João 6

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Guna su neipus ini, ne midlived en si Hisus diyà te ripag te Ranew te Geliliya (ne ed-ingaranan dema te Ranew te Tibiriya).
1 Depois disso, Jesus atravessou o mar da Galileia, conhecido também como mar de Tiberíades.
2 Ne ruen denda ne menge etew ne mid-eguyut kandin su nekita ran ke mekegeyip ne mid-ulaula rin te kebpemawì din dut te menge etew ne ebpenderaru.
2 Uma grande multidão o seguia por toda parte, pois tinham visto os sinais que ele havia realizado ao curar os enfermos.
3 Ne midtekereg en si Hisus wey ke menge edumdumaan din diyà te buvungan ne mibpinuu ran en.
3 Então Jesus subiu a um monte e sentou-se com seus discípulos.
4 Su ketà ne hewii ne edanirani en ke hewii ne edtenuran te menge Hudiyanen ne ed-ingaranan te Pista te Kedsehari te Suluhuen.
4 Era quase tempo da festa judaica da Páscoa.
5 Midsandeng si Hisus ne nekita rin ke denda ne menge etew ne ebpelingguma, ne migkehiyan din si Felipe te, “Endei kiyu ebpekekuwa te egkekaan ne ibpekaan tew keniyan te renda ne menge etew?”
5 Jesus logo viu uma grande multidão que vinha a seu encontro. Voltando-se para Filipe, perguntou: “Onde podemos comprar pão para alimentar toda essa gente?”.
6 (Migkahi rin ini su ebpenggeraman din si Felipe, ugaid ne netuenan din ma ke engkey se ed-ul-ulaan din.)
6 Disse isso para pôr Filipe à prova, pois já sabia o que ia fazer.
7 Midtavak en si Felipe te, “Misan pipira pà ne hatus ne pirak se ibpemasa ta te egkeenen te iring keniyan se kerakel dan ne kenà pà ebpeketukid kandan misan idsenge sungit dà.”
7 Filipe respondeu: “Mesmo que trabalhássemos vários meses, não teríamos dinheiro suficiente para dar alimento a todos!”.
8 Ne senge etew ne edumdumaan ni Hisus ne ed-ingaranan ki Andres, ke ari ni Simon Pedro, ne migkahi te,
8 Então um de seus discípulos, André, irmão de Simão Pedro, falou:
9 “Duen ini batà ne meama ne midlulutù te lelima ne timan ne pan wey deruwa ne timan se serà. Ugaid ne ebmemenuwen dè be ayan se engkayi ne kerakel te menge etew?”
9 “Aqui está um rapaz com cinco pães de cevada e dois peixes. Mas que adianta isso para tanta gente?”.
10 Migkahi si Hisus te, “Ibpemepinuu niyu en ayan se menge etew.” (Ne ruen gumegebà ketà ne meluag.) Ne rutun dan en mebpinuu, ne menge lelima ne ngivu se meama liyu ke meritan batà.
10 Jesus respondeu: “Digam ao povo que se sente”. Todos se sentaram na grama que cobria o monte. Só os homens eram cerca de cinco mil.
11 Arà dà ne migkuwa ni Hisus ke lutù te batà, ne mibpeselamatan din te Eleteala, ne mibpenevìtevì din ne imbehey rin dut te edumdumaan din te idtukid diyà te menge etew ne mibpinuu. Iring din ded dema ke serà, ne migkaan dan langun taman te nevulung dan.
11 Então Jesus tomou os pães, agradeceu a Deus e os repartiu entre o povo. Em seguida, fez o mesmo com os peixes. E todos comeram à vontade.
12 Guna su nevulung dan en ne migkahi en si Hisus dut te edumdumaan din te, “Punpuna niyu ke langun ne samà su apey kenà egkereeti.”
12 Depois que todos estavam satisfeitos, Jesus disse a seus discípulos: “Agora juntem os pedaços que sobraram, para que nada se desperdice”.
13 Arà dà ne mibpunpun dan en ke samà dut te pan, ne ruen sepulù wey deruwa ne binevey se netimuan te samà dut te lelima ne timan ne pan.
