Lucas 22

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Mehaan en egkeuma arà se hewii te kevurunan ne edtenuran dut te menge Hudiyanen ne ed-ingaranan te Pista te Kedsehari te Suluhuen.
1 A Festa dos Pães sem Fermento, também chamada de Páscoa, se aproximava.
2 Ne ebpemengà ke menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge meyterù te penduan te ralan te kedsigkem dan ki Hisus te kenà egketuenan te menge etew su egkeandek dan te menge etew.
2 Os principais sacerdotes e mestres da lei tramavam uma forma de matar Jesus, mas tinham medo da reação do povo.
3 Ne ketà ne mid-awuk en si Setanas ke datù te pekaid ki Hudas, ini se ed-ingaranan dema te Iskeriyuti ne senge etew sikandin dut te sepulù wey deruwa ne edumdumaan ni Hisus.
3 Então Satanás entrou em Judas Iscariotes, um dos Doze,
4 Ne midlihawang sikandin se ebpendiyà te menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge kepitan dut te ebantey te Nekebpuru ne Valey te Eleteala su ebpekidsabut kandan ke memenu se kebpulid din ki Hisus.
4 e ele foi aos principais sacerdotes e aos capitães da guarda do templo para combinar a melhor maneira de lhes entregar Jesus.
5 Ne nengesuatsuat dan nevenar, ne impasad dan kandin te ebehayan te pirak.
5 Eles ficaram muito satisfeitos e lhe prometeram dinheiro.
6 Ne migkiyug en si Hudas ne in-awà dà ketà ne ebpemengaan din en ke ralan te kegkeulug din ki Hisus su apey mesigkem dan en te kenà egketuenan dut te menge etew.
6 Judas concordou e começou a procurar uma oportunidade de trair Jesus, para que o prendessem quando as multidões não estivessem por perto.
7 Neuma en ke hewii rut te kevurunan dan te Pista te Kegkaan dan te Pan ne Warà Insawug ne Ibpelevag. Ne ini se neuna ne hewii ne idsumbalì te menge Hudiyanen te ibpelengesa ran ne nati ne bilibili ne egkeenen dan te kedtenuri ran dut te hewii rengan te kedsehari te menge apù dan dut te suluhuen te Eleteala.
7 Chegou o dia da Festa dos Pães sem Fermento, quando o cordeiro pascal era sacrificado.
8 Ne midsuhuen ni Hisus si Pedro wey si Juan ne migkehiyan din sikandan te, “Una kew en be ne pegatur kew en te Kedlavung tew te Pista te Kedsehari te Suluhuen.”
8 Jesus mandou Pedro e João na frente e disse: “Vão e preparem a refeição da Páscoa, para que a comamos juntos”.
9 Ne mid-insà dan ki Hisus te, “Endei rey ve ini ebpegetura?”
9 “Onde o senhor quer que a preparemos?”, perguntaram.
10 Ne migkahi si Hisus te, “Embiya ebpekeuma kew en diyà te inged ne ruen meama ne ed-utuk te kelalew ne ruen wayig din ne edsinuhung keniyu. Tundug kew en be kandin, ne embiya ebpekeuma kew riyà te ed-ubpaan din,
10 Ele respondeu: “Logo que vocês entrarem em Jerusalém, um homem carregando uma vasilha de água virá ao seu encontro. Sigam-no. Na casa onde ele entrar,
11 ne kehiyi niyu ve ke kemuney te valey te, ‘Ibpeinsà rut te meyterù tew te: Endei ne ruhu ke edlevungan ku wey ke menge edumdumaan ku dut te Pista te Kedsehari te Suluhuen?’
11 digam ao dono: ‘O Mestre pergunta: Onde fica o aposento no qual comerei a refeição da Páscoa com meus discípulos?’.
12 Ne ketà ne ibpekita rin keniyu ke meluag ne ruhu diyà te ikeruwa ne pangkat ne saag ne pegediran en, ne ketà kew be pegatur te idlavung tew.”
