Lucas 20
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT
1 Senge hewii ne mibpenurù ni Hisus ke menge etew riyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala su ibpesabut din ke Meupiya ne Tudtul. Ne ketà ne mibeyaan sikandin dut te menge mepurù te terebpelengesa te Eleteala, ke menge meyterù te penduan wey ke menge unuten te Hudiyanen.
1 Certo dia, quando Jesus ensinava o povo e anunciava as boas-novas no templo, os principais sacerdotes, os mestres da lei e os líderes do povo se aproximaram dele
2 Ne mid-insaan dan si Hisus te, “Ini se mid-ulaula nu kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne engkey se kewagib nu te ed-ulaula te iring kayi? Ne engkey se mibehey keykew te kewagib?”
2 e perguntaram: “Com que autoridade você faz essas coisas? Quem lhe deu esse direito?”.
3 Ne midtavak si Hisus te, “Duen dema id-insà ku keniyu ne tevaka a nu.
3 “Primeiro, deixe-me fazer uma pergunta”, respondeu ele.
4 Entei ke mibehey ki Juan ke Ebpemunyag te kewagib te ebunyag, diyà be te Eleteala etawa kayi rà dè duen te menusiyà?”
4 “A autoridade de João para batizar vinha do céu ou era apenas humana?”
5 Ne mibpein-inseey ran en te ke sikandan te, “Engkey se idtavak tew? Su embiya egkehiyen tew se, ‘Riyà ebpuun te Eleteala,’ ne ed-insà maa sikandin te, ‘Meambe ke warà kew mibperetiyaya ki Juan?’
5 Eles discutiram a questão entre si: “Se dissermos que vinha do céu, ele perguntará por que não cremos em João.
6 Ugaid ne embiya egkahi ki te, ‘Kayi red ebpuun te menusiyà,’ ne ebpenrumbahen ki rut te menge etew te batu su langun dan ne mibperetiyaya te si Juan ne mibpelambas te Lalag te Eleteala.”
6 Mas, se dissermos que era apenas humana, seremos apedrejados pela multidão, pois todos estão convencidos de que João era profeta”.
7 Ketà be ne iyan dan intavak ki Hisus te, “Kenà dey egketuenan ke endei ebpuun.”
7 Por fim, responderam a Jesus que não sabiam.
8 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Embiya iring ketà ne kenà ku rema egkehiyen ke enta se mibehey kedì te kewagib ku te ed-ulaula kayi.”
8 E Jesus replicou: “Então eu também não direi com que autoridade faço essas coisas”.
9 Ne ruen sempità ne imperineg ni Hisus riyà te menge etew, ke sikandin te, “Duen senge etew ne ruen tanà din ne mibpemulaan din te wahed ne ed-ingaranan te paras. Ne ruen pinekamal din dut te impemula rin, ne arà pà ne mid-ipanew en se ebpendiyà te meriyù ne inged ne ketà pà ed-ubpà te meuhet.
9 Em seguida, Jesus se voltou para o povo e contou a seguinte parábola: “Um homem plantou um vinhedo e o arrendou a alguns lavradores. Depois, partiu para um lugar distante, onde passou um longo tempo.
10 Guna su midsabpet en ke pinemula rin, ne ruen senge etew ne edsugsuhuen din ne midsuhù din su ibpekuwa ke kandin ne umun. Ugaid ne nekeuma ini se midsuhù din, ne mibedasan dut te pinekamal ne impeulì dan te warà en iya imbehey kandin.
10 Na época da colheita da uva, enviou um de seus servos para receber sua parte da produção. Os lavradores atacaram o servo, o espancaram e o mandaram de volta, de mãos vazias.
11 Ne misan iring ketà, ne midsuhù en maa se senge etew. Ugaid ne nekeuma ini ne mibedasan dan ded maa, ne pinegkeyà dan ne impeulì dan te warà ded dema imbehey ran.
11 Então o dono da propriedade enviou outro servo, mas eles também o insultaram, o espancaram e o mandaram de volta, de mãos vazias.
12 Nekita maa kayi te kemuney ini ne midsuhù pà lavew te iketelu ne edsugsuhuen din. Nekeuma maa ini ne midruug dut te pinekamal taman te nengepelian en, ne arà pà ne impeawà dan.