13 Eles juntaram o que restou e encheram doze cestos com as sobras.
14 Guna su nekita rut te menge etew ke mekegeyip ne mid-ulaula ni Hisus ne migkahi ran te, “Ini en ke ebpelambas te Lalag te Eleteala ne ibpepengkayi rin te ampew te dunya.”
14 Quando o povo viu Jesus fazer esse sinal, exclamou: “Sem dúvida ele é o profeta que haveria de vir ao mundo!”.
15 Netuenan ni Hisus se mid-uvey ran kandin su ebeelan dan sikandin ne ratù dan misan kenà egkiyug sikandin. Tembù be mid-ewaan dan ni Hisus ne midtekereg diyà te buvungan te sikandin dà.
15 Jesus sabia que pretendiam obrigá-lo a ser rei deles, de modo que se retirou, sozinho, para o monte.
16 Guna su meapun en, riyà en midtupang ke menge edumdumaan din te beyvey te ranew.
16 Ao entardecer, os discípulos de Jesus desceram à praia,
17 Ne mid-untud dan en te avang su ed-apet dan te edlived diyà te inged ne Kapirnawum. Guna su mibmerusirem en ne warà pà lavew si Hisus, ne midlaus dan en te ed-apet.
17 entraram no barco e atravessaram o mar em direção a Cafarnaum. Quando escureceu, porém, Jesus ainda não tinha vindo se encontrar com eles.
18 Netekew ne mibmevaher ke keramag, ne midekelà ke baleg te wayig.
18 Logo, um vento forte veio sobre eles, e o mar ficou muito agitado.
19 Guna su neketantal dan en te menge lelima ne kilù, ne arà pà ne nekita ran si Hisus se ebpelingguma ne ed-ipanew kayi te divavew te wayig. Ne nengeandek dan nevenar!
19 Depois de remarem cinco ou seis quilômetros, de repente viram Jesus caminhando sobre o mar, em direção ao barco. Ficaram aterrorizados,
20 “Kenà kew meandek!” ke si Hisus, “su siaken ini.”
20 mas ele lhes disse: “Sou eu! Não tenham medo”.
21 Nerineg dan ke suwara rin ne nengehalew ran ne impeuntud dan en si Hisus kayi te avang. Guna su nekeuntud en sikandin te avang, ne segugunà ne nekerunggù dan en dut te inged ne ebayaan dan.
21 Eles o receberam no barco e, logo em seguida, chegaram a seu destino.
22 Nepawà ketà ne ke menge etew ne pinekaan ne riyà pà lavew te ripag te ranew ne netuenan dan te seveka rà ke avang ne diyà te beyvey te ranew. Netuenan dan dema te si Hisus ne warà pà mekeruma dut te edumdumaan din su ke edumdumaan din dà ke mibpenguntud te avang.
22 No dia seguinte, a multidão que tinha ficado do outro lado do mar viu que os discípulos haviam pegado o único barco dali e que Jesus não fora com eles.
23 Ne rutun te uvey te mibpekeenan kandan ne mibpeselamat si Hisus te Eleteala ne ruen midunggù ne menge avang ne riyà ebpuun te Tibiriya.
23 Alguns barcos de Tiberíades se aproximaram do lugar onde o povo tinha comido os pães depois que o Senhor os abençoou.
24 Guna su nekita rut te denda ne menge etew te warà en si Hisus wey misan ke edumdumaan din, ne mibpenguntud dan en te menge avang se ebpendiyà te inged ne Kapirnawum su ebpemengaan dan si Hisus.
24 Quando a multidão viu que nem Jesus nem os discípulos estavam ali, todos entraram nos barcos e atravessaram para Cafarnaum, a fim de procurá-lo.
25 Guna su nekerunggù dan ne netuen dan en si Hisus. “Meyterù,” ke sikandan “keenu ka mekeuma kayi?”
25 Encontraram-no do outro lado do mar e lhe perguntaram: “Rabi, quando o senhor chegou aqui?”.
26 Midtavak si Hisus te, “Sebenarvenar ini se egkehiyen ku, ebpemengà kew kedì su nekekaan kew te pan ne nengevulung kew, ugaid ne warà kew mekesabut ke engkey se meana kayi te mekegeyip ne ed-ul-ulaan ku.