12 Ele os levará a uma sala grande no andar superior, que já estará arrumada. Preparem ali a refeição”.
13 Mid-ipanew ran ne nekeuma ran ketà te inged ne langun dut te ingkahi kandan ni Hisus ne arà en iya rema se nekita ran. Ne ketà dan en mibpegatur te idlavung dan te Pista te Kedsehari te Suluhuen.
13 Eles foram e encontraram tudo como Jesus tinha dito, e ali prepararam a refeição da Páscoa.
14 Guna su arà en ke kedlavung dan ne mibpinuu si Hisus wey ke menge edumdumaan din ne ed-ingaranan te apustulis su egkaan.
14 Quando chegou a hora, Jesus e seus apóstolos tomaram lugar à mesa.
15 Ne migkahi si Hisus te, “Dekelà te hinawa ku se egkeseveka kiyu se egkaan te ini ne Pista te Kedsehari te Suluhuen te kenà e pà ebpatey.
15 Jesus disse: “Estava ansioso para comer a refeição da Páscoa com vocês antes do meu sofrimento.
16 Su ini se idtarem ku keniyu te egkepasad ini ne kenà ad maa egkaan te Pista te Kedsehari te Suluhuen taman te egketuman en ke tidtu ne pista ketà te menge etew ne Edetuan te Eleteala keuremà.”
16 Pois eu lhes digo agora que não voltarei a comê-la até que ela se cumpra no reino de Deus”.
17 Ne ketà ne migkuwa ni Hisus ke ed-inumen ne impeselamat din te Eleteala ne migkahi sikandin te, “Pesemsemeey kew ve se ed-inum kayi.
17 Então tomou um cálice de vinho e agradeceu a Deus. Depois, disse: “Tomem isto e partilhem entre vocês.
18 Su idtarem ku keniyu te kenà ad maa ed-inum kayi te ed-inumen ini taman te kenà egkeuma ke hewii keuremà te Kedetui te Eleteala.”
18 Pois não beberei vinho outra vez até que venha o reino de Deus”.
19 Ne migkuwa rin ke egkeenen dan ne pan ne impeselamat din te Eleteala, ne mibpenevìtevì din ne imbehey rin diyà te menge edumdumaan din se egkahi te, “Ini ke lawa ku ne ibeliwas keniyu. Ul-ulaa niyu ini su apey a niyu egkepegpegitung.”
19 Tomou o pão e agradeceu a Deus. Depois, partiu-o e o deu aos discípulos, dizendo: “Este é o meu corpo, entregue por vocês. Façam isto em memória de mim”.
20 Guna su nekeipus dan se edlavung ne migkuwa maa ni Hisus ke ed-inumen se egkahi te, “Ini se lengesa ku ne ebpeketudà ne ibavas te langun ne menge etew, su tuus ini te egketuman en ke impasad te Eleteala rengan te ebpekepelihaun en ke langun ne menge etew te keberedusaan dan.
20 Depois da ceia, Jesus tomou o cálice de vinho e disse: “Este é o cálice da nova aliança, confirmada com o meu sangue, que é derramado como sacrifício por vocês.
21 “Ugaid ne kegketueni niyu te sikandin ini se ed-ulug kediey ne kayi red te sikitew ini ne mibpinuu.
21 “Mas aqui, partilhando da mesa conosco, está o homem que vai me trair.
22 Su ed-imetayan ke Impeanak te Menusiyà su rengan ne intandà te Eleteala ini, ugaid ne mekeyruwiru arà se etew ne ed-ulug kandin.”
22 Pois foi determinado que o Filho do Homem deve morrer. Mas que aflição espera aquele que o trair!”
23 Ne ketà ne mibpein-inseey ke menge edumdumaan din ke endei rapit buwa kandan se ed-ulaula kayi te migkahi rin.
23 Os discípulos perguntavam uns aos outros qual deles faria uma coisa dessas.
24 Ne mibpelewlewaney ke menge edumdumaan ni Hisus ke engkey kandan se mepurù te langun.
24 Depois, começaram a discutir entre si qual deles era o mais importante.
25 Migkahi si Hisus kandan te, “Kayi te ampew te dunya ini se menge pengulu te inged ne metehel ne edsuhù te menge sakup dan, ne ini se menge unuten ne egkiyug ne egelalan te sikandan ke Ebpesineruwan te Menge Etew.
