Lucas 14
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs BKJ
1 Seveka maa ne Hewii ne Id-imeley ne ruen senge etew ne egkeunutan te menge Peresiyu ne mid-inggat ki Hisus te egkaan diyà te valey rin. Ne ketà ne ebpenipaten si Hisus dut te menge etew ke ebpemawì sikandin te Hewii ne Id-imeley.
1 E aconteceu que, entrando ele na casa de um dos principais fariseus para comer pão no dia do shabat, eles o estavam observando.
2 Ne ruen ketà meama ne ebpekedaru su midlevag ke velad din wey paa rin.
2 E eis que estava ali diante dele um certo homem hidrópico.
3 Mid-insà si Hisus dut te menge meyterù te penduan wey ke menge Peresiyu te, “Kayi te penduan tew, ne menu idtuhut be kenitew se ebpemawì te Hewii ne Id-imeley?”
3 E Jesus, respondendo, falou aos doutores da lei e aos fariseus, dizendo: É lícito curar no dia do shabat?
4 Ugaid ne langun dan ne mibpeeneng-eneng. Ne migeweran ni Hisus ke meama ne ebpekedaru ne arà dà ne neulian en, ne impeulì din en.
4 E eles calaram-se. E tomando-o, ele o curou e o deixou ir;
5 Ne migkahi en si Hisus kandin te, “Embiya ruen senge etew keniyu ne ruen anak din etawa sapì din ne neulug diyà te meralem ne kalut te Hewii ne Id-imeley, ne maa kenà niyu edegdehawan te ebpehaun su geina ne Hewii ne Id-imeley?”
5 e perguntou-lhes, dizendo: Qual será de vós que, tendo um jumento ou boi que caindo em um poço, não o retira imediatamente no dia do shabat?
6 Ne ketà ne warà dan meketavak.
6 E, novamente, eles não puderam lhe responder acerca dessas coisas.
7 Netuusan ni Hisus te ini se menge etew ne mid-inggat ketà te Peresiyu te egkaan diyà te valey rin ne mibpemilì dan te menge ebpinuuwan te egkeedatan, ne mibpenempità sikandin, ke sikandin te,
7 E ele propôs aos convidados uma parábola, reparando como eles escolhiam os principais lugares, dizendo-lhes:
8 “Embiya egkeinggat kew riyà te kevurunan te egkewing, kenà kew ed-una ebpinuu rut te ebpinuuwan te egkeedatan su kema ke ruen mepurù pà keykew ne ebpekeuma.
8 Quando tu fores convidado por algum homem para as bodas, não te assentes no primeiro lugar, para que não aconteça que esteja convidado um homem mais honrado do que tu,
9 Ne ed-uvey keniyu ini se mibair te kevurunan se egkahi te, ‘Sikandin se pepinuuwa nu keniyan.’ Ne ketà ne egkeyeyaan ka su riyà kew ibpepinuu te iniyuhan.
9 e, vindo o que convidou a ti e a ele, te diga: Dá o lugar a este homem; e então com vergonha, tenhas de tomar um lugar inferior.
10 Ini se meupiya ne ed-ul-ulaan niyu embiya egkeinggat kew riyà te kevurunan, diyà kew pinuu te iniyuhan. Su embiya ve ed-uvey ke mibair te kevurunan ne egkehiyan kew te, ‘Kenà kew ma ruen dà pinuu su kayi kew pinuu te sineruwan ebpinuuwan.’ Ne ketà ne egkeedatan kew rutun te merakel ne etew.
10 Mas, quando fores convidado, vai e assenta-te no lugar inferior, para que, quando vier o que te convidou, ele possa te dizer: Amigo, sobe para cá. Então, terás honra diante dos que estiverem assentados contigo na mesa.
11 Su ke etew ne ebpepurùpurù te hinawa rin ne ibavà te Eleteala, ugaid ke etew ne mepeembavà te hinawa rin ne ibpepurù sikandin te Eleteala.”
11 Porque, qualquer que se exaltar a si mesmo, será humilhado, e aquele que se humilhar a si mesmo, será exaltado.
12 Ne migkahi si Hisus dut te etew ne mibair te kevurunan te, “Ne sikuna rema, Mama, embiya ebair ka te kevurunan ne kenà iyan nu rà inggata ke menge sepekat nu wey ke menge suled nu, etawa ke menge etew riyà te uvey nu ne egkewasa. Su embiya ini se ed-ul-ulaan nu, ne ed-inggaten ka red nikandan ne ketà ne nekebayarey kew en.
