João 8
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC
1 Neipus ketà ne mibpengulien ke langun ne menge etew, ugaid ne si Hisus ne midtekereg sikandin diyà te buvungan ne ed-ingaranan te Ulivu.
1 Dirigiu-se Jesus para o monte das Oliveiras.
2 Guna su nepawè en ne mibpaneypaney si Hisus se edlived kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala. Miburun maa ke langun ne menge etew kayi te kandin, ne mibpinuu en sikandin se ebpenurù kandan.
2 Ao romper da manhã, voltou ao templo e todo o povo veio a ele. Assentou-se e começou a ensinar.
3 Ketà ne ruen menge meyterù te penduan wey menge Peresiyu se mibpengkayi te ki Hisus su mid-ewit dan ini se meritan ne nehumangan ne midlangkadlangkad te esawa rin, ne impeitindeg dan ke meritan kayi te etuvangan te menge etew.
3 Os escribas e os fariseus trouxeram-lhe uma mulher que fora apanhada em adultério.
4 “Meyterù,” ke se menge etew ne mid-ewit te meritan, “nesempenan dey ini se meritan ne midlangkadlangkad te esawa rin.
4 Puseram-na no meio da multidão e disseram a Jesus: Mestre, agora mesmo esta mulher foi apanhada em adultério.
5 Kayi te penduan ni Moises ne edumaan tew, embiya ruen etew ne iring kayi ne edrumbahen te vatu taman te ebpatey. Na, engkey en be se keykew ne kegkukum kayi te meritan ini?”
5 Moisés mandou-nos na lei que apedrejássemos tais mulheres. Que dizes tu a isso?
6 Iring ketà se migkahi ran ki Hisus su ebpemengaan dan se ralan te id-isuhat dan ne kewagib dut te idtavak din.
6 Perguntavam-lhe isso, a fim de pô-lo à prova e poderem acusá-lo. Jesus, porém, se inclinou para a frente e escrevia com o dedo na terra.
7 Gewii ran te ed-insà ki Hisus ne midtenggak en sikandin se egkahi te, “Embiya ruen keniyan te keniyu ne warà mekevaal te meraat ne ulaula ne iyan med-una medtimbag kandin te vatu.”
7 Como eles insistissem, ergueu-se e disse-lhes: Quem de vós estiver sem pecado, seja o primeiro a lhe atirar uma pedra.
8 Nekahi rin dà arà ne midungkug en maa sikandin ne midsurat kayi te tanà.
8 Inclinando-se novamente, escrevia na terra.
9 Ne nerineg den dà arà se intavak ni Hisus ne mid-awà dan en te idseveka te egenat dut te lukes taman te iyan dà nesamà si Hisus wey ke meritan ne ed-it-itindeg kayi te etuvangan din.
9 A essas palavras, sentindo-se acusados pela sua própria consciência, eles se foram retirando um por um, até o último, a começar pelos mais idosos, de sorte que Jesus ficou sozinho, com a mulher diante dele.
10 Ne midtenggak en maa si Hisus se egkahi te, “Na, Bayi, endei embe sikandan? Maa, warà embe seveka kandan ne nesamà ne ed-isuhat keykew te kewagib?”
10 Então ele se ergueu e vendo ali apenas a mulher, perguntou-lhe: Mulher, onde estão os que te acusavam? Ninguém te condenou?
11 “Warà en, Mama,” ke se meritan.
11 Respondeu ela: Ninguém, Senhor. Disse-lhe então Jesus: Nem eu te condeno. Vai e não tornes a pecar.
12 Ne migkahi pà maa si Hisus diyà te menge etew te, “Siaken ke sulù ne ebpekerayag te itungan te langun ne menge etew kayi te ampew te dunya. Piya engkey ne eduma kedì ne kenà en ed-ipanew diyà te kerusireman su egkereyahan en ke itungan dan kayi te rayag te sulù ne ebehey te umur ne warà edtemanan din.”
12 Falou-lhes outra vez Jesus: Eu sou a luz do mundo; aquele que me segue não andará em trevas, mas terá a luz da vida.
13 Guna su nerineg te menge Peresiyu ne migkahi ran te, “Sikuna red se edtitihus te keykew rà ne hinawa. Tembù be ini se migkahi nu ne kenà tidtu ne titihus ini.”