25 Jesus lhes disse: “Neste mundo, os reis e os grandes homens exercem poder sobre o povo e, no entanto, são chamados de seus benfeitores.
26 Ugaid ne kenà kew ed-iring ketà, su embiya ruen seveka keniyu ne egkiyug ne ebmepurù ne iyan din kemeyidan ne mebpeembavà te hinawa rin iring te ineriyan en. Ne embiya ruen egkiyug ne egkeunutan ne medlila te hinawa rin te edsugsuhuen te menge ruma rin.
26 Entre vocês, porém, será diferente. Que o maior entre vocês ocupe a posição inferior, e o líder seja o servo.
27 Maa entei se mepurù,” ke si Hisus, “ke etew ne edsendaran su egkaan etawa ke etew ne edsendad kandin? Idtarem ku keniyu te arà se midsendaran. Ugaid ne misan siaken se edlingekaan niyu ne gewii ku te kayi te keniyu ne iring te siaken se edsugsuhuen niyu.”
27 Quem é mais importante, o que está à mesa ou o que serve? Não é aquele que está à mesa? Mas não aqui! Pois eu estou entre vocês como quem serve.
28 Ne migkahi si Hisus te, “Langun te kemerehenan ku ne mid-unung kew kedì.
28 “Vocês permaneceram comigo durante meu tempo de provação.
29 Mibehayan a te Amey ku ne Eleteala te kewagib te edatù, ne engketà ded ebehayan ku rema sikiyu te kewagib te kedatù.
29 E, assim como meu Pai me concedeu um reino, eu agora lhes concedo o direito de
30 Keuremà te Kedatù ku ne ketà kew ebpinuu te uvey ku su edseveka kiyu egkaan wey ed-inum. Ne ebpepinuuwan ku sikiyu se edatù dut te sepulù wey deruwa ne bansa ne inenakan ni Israyil.”
30 comer e beber à minha mesa, em meu reino. Vocês se sentarão em tronos e julgarão as doze tribos de Israel”.
31 Migkahi si Hisus kayi te ki Simon Pedro te, “E, Simon, duen idtarem ku keykew. Midtuhutan te Eleteala si Setanas ke datù te pekaid su ebpenggeraman kew ke embiya ebpekedsalà kew. Ini se kebpenggeram din ne iring te ed-ukapan din ke sarig nu.
31 Então o Senhor disse: “Simão, Simão, Satanás pediu para peneirar cada um de vocês como trigo.
32 Ugaid ne impengeningeni ku en sikuna, Simon, su apey kenà egkeawà ke sarig nu kediey. Ibparew a nikuna, ugaid embiya ebpekeulit en ke sarig nu kediey ne behera nu ke sarig te menge ruma nu.”
32 Contudo, supliquei em oração por você, Simão, para que sua fé não vacile. Portanto, quando tiver se arrependido e voltado para mim, fortaleça seus irmãos”.
33 Ne migkahi si Pedro te, “Kenà a ebpitas kenikew, Kerenan, misan egkevilanggù ka ne ketà ad dema. Embiya ebpatey ka ne ebpekid-unung a kenikew.”
33 Pedro disse: “Senhor, estou pronto a ir para a prisão, e até a morrer ao seu lado”.
34 Ne migkahi si Hisus te, “Tentenuri nu ini, Pedro, te kenà pà ed-ukarà ke manuk te ini en ne kerukileman, ne ketetelu a nu en ibparew te kenà a nu ruma.”
34 Jesus, porém, respondeu: “Pedro, vou lhe dizer uma coisa: hoje, antes que o galo cante, você negará três vezes que me conhece”.
35 Ne migkahi maa si Hisus kandan te, “Ketà te kinesuhù ku keniyu rut te kengkeniyà ne indawey ku keniyu se ed-ewit te kureta, kempiru etawa telumpà, ne maa ruen be nepemengà niyu?”