26 Jesus respondeu: “Eu lhes digo a verdade: vocês querem estar comigo não porque entenderam os sinais, mas porque lhes dei alimento.
27 Kenà niyu iyan pegelepi ke egkeenen kayi te ampew te dunya su edsahad dà. Ugaid,” ke si Hisus, “ne iyan benar ne pegelepi niyu ke egkeenen ne ebpekevehey te umur ne warà edtemanan din. Ini se egkeenen ne siaken ke Impeanak te Menusiyà ke ebehey keniyu, su ruen gehem ku ne imbehey kedì te Amey ku ne Eleteala.”
27 Não se preocupem tanto com coisas que se estragam, como a comida, mas usem suas energias buscando o alimento que permanece para a vida eterna, o qual o Filho do Homem pode lhes dar. Pois Deus, o Pai, colocou em mim seu selo de aprovação”.
28 Migkahi ke menge etew te, “Engkey se ed-ul-ulaan dey su apey key ebpeketuman te kiyug te Eleteala?”
28 “Nós também queremos realizar as obras de Deus”, disseram eles. “O que devemos fazer?”
29 Ne midtavak si Hisus te, “Ini se ul-ulaa niyu su apey kew ebpeketuman te kiyug te Eleteala, peretiyaya kew kedì ke midsuhù te Eleteala.”
29 Jesus lhes disse: “Esta é a única obra que Deus quer de vocês: creiam naquele que ele enviou”.
30 Ne migkahi ran en te, “Engkey pà se ruma ne mekegeyip ne ed-ul-ulaan nu ne ibpekita nu kenami su apey key ebpekeperetiyaya?
30 Eles responderam: “Se deseja que creiamos no senhor, mostre-nos um sinal. O que o senhor pode fazer?
31 Su ke menge keep-epuan tew rengan ne iyan dan migkaan ne ed-ingeranan te mana te riyà dan pà te tanà ne kenà egkeubpaan te menge etew, iring dut te impesurat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te, ‘Ke egkeenen ne riyà ebpuun te langit se imbehey kandan ni Moises.’ ”
31 Afinal, nossos antepassados comeram maná no deserto! As Escrituras dizem: ‘Moisés lhes deu de comer pão do céu’”.
32 “Sebenarvenar ini se egkehiyen ku,” ke si Hisus, “ke egkeenen ne imbehey ni Moises te keep-epuan niyu ne kenà ke tidtu ne egkeenen ne riyà ebpuun te langit, su ke Amey ku ne Eleteala se ebehey te tidtu ne egkeenen ne riyà ebpuun te langit.
32 Jesus disse: “Eu lhes digo a verdade: não foi Moisés quem lhes deu pão do céu. É meu Pai quem dá o verdadeiro pão do céu a vocês.
33 Su ke egkeenen ne ibehey te Eleteala, ne sikandin arà se mibpengkayi te ampew te dunya su ebehey te menge etew te umur ne warà edtemanen din.”
33 O verdadeiro pão de Deus é aquele que desce do céu e dá vida ao mundo”.
34 “Mama,” ke sikandan, “behayi key en keniyan te egkeenen ne nekahi nu ne kenà edsahad dà su warà edtemanan din.”
34 “Senhor, dê-nos desse pão todos os dias”, disseram eles.
35 Ne migkahi si Hisus te, “Siaken arà se egkeenen ne ebehey te umur ne warà edtemanan din. Ke etew ne eduma kedì su ebperetiyaya ne iring te etew ne kenà en egkevitil. Uya, ke etew ne edsarig kedì ne iring te etew ne kenà en ebpekeinum.
35 Jesus respondeu: “Eu sou o pão da vida. Quem vem a mim nunca mais terá fome. Quem crê em mim nunca mais terá sede.
36 Na iring te intarem ku en keniyu,” ke si Hisus, “ne misan nekita niyu en ke ed-ul-ulaan ku, ne kenà kew pà lavew iya ebperetiyaya kedì.
