Lucas 22
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Mehaan en egkeuma arà se hewii te kevurunan ne edtenuran dut te menge Hudiyanen ne ed-ingaranan te Pista te Kedsehari te Suluhuen.
1 Faltava pouco tempo para a Festa dos Pães sem Fermento , chamada Páscoa .
2 Ne ebpemengà ke menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge meyterù te penduan te ralan te kedsigkem dan ki Hisus te kenà egketuenan te menge etew su egkeandek dan te menge etew.
2 Os chefes dos sacerdotes e os mestres da Lei procuravam um jeito para matar Jesus em segredo porque tinham medo do povo.
3 Ne ketà ne mid-awuk en si Setanas ke datù te pekaid ki Hudas, ini se ed-ingaranan dema te Iskeriyuti ne senge etew sikandin dut te sepulù wey deruwa ne edumdumaan ni Hisus.
3 Então Satanás entrou em Judas, chamado Iscariotes, que era um dos doze discípulos.
4 Ne midlihawang sikandin se ebpendiyà te menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge kepitan dut te ebantey te Nekebpuru ne Valey te Eleteala su ebpekidsabut kandan ke memenu se kebpulid din ki Hisus.
4 Judas foi falar com os chefes dos sacerdotes e com os oficiais da guarda do Templo para combinar a maneira como ele ia lhes entregar Jesus.
5 Ne nengesuatsuat dan nevenar, ne impasad dan kandin te ebehayan te pirak.
5 Eles ficaram muito contentes e prometeram dar dinheiro a ele.
6 Ne migkiyug en si Hudas ne in-awà dà ketà ne ebpemengaan din en ke ralan te kegkeulug din ki Hisus su apey mesigkem dan en te kenà egketuenan dut te menge etew.
6 Judas aceitou e começou a procurar uma oportunidade para entregar Jesus a eles, sem que o povo ficasse sabendo.
7 Neuma en ke hewii rut te kevurunan dan te Pista te Kegkaan dan te Pan ne Warà Insawug ne Ibpelevag. Ne ini se neuna ne hewii ne idsumbalì te menge Hudiyanen te ibpelengesa ran ne nati ne bilibili ne egkeenen dan te kedtenuri ran dut te hewii rengan te kedsehari te menge apù dan dut te suluhuen te Eleteala.
7 Chegou o dia da Festa dos Pães sem Fermento , dia em que os judeus matavam carneirinhos para comemorar a Páscoa .
8 Ne midsuhuen ni Hisus si Pedro wey si Juan ne migkehiyan din sikandan te, “Una kew en be ne pegatur kew en te Kedlavung tew te Pista te Kedsehari te Suluhuen.”
8 Então Jesus deu a Pedro e a João a seguinte ordem:
9 Ne mid-insà dan ki Hisus te, “Endei rey ve ini ebpegetura?”
9 Eles perguntaram: — Onde o senhor quer que a gente prepare o jantar?
10 Ne migkahi si Hisus te, “Embiya ebpekeuma kew en diyà te inged ne ruen meama ne ed-utuk te kelalew ne ruen wayig din ne edsinuhung keniyu. Tundug kew en be kandin, ne embiya ebpekeuma kew riyà te ed-ubpaan din,
10 Jesus respondeu:
11 ne kehiyi niyu ve ke kemuney te valey te, ‘Ibpeinsà rut te meyterù tew te: Endei ne ruhu ke edlevungan ku wey ke menge edumdumaan ku dut te Pista te Kedsehari te Suluhuen?’
11 e digam ao dono dela: “O Mestre mandou perguntar a você onde fica a sala em que ele e os seus discípulos vão comer o jantar da Páscoa.”
12 Ne ketà ne ibpekita rin keniyu ke meluag ne ruhu diyà te ikeruwa ne pangkat ne saag ne pegediran en, ne ketà kew be pegatur te idlavung tew.”
12 Então ele mostrará a vocês uma grande sala mobiliada, no andar de cima. Preparem ali o jantar.
13 Mid-ipanew ran ne nekeuma ran ketà te inged ne langun dut te ingkahi kandan ni Hisus ne arà en iya rema se nekita ran. Ne ketà dan en mibpegatur te idlavung dan te Pista te Kedsehari te Suluhuen.
13 Os dois discípulos foram até a cidade e encontraram tudo como Jesus tinha dito. Então prepararam o jantar da Páscoa.
14 Guna su arà en ke kedlavung dan ne mibpinuu si Hisus wey ke menge edumdumaan din ne ed-ingaranan te apustulis su egkaan.