12 E ele disse também ao que o havia convidado: Quando deres um jantar ou uma ceia, não chames os teus amigos, nem os teus irmãos, nem os teus parentes, nem os teus vizinhos ricos, para que não aconteça que eles também te tornem a convidar, e te seja recompensado.
13 Ugaid ne embiya ebair ka te kevurunan ne iyan nu inggata ke menge ayuayu, ke menge etew ne sarir, ke menge pungkù wey ke menge pisek.
13 Mas, quando tu deres um banquete, chama os pobres, aleijados, mancos e cegos;
14 Ne embiya ini se ed-ul-ulaan nu ne dekelà se kegkehalew nu. Su kenà ke ma nikandan egkevayaran, ugaid ne Eleteala se ebales keykew ketà te akir din ne hewii te kegkevanew te menge etew ne metidtu se ulaula.”
14 e tu serás abençoado; porque eles não podem te recompensar; pois tu serás recompensado na ressurreição dos justos.
15 Duen senge etew ketà te uvey ni Hisus ne nekerineg te migkahi ni Hisus ne migkahi te, “Meupiya nevenar se hinawa rut te ebpeketelavuk ketà te kevurunan te Eleteala dut te menge etew ne Edetuan din.”
15 E, ao ouvir estas coisas, um dos que estavam assentados com ele à mesa, disse-lhe: Abençoado é o que comer pão no reino de Deus.
16 Ne ketà ne ruen insempità ni Hisus kandin te, “Duen senge etew ne meama ne mibair te dekelà ne kevurunan ne merakel se mid-inggat din.
16 Então, ele lhe disse: Certo homem fez uma grande ceia e convidou a muitos;
17 Guna su ini en ke bungkà te kevurunan din ne midsuhù din ke edsugsuhuen din diyà te menge etew ne mid-inggat din te ebpesabut kandan te, ‘Kuwa kew en su ebpekaan en.’
17 e enviou seu servo, na hora da ceia, para dizer aos convidados: Vinde, pois todas as coisas estão preparadas.
18 “Ugaid ne langun te mig-inggat din ne mibaal te sumbuwan. Ke se neuna kayi te edsugsuhuen te, ‘Kenà dà mebmeraat se hinawa nu su kenà a ebpekependiyà su ruen tanà ne mibpemasa ku ne ed-intengan ku pà.’
18 E todos em consenso começaram a dar desculpas. O primeiro disse-lhe: Eu comprei um pedaço de terra, e preciso ir vê-lo; peço-te que me desculpes.
19 “Senge etew maa se migkahi te, ‘Kenà dà mebmeraat se hinawa nu su kenà a ebpekependiyà su ruen sepulù ne sapì ne mibpemasa ku ne ini pà ne igeram ku te edadu.’
19 E outro disse: Eu comprei cinco juntas de bois, e vou examiná-las; peço-te que me desculpe.
20 “Ne senge etew pà lavew se migkahi te, ‘Behu e pà ne nekeesawa ne kenà a ebpeketelavuk.’
20 E outro disse: Casei-me e, portanto, não posso ir.
21 “Mid-ulì ini se edsugsuhuen ne mibpenudtulan din ke ebpengemuney kandin dut te langun ne menge lalag te menge etew. Ne neepes ini se ebpengemuney kandin ne migkahi maa sikandin dut te edsugsuhuen din te, ‘Pekehaan ka se ebpendiyà te inged ne tuntula nu ke kelesada wey ke menge ralan ne pendumaa nu ke menge ayuayu, ke menge sarir, ke menge pisek wey ke menge pungkù.’
21 E, vindo aquele servo, anunciou essas coisas ao seu senhor. Então, o dono da casa, irritado, disse ao seu servo: Sai depressa pelas ruas e becos da cidade e traze aqui os pobres, e os aleijados, e os coxos, e os cegos.
22 “Huna su mid-ulì ini se edsugsuhuen ne migkahi sikandin dut te ebpengemuney kandin te, ‘Netuman ku en ke insuhù nu kedì ne ini ran en, ugaid ne warà pà mepengkeg ini se valey.’
22 E disse o servo: Senhor, está feito como tu ordenaste, e ainda há lugar.
23 “Ne migkahi pà ke ebpengemuney kandin te, ‘Tuntula nu ke merampal wey ke merimun ne menge ralan ne il-iluti nu te ebpepengkayi ke menge etew su apey egkepengkeg ini se valey ku.
23 E disse o senhor ao servo: Sai pelas estradas e sendas, e obriga-os a entrar, para que a minha casa possa estar cheia.