36 Mas vocês não creram em mim, embora me tenham visto.
37 Ke langun ne menge etew ne ibehey kedì te Eleteala ne sikandan ke eduma kedì, ne langun ne eduma kedì ne warà senge etew rà kandan ne kenà ku edtelimaan.
37 Contudo, aqueles que o Pai me dá virão a mim, e eu jamais os rejeitarei.
38 Su mid-ewaan ku ke langit ne mibpengkayi a te ampew te dunya su apey ku egketuman ke kiyug dut te midsuhù kedì, kenà kedì ne kiyug.
38 Pois desci do céu para fazer a vontade daquele que me enviou, e não minha própria vontade.
39 Su ini ke kiyug te Eleteala ne midsuhù kedì te langun ne etew ne imbehey rin kedì ne eduma kedì, ne warà senge etew rà kandan ne kenà egkevehayan te umur ne warà edtemanan din, ne ebenawen ku pà sikandan langun ketà te ketepusan ne hewii te kegkukum,” ke si Hisus.
39 E esta é a vontade de Deus: que eu não perca um sequer de todos que ele me deu, mas que ressuscite todos no último dia.
40 “Su ini ve ke kiyug te Amey ku ne Eleteala te langun ne nekesabut te siaken ke Anak din ne ebperetiyaya ran kedì ne ebpeketelimà dan te umur ne warà edtemanan din, ne siaken se ebanhew kandan ketà te ketepusan ne hewii te kegkukum.”
40 Pois é a vontade de meu Pai que todo aquele que olhar para o Filho e nele crer tenha a vida eterna, e eu o ressuscitarei no último dia”.
41 Arà be ne neepes ke menge egkeunutan te Hudiyanen dut te nelalag ni Hisus te, “Siaken ke egkeenen ne riyà ebpuun te langit.”
41 Então os judeus começaram a criticá-lo, pois ele havia afirmado: “Eu sou o pão que desceu do céu”.
42 Ne mibpemengasak dan te, “Maa, kenà si Hisus ded ini ke anak ni Jose? Su egkekilala tew ke amey rin wey ke iney rin dema. Na meambe ke nekahi rin se riyà sikandin ebpuun te langit?”
42 Diziam: “Este não é Jesus, filho de José? Conhecemos seu pai e sua mãe. Como ele pode dizer: ‘Desci do céu?’”.
43 Midtavak si Hisus te, “Engked kew en te ebpemivig.
43 Jesus, porém, respondeu: “Parem de me criticar.
44 Su warà senge etew rà ne eduma kediey ke kenà ke Amey ku ne Eleteala ke midsuhù kedì se ebpenehana te hinawa rin te ebperetiyaya, ne ebenawen ku sikandin dutun te akir din ne hewii te kegkukum.
44 Pois ninguém pode vir a mim se o Pai, que me enviou, não o trouxer a mim; e no último dia eu o ressuscitarei.
45 Duen impesurat te menge etew ne mibpelembas te Lalag te Eleteala rengan ne egkahi te, ‘Langun ne menge etew ne ebpesebuten te Eleteala,’” ke si Hisus, “ne langun ne ebpemineg te ibpesabut kandin dut te Amey ku ne Eleteala ne eduma kedì.
45 Como dizem as Escrituras: ‘Todos eles serão ensinados por Deus’. Todo aquele que ouve o Pai e aprende dele vem a mim.
46 Kenà iyan ku kegkahi ne ruen etew ne nekekita te Amey ku ne Eleteala su siaken dà ke riyà ebpuun te Eleteala se nekekita kandin su riyan a mibpuun te kandin.
46 Não que alguém tenha visto o Pai; somente eu, que fui enviado por Deus, o vi.
47 Sebenarvenar ini se egkehiyen ku ne ke etew ne mibperetiyaya kediey ne egkevehayan te umur ne warà edtemanen din.
47 “Eu lhes digo a verdade: quem crê tem a vida eterna.