14 Quando chegou a hora, Jesus sentou-se à mesa com os apóstolos
15 Ne migkahi si Hisus te, “Dekelà te hinawa ku se egkeseveka kiyu se egkaan te ini ne Pista te Kedsehari te Suluhuen te kenà e pà ebpatey.
15 e lhes disse:
16 Su ini se idtarem ku keniyu te egkepasad ini ne kenà ad maa egkaan te Pista te Kedsehari te Suluhuen taman te egketuman en ke tidtu ne pista ketà te menge etew ne Edetuan te Eleteala keuremà.”
16 Pois eu digo a vocês que nunca comerei este jantar até que eu coma o verdadeiro jantar que haverá no
17 Ne ketà ne migkuwa ni Hisus ke ed-inumen ne impeselamat din te Eleteala ne migkahi sikandin te, “Pesemsemeey kew ve se ed-inum kayi.
17 Então Jesus pegou o cálice de vinho, deu graças a Deus e disse:
18 Su idtarem ku keniyu te kenà ad maa ed-inum kayi te ed-inumen ini taman te kenà egkeuma ke hewii keuremà te Kedetui te Eleteala.”
18 Pois eu afirmo a vocês que nunca mais beberei deste vinho até que chegue o Reino de Deus.
19 Ne migkuwa rin ke egkeenen dan ne pan ne impeselamat din te Eleteala, ne mibpenevìtevì din ne imbehey rin diyà te menge edumdumaan din se egkahi te, “Ini ke lawa ku ne ibeliwas keniyu. Ul-ulaa niyu ini su apey a niyu egkepegpegitung.”
19 Depois pegou o pão e deu graças a Deus. Em seguida partiu o pão e o deu aos apóstolos, dizendo:
20 Guna su nekeipus dan se edlavung ne migkuwa maa ni Hisus ke ed-inumen se egkahi te, “Ini se lengesa ku ne ebpeketudà ne ibavas te langun ne menge etew, su tuus ini te egketuman en ke impasad te Eleteala rengan te ebpekepelihaun en ke langun ne menge etew te keberedusaan dan.
20 Depois do jantar, do mesmo modo deu a eles o cálice de vinho, dizendo:
21 “Ugaid ne kegketueni niyu te sikandin ini se ed-ulug kediey ne kayi red te sikitew ini ne mibpinuu.
21 Mas vejam: o traidor está aqui sentado comigo à mesa!
22 Su ed-imetayan ke Impeanak te Menusiyà su rengan ne intandà te Eleteala ini, ugaid ne mekeyruwiru arà se etew ne ed-ulug kandin.”
22 Pois o
23 Ne ketà ne mibpein-inseey ke menge edumdumaan din ke endei rapit buwa kandan se ed-ulaula kayi te migkahi rin.
23 Então os apóstolos começaram a perguntar uns aos outros quem seria o traidor.
24 Ne mibpelewlewaney ke menge edumdumaan ni Hisus ke engkey kandan se mepurù te langun.
24 Os apóstolos tiveram uma forte discussão sobre qual deles deveria ser considerado o mais importante.
25 Migkahi si Hisus kandan te, “Kayi te ampew te dunya ini se menge pengulu te inged ne metehel ne edsuhù te menge sakup dan, ne ini se menge unuten ne egkiyug ne egelalan te sikandan ke Ebpesineruwan te Menge Etew.
25 Então Jesus disse:
26 Ugaid ne kenà kew ed-iring ketà, su embiya ruen seveka keniyu ne egkiyug ne ebmepurù ne iyan din kemeyidan ne mebpeembavà te hinawa rin iring te ineriyan en. Ne embiya ruen egkiyug ne egkeunutan ne medlila te hinawa rin te edsugsuhuen te menge ruma rin.
26 Mas entre vocês não pode ser assim. Pelo contrário, o mais importante deve ser como o menos importante; e o que manda deve ser como o que é mandado.
27 Maa entei se mepurù,” ke si Hisus, “ke etew ne edsendaran su egkaan etawa ke etew ne edsendad kandin? Idtarem ku keniyu te arà se midsendaran. Ugaid ne misan siaken se edlingekaan niyu ne gewii ku te kayi te keniyu ne iring te siaken se edsugsuhuen niyu.”
27 Quem é o mais importante? É o que está sentado à mesa para comer ou é o que está servindo? Claro que é o que está sentado à mesa. Mas entre vocês eu sou como aquele que serve.
28 Ne migkahi si Hisus te, “Langun te kemerehenan ku ne mid-unung kew kedì.
28 — Vocês têm estado sempre comigo nos meus sofrimentos.
