João 18
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT
1 Guna su nekeipus si Hisus te ebpengeningeni ne mid-awà en sikandin abpeg dut te edumdumaan din, ne mid-apet dan te beuhan ne ed-ingaranan te Kidrun. Su ruen pemulaan dutun ne mibpemulaan te menge kayu ne ketà dan be midseruk.
1 Depois de dizer essas coisas, Jesus atravessou com seus discípulos o vale de Cedrom e entrou num bosque de oliveiras.
2 Ne si Hudas, ke ed-ulug ki Hisus te ked-imatey, ne neketuntul ketà su tatap ne egkevurunan eni Hisus dut te edumdumaan din.
2 Judas, o traidor, conhecia aquele lugar, pois Jesus tinha ido muitas vezes ali com seus discípulos.
3 Ketà ne nekeuma en kayi te pemulaan si Hudas se midumaan te menge sundaru wey ke menge gurudyà rut te Nekebpuru ne Valey te Eleteala se midsuhù dut te menge mepurù te terebpelengesa wey ke menge Peresiyu. Nekeuma ran en se ebpenusulù ne sangkap dan nevenar te metarem.
3 Os principais sacerdotes e fariseus tinham dado a Judas um destacamento de soldados e alguns guardas do templo para acompanhá-lo. Eles chegaram ao bosque de oliveiras com tochas, lanternas e armas.
4 Ugaid ne netuenan ni Hisus ke langun ne egketemanan din ne midsinuhung din en sikandan se egkahi te, “Engkey ma ini se ebpemengaan niyu?”
4 Jesus, sabendo tudo que ia lhe acontecer, foi ao encontro deles. “A quem vocês procuram?”, perguntou.
5 Midtavak dan te, “Si Hisus ne ebpuun te Nesarit.”
5 “A Jesus, o nazareno”, responderam. “Sou eu”, disse ele. (Judas, o traidor, estava com eles.)
6 Guna su nekahi ni Hisus te, “Siaken en iya ini,” ne nekesunud dan ne nengepiley ran.
6 Quando Jesus disse: “Sou eu”, todos recuaram e caíram para trás, no chão.
7 Ne mid-insà maa si Hisus te, “Entei iya ini se ebpemengaan niyu?”
7 Mais uma vez, ele perguntou: “A quem vocês procuram?”. E, novamente, eles responderam: “A Jesus, o nazareno”.
8 Migkahi en maa si Hisus te, “Migkahi ku en ura keniyu te siaken en ini iya. Embiya ve siaken ke ebpemengaan niyu, ne kenà niyu rà iamung te edsigkem ini se menge ruma ku.”
8 “Já lhes disse que sou eu”, respondeu ele. “E, uma vez que é a mim que vocês procuram, deixem estes outros irem embora.”
9 (Iring ketà se kinekahi rin te kenà ibpeamung te edsigkem ke menge ruma rin su apey ini se nekahi rin dut te kinepengeningeni rin geina ne egketuman te, “Warà seveka rà, Amà, ne egkeawà dut te langun ne menge etew ne imbehey nu kediey.”)
9 Ele fez isso para cumprir sua própria declaração: “Não perdi um só de todos que me deste”.
10 Nekita rà ni Simon Pedro se iring ketà ne mid-ulavut din ke sundang din ne midtibas din en ke sugsuhuen dut te pinekebmepurù te terebpelengesa, ne nesamping en ke kewanan ne telinga rin. Ini se edsugsuhuen ne ed-ingaranan ki Malco.
10 Então Simão Pedro puxou uma espada e cortou a orelha direita de Malco, o servo do sumo sacerdote.
11 Ne midawey ni Hisus si Pedro se egkahi te, “Ilipi nu ayan se sundang nu! Su engkey, iyan nu kunaan ke kenà ku egkegaga te edtigker ke kemeresayan ne imbehey kedì te Amey ku?”
