Lucas 20

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs BKJ

Sair da comparação
1 Senge hewii ne mibpenurù ni Hisus ke menge etew riyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala su ibpesabut din ke Meupiya ne Tudtul. Ne ketà ne mibeyaan sikandin dut te menge mepurù te terebpelengesa te Eleteala, ke menge meyterù te penduan wey ke menge unuten te Hudiyanen.
1 E aconteceu que, em um daqueles dias, enquanto ele ensinava o povo no templo, e pregava o evangelho, os principais sacerdotes e os escribas vieram a ele com os anciãos,
2 Ne mid-insaan dan si Hisus te, “Ini se mid-ulaula nu kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne engkey se kewagib nu te ed-ulaula te iring kayi? Ne engkey se mibehey keykew te kewagib?”
2 e falaram-lhe, dizendo: Dize-nos, com que autoridade fazes tu essas coisas? Ou quem é que te deu tal autoridade?
3 Ne midtavak si Hisus te, “Duen dema id-insà ku keniyu ne tevaka a nu.
3 E, respondendo ele, disse-lhes: Eu também vos perguntarei uma coisa, respondam-me:
4 Entei ke mibehey ki Juan ke Ebpemunyag te kewagib te ebunyag, diyà be te Eleteala etawa kayi rà dè duen te menusiyà?”
4 O batismo de João, era do céu ou dos homens?
5 Ne mibpein-inseey ran en te ke sikandan te, “Engkey se idtavak tew? Su embiya egkehiyen tew se, ‘Riyà ebpuun te Eleteala,’ ne ed-insà maa sikandin te, ‘Meambe ke warà kew mibperetiyaya ki Juan?’
5 E eles arrazoavam entre si, dizendo: Se nós dissermos: Do céu, ele nos dirá: Por que então não crestes?
6 Ugaid ne embiya egkahi ki te, ‘Kayi red ebpuun te menusiyà,’ ne ebpenrumbahen ki rut te menge etew te batu su langun dan ne mibperetiyaya te si Juan ne mibpelambas te Lalag te Eleteala.”
6 Mas, e se nós dissermos: Dos homens, todo o povo nos apedrejará, porque eles estão convencidos que João era um profeta.
7 Ketà be ne iyan dan intavak ki Hisus te, “Kenà dey egketuenan ke endei ebpuun.”
7 E eles responderam que não podiam dizer de onde era.
8 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Embiya iring ketà ne kenà ku rema egkehiyen ke enta se mibehey kedì te kewagib ku te ed-ulaula kayi.”
8 E Jesus lhes disse: Tampouco eu vos direi com que autoridade faço estas coisas.
9 Ne ruen sempità ne imperineg ni Hisus riyà te menge etew, ke sikandin te, “Duen senge etew ne ruen tanà din ne mibpemulaan din te wahed ne ed-ingaranan te paras. Ne ruen pinekamal din dut te impemula rin, ne arà pà ne mid-ipanew en se ebpendiyà te meriyù ne inged ne ketà pà ed-ubpà te meuhet.
9 Então, ele começou a falar ao povo esta parábola: Certo homem plantou uma vinha, e arrendou-a a uns lavradores, e foi para uma terra distante por muito tempo.
10 Guna su midsabpet en ke pinemula rin, ne ruen senge etew ne edsugsuhuen din ne midsuhù din su ibpekuwa ke kandin ne umun. Ugaid ne nekeuma ini se midsuhù din, ne mibedasan dut te pinekamal ne impeulì dan te warà en iya imbehey kandin.
10 E, no devido tempo, enviou um servo aos lavradores, para que lhe dessem dos frutos da vinha; mas os lavradores, espancando-o, mandaram-no embora vazio.
11 Ne misan iring ketà, ne midsuhù en maa se senge etew. Ugaid ne nekeuma ini ne mibedasan dan ded maa, ne pinegkeyà dan ne impeulì dan te warà ded dema imbehey ran.
11 E novamente ele enviou outro servo; e eles também o espancaram, e o insultaram e o mandaram embora vazio.
12 Nekita maa kayi te kemuney ini ne midsuhù pà lavew te iketelu ne edsugsuhuen din. Nekeuma maa ini ne midruug dut te pinekamal taman te nengepelian en, ne arà pà ne impeawà dan.