35 Em seguida, Jesus lhes perguntou: “Quando eu os enviei para anunciar as boas-novas sem dinheiro, sem bolsa de viagem e sem sandálias extras, alguma coisa lhes faltou?”. “Não”, responderam eles.
36 Ne migkahi si Hisus te, “Ugaid ne guntaani ne embiya ruen kureta etawa kempiru niyu ne ewita niyu en te ked-ipanew niyu. Ne ke etew ne warà sundang din ne pesaa rin en ke kumbalà din ne mebpemasa te seveka.
36 Então ele disse: “Agora, porém, peguem dinheiro e uma bolsa de viagem. E, se não tiverem uma espada, vendam sua capa e comprem uma.
37 Su igkahi ku keniyu ne arà se impesurat ne Lalag te Eleteala mekeatag kediey ne iyan iya se metuman en. Su ruen nekahi ketà mekeatag kediey te, ‘Inragkes sikandin te menge etew ne belisalà’ ne ke kegketuman din ini ne mehaan en egkeuma.”
37 Pois é necessário que se cumpra esta profecia a meu respeito: ‘Ele foi contado entre os rebeldes’. Sim, tudo que os profetas escreveram a meu respeito se cumprirá”.
38 Ne migkahi ke menge edumdumaan din te, “Intengi nu ma, Meyterù, su duen en deruwa ne sundang dey.”
38 Eles responderam: “Senhor, temos aqui duas espadas”. “É suficiente”, disse ele.
39 Midlihawang en si Hisus ketà te valey ne midlevungan dan ne mibpendiyà maa sikandin te buvungan ne ed-ingaranan te Ulivuwen su arà ke andang ne ebpesineruwan din. Ne miduma kandin ke menge edumdumaan din.
39 Então, acompanhado de seus discípulos, Jesus foi, como de costume, ao monte das Oliveiras.
40 Nekeuma ran ketà ne migkehiyan din sikandan te, “Pengeningeni kew su apey kenà kew mepeneheewit dut te ebpenggeram keniyu.”
40 Ao chegar, disse: “Orem para que vocês não cedam à tentação”.
41 Mid-ewaan ni Hisus sikandan te egkeuma red te edtimbag, ne mibpenimbuel sikandin se ebpengeningeni te Eleteala.
41 Afastou-se a uma distância como de um arremesso de pedra, ajoelhou-se e orou:
42 Ke sikandin te, “Amà, netuenan ku te egkegaga nu ke langun! Ne embiya egkiyug ke rà ne iawà nu ini se keresayan ku, ugaid ne misan be engketà ke kiyug ku ne ipelevundus nu se keykew ne kiyug.”
42 “Pai, se queres, afasta de mim este cálice. Contudo, que seja feita a tua vontade, e não a minha”.
43 Gewii rin te ebpengeningeni ne ruen suluhuen te Eleteala ne riyà ebpuun te langit ne mibpengkayi te kandin su ebaher te hinawa rin.
43 Então apareceu um anjo do céu, que o fortalecia.
44 Ne gaina te nepenù en si Hisus te kemutuwan ne mid-ilut pà se kebpengeningeni rin te Eleteala, ne ketà ne edtehaktak diyà te tanà ke rimuseng din ne iring en te lengesa.
44 Ele orou com ainda mais fervor, e sua angústia era tanta que seu suor caía na terra como gotas de sangue.
45 Mid-itindeg sikandin ketà te ebpengeningeniyan din ne midliveran din ke menge edumdumaan din, ne neumaan din ne nekelipereng dan su neewaan dan te baher dut te kemutuwan dan.
45 Por fim, ele se levantou, voltou aos discípulos e os encontrou dormindo, exaustos de tristeza.
46 Migkahi en si Hisus kandan te, “Meambe ke edlipereng kew? Enew kew ne pengeningeni kew te Eleteala su apey kew kenà mepeneheewit dut te ebpenggeram keniyu.”
46 “Por que vocês dormem?”, perguntou ele. “Levantem-se e orem para que não cedam à tentação.”