24 Ne ini se igkahi ku keniyu, warà senge etew rà dut te neuna ne mid-inggat ku se ebpekeheram dut te elugan ku misan deisek dà.’”
24 Porque eu vos digo: Que nenhum daqueles homens que foram convidados provará a minha ceia.
25 Ne mid-ipanew maa si Hisus ne merakel nevenar ne etew ne miduma kandin. Ne midsineruwan ni Hisus sikandan se egkahi te,
25 E iam com ele grandes multidões; e, voltando-se, disse-lhes:
26 “Embiya ruen etew ne egkiyug ne eduma kediey ugaid ne iyan pà dekelà se limù din dut te amey rin wey iney rin, esawa rin, menge anak din, menge suled din, etawa misan ke hinawa rin, ne kenà benar sikandin ne edumdumaan ku.
26 Se algum homem vier a mim, e não aborrecer a seu pai, e mãe, e esposa, e filhos, e irmãos, e irmãs, sim, e também a sua própria vida, ele não pode ser meu discípulo.
27 Su ke etew ne egkiyug ne eduma kediey ne iyan iya se lipati rin ke kandin ne kiyug ne tianga rin ke kandin ne pinebelavag ne kayu ne ed-ingaranan te Krus ne iyan din meana ne tumana rin ke menge suhù ku misan ibpatey rin pà se keduma rin kediey.
27 E quem não carregar a sua cruz, e não vir após mim, não pode ser meu discípulo.
28 “Upama ke ruen senge etew keniyu,” ke si Hisus, “ne egkesuat ne ebpeitindeg te metmetikang ne baley, ne ed-unaan din pà te ebpegpegitung ke pira se igkegastu rin su apey rin egketueni ke ebpekegaga sikandin etawa kenà.
28 Porque qual de vós, querendo edificar uma torre, não se assenta primeiro para calcular o seu custo, para ver se tem o suficiente para acabá-la?
29 Su embiya kenà din ebpegitungen ke pira se igkegastu rin, ne kalu ke iyan din dà egketemanan se matag igkevunsud ke menge pelaus. Ne egkekita rut te langun ne menge etew ini ne ed-un-undaan su warà din meimasad.
29 Para não acontecer que, depois de haver posto os alicerces, e não sendo capaz de acabá-la, todos os que a virem comecem a escarnecer dele,
30 Ne ebpeleglelahey ran te, ‘Iyan tumù ne warà mibulug sikandin ke kenà din bes egkepasad.’”
30 dizendo: Este homem começou a edificar e não foi capaz de acabar.
31 Ne migkahi maa si Hisus te, “Iring ded dema te ratù ne ebpekibunù te senge etew ne ratù, su ed-unaan din pà te ebpegitung ke ebpekegaga sikandin ne ebpekibunù dut te senge etew ne ratù ne ruen deruwa nepulù nengivu se sakup din, ugaid ne sepulù dà nengivu se kandin ne sakup.
31 Ou qual é o rei que, indo guerrear contra outro rei, não se assenta primeiro a se aconselhar se com dez mil é capaz de sair ao encontro do que vem contra ele com vinte mil?
32 Embiya egkeantap din te kenà ebpekeatu ke menge sakup din, ne ruen edsuhuen din te ebpendiyà te senge etew ne ratù te meriyù pà ini se kunterà din su ebpekidtuntey te warà pà mekebunù.
32 Do contrário, estando o outro ainda longe, ele envia embaixadores e pede condições de paz.
33 Ne iring din ded dema,” ke si Hisus, “dut te menge etew ne eduma kediey, kenà kew benar ne edumdumaan ku embiya kenà niyu edtehaken ke langun ne igkenuhuni niyu te kedumaruma niyu kedì.”
33 Assim, pois, qualquer de vós que não renunciar a tudo quanto tem, não pode ser meu discípulo.
34 Ne midsempità maa si Hisus te, “Meupiya ini se timus, su ebpekevehey te nanam dut te egkeenen tew ugaid ne embiya egkeawà en ke nanam te timus ne warà en dalan te kebmetimus din pà maa.
34 Sal é bom; mas, se ele perder o sabor, com que se há de temperar?
35 Warà en iya pantag din su kenà egkehamit te misan ebunu ne ibpelambù te tanà, ne idtimbag dà lavew. Na,” ke si Hisus, “ini se migkahi ku ne itaan niyu ke telinga niyu.”
35 Nem servirá para a terra, nem para adubo; mas homens lançam-no fora. Quem tem ouvidos para ouvir, que ouça.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.