13 A isso, os fariseus lhe disseram: Tu dás testemunho de ti mesmo; teu testemunho não é digno de fé.
14 Ne migkahi si Hisus kandan te, “Piya edtitihusan ku ke kedì ne hinawa ne egkedserihan niyu ke lalag ku ne benar. Su netuenan ku ke endei a ebpuun ne endei a ebpesinaru, ugaid ne sikiyu mulà ne kenà niyu egketuenan ke endei a ebpuun etawa ke endei a ebpesinaru.
14 Respondeu-lhes Jesus: Embora eu dê testemunho de mim mesmo, o meu testemunho é digno de fé, porque sei de onde vim e para onde vou; mas vós não sabeis de onde venho nem para onde vou.
15 Embiya egkukum kew te ulaula te menge etew ne kenà egkedserihan se kegkukum niyu su kayi rà dèduen te kememenusiyai ne itungan, ugaid ne siaken ne kenà a egkukum te misan engkey en.
15 Vós julgais segundo a aparência; eu não julgo ninguém.
16 Ugaid ne embiya egkukum a,” ke si Hisus pè maa, “ne egkeperetiyaya niyu ne benar su kenà siaken dà su deruwa rey rut te Amey ku ne Eleteala ne midsuhù kedì se egkukum.
16 E, se julgo, o meu julgamento é conforme a verdade, porque não estou sozinho, mas comigo está o Pai que me enviou.
17 Su ruen nekesurat te penduan niyu ne egkahi te, ‘Embiya egkeseveka se bitiyara rut te deruwa ne etew ne edtitihus, ne benar se lalag dan.’
17 Ora, na vossa lei está escrito: O testemunho de duas pessoas é digno de fé {Dt 19,15}.
18 Edtitihusan ku ke kedì ne hinawa, ne ke Amey ku ne Eleteala ne midsuhù kedì se edtitihus dema mekeatag kedì.”
18 Eu dou testemunho de mim mesmo; e meu Pai, que me enviou, o dá também.
19 Nerineg dà dut te menge Peresiyu ne migkahi ran en te, “Endei ma ke Amey nu?”
19 Perguntaram-lhe: Onde está teu Pai? Respondeu Jesus: Não conheceis nem a mim nem a meu Pai; se me conhecêsseis, certamente conheceríeis também a meu Pai.
20 Ini ke migkahi ni Hisus dut te kebpenurù din diyà te Nekebpuru ne Valey te Eleteala uvey te edtehuan te ibehey te Eleteala. Ne warà midsigkem kandin su warà pà ma metuman ke hewii ne intail te Eleteala kandin.
20 Estas palavras proferiu Jesus ensinando no templo, junto aos cofres de esmola. Mas ninguém o prendeu, porque ainda não era chegada a sua hora.
21 Ne migkahi pà maa si Hisus diyà te menge egkeunutan te Hudiyanen te, “Ed-ewaan ku en sikiyu ne ebpemengà kew kediey su apey kew ebpekepeliyu, ugaid ne kenà e ma nikiyu egketuen ne ebpematey kew red keniyan te salà niyu ne kenà egkepesahad. Su kenà kew ebpekependiyà te ebpesineruwan ku.”
21 Jesus disse-lhes: Eu me vou, e procurar-me-eis e morrereis no vosso pecado. Para onde eu vou, vós não podeis ir.
22 Ne mibpein-inseey ke menge unutan te Hudiyanen te, “Migkahi sikandin te, ‘Kenà kew ebpekependiyà te ebpesineruwan ku.’ Engkey se ibpesabut din, ed-ehet buwa sikandin?”
22 Perguntavam os judeus: Será que ele se vai matar, pois diz: Para onde eu vou, vós não podeis ir?
23 Ne midtavak si Hisus te, “Sikiyu ne ini kew rà te ampew te dunya, ugaid ne siaken ne riyan a ebpuun te divavew. Uya, sikiyu ne kayi kew ebpuun te kelibutan, ugaid ne siaken ne diyan a ebpuun te langit.