12 E ele enviou novamente um terceiro; e eles também feriram a este, e o expulsaram.
13 “Ne ketà ne migkahi ke kemuney te pemulaan te, ‘Engkey se ed-ul-ulaan ku? Iyan tumù ne iyan ku en edsuhuen ini se tuney en ne anak ku ne igkelimù ku nevenar. Su kenà egkepakey ne kenà dan ini ed-edatan.’
13 Então, disse o senhor da vinha: O que eu farei? Enviarei o meu filho amado; talvez, vendo-o, o respeitem.
14 “Ugaid ne guna su nekeuma ini se anak din ne mibpeleglelahey ke menge pinekamal din te, ‘Ini en bes ke anak dut te kemuney kayi te tanà. Kuwa kew en su ed-imetayen tew su apey sikitew en se ebpekegkemuney kayi te tanà.’
14 Mas, vendo-o os lavradores, eles arrazoaram entre si dizendo: Este é o herdeiro; vinde, matemo-lo, para que a herança seja nossa.
15 Arà dà ne migeweran dan ne miguyud dan diyà te luwal dut te pemulaan ne mid-imetayan dan en.
15 Assim, eles lançaram-no fora da vinha, e o mataram. O que lhes fará, pois, o senhor da vinha?
16 Idtarem ku keniyu te ebeyaan din arà se menge etew ne ebpengimetayan din, ne ebpekemalan din te ruma pà ne menge etew.”
16 Ele virá e destruirá esses lavradores, e dará a vinha a outros. E, ouvindo eles isso, disseram: Deus o proíba!
17 Ne mibpeut-utengan ni Hisus te mata sikandan ne migkahi en te, “Na embiya iring ketà se pegitungan niyu ne engkey ve se ibpesabut kayi te impesurat te Eleteala rengan ne egkahi te,
17 E ele observando-os, disse: Então, o que é isto que está escrito: A pedra que os edificadores rejeitaram, essa se tornou a cabeça de esquina?
18 Ne migkahi maa si Hisus te, “Ne geina te siaken ini se segkad ne egkerupet ke langun ne egkeulug ketà, ugaid ne egkepipinì ke langun ne egkepilayan din.”
18 Qualquer que cair sobre aquela pedra será despedaçado, mas naquele em que ela cair, ela triturará ao pó.
19 Edsigkemen perem si Hisus dut te menge meyterù te penduan wey ke menge unuten te terebpelengesa su netuenan dan te sikandan ke nesuhat te sempità din dut te menge etew ne pinekamal te pemulaan. Ugaid ne neandek dan dut te merakel ne menge etew.
19 E os principais sacerdotes e os escribas procuraram lançar mão dele naquela mesma hora, mas eles temiam o povo; pois perceberam que ele tinha falado a parábola contra eles.
20 Igenat dà ketà ne mibpenipat dan sikandin su ebpemengà dan te kegkesigkem dan ki Hisus. Ne ruen menge etew ne mibpenukayan dan ne ibpesirib ki Hisus ne ebpeinsaen ne engkungkun ne tidtu se insà dan. Ne embiya ruen lalag ni Hisus ne ebpekesurang te penduan ne ibpesigkem dan ne ibehey ran diyà te bayàbayà te gubinedur su ibpekukum en.
20 E, eles vigiando-o, enviaram espiões, os quais se fingiam de homens justos, para o apanharem em alguma palavra, e o entregarem ao poder e à autoridade do governador.
21 Migkahi ini se menge etew ne edsirib ki Hisus te, “Meyterù, netuenan dey te langun ne egkehiyen nu wey langun ne penurù nu ne metidtu nevenar. Ne warà ebpelebiyen nu ne etew, ugaid ne ebpenurù ka te benar dut te kiyug te Eleteala ne ed-ul-ulaan tew.