12 Enviou ainda um terceiro, e eles o feriram e o expulsaram do vinhedo.
13 “Ne ketà ne migkahi ke kemuney te pemulaan te, ‘Engkey se ed-ul-ulaan ku? Iyan tumù ne iyan ku en edsuhuen ini se tuney en ne anak ku ne igkelimù ku nevenar. Su kenà egkepakey ne kenà dan ini ed-edatan.’
13 “‘Que farei?’, disse o dono do vinhedo. ‘Já sei; enviarei meu filho amado. Certamente eles o respeitarão.’
14 “Ugaid ne guna su nekeuma ini se anak din ne mibpeleglelahey ke menge pinekamal din te, ‘Ini en bes ke anak dut te kemuney kayi te tanà. Kuwa kew en su ed-imetayen tew su apey sikitew en se ebpekegkemuney kayi te tanà.’
14 “No entanto, quando os lavradores viram o filho, disseram uns aos outros: ‘Aí vem o herdeiro da propriedade. Vamos matá-lo e tomar posse desta terra!’.
15 Arà dà ne migeweran dan ne miguyud dan diyà te luwal dut te pemulaan ne mid-imetayan dan en.
15 Então o arrastaram para fora do vinhedo e o mataram. “O que vocês acham que o dono do vinhedo fará com eles?”, perguntou Jesus.
16 Idtarem ku keniyu te ebeyaan din arà se menge etew ne ebpengimetayan din, ne ebpekemalan din te ruma pà ne menge etew.”
16 “Ele virá, matará os lavradores, e arrendará o vinhedo a outros.” “Que isso jamais aconteça!”, disseram os que o ouviam.
17 Ne mibpeut-utengan ni Hisus te mata sikandan ne migkahi en te, “Na embiya iring ketà se pegitungan niyu ne engkey ve se ibpesabut kayi te impesurat te Eleteala rengan ne egkahi te,
17 Jesus olhou para eles e perguntou: “Então o que significa esta passagem das Escrituras: ‘A pedra que os construtores rejeitaram se tornou a pedra angular’?
18 Ne migkahi maa si Hisus te, “Ne geina te siaken ini se segkad ne egkerupet ke langun ne egkeulug ketà, ugaid ne egkepipinì ke langun ne egkepilayan din.”
18 Quem tropeçar nessa pedra será despedaçado, e aquele sobre quem ela cair será reduzido a pó”.
19 Edsigkemen perem si Hisus dut te menge meyterù te penduan wey ke menge unuten te terebpelengesa su netuenan dan te sikandan ke nesuhat te sempità din dut te menge etew ne pinekamal te pemulaan. Ugaid ne neandek dan dut te merakel ne menge etew.
19 Os mestres da lei e os principais sacerdotes queriam prender Jesus ali mesmo, pois perceberam que eles eram os lavradores maus a que Jesus se referia. No entanto, tinham medo da reação do povo.
20 Igenat dà ketà ne mibpenipat dan sikandin su ebpemengà dan te kegkesigkem dan ki Hisus. Ne ruen menge etew ne mibpenukayan dan ne ibpesirib ki Hisus ne ebpeinsaen ne engkungkun ne tidtu se insà dan. Ne embiya ruen lalag ni Hisus ne ebpekesurang te penduan ne ibpesigkem dan ne ibehey ran diyà te bayàbayà te gubinedur su ibpekukum en.
20 Esperando uma oportunidade, os líderes enviaram espiões que fingiam ser pessoas sinceras. Tentaram fazer Jesus dizer algo que pudesse ser relatado ao governador romano, de modo que ele fosse preso.
21 Migkahi ini se menge etew ne edsirib ki Hisus te, “Meyterù, netuenan dey te langun ne egkehiyen nu wey langun ne penurù nu ne metidtu nevenar. Ne warà ebpelebiyen nu ne etew, ugaid ne ebpenurù ka te benar dut te kiyug te Eleteala ne ed-ul-ulaan tew.
21 Disseram: “Mestre, sabemos que o senhor fala e ensina o que é certo, não se deixa influenciar por outros e ensina o caminho de Deus de acordo com a verdade.