47 Gewii te edlalag pà si Hisus ne nekeuma en se merakel ne etew. Ne si Hudas ke senge etew rut te sepulù wey deruwa ne edumdumaan din ne iyan en iya ebpengunaan kandan. Mid-uvey rin si Hisus su ed-erekan din.
47 Enquanto Jesus ainda falava, chegou uma multidão conduzida por Judas, um dos Doze. Ele se aproximou de Jesus e o cumprimentou com um beijo.
48 Ugaid ne migkahi si Hisus kandin te, “Maa, Hudas, ini embe se ked-arek nu kayi te Impeanak te Menusiyà se ked-ulug nu en kandin keniyan te menge ruma nu?”
48 Jesus, porém, lhe disse: “Judas, com um beijo você trai o Filho do Homem?”.
49 Nekita rà kayi te menge edumdumaan ni Hisus se iring bes kayi ne migkahi ran te, “Menu, Meyterù, edtibas key en su sundang ded ini?”
49 Quando aqueles que estavam com Jesus viram o que ia acontecer, disseram: “Senhor, devemos lutar? Trouxemos as espadas!”.
50 Ne senge etew kandan se mid-ulavut din se sundang din ne midtibas din en ke edsugsuhuen dut te pinekebmepurù te terebpelengesa ne nesamping en ke kewanan ne telinga rin.
50 E um deles feriu o servo do sumo sacerdote, cortando-lhe a orelha direita.
51 Ne ketà ne migkahi si Hisus te, “Suhati nu en!” Ne in-ulit ni Hisus ke telinga rut te edsugsuhuen ne neulian en.
51 Mas Jesus disse: “Basta!”. E, tocando a orelha do homem, curou-o.
52 Ne migkehiyan ni Hisus ke menge etew ne edsigkem kandin, ini se menge mepurù te terebpelengesa, ke menge kepitan te ebantey rut te Nekebpuru ne Valey te Eleteala, wey ke menge egkeunutan te menge Hudiyanen, ke sikandin te, “Maa, tulisan a ne ebmetereman niyu te sundang wey behuval te kedsigkem kediey?
52 Então Jesus se dirigiu aos principais sacerdotes, aos capitães da guarda do templo e aos líderes do povo que tinham vindo buscá-lo: “Por acaso sou um revolucionário perigoso para que venham me prender com espadas e pedaços de pau?
53 Su uman gewii ne diyan a te Nekebpuru ne Valey te Eleteala se ebpenurù, ne warà e ma nikiyu sigkema ketà. Ugaid ne keniyu en ini ne hewii te kedsigkem kediey, ne ebpepayag en ke kevaher ni Setanas ke datù te pekaid se ebayàbayà keniyu.”
53 Por que não me prenderam no templo? Todos os dias eu estava ali, ensinando. Mas esta é a hora de vocês, o tempo em que reina o poder das trevas”.
54 Ne ketà ne midsigkem dan si Hisus ne mibpeneheewit dan en diyà te baley te pinekemepurù dut te menge terebpelengesa. Ne midtundugtundug en dema si Pedro.
54 Então eles o prenderam e o levaram à casa do sumo sacerdote. Pedro o seguiu de longe.
55 Nekeuma ran ne ketà te lama ne ruen midtetemeg te apuy ne mibpinuu ran se ed-inarang. Ne mibpekid-amur en si Pedro kandan.
55 Os guardas acenderam uma fogueira no meio do pátio e sentaram-se em volta, e Pedro sentou-se com eles.
56 Ne ruen ketà senge etew ne raha ne edsugsuhuen ne nekekita ki Pedro te nesilaan te rayag dut te apuy. Midtengtengan din si Pedro ne migkahi en te, “Ini ne meama ne ruma red ketà te midsigkem dan.”
56 Uma criada o notou à luz da fogueira e começou a olhar fixamente para ele. Por fim, disse: “Este homem era um dos seguidores de Jesus!”.
57 Ugaid ne mibparew si Pedro se egkahi te, “E, Bayi, kenà ku egketuenan ke entei sikandin.”
57 Mas Pedro negou, dizendo: “Mulher, eu nem o conheço!”.
58 Neiseg-iseg ne ruen en maa senge etew ne nekekita ki Pedro ne migkahi te, “Benar iya ne ruma ke red ketà te nesigkem.”