23 Ele lhes disse: Vós sois cá de baixo, eu sou lá de cima. Vós sois deste mundo, eu não sou deste mundo.
24 Tembù be intarem ku en keniyu,” ke si Hisus, “te ebpematey kew red keniyan te salà niyu ne kenà egkepesahad. Uya embiya kenà kew ebperetiyaya te siaken arà ke intarem ku keniyu ne riyà ebpuun te Eleteala ne ebpematey kew red keniyan te salà niyu ne kenà egkepesehad.”
24 Por isso vos disse: morrereis no vosso pecado; porque, se não crerdes o que eu sou, morrereis no vosso pecado.
25 “Engkey ke ma iya?” ke se menge Peresiyu.
25 Quem és tu?, perguntaram-lhe eles então. Jesus respondeu: Exatamente o que eu vos declaro.
26 Merakel pà se igkekahi ku wey igkeisuhat ku mekeatag te menge ulaula niyu. Ugaid ne iyan ku rà ibpesabut te menusiyà ne endei rà ke nerineg ku rut te midsuhù kedì, ne egkedserihan nevenar sikandin.”
26 Tenho muitas coisas a dizer e a julgar a vosso respeito, mas o que me enviou é verdadeiro e o que dele ouvi eu o digo ao mundo.
27 Warà mekesabut ke menge Hudiyanen te migkahi rin mekeatag te Amey rin ne Eleteala.
27 Eles, porém, não compreenderam que ele lhes falava do Pai.
28 Ne geina te warà dan mesebuti ne migkahi en maa si Hisus te, “Ketà te hewii ne kedlensanga niyu ke Impeanak te Menusiyà diyà te pinebelevag ne kayu ne ketà niyu egkesebuti te siaken arà se intarem ku keniyu ne riyà ebpuun te Eleteala. Ne ketà ne egketuenan niyu rema te warà ebeelan ku te kedì dà ne hinawa, ugaid ne iyan ku rà igkahi ne endei rà ke ibpekahi kedì dut te Amey ku ne Eleteala.
28 Jesus então lhes disse: Quando tiverdes levantado o Filho do Homem, então conhecereis quem sou e que nada faço de mim mesmo, mas falo do modo como o Pai me ensinou.
29 Ne ke Amey ku ne midsuhù kedì,” ke si Hisus, “ne eduma kedì. Kenà a rin ebpedtedayan su iyan ku rà edtumanen ke ebpekesuhat te hinawa rin.”
29 Aquele que me enviou está comigo; ele não me deixou sozinho, porque faço sempre o que é do seu agrado.
30 Ne merakel dut te nekerineg te lalag ni Hisus se mibperetiyaya kandin.
30 Tendo proferido essas palavras, muitos creram nele.
31 Ne migkehiyan ni Hisus ke menge Hudiyanen ne mibperetiyaya en kandin te, “Embiya ibperayun niyu ke keduma niyu rut te menge penurù ku keniyu ne benar kew en ne edumdumaan ku.
31 E Jesus dizia aos judeus que nele creram: Se permanecerdes na minha palavra, sereis meus verdadeiros discípulos;
32 Ne egkesebutan niyu ke benar ne penurù mekeatag te Eleteala ne ketà puunan ne egkevelukasan kew.”
32 conhecereis a verdade e a verdade vos livrará.
33 Nerineg den dà ne migkahi ran en te, “Sikami ne menge inenakan ni Abraham ne warà key pà keenu meuripen te misan entei en. Ne meambe ke nekahi nu se egkevelukasan key?”
33 Replicaram-lhe: Somos descendentes de Abraão e jamais fomos escravos de alguém. Como dizes tu: Sereis livres?
34 “Sebenarvenar ini se egkehiyen ku keniyu,” ke si Hisus, “te misan entei ne ebaal te meraat ne egkeuripen te salà.
34 Respondeu Jesus: Em verdade, em verdade vos digo: todo homem que se entrega ao pecado é seu escravo.
35 Ini se uripen ne kenà ebpekeubpà ketà te baley te kerenan din taman te taman, ugaid ne ke tuney ne anak se ebpekeubpà ketà taman te taman.