21 E eles perguntaram-lhe, dizendo: Mestre, nós sabemos que tu falas e ensinas retamente, e que não fazes acepção de pessoas, mas ensinas o caminho de Deus verdadeiramente;
22 Tembù be ruen id-insà dey keykew. Maa ebpekerimpas kiyu ve dut te penduan tew embiya ebayad ki te buwis diyà te ratù tew te inged ne Ruma etawa kenà?”
22 é lícito dar tributo a César ou não?
23 Ugaid ne netuenan en ni Hisus ke lakew te ked-insà dan su edselingkepen dan dà sikandin ne migkahi en sikandin te,
23 Mas, ele percebendo a sua astúcia, disse-lhes: Por que vós me tentais?
24 “Peintenga a niyu kun te pelatà.” Ne mid-insà sikandin te, “Entei ki tuluran kayi? Ne enta ki ngaran kayi?”
24 Mostrai-me uma moeda. De quem é a imagem e a inscrição? E, eles respondendo, disseram: De César.
25 Ne midtavak dan te, “Tularan wey ngaran dut te ratù tew kayi te inged ne Ruma.”
25 E ele lhes disse: Dai, pois, a César as coisas que são de César, e a Deus as coisas que são de Deus.
26 Ne warè en iya neselingkep dan kandin ketà te lalag din diyà te etuvangan te merakel ne menge etew. Ketà ne mibpeeneng-eneng dan su negeyip dan dut te tavak din.
26 E eles não puderam tomá-lo em suas palavras diante do povo; e eles maravilhados da sua resposta, calaram-se.
27 Duen menge etew ne ed-ingaranan te Sedyusiyu ne mibpendiyà te ki Hisus. (Ini se menge Sedyusiyu ke menge etew ne warà mebperetiyaya te egkevanew pà te Eleteala ke menge minatey.) Iyan dan impengkayi te ki Hisus ne ed-insà dan.
27 Então, chegaram-se a ele alguns dos saduceus, que negam haver ressurreição, e eles perguntaram-lhe,
28 “Meyterù,” ke sikandan, “ruen penduan ne insurat ni Moises dengan ne egkahi te, ‘Embiya ruen meama ne ebpatey ne neketahak te esawa rin ugaid ne warà anak dan, ne ebpemeluwen dut te suled din ne meama su apey ruen ded anak dut te minatey ne ebpekesumpat.’
28 dizendo: Mestre, Moisés nos escreveu que, se morresse o irmão de um homem, tendo esposa, e ele não deixasse filhos, seu irmão tomasse a esposa dele, e levantasse descendência a seu irmão.
29 Su ruen dengan,” ke sikandan, “pitu ne meama ne telteleari ne mid-esawa en ke kakey, ugaid ne minatey te warà dan med-anak.
29 Houve, pois, sete irmãos; e o primeiro tomou uma mulher, e morreu sem filhos.
30 Ne mibpemalu en dut te nesikupu rin arà se ipag dan, ne minatey red dema te warà dan med-anak.
30 E o segundo a tomou como esposa, e morreu sem filhos.
31 Ne iring din ded dema ke iketelu. Ne engketà ded ke nesamà, langun dan te pitu ne etew se nekepemalu ketà te ipag dan, ugaid ne warà dan med-anak.
31 E o terceiro a tomou, e semelhantemente também os sete, e eles não tiveram filhos e morreram.
32 Netaman ne minatey en ini se meritan.
32 E depois de todos, a mulher também morreu.
33 Ne ini ve se id-insà dey keykew,” ke se menge Sedyusiyu, “embiya benar ne egkevanew red te Eleteala ke menge minatey keuremà, ne entei ve rapit kandan se tehiesawa ketà te meritan? Su langun dan te pitu ne telteleari ne nekedtundug se nekeesawa kandin.”
33 Portanto, na ressurreição, de qual deles será a mulher? Pois os sete a tiveram por esposa.
34 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Ini se menge etew kayi te ampew te dunya ne ebpees-eseweey.
34 E, Jesus respondendo, disse-lhes: Os filhos deste mundo casam-se, e dão-se em casamento;
35 Ugaid ne ke menge etew ne ebirangan te Eleteala ne dait ne ebenawen ne ebpeubpaen diyà te langit, ne kenà en ebpees-eseweey.
