João 12
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Enem pà ne hewii ne egkeuma ke kevurunan ne ed-ingaranan te Pista te Kedsehari te Suluhuen ne mibpendiyà si Hisus te inged ne Bitanya, ke inged ni Lasaru ke mibanew rin.
1 Seis dias antes da Páscoa , Jesus foi ao povoado de Betânia, onde morava Lázaro, a quem ele tinha ressuscitado.
2 Ketà te valey ni Lasaru ne mibair dan te kevurunan su igalewhalew ran ki Hisus. Si Marta se ebpenendad ne elin ketà si Lasaru wey si Hisus se ebpengaan.
2 Prepararam ali um jantar para Jesus. Marta ajudava a servir, e Lázaro era um dos que estavam à mesa com ele.
3 Ne migkuwa ni Maria ini se dekelà ne pelenaan te periyemut ne mepurù nevenar su mibeelan dut te ed-ingaranan te Nardu. Ne mid-uvey rin si Hisus ne imbùbù din diyà te paa rin, ne mibpunasan din te bulvul din. Ne nekeeneb kayi te lusud te baley te keemut din.
3 Então Maria pegou um frasco cheio de um perfume muito caro, feito de nardo puro. Ela derramou o perfume nos pés de Jesus e os enxugou com os seus cabelos; e toda a casa ficou perfumada.
4 Ne seveka rut te edumdumaan ni Hisus, si Hudas Iskeriyuti ke ed-ulug kandin, se midlalag ki Hisus te,
4 Mas Judas Iscariotes, o discípulo que ia trair Jesus, disse:
5 “Babeba!” ke sikandin. “Nerèdeetan ini su pira buwa nehatus se elehà din? Iyan tumù ne indehang ini se periyemut ne ke elehà din ne igkepemehey riyà te menge etew ne ayuayu.”
5 — Este perfume vale mais de trezentas moedas de prata . Por que não foi vendido, e o dinheiro, dado aos pobres?
6 Kenà iyan din kinekahi te iring ketà ne ke kegkeyru rin dut te menge ayuayu, ugaid ne tekawen sikandin. Su sikandin ke ebpetugenuren dut te edtehuan te kureta en ni Hisus, ugaid ne ebpengpenguan din mulà.
6 Judas disse isso, não porque tivesse pena dos pobres, mas porque era ladrão. Ele tomava conta da bolsa de dinheiro e costumava tirar do que punham nela.
7 Ugaid ne migkahi si Hisus te, “Pedteraya niyu sikandin! Ne ibpetahù ded kandin ke samà ne periyemut su apey ruen idsapu rin te lawa ku ketà te idleveng ad.
7 Então Jesus respondeu:
8 Su ke menge ayuayu ne lelayun kew red ebpemekeduma ne egketevangan niyu sikandan, ugaid ne siak ne kenà ad meuhet kayi te keniyu.”
8 Os pobres estarão sempre com vocês, mas eu não estarei sempre com vocês.
9 Nerineg dut te merakel ne menge Hudiyanen te riyà si Hisus te inged ne Bitanya ne mibpemendiyà dan. Ne kenà iyan dan dà kinependiyà ne mekeatag ki Hisus, ugaid ne iyan dan dema ed-intengan ne si Lasaru ke mibanew rin.
9 Muitas pessoas ficaram sabendo que Jesus