35 Ora, o escravo não fica na casa para sempre, mas o filho sim, fica para sempre.
36 Geina te siak se Anak te Eleteala, ne embiya egkevelukasan ku en sikiyu ne kenà kew en egkepengunguripen.
36 Se, portanto, o Filho vos libertar, sereis verdadeiramente livres.
37 Netuenan ku,” ke si Hisus, “te inenakan kew ni Abraham, ugaid ne iyan niyu ebpemengaan se kebpatey ku su kenà kew ma ebpemineg te penurù ku keniyu.
37 Bem sei que sois a raça de Abraão; mas quereis matar-me, porque a minha palavra não penetra em vós.
38 Iyan ku egkehiyen ne endei rà ke ibpekahi kedì dut te Amey ku, ugaid ne sikiyu ne iyan niyu ed-ul-ulaan ke netuenan niyu rut te amey niyu.”
38 Eu falo o que vi junto de meu Pai; e vós fazeis o que aprendestes de vosso pai.
39 Ne migkahi ran te, “Iyan dey keep-epuan si Abraham.”
39 Nosso pai, replicaram eles, é Abraão. Disse-lhes Jesus: Se fôsseis filhos de Abraão, faríeis as obras de Abraão.
40 Ugaid ne kenà ma ayan ke ulaula niyu su ebpemengà kew te ked-imatey niyu kedì misan iyan ku rà migkahi keniyu ke benar ne ibpekahi kedì dut te Amey ku ne Eleteala. Ne kenà be iring ketà ke ulaula ni Abraham dengan.
40 Mas, agora, procurais tirar-me a vida, a mim que vos falei a verdade que ouvi de Deus! Isso Abraão não o fez.
41 Sikiyu, ne iyan niyu ebeelan ne endei rema ke mibeelan dut te amey niyu.”
41 Vós fazeis as obras de vosso pai. Retrucaram-lhe eles: Nós não somos filhos da fornicação; temos um só pai: Deus.
42 “Na,” ke si Hisus “embiya ke Eleteala iya maa ke amey niyu, ne igkelimù a nikiyu su diyan a mibpuun te kandin. Ne kenà kedì ne kiyug se kinepengkayi ku su sikandin ke midsuhù kedì.
42 Jesus replicou: Se Deus fosse vosso pai, vós me amaríeis, porque eu saí de Deus. É dele que eu provenho, porque não vim de mim mesmo, mas foi ele quem me enviou.
43 Meambe ke kenà niyu egkesebutan ke egkehiyen ku? Iyan iya se kenà kew egkiyug ne eduma te ibpenurù ku.
43 Por que não compreendeis a minha linguagem? É porque não podeis ouvir a minha palavra.
44 Su ke datù ma te pekaid se amey niyu ne iyan niyu edumaan ke kandin ne kiyug. Terebunù sikandin te aney en, ne edsungkanger dut te benar su iyan dè ma nekepenù te bèbà din ne tarù. Embiya edlalag sikandin ne tarù su edumaan din ke kandin ne kiyug, su teruen ma sikandin ne apù sikandin te tarù.
44 Vós tendes como pai o demônio e quereis fazer os desejos de vosso pai. Ele era homicida desde o princípio e não permaneceu na verdade, porque a verdade não está nele. Quando diz a mentira, fala do que lhe é próprio, porque é mentiroso e pai da mentira.
45 Ugaid ne sebenarvenar mulà ini se lalag ku,” ke si Hisus, “ne kenà kew ebperetiyaya kediey.
45 Mas eu, porque vos digo a verdade, não me credes.
46 Na, engkey keniyu se ebpeketitihus te ruen meraat ne ed-ul-ulaan ku? Warà! Ne embiya benar se lalag ku ne meambe ke kenà kew ebperetiyaya kedì?
46 Quem de vós me acusará de pecado? Se vos falo a verdade, por que me não credes?
47 Arà se etew ne benar ne anak te Eleteala ne ebpemineg te menge lalag te Eleteala. Ugaid ne sikiyu ne kenà din menge anak, tembù kenà kew ebpemineg.”
47 Quem é de Deus ouve as palavras de Deus, e se vós não as ouvis é porque não sois de Deus.
48 Ne midtavak ke menge Hudiyanen ki Hisus te, “Benar iya vuwa ke nekahi rey geina ne riyà ka ebpuun te inged ne Semeriya ne midsuukan ka te vusew.”