22 Tembù be ruen id-insà dey keykew. Maa ebpekerimpas kiyu ve dut te penduan tew embiya ebayad ki te buwis diyà te ratù tew te inged ne Ruma etawa kenà?”
22 Então, diga-nos: É certo pagar impostos a César ou não?”.
23 Ugaid ne netuenan en ni Hisus ke lakew te ked-insà dan su edselingkepen dan dà sikandin ne migkahi en sikandin te,
23 Jesus percebeu a hipocrisia deles e disse:
24 “Peintenga a niyu kun te pelatà.” Ne mid-insà sikandin te, “Entei ki tuluran kayi? Ne enta ki ngaran kayi?”
24 “Mostrem-me uma moeda de prata. De quem são a imagem e o título nela gravados?”. “De César”, responderam.
25 Ne midtavak dan te, “Tularan wey ngaran dut te ratù tew kayi te inged ne Ruma.”
25 “Então deem a César o que pertence a César, e deem a Deus o que pertence a Deus”, disse ele.
26 Ne warè en iya neselingkep dan kandin ketà te lalag din diyà te etuvangan te merakel ne menge etew. Ketà ne mibpeeneng-eneng dan su negeyip dan dut te tavak din.
26 Eles não conseguiam apanhá-lo em nada que ele dizia diante do povo. Em vez disso, admiraram-se de sua resposta e se calaram.
27 Duen menge etew ne ed-ingaranan te Sedyusiyu ne mibpendiyà te ki Hisus. (Ini se menge Sedyusiyu ke menge etew ne warà mebperetiyaya te egkevanew pà te Eleteala ke menge minatey.) Iyan dan impengkayi te ki Hisus ne ed-insà dan.
27 Então vieram a Jesus alguns saduceus, líderes religiosos que afirmam não haver ressurreição dos mortos,
28 “Meyterù,” ke sikandan, “ruen penduan ne insurat ni Moises dengan ne egkahi te, ‘Embiya ruen meama ne ebpatey ne neketahak te esawa rin ugaid ne warà anak dan, ne ebpemeluwen dut te suled din ne meama su apey ruen ded anak dut te minatey ne ebpekesumpat.’
28 e perguntaram: “Mestre, Moisés nos deu uma lei segundo a qual se um homem morrer e deixar a esposa sem filhos, o irmão dele deve se casar com a viúva e ter um filho que dará continuidade ao nome do irmão.
29 Su ruen dengan,” ke sikandan, “pitu ne meama ne telteleari ne mid-esawa en ke kakey, ugaid ne minatey te warà dan med-anak.
29 Numa família havia sete irmãos. O mais velho se casou e morreu sem deixar filhos.
30 Ne mibpemalu en dut te nesikupu rin arà se ipag dan, ne minatey red dema te warà dan med-anak.
30 O segundo irmão se casou com a viúva, mas também morreu.
31 Ne iring din ded dema ke iketelu. Ne engketà ded ke nesamà, langun dan te pitu ne etew se nekepemalu ketà te ipag dan, ugaid ne warà dan med-anak.
31 Então o terceiro irmão se casou com ela. O mesmo aconteceu aos sete irmãos, que morreram sem deixar filhos.
32 Netaman ne minatey en ini se meritan.
32 Por fim, a mulher também morreu.
33 Ne ini ve se id-insà dey keykew,” ke se menge Sedyusiyu, “embiya benar ne egkevanew red te Eleteala ke menge minatey keuremà, ne entei ve rapit kandan se tehiesawa ketà te meritan? Su langun dan te pitu ne telteleari ne nekedtundug se nekeesawa kandin.”
33 Diga-nos, de quem ela será esposa na ressurreição? Afinal, os sete se casaram com ela”.
34 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Ini se menge etew kayi te ampew te dunya ne ebpees-eseweey.
34 Jesus respondeu: “O casamento é para pessoas deste mundo.
35 Ugaid ne ke menge etew ne ebirangan te Eleteala ne dait ne ebenawen ne ebpeubpaen diyà te langit, ne kenà en ebpees-eseweey.
35 Mas, na era futura, aqueles que forem considerados dignos de ser ressuscitados dos mortos não se casarão nem se darão em casamento,
36 Iyan dan kenà kebpees-eseweey ne iring dan en te suluhuen te Eleteala ne kenè en ebpatey. Menge anak dan en te Eleteala su nevanew ran en.