48 Su siaken arà ke egkeenen ne ebpekevehey te umur ne warà edtemanan din,” ke si Hisus.
48 Sim, eu sou o pão da vida!
49 “Benar ne nekekaan ke keep-epuan niyu te egkeenen ne ed-ingeranan te mana rut te riyà dan te tanà ne kenà egkeubpaan te etew, ugaid ne minatey ran ded lavew.
49 Seus antepassados comeram maná no deserto, mas morreram;
50 Ugaid ne ini se tidtu ne egkeenen ne riyà ebpuun te langit, ne piya engkey ne etew ne egkaan ketà ne ebpeketelimà te umur ne warà edtemanan din.
50 quem comer o pão do céu, no entanto, jamais morrerá.
51 Siaken ke tidtu ne egkeenen ne riyà ebpuun te langit ne ebpekevehey te umur. Ke etew ne egkaan kayi ne warà kemetayen te himukud din. Su ke egkeenen ne ibehey ku ne ini en iya se lawa ku su apey ebpeketelimà ke langun ne etew kayi te ampew te dunya te umur ne warà edtemanan din.”
51 Eu sou o pão vivo que desceu do céu. Quem comer deste pão viverá para sempre; e este pão, que eu oferecerei para que o mundo viva, é a minha carne”.
52 Guna su nerineg dut te menge egkeunutan te Hudiyanen ke migkahi ni Hisus ne nekedlewanà dan te, “Ebmemenuwen din te ebehey ke lawa rin keytew te ebpekaan?”
52 Então os judeus começaram a discutir entre si a respeito do que ele queria dizer. “Como pode esse homem nos dar sua carne para comer?”, perguntavam.
53 Ne midtavak si Hisus te, “Sebenarvenar iya ini se egkehiyen ku keniyu, embiya kenà kew egkaan te lawa ku wey embiya kenà kew ed-inum te lengesa ku ne kenà kew egkevehayan te umur ne warà edtemanan din.
53 Então Jesus disse novamente: “Eu lhes digo a verdade: se vocês não comerem a carne do Filho do Homem e não beberem o seu sangue, não terão a vida em si mesmos.
54 Su ke etew ne egkaan te lawa ku wey ed-inum te lengesa ku ne egkevehayan te umur ne warà edtemanan din, ne ebenawen ku sikandin ketà te hewii ne kebpupusa te dunya.
54 Mas quem come minha carne e bebe meu sangue terá a vida eterna, e eu o ressuscitarei no último dia.
55 Su ini se lawa ku ke tidtu ne egkeenen, ne ini se lengesa ku ke tidtu ne ed-inumen ne ebpekevehey te umur ne warà edtemanan din.
55 Pois minha carne é a verdadeira comida, e meu sangue é a verdadeira bebida.
56 Ne misan engkey ne etew se egkaan te lawa ku ne ed-inum te lengesa ku ne sikandin ne kayi ebpekeubpà te kedì, ne siaken dema ne diyan a ebpekeubpà te kandin.
56 Quem come minha carne e bebe meu sangue permanece em mim, e eu nele.
57 Ke Amey ku ne Eleteala ne midsuhù kedì ne ruen umur din ne warà edtemanan din ne ketà ebpuun ne ruen kedì ne umur. Ne iring dema ketà ke etew ne egkaan kediey, egkevehayan sikandin te umur su kayi ebpuun te kediey.
57 Eu vivo por causa do Pai, que vive e me enviou; da mesma forma, quem se alimenta de mim viverá por minha causa.
58 Ini ve ke egkeenen ne riyà ebpuun te langit, ne kenà ini iring dut te egkeenen ne ed-ingaranan te mana ne nekaan dut te keep-epuan niyu su mibpematey ran. Su ke etew ne egkaan kayi te egkehiyen ku ne egkeenen ne egkeuyag sabap kedì.”
58 Eu sou o verdadeiro pão que desceu do céu. Seus antepassados comeram maná e morreram; quem comer este pão não morrerá, mas viverá para sempre”.
59 Ini ke migkahi ni Hisus te kebpenurù din diyà te valey ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan diyà te inged ne Kapirnawum.