48 Responderam então os judeus: Não dizemos com razão que és samaritano, e que estás possesso de um demônio?
49 “Warà a ini suuki te vusew,” ke si Hisus. “Su iyan ku ed-ul-ulaan ini ne pekinegan dut te Amey ku, ugaid ne ebpegkeyà kew kedì.
49 Respondeu-lhes Jesus: Eu não estou possesso de demônio, mas honro a meu Pai. Vós, porém, me ultrajais!
50 Kenà ku iyan ebpenemaran ke kebantug kedì te menge etew, ugaid ne Eleteala se metau ne edtuganur te kegkevantug ku, wey sikandin se edtampil kedì.
50 Não busco a minha glória. Há quem a busque e ele fará justiça.
51 Sebenarvenar ne ini se idtarem ku keniyu te piya entei en se eduma te ibpenurù ku ne kenè en ebpatey.”
51 Em verdade, em verdade vos digo: se alguém guardar a minha palavra, não verá jamais a morte.
52 “Na benar iya ne midsuukan ka te vusew,” ke se menge Hudiyanen. “Su misan si Abraham wey ke langun ne mibpelembas te Lalag te Eleteala rengan ne mibpematey ran ded ma. Ne meambe ke migkahi nu te, ‘Misan entei en ne eduma te penurù ku ne kenè en ebpatey?’
52 Disseram-lhe os judeus: Agora vemos que és possuído de um demônio. Abraão morreu, e também os profetas. E tu dizes que, se alguém guardar a tua palavra, jamais provará a morte...
53 Ke keep-epuan dey ne si Abraham ne minatey en, ne engkey, muna ke pà bes kandin? Wey ke mibpemelambas te Lalag te Eleteala ne mibpematey ran ded lavew. Engkey ke ma te keykew ne kebpegpegitung?”
53 És acaso maior do que nosso pai Abraão? E, entretanto, ele morreu... e os profetas também. Quem pretendes ser?
54 Ne midtavak si Hisus te, “Embiya ebantug a te hinawa ku ne warà pantag din ke bentuhan ku. Ugaid ne iyan ebantug kedì ke Amey ku ne Eleteala, ke iyan egkehiyen niyu ne Eleteala niyu.
54 Respondeu Jesus: Se me glorifico a mim mesmo, a minha glória não é nada; meu Pai é quem me glorifica, aquele que vós dizeis ser o vosso Deus
55 Warà niyu metueni ke entei sikandin, ugaid ne siaken mulà ne netuenan ku sikandin,” ke si Hisus. “Embiya ve migkahi ku te warà ku metueni sikandin, ne teruen a iring keniyu. Ugaid ne netuenan ku nevenar sikandin ne edtumanen ku ke menge lalag din kediey.
55 e, contudo, não o conheceis. Eu, porém, o conheço e, se dissesse que não o conheço, seria mentiroso como vós. Mas conheço-o e guardo a sua palavra.
56 Nehalew si Abraham ke keep-epuan niyu rengan su netuenan din te ibpepengkayi a su ebpebaluy ne menusiyà, tembù be nehalew sikandin su ebpenerengen a rin.”
56 Abraão, vosso pai, exultou com o pensamento de ver o meu dia. Viu-o e ficou cheio de alegria.
57 Ne migkahi ke menge Hudiyanen te, “Engkey en se kinepekekita nu ki Abraham te warà pà melelima nepulù se rahun nu?”
57 Os judeus lhe disseram: Não tens ainda cinqüenta anos e viste Abraão!...
58 “Sebenarvenar ne ini se egkehiyen ku keniyu,” ke si Hisus, “te warà pà in-anak si Abraham ne raan ad.”
58 Respondeu-lhes Jesus: Em verdade, em verdade vos digo: antes que Abraão fosse, eu sou.
59 Arà dà ne mibpurut en ke menge Hudiyanen te vatu su idrumbag dan ki Hisus, ugaid ne mibpeniyuksiyuk si Hisus ne mid-awà ketà te Nekebpuru ne Valey ne te Eleteala.
59 A essas palavras, pegaram então em pedras para lhas atirar. Jesus, porém, se ocultou e saiu do templo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.