35 mas os que são considerados dignos de alcançar o mundo vindouro, e a ressurreição dos mortos, não se casam, nem se dão em casamento;
36 Iyan dan kenà kebpees-eseweey ne iring dan en te suluhuen te Eleteala ne kenè en ebpatey. Menge anak dan en te Eleteala su nevanew ran en.
36 nem podem mais morrer; porque são iguais aos anjos, e são filhos de Deus, sendo filhos da ressurreição.
37 Ne mekeatag ketà te egkevanew red te Eleteala ke menge minatey,” ke si Hisus, “mepayag en ini ketà te impesurat ni Moises dengan mekeatag te kinepekidlalag te Eleteala kandin diyà ebpuun te neregreg ne sagbet. Su ketà ne nekahi ni Moises te ini se Eleteala ‘ne iyan ded Eleteala ne ebpengerapen ni Abraham, si Isaac wey si Jacob,’ misan ketà ne hewii ne neuhet dan en ne minatey.
37 Agora que os mortos hão de ressuscitar, até Moisés o mostrou no arbusto, quando ele chamou ao Senhor Deus de Abraão, e Deus de Isaque, e Deus de Jacó.
38 Su ini ne ebpesabut te misan minatey ran en ne biviyag dan pà diyà te etuvangan te Eleteala su iyan dà ebpekepengarap te Eleteala ne biviyag, kenà ke minatey.”
38 Porque ele não é Deus de mortos, mas de vivos; porque todos vivem para ele.
39 Ne ruen ketà menge meyterù te penduan ne migkahi ki Hisus te, “Benar ayan se migkahi nu, Meyterù.”
39 Então, alguns dos escribas disseram, respondendo-lhe: Mestre, tu dissestes bem.
40 Ne warà dan en medtikà ne ed-insà pà maa ki Hisus.
40 E depois disso, eles não ousaram perguntar-lhe questão nenhuma.
41 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Meambe ke nekahi ran te ke Mesiyas arà se Impasad te Eleteala rengan ne Ebperetuen te langun ne inenakan sikandin ni David?
41 E ele lhes disse: Como eles dizem que Cristo é filho de Davi?
42 Su riyà te riberù ne ed-ingaranan te Salmo ne si David en iya se edlalag ketà te,
42 E o próprio Davi disse no livro dos Salmos: O ­SENHOR disse ao meu ­Senhor: Assenta-te à minha direita,
43 taman te ebpenggiekan ku
43 até que eu faça dos teus inimigos teu escabelo.
44 Na,” ke si Hisus, “embiya ini ke nekahi ni David te arà se Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun ne Kerenan din, ne mepmepurù pà sikandin dut te inenakan dà ni David.”
44 Portanto, se Davi mesmo lhe chama Senhor, como é ele seu filho?
45 Ebpemineg pà ke merakel ne etew ki Hisus ne migkahi en sikandin kayi te edumdumaan din te,
45 Então, ouvindo-o todo o povo, ele disse aos seus discípulos:
46 “Uram kew su apey kenà kew egkepeneheewit dut te menge meyterù te penduan ne ebpengip-ipanew se ebevelegkas te lembung ne sida ne melayat su ebpeadat te menge etew diyà te menge pedian. Ne embiya riyà dan en te valey ne ebpengedian te penduan te menge Hudiyanen ne ebpemilì dan te meupiya ne ebpinuuwan diyà te sineruwan, etawa ke edtelavuk dan te kevurunan ne riyà dan ebpinuu te insivey ne meupiya ne ebpinuuwan te egkeedatan.
46 Cuidado com os escribas, que querem andar com vestes compridas, e amam saudações nos mercados, e os principais assentos nas sinagogas, e os principais lugares nos banquetes;
47 Ne ebpeey-eyunan dan ke menge kearen dut te menge valu ne meritan, ne ebpeedleyedley ran te kebpengeningeni ran diyà te Eleteala su uvag kun se rekelà se sarig dan te Eleteala. Ugaid ne keuremà ne labi pà ne mekeandek-andek ke ibadas ne kerusaan kandan te Eleteala!”
47 que devoram as casas das viúvas, e, por aparência, fazem longas orações; estes receberão maior condenação.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.