59 Ele disse essas coisas quando ensinava na sinagoga de Cafarnaum.
60 Merakel dut te menge etew ne eduma kandin se nekerineg kayi te impenurù din ne migkahi ran te, “Merehen ne egkerumaan ini se impenurù din. Engkey rà buwa iya se ebpemineg kayi?”
60 Muitos de seus discípulos disseram: “Sua mensagem é dura. Quem é capaz de aceitá-la?”.
61 Netuenan ni Hisus te ebpemekedlewanà dan su atag dut te impenurù din ne migkahi en te, “Maa, ebmelugkà ini te hinawa niyu?
61 Jesus, sabendo que seus discípulos reclamavam, disse: “Isso os ofende?
62 Upama ke embiya egkekita niyu ke Impeanak te Menusiyà ne ebpekelesed su ed-ulì diyà te ebpuunan din, ne engkey ve se pegitungan niyu, muna pà buwa se kegkelugkai te hinawa niyu?
62 Então o que pensarão se virem o Filho do Homem subir ao céu, onde estava antes?
63 Iyan dà ebpekevehey te umur ne warà edtemanan din ne ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà, su warà egkegaga te etew rà dè duen. Ini se migkahi ku keniyu ne riyà ebpuun te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne ebpekevehey te umur ne warà edtemanan din.
63 Somente o Espírito dá vida. A natureza humana não realiza coisa alguma. E as palavras que eu lhes disse são espírito e vida.
64 Ugaid ne ruen ruma niyu ne warà mebperetiyaya kediey.” (Migkahi ini ni Hisus su netuenan din en neraan ke engkey se warà mebperetiyaya kandin wey ke ed-ulug kandin diyà te kunterà din.)
64 Mas alguns de vocês não creem em mim”. Pois Jesus sabia, desde o princípio, quem não acreditava nele e quem iria traí-lo.
65 Ne midsaup maa sikandin migkahi te, “Tembù be migkahi ku keniyu te warà senge etew rà ne ebpekeruma kediey embiya kenà egkepenehana ke hinawa rin dut te Amey ku ne Eleteala.”
65 E acrescentou: “Por isso eu disse que ninguém pode vir a mim a menos que o Pai o dê a mim”.
66 Arà dà iya ne merakel en dut te menge etew ne eduma kandin se mibpekidsuwey en, ne kenà dan en eduma kandin.
66 Nesse momento, muitos de seus discípulos se afastaram dele e o abandonaram.
67 Ketà ne nekehiyan ni Hisus ke sepulù wey deruwa ne edumdumaan din te, “Menu sikiyu, ebpekidsuwey kew en rema kediey?”
67 Então Jesus se voltou para os Doze e perguntou: “Vocês também vão embora?”.
68 Migkahi si Simon ke mid-ingaranan ki Pedro te, “Sikuna ke Kerenan dey ne endei key pè be ebpesinaru? Su sikuna rè ma ke ebpenurù te ralan te kebpeketelimà te umur ne warà edtemanan din.
68 Simão Pedro respondeu: “Senhor, para quem iremos? O senhor tem as palavras da vida eterna.
69 Ne mibperetiyaya key en keykew su netuenan dey se sikuna ke Berekat ne midsuhù te Eleteala ne ebpekemalen.”
69 Nós cremos e sabemos que o senhor é o Santo de Deus”.
70 Migkahi en si Hisus dut te edumdumaan din te, “Maa, kenà ke sepulù niyu wey deruwa se mibpemilì ku? Ugaid ne seveka keniyu se sakup ni Setanas ke datù te pekaid.”
70 Então Jesus disse: “Eu escolhi vocês doze, mas um de vocês é um diabo”.
71 Iyan din ini egkehiyen ne si Hudas ke anak ni Simon Iskeriyuti. Su misan senge etew si Hudas dut te sepulù wey deruwa, ne sikandin se ed-ulug ki Hisus diyà te menge kunterà din.
71 Ele se referia a Judas, filho de Simão Iscariotes, um dos Doze, que mais tarde o trairia.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.