29 Mibehayan a te Amey ku ne Eleteala te kewagib te edatù, ne engketà ded ebehayan ku rema sikiyu te kewagib te kedatù.
29 Por isso, assim como o meu Pai me deu o direito de governar, eu também dou o mesmo direito a vocês.
30 Keuremà te Kedatù ku ne ketà kew ebpinuu te uvey ku su edseveka kiyu egkaan wey ed-inum. Ne ebpepinuuwan ku sikiyu se edatù dut te sepulù wey deruwa ne bansa ne inenakan ni Israyil.”
30 Vocês vão comer e beber à minha mesa no meu
31 Migkahi si Hisus kayi te ki Simon Pedro te, “E, Simon, duen idtarem ku keykew. Midtuhutan te Eleteala si Setanas ke datù te pekaid su ebpenggeraman kew ke embiya ebpekedsalà kew. Ini se kebpenggeram din ne iring te ed-ukapan din ke sarig nu.
31 Jesus continuou:
32 Ugaid ne impengeningeni ku en sikuna, Simon, su apey kenà egkeawà ke sarig nu kediey. Ibparew a nikuna, ugaid embiya ebpekeulit en ke sarig nu kediey ne behera nu ke sarig te menge ruma nu.”
32 Mas eu tenho orado por você, Simão, para que não lhe falte fé. E, quando você voltar para mim, anime os seus irmãos.
33 Ne migkahi si Pedro te, “Kenà a ebpitas kenikew, Kerenan, misan egkevilanggù ka ne ketà ad dema. Embiya ebpatey ka ne ebpekid-unung a kenikew.”
33 Então Pedro disse a Jesus: — Estou pronto para ser preso e morrer com o senhor!
34 Ne migkahi si Hisus te, “Tentenuri nu ini, Pedro, te kenà pà ed-ukarà ke manuk te ini en ne kerukileman, ne ketetelu a nu en ibparew te kenà a nu ruma.”
34 Então Jesus afirmou:
35 Ne migkahi maa si Hisus kandan te, “Ketà te kinesuhù ku keniyu rut te kengkeniyà ne indawey ku keniyu se ed-ewit te kureta, kempiru etawa telumpà, ne maa ruen be nepemengà niyu?”
35 Depois Jesus perguntou aos discípulos: — Não faltou nada! — responderam eles.
36 Ne migkahi si Hisus te, “Ugaid ne guntaani ne embiya ruen kureta etawa kempiru niyu ne ewita niyu en te ked-ipanew niyu. Ne ke etew ne warà sundang din ne pesaa rin en ke kumbalà din ne mebpemasa te seveka.
36 Então Jesus disse:
37 Su igkahi ku keniyu ne arà se impesurat ne Lalag te Eleteala mekeatag kediey ne iyan iya se metuman en. Su ruen nekahi ketà mekeatag kediey te, ‘Inragkes sikandin te menge etew ne belisalà’ ne ke kegketuman din ini ne mehaan en egkeuma.”
37 Pois as
38 Ne migkahi ke menge edumdumaan din te, “Intengi nu ma, Meyterù, su duen en deruwa ne sundang dey.”
38 Aí os seus discípulos disseram: — Senhor, aqui estão duas espadas.
39 Midlihawang en si Hisus ketà te valey ne midlevungan dan ne mibpendiyà maa sikandin te buvungan ne ed-ingaranan te Ulivuwen su arà ke andang ne ebpesineruwan din. Ne miduma kandin ke menge edumdumaan din.
39 Jesus saiu e foi, como de costume, ao monte das Oliveiras; e os seus discípulos foram com ele.
40 Nekeuma ran ketà ne migkehiyan din sikandan te, “Pengeningeni kew su apey kenà kew mepeneheewit dut te ebpenggeram keniyu.”
40 Quando chegou ao lugar escolhido, Jesus disse:
41 Mid-ewaan ni Hisus sikandan te egkeuma red te edtimbag, ne mibpenimbuel sikandin se ebpengeningeni te Eleteala.
41 Então se afastou a uma distância de mais ou menos trinta metros. Ajoelhou-se e começou a orar,
42 Ke sikandin te, “Amà, netuenan ku te egkegaga nu ke langun! Ne embiya egkiyug ke rà ne iawà nu ini se keresayan ku, ugaid ne misan be engketà ke kiyug ku ne ipelevundus nu se keykew ne kiyug.”