36 e nunca mais morrerão. Nesse sentido, serão como os anjos. São filhos de Deus e filhos da ressurreição.
37 Ne mekeatag ketà te egkevanew red te Eleteala ke menge minatey,” ke si Hisus, “mepayag en ini ketà te impesurat ni Moises dengan mekeatag te kinepekidlalag te Eleteala kandin diyà ebpuun te neregreg ne sagbet. Su ketà ne nekahi ni Moises te ini se Eleteala ‘ne iyan ded Eleteala ne ebpengerapen ni Abraham, si Isaac wey si Jacob,’ misan ketà ne hewii ne neuhet dan en ne minatey.
37 “Agora, quanto a haver ressurreição dos mortos, o próprio Moisés provou isso quando escreveu a respeito do arbusto em chamas. Ele se referiu ao Senhor como ‘o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó’.
38 Su ini ne ebpesabut te misan minatey ran en ne biviyag dan pà diyà te etuvangan te Eleteala su iyan dà ebpekepengarap te Eleteala ne biviyag, kenà ke minatey.”
38 Portanto, ele é o Deus dos vivos, e não dos mortos, pois para ele todos vivem”.
39 Ne ruen ketà menge meyterù te penduan ne migkahi ki Hisus te, “Benar ayan se migkahi nu, Meyterù.”
39 “Mestre, o senhor disse bem!”, comentaram alguns mestres da lei.
40 Ne warà dan en medtikà ne ed-insà pà maa ki Hisus.
40 E ninguém mais teve coragem de lhe fazer perguntas.
41 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Meambe ke nekahi ran te ke Mesiyas arà se Impasad te Eleteala rengan ne Ebperetuen te langun ne inenakan sikandin ni David?
41 Então Jesus lhes perguntou: “Por que se diz que o Cristo é filho de Davi?
42 Su riyà te riberù ne ed-ingaranan te Salmo ne si David en iya se edlalag ketà te,
42 Afinal, o próprio Davi escreveu no Livro de Salmos: ‘O Senhor disse ao meu Senhor, Sente-se no lugar de honra à minha direita
43 taman te ebpenggiekan ku
43 até que eu humilhe seus inimigos, e os ponha debaixo de seus pés’.
44 Na,” ke si Hisus, “embiya ini ke nekahi ni David te arà se Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun ne Kerenan din, ne mepmepurù pà sikandin dut te inenakan dà ni David.”
44 Uma vez que Davi chamou o Cristo de ‘meu Senhor’, como ele pode ser filho de Davi?”.
45 Ebpemineg pà ke merakel ne etew ki Hisus ne migkahi en sikandin kayi te edumdumaan din te,
45 Então, enquanto as multidões o ouviam, Jesus se voltou para seus discípulos e disse:
46 “Uram kew su apey kenà kew egkepeneheewit dut te menge meyterù te penduan ne ebpengip-ipanew se ebevelegkas te lembung ne sida ne melayat su ebpeadat te menge etew diyà te menge pedian. Ne embiya riyà dan en te valey ne ebpengedian te penduan te menge Hudiyanen ne ebpemilì dan te meupiya ne ebpinuuwan diyà te sineruwan, etawa ke edtelavuk dan te kevurunan ne riyà dan ebpinuu te insivey ne meupiya ne ebpinuuwan te egkeedatan.
46 “Cuidado com os mestres da lei! Eles gostam de se exibir com vestes longas e de receber saudações respeitosas quando andam pelas praças. E como gostam de sentar-se nos lugares de honra nas sinagogas e à cabeceira da mesa nos banquetes!
47 Ne ebpeey-eyunan dan ke menge kearen dut te menge valu ne meritan, ne ebpeedleyedley ran te kebpengeningeni ran diyà te Eleteala su uvag kun se rekelà se sarig dan te Eleteala. Ugaid ne keuremà ne labi pà ne mekeandek-andek ke ibadas ne kerusaan kandan te Eleteala!”
47 No entanto, tomam posse dos bens das viúvas de maneira desonesta e, depois, para dar a impressão de piedade, fazem longas orações em público. Por causa disso, serão duramente castigados”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.