58 Pouco depois, um homem olhou para ele e disse: “Você também é um deles!”. “Não sou!”, retrucou Pedro.
59 Ne neiseg-iseg maan ne ruen maa senge etew ne nekekita ki Pedro ne migkahi te, “Benar iya ne ruma red sikandin ketà te nesigkem su riyà ebpuun sikandin te Geliliya.”
59 Cerca de uma hora mais tarde, outro homem afirmou: “Com certeza esse aí também estava com ele, pois também é galileu!”.
60 Ne migkahi si Pedro te, “E, Mama, kenà ku egkesebutan ayan se egkehiyen nu.” Arà dà ne gewii te edlalag pà si Pedro ne mid-ukarà en ke manuk.
60 Pedro, porém, respondeu: “Homem, eu não sei do que você está falando”. E, no mesmo instante, o galo cantou.
61 Ketà ne midlilingey ni Hisus si Pedro. Ne arà pà ne netenuran ni Pedro ke migkahi ni Hisus kandin te, “Kenà pà ed-ukarà ke manuk guntaani te ini en ne kerukileman ne ketetelu a nu en ibparew te kenà a nu ruma.”
61 Então o Senhor se voltou e olhou para Pedro. E Pedro se lembrou das palavras dele: “Hoje, antes que o galo cante, você me negará três vezes”.
62 Ne midlihawang si Pedro ne midrahukrahuk en te kedsinehew rin.
62 E Pedro saiu dali, chorando amargamente.
63 Ne mid-undaunda en wey mibedasan si Hisus dut te menge etew ne mibantey kandin.
63 Os guardas encarregados de Jesus começaram a zombar dele e a bater nele.
64 Ne mibegkesan dan ke mata rin ne migkahi ran te, “Entuka nu ke enta se mibadas keykew.”
64 Vendaram seus olhos e diziam: “Profetize para nós! Quem foi que lhe bateu desta vez?”.
65 Ne merakel pà se kinepegkeyà dan ki Hisus.
65 E o insultavam de muitas outras maneiras.
66 Guna su mesmeselem pà ne langun dut te egkeunutan te menge Hudiyanen, ke menge mepurù te terebpelengesa, wey ke menge meyterù te penduan ne impeetuvang dan en si Hisus su sikandan ke egkukum.
66 Ao amanhecer, todos os líderes do povo se reuniram, incluindo os principais sacerdotes e os mestres da lei. Jesus foi conduzido à presença desse conselho,
67 “Embiya sikuna ke Anak te Eleteala,” ke sikandan, “ne Impasad din ne Ebperetuen din ne kehiya nu kenami.”
67 e eles perguntaram: “Diga-nos, você é o Cristo?”. Jesus respondeu: “Se eu lhes disser, de modo algum acreditarão em mim.
68 Ne misan duen id-insà ku keniyu ne kenà kew rema edtavak.
68 E, se eu lhes fizer uma pergunta, não responderão.
69 Ugaid ne igkahi ku keniyu te mehaan en egketuman ke hewii ne ebpekepinuu en ke Impeanak te Menusiyà diyà te rapit te egkekewanan te Eleteala ne warà repeng te gehem din.”
69 Mas, de agora em diante, o Filho do Homem se sentará à direita do Deus Poderoso”.
70 Ne langun dan ne migkahi te, “Embiya ves arà se kahi nu, ne maa sikuna en iya ini ke Anak te Eleteala ne Impasad din ne Ebperetuen din?”
70 Todos gritaram: “Então você afirma que é o Filho de Deus?”. E ele respondeu: “Vocês dizem que eu sou”.
71 Ne migkahi ran te, “Kenà ki en ebpemengà te ruma pà ne titihus su nerineg tew en ayan se lalag din ne mibpevayà te bèbà din.”
71 “Que necessidade temos de outras testemunhas?”, disseram eles. “Nós mesmos o ouvimos de sua boca!”

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.