ke denda ne etew ne mid-itindeg ketà se edtengteng, ne ini se menge egkeunutan te Hudiyanen ne mid-undaunda ki Hisus, ke sikandan te, “Nekepelihaun sikandin te menge ruma rin. Ne intengan tew ve ke igkepelihaun din ke hinawa rin embiya benar ne sikandin en ke midtendù te Eleteala ne ebperetuen ne ed-ingaranan te Mesiyas.”
35 E o povo ficou parado e olhando, e também os governantes o ridicularizavam, dizendo: Ele salvou aos outros; salve-se a si mesmo, se é o Cristo, o escolhido de Deus.
36 Ne mid-amung ke menge sundaru mid-undaunda kandin. Mid-uvey ran si Hisus ne pineinum dan te daan en ne tebà.
36 E também os soldados zombavam dele, chegando-se a ele, e oferecendo-lhe vinagre,
37 Ne migkahi ran te, “Embiya sikuna en ke ratù dut te menge Hudiyanen ne ibpeliyu nu ke hinawa nu.”
37 e dizendo: Se tu és o REI DOS JUDEUS, salva-te a ti mesmo.
38 Ne ruen surat ne riyà dan intahù te divavew te ulu rin ne egkahi te, “Ini ke Ratù te menge Hudiyanen.”
38 E também havia uma inscrição, escrita acima dele em letras de grego, e latim, e hebraico: Este é o REI DOS JUDEUS.
39 Ne senge etew rut te imbitin ne tulisan ketà se mid-undunda ki Hisus se egkahi te, “Menu, kenà sikuna ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen? Ipeliyu nu ke hinawa nu wey sikami rema.”
39 E um dos malfeitores que estavam pendurados, enfurecido, dizia: Se tu és o Cristo, salva-te a ti mesmo e a nós.
40 Ugaid ne midawey sikandin dut te ruma rin se egkahi te, “Engkey ka ini? Maa, kenà ke ves egkeandek te Eleteala te langun tew ini te tetelu ne ebpedulung en te kepepatey?
40 Mas o outro, respondendo, repreendia-o, dizendo: Tu nem mesmo temes a Deus, estando na mesma condenação?
41 Dait ta ini te deruwa se ed-imetayen su id-ulì dà keyta ke kereatey te ulaula ta. Ugaid ne ini se etew ne egkeimetayan te warè en iya meraat ne ulaula rin.”
41 Porque nós, em verdade, padecemos justamente, pois nós recebemos a devida recompensa dos nossos atos; mas este homem nada fez de errado.
42 Ne migkahi sikandin kayi te ki Hisus te, “E, Hisus, tentenuri a nu rà ketà te Edetuan nu keuremà.”
42 E ele disse a Jesus: Senhor, lembra-te de mim, quando tu vieres em teu reino.
43 Ne migkahi si Hisus kandin te, “Igkahi ku kenikew te ini en ne andew ne ebpekeruma ka kedì riyà te langit.”
43 E disse-lhe Jesus: Verdadeiramente eu te digo: Hoje tu estarás comigo no paraíso.
44 Neudtu en ini ke andew ne midtekew mibmerusirem ketà te langun ne inged taman te edluuk en ebpemenaug ke andew su midlekep.
44 E era já quase à hora sexta, e houve trevas sobre toda a terra até a hora nona.
45 Ne riyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne newaswas kayi te luuk ini se mekepal ne saput ne impehelet dut te insivey ne ruhu te Eleteala.
45 E o sol se escureceu, e o véu do templo rasgou-se ao meio.
46 Ne ketà ne migkulayì si Hisus se egkahi te, “Amà, ebpeheweran ku kenikew ke gimukud ku.” Nelalag din dà ini ne nependusan en sikandin te hinawa.
46 E Jesus gritando em alta voz, disse: Pai, nas tuas mãos eu entrego o meu espírito. E, tendo dito isso, ele rendeu o espírito.
47 Nekita rut te kepitan te menge sundaru ne ini se ned-ulaula ne nekereyù sikandin te Eleteala se egkahi te, “Benar ves iya ne metidtu ini ne etew.”
47 Ora, quando o centurião viu o que estava feito, ele glorificou a Deus, dizendo: Certamente este era um homem justo.
48 Ne langun kayi te menge etew ne nevurun ketà su edtengteng, ne nekekita kayi te ned-ulaula ne mid-ulì dan se ebpenempak te kumeng dan su dekelà se kemutuwan dan.
48 E toda a multidão que se ajuntara para observar, vendo as coisas que estavam feitas, retornavam batendo no peito.
49 Langun ne edkekilala ni Hisus abpeg ke menge meritan ne miduma kandin igenat te Geliliya ne mid-it-itindeg diyà te malù meriyù se edtengteng kayi te langun ne ned-ulaula.
49 E todos os seus conhecidos, e as mulheres que o haviam seguido desde a Galileia, estavam de longe vendo estas coisas.
50 — ausente —
50 E eis que havia um homem de nome José, um conselheiro, e ele era homem bom e justo;
51 — ausente —
51 (que não tinha consentido no conselho e nos atos deles), ele era de Arimateia, cidade dos judeus; e ele também esperava o reino de Deus.
52 Mibpendiyà si Jose ini te ki Pilatu su ebuyuen din ke lawa ni Hisus ne inluhut dema ni Pilatu.
52 Este homem foi a Pilatos, e implorou pelo corpo de Jesus.
53 Ne mibperus en ni Jose ke lawa ni Hisus ne mibukusan din en te meputì ne saput. Ne inleveng din en ketà te imbangbang ne leveng diyà te dempilas ne warà pà melevengi te minatey.
53 E, havendo-o tirado, envolveu-o em um pano de linho, e o deitou em um sepulcro lavrado na rocha, onde nenhum homem ainda havia sido posto.
54 Meapun en ini te Diyemaat ne edsanlep ke andew ne ini se rudsuan te Hewii ran te Id-imeley.
54 E era o dia da preparação, e ia começar o shabat.
55 Ke menge meritan ne miduma ki Hisus igenat diyà te Geliliya ne miduma ki Jose te edleveng, ne nekita ran ke midlevengan wey ke kinetahù en ki Hisus diyà te leveng din.
55 E as mulheres que tinham vindo com ele da Galileia o seguiram também, e viram o sepulcro, e como foi posto o seu corpo.
56 Ne mid-ulì dan en ne mibpenehana ran ke meemut ne menge rawun wey periyemut su idsapu te lawa ni Hisus.
56 E elas retornando, prepararam especiarias e unguentos; e no dia do shabat repousaram, conforme o mandamento.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 23, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.