11 Jesus, porém, disse a Pedro: “Guarde sua espada de volta na bainha. Acaso não beberei o cálice que o Pai me deu?”.
12 Ketà ne midsigkem dan en si Hisus ne mibakù dan en dut te menge sundaru wey ke unuten dan abpeg dut te menge gurudyà ne Hudiyanen.
12 Assim, os soldados, seu comandante e os guardas do templo prenderam Jesus e o amarraram.
13 Ne riyà dan unai te ed-ewit si Hisus te ki Anas, ke enuhang ni Kayipas ke pinekemepurù dut te langun ne terebpelengesa te arà ne rahun.
13 Primeiro, levaram Jesus a Anás, pois era sogro de Caifás, o sumo sacerdote naquele ano.
14 Si Kayipas ke nekekahi rut te menge Hudiyanen te iyan dà tumù se senge etew rà se ebpatey ne ebpekeselidig dut te langun ne menge etew.
14 Caifás foi quem tinha dito aos outros líderes judeus: “É melhor que um homem morra pelo povo”.
15 Guna su neewit dan en si Hisus, ne midteltelukun en si Simon Pedro wey senge etew pà ne edumdumaan ni Hisus. Ini se senge etew ne edumdumaan ni Hisus ne andang ne nekilala dut te keunutan te terebpelengesa, ne ketà be ne nekeruma sikandin ki Hisus te edlusud diyà te lamalama rut te valey te keunutan te terebpelengesa.
15 Simão Pedro e outro discípulo seguiram Jesus. Esse outro discípulo era conhecido do sumo sacerdote, de modo que lhe permitiram entrar com Jesus no pátio do sumo sacerdote.
16 Ugaid ne si Pedro ne riyà dà te luwal te humawan. Ne ketà ne mibpelilived diyà te gumawan ini se seveka ne edumdumaan ni Hisus ne nekilala rut te egkeunutan te terebpelengesa ne midlelehan din en ke meritan ne ebantey rutun te gumawan te ebpelusuren si Pedro, ne arà dà ne impelusud din en.
16 Pedro teve de ficar do lado de fora do portão. Então o discípulo conhecido do sumo sacerdote falou com a moça que tomava conta do portão, e ela deixou Pedro entrar.
17 Ne ketà ne mid-insà ke meritan ne ebantey te humawan ki Pedro te, “Maa, kenà ka senge etew ne edumdumaan keniyan te etew ne midsigkem?”
17 A moça perguntou a Pedro: “Você não é um dos discípulos daquele homem?”. “Não”, respondeu ele. “Não sou.”
18 Ne rutun te lamalama ne mid-uyag dan te apuy te uring ke menge sugsuhuen kayi te valey elin dema ke menge bantey rut te nekebpuru ne valey te Eleteala su ebpenginarang dan su meadsil. Ne arà dà dema ne mid-uvey en si Pedro su ed-inarang dema sikandin.
18 Como fazia frio, os servos da casa e os guardas tinham feito uma fogueira com carvão e se esquentavam ao redor dela. Pedro estava ali com eles, esquentando-se também.
19 Ne mibpenginsaan ni Anas ke Pinekemepurù te menge Terebpelengesa si Hisus mekeatag dut te edumdumaan din wey ke penurù din.
19 Lá dentro, o sumo sacerdote começou a interrogar Jesus a respeito de seus discípulos e de seus ensinamentos.
20 Ne midtavak si Hisus te, “Ini se penurù ku ne warà mekeeles su riyà te merakel ne etew. Su riyan a layun mibpenurù te menge valey ne ebpengedian te Hudiyanen te penduan dan wey riyà dema te Nekebpuru ne Valey te Eleteala su arà ke egkevurunan te langun ne menge Hudiyanen. Warà impenurù ku ne nekeeles.