42 dizendo:
43 Gewii rin te ebpengeningeni ne ruen suluhuen te Eleteala ne riyà ebpuun te langit ne mibpengkayi te kandin su ebaher te hinawa rin.
43 [Então um anjo do céu apareceu e o animava.
44 Ne gaina te nepenù en si Hisus te kemutuwan ne mid-ilut pà se kebpengeningeni rin te Eleteala, ne ketà ne edtehaktak diyà te tanà ke rimuseng din ne iring en te lengesa.
44 Cheio de uma grande aflição, Jesus orava com mais força ainda. O seu suor era como gotas de sangue caindo no chão.]
45 Mid-itindeg sikandin ketà te ebpengeningeniyan din ne midliveran din ke menge edumdumaan din, ne neumaan din ne nekelipereng dan su neewaan dan te baher dut te kemutuwan dan.
45 Depois de orar, ele se levantou, voltou para o lugar onde os discípulos estavam e os encontrou dormindo, pois a tristeza deles era muito grande.
46 Migkahi en si Hisus kandan te, “Meambe ke edlipereng kew? Enew kew ne pengeningeni kew te Eleteala su apey kew kenà mepeneheewit dut te ebpenggeram keniyu.”
46 E disse:
47 Gewii te edlalag pà si Hisus ne nekeuma en se merakel ne etew. Ne si Hudas ke senge etew rut te sepulù wey deruwa ne edumdumaan din ne iyan en iya ebpengunaan kandan. Mid-uvey rin si Hisus su ed-erekan din.
47 Jesus ainda estava falando, quando chegou uma multidão. Judas, um dos doze discípulos, que era quem guiava aquela gente, chegou perto de Jesus para beijá-lo.
48 Ugaid ne migkahi si Hisus kandin te, “Maa, Hudas, ini embe se ked-arek nu kayi te Impeanak te Menusiyà se ked-ulug nu en kandin keniyan te menge ruma nu?”
48 Mas Jesus disse:
49 Nekita rà kayi te menge edumdumaan ni Hisus se iring bes kayi ne migkahi ran te, “Menu, Meyterù, edtibas key en su sundang ded ini?”
49 Quando os discípulos que estavam com Jesus viram o que ia acontecer, disseram: — Senhor, devemos atacar essa gente com as nossas espadas?
50 Ne senge etew kandan se mid-ulavut din se sundang din ne midtibas din en ke edsugsuhuen dut te pinekebmepurù te terebpelengesa ne nesamping en ke kewanan ne telinga rin.
50 Um deles feriu com a espada o empregado do Grande Sacerdote , cortando a sua orelha direita.
51 Ne ketà ne migkahi si Hisus te, “Suhati nu en!” Ne in-ulit ni Hisus ke telinga rut te edsugsuhuen ne neulian en.
51 Mas Jesus ordenou: Aí tocou na orelha do homem e o curou.
52 Ne migkehiyan ni Hisus ke menge etew ne edsigkem kandin, ini se menge mepurù te terebpelengesa, ke menge kepitan te ebantey rut te Nekebpuru ne Valey te Eleteala, wey ke menge egkeunutan te menge Hudiyanen, ke sikandin te, “Maa, tulisan a ne ebmetereman niyu te sundang wey behuval te kedsigkem kediey?
52 Em seguida disse aos chefes dos sacerdotes, aos oficiais da guarda do Templo e aos líderes judeus que tinham vindo para prendê-lo:
53 Su uman gewii ne diyan a te Nekebpuru ne Valey te Eleteala se ebpenurù, ne warà e ma nikiyu sigkema ketà. Ugaid ne keniyu en ini ne hewii te kedsigkem kediey, ne ebpepayag en ke kevaher ni Setanas ke datù te pekaid se ebayàbayà keniyu.”
53 Eu estava com vocês todos os dias no pátio do Templo, e vocês não tentaram me prender. Mas esta é a hora de vocês e também a hora do poder da escuridão.
54 Ne ketà ne midsigkem dan si Hisus ne mibpeneheewit dan en diyà te baley te pinekemepurù dut te menge terebpelengesa. Ne midtundugtundug en dema si Pedro.
54 Eles prenderam Jesus e o levaram até a casa do Grande Sacerdote . E Pedro os seguia de longe.
55 Nekeuma ran ne ketà te lama ne ruen midtetemeg te apuy ne mibpinuu ran se ed-inarang. Ne mibpekid-amur en si Pedro kandan.