20 Jesus respondeu: “Falei abertamente a todos. Ensinei regularmente nas sinagogas e no templo, onde o povo se reúne.
21 Ne meambe ke iyan a nu ed-insaan? Iyan nu insai,” ke si Hisus, “ke nekerineg kediey su netuenan dan ke migkahi ku kandan.”
21 Por que você me interroga? Pergunte aos que me ouviram. Eles sabem o que eu disse”.
22 Guna su nekahi ini ni Hisus ne midtabpì en sikandin te seveka ne gurudyà. Ke se gurudyà te, “Sikuna pè be iya se ebpeketikàtikà ne ebpenumpan te iring keniyan kayi te Pinekemepurù te menge Terebpelengesa!”
22 Um dos guardas do templo que estava perto bateu no rosto de Jesus, dizendo: “Isso é maneira de responder ao sumo sacerdote?”.
23 Migkahi si Hisus kandin te, “Embiya meraatey ini se migkahi ku, ne kehiya nu ke engkey se meraat kayi te etuvangan te merakel. Ugaid ne embiya warà meraat din, ne meambe ke midtabpì a nu?”
23 Jesus respondeu: “Se eu disse algo errado, prove. Mas, se digo a verdade, por que você me bate?”.
24 Neipus ni Anas te ed-insà si Hisus ne impelaus din en diyà te ki Kayipas ke enuhang din ne iyan Pinekemepurù te langun ne menge terebpelengesa. Si Hisus ini ne nevakù pà lavew.
24 Então Anás amarrou Jesus e o enviou a Caifás, o sumo sacerdote.
25 Ne ketà te lamalama te Pinekemepurù te menge Terebpelengesa ne ed-inarang pà lavew si Pedro. Mid-insaan te menge etew sikandin te, “Kenà ka senge etew ne edumdumaan keniyan te etew an?”
25 Nesse meio-tempo, enquanto Simão Pedro estava perto da fogueira, esquentando-se, perguntaram-lhe novamente: “Você não é um dos discípulos dele?”. Ele negou, dizendo: “Não sou”.
26 Ne ruen ketà seveka ne edsugsuhuen te Pinekemepurù te menge Terebpelengesa ne megeget din arà se nesempingan ni Pedro te telinga rin. Ne migkehiyan din en si Pedro te, “Iring te nekita ku sikuna geina riyà te kedsigkema rey ki Hisus, ne engkey, duma ka nikandin?”
26 Mas um dos servos da casa do sumo sacerdote, parente do homem de quem Pedro havia cortado a orelha, perguntou: “Eu não vi você no bosque de oliveiras com Jesus?”.
27 Ne mibparew en maa ni Pedro te, “Kenà!” Ne arà dà iya ne mid-ukarà en ke manuk.
27 Mais uma vez, Pedro negou. E, no mesmo instante, o galo cantou.
28 Ed-awà ketà te valey ni Kayipas ne mid-ewit dan si Hisus se ebpendiyà te turuhan ni Pilatu ke gubinedur ne Rumanu, ne mesmeselem pà. Ugaid ne ke menge egkeunutan te Hudiyanen ne kenà edlusud ketà te turuhan su apey ran kenà mekesurang dut te edtenuran ne betasan mekeatag te ebpenlùlù. Su embiya edlusud dan te valey te menge etew ne kenà eduma te edtenuran dan ne betasan dan te kedlùlù, ne kenà dan ebpekeamung dut te kevurunan dan te Pista te Kedsehari te Suluhuen.
28 O julgamento de Jesus diante de Caifás terminou nas primeiras horas da manhã. Em seguida, foi levado ao palácio do governador romano. Seus acusadores não entraram, pois se contaminariam e não poderiam celebrar a Páscoa.
29 Geina te arà ke betasan dan ne midlihawang si Pilatu su edsinuhung kandan ne ke sikandin te, “Engkey ma se id-isuhat niyu ne kukuman kayi te etew ini?”
29 Então o governador Pilatos foi até eles e perguntou: “Qual é a acusação contra este homem?”.
30 Midtavak ke menge egkeunutan te, “Embiya warà salà din ini ne kenà dey ebpeneheewiten kayi te keykew.”
30 Eles responderam: “Não o teríamos entregue ao senhor se ele não fosse um criminoso”.
31 Ne migkahi si Pilatu kandan te, “Kua niyu sikandin ne iyan kew en kukum kandin su ruen ma penduan niyu ne egkerumaan.”
31 “Então levem-no embora e julguem-no de acordo com a lei de vocês”, disse Pilatos. “Só os romanos têm direito de executar alguém”,
32 (Ned-ulaula ini su apey metuman ke nekahi ni Hisus se idlansang sikandin diyà te pinebelavag ne kayu te kebpeimetayi kandin.)
32 Assim cumpriu-se a previsão de Jesus sobre como ele morreria.
33 Ne midsurì medlusud si Pilatu diyà te turuhan ne mid-umew rin si Hisus ne mid-insaan te, “Maa, datù ke ves ini te menge Hudiyanen?”
33 Então Pilatos entrou novamente no palácio e ordenou que trouxessem Jesus. “Você é o rei dos judeus?”, perguntou ele.
34 Midtavak si Hisus te, “Maa, keykew rà ayan ne itungan se in-insà nu kedì te ratù a etawa riyà nu merineg ini te ruma ne etew?”
34 Jesus respondeu: “Essa pergunta é sua ou outros lhe falaram a meu respeito?”.
35 Migkahi si Pilatu te, “Meambe, Hudiyanen a? Su keykew red ne menge ruma ne Hudiyanen wey ke menge mepurù te terebpelengesa ke mibpeneheewit keykew kayi te kedì. Ne engkey se mid-ulaula nu?”
35 “Acaso sou judeu?”, disse Pilatos. “Seu próprio povo e os principais sacerdotes o trouxeram a mim para ser julgado. Por quê? O que você fez?”
36 Midtavak si Hisus te, “Ini se kedì ne edetuan ne kenà kayi te ampew te dunya, su embiya ma kayi ne mibpekibunù en ke menge sakup ku apey kenà a mesigkem te menge Hudiyanen. Ugaid ne ini se edetuan ku ne kenà kayi te ampew te dunya.”
36 Jesus respondeu: “Meu reino não é deste mundo. Se fosse, meus seguidores lutariam para impedir que eu fosse entregue aos líderes judeus. Mas meu reino não procede deste mundo”.
37 Ketà ne migkahi si Pilatu te, “Engkey, ratù ke ves?”
37 Pilatos disse: “Então você é rei?”. “Você diz que sou rei”, respondeu Jesus. “De fato, nasci e vim ao mundo para testemunhar a verdade. Todos que amam a verdade ouvem minha voz.”
38 Arà dà ne mid-insà si Pilatu te, “Engkey se meana te benar?”
38 Pilatos perguntou: “Que é a verdade?”. Depois que disse isso, Pilatos saiu outra vez para onde estava o povo e declarou: “Ele não é culpado de crime algum.
39 Ugaid ne kayi te keniyu ne ruen betasan niyu te embiya egkeuma en ke Pista te Kedsehari te Suluhuen ne ibpelihawang ku se senge etew ne bilanggù ne ebuyuen niyu. Maa, egkesuatan niyu ve ne ibpelihawang ku ini se ratù niyu te menge Hudiyanen?”
39 Mas vocês têm o costume de pedir que eu solte um prisioneiro cada ano, na Páscoa. Vocês querem que eu solte o ‘rei dos judeus’?”.
40 Nerineg den dà arà ne mibpemensag dan te, “Kenà, kenà sikandin! Iyan tumù ne si Barabas!” (Si Barabas ini ne tulisan.)
40 Eles, porém, gritaram: “Não! Esse homem, não! Queremos Barrabás!”. Esse Barrabás era um criminoso.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.