55 Quando acenderam uma fogueira no meio do pátio, Pedro foi e sentou-se com os que estavam em volta do fogo.
56 Ne ruen ketà senge etew ne raha ne edsugsuhuen ne nekekita ki Pedro te nesilaan te rayag dut te apuy. Midtengtengan din si Pedro ne migkahi en te, “Ini ne meama ne ruma red ketà te midsigkem dan.”
56 Uma das empregadas o viu sentado ali perto da fogueira, olhou bem para ele e disse: — Este homem também estava com Jesus!
57 Ugaid ne mibparew si Pedro se egkahi te, “E, Bayi, kenà ku egketuenan ke entei sikandin.”
57 Mas Pedro negou, dizendo: — Mulher, eu nem conheço esse homem!
58 Neiseg-iseg ne ruen en maa senge etew ne nekekita ki Pedro ne migkahi te, “Benar iya ne ruma ke red ketà te nesigkem.”
58 Pouco tempo depois, um homem o viu ali e disse: — Você também é um deles! Mas Pedro respondeu: — Homem, eu não sou um deles.
59 Ne neiseg-iseg maan ne ruen maa senge etew ne nekekita ki Pedro ne migkahi te, “Benar iya ne ruma red sikandin ketà te nesigkem su riyà ebpuun sikandin te Geliliya.”
59 Mais ou menos uma hora depois, outro insistiu: — Você estava mesmo com ele porque também é galileu.
60 Ne migkahi si Pedro te, “E, Mama, kenà ku egkesebutan ayan se egkehiyen nu.” Arà dà ne gewii te edlalag pà si Pedro ne mid-ukarà en ke manuk.
60 Mas Pedro respondeu: — Homem, eu não sei do que é que você está falando! Naquele instante, enquanto ele falava, o galo cantou.
61 Ketà ne midlilingey ni Hisus si Pedro. Ne arà pà ne netenuran ni Pedro ke migkahi ni Hisus kandin te, “Kenà pà ed-ukarà ke manuk guntaani te ini en ne kerukileman ne ketetelu a nu en ibparew te kenà a nu ruma.”
61 Então o Senhor virou-se e olhou firme para Pedro, e ele lembrou das palavras que o Senhor lhe tinha dito: “Hoje, antes que o galo cante, você dirá três vezes que não me conhece.”
62 Ne midlihawang si Pedro ne midrahukrahuk en te kedsinehew rin.
62 Então Pedro saiu dali e chorou amargamente.
63 Ne mid-undaunda en wey mibedasan si Hisus dut te menge etew ne mibantey kandin.
63 Os homens que estavam guardando Jesus zombavam dele e batiam nele.
64 Ne mibegkesan dan ke mata rin ne migkahi ran te, “Entuka nu ke enta se mibadas keykew.”
64 Taparam os olhos dele e perguntavam: — Quem foi que bateu em você? Adivinhe!
65 Ne merakel pà se kinepegkeyà dan ki Hisus.
65 E diziam muitas outras coisas para insultá-lo.
66 Guna su mesmeselem pà ne langun dut te egkeunutan te menge Hudiyanen, ke menge mepurù te terebpelengesa, wey ke menge meyterù te penduan ne impeetuvang dan en si Hisus su sikandan ke egkukum.
66 Quando amanheceu, alguns líderes dos judeus, alguns chefes dos sacerdotes e alguns mestres da Lei se reuniram. Depois mandaram levar Jesus diante do Conselho Superior .
67 “Embiya sikuna ke Anak te Eleteala,” ke sikandan, “ne Impasad din ne Ebperetuen din ne kehiya nu kenami.”
67 Então lhe disseram: — Diga para nós se você é o Ele respondeu:
68 Ne misan duen id-insà ku keniyu ne kenà kew rema edtavak.
68 E, se eu fizer uma pergunta, vocês não vão responder.
69 Ugaid ne igkahi ku keniyu te mehaan en egketuman ke hewii ne ebpekepinuu en ke Impeanak te Menusiyà diyà te rapit te egkekewanan te Eleteala ne warà repeng te gehem din.”
69 Mas de agora em diante o
70 Ne langun dan ne migkahi te, “Embiya ves arà se kahi nu, ne maa sikuna en iya ini ke Anak te Eleteala ne Impasad din ne Ebperetuen din?”
70 Aí todos perguntaram: — Então você é o Filho de Deus? Jesus respondeu:
71 Ne migkahi ran te, “Kenà ki en ebpemengà te ruma pà ne titihus su nerineg tew en ayan se lalag din ne mibpevayà te bèbà din.”
71 E eles disseram: — Não precisamos mais de testemunhas. Nós mesmos ouvimos o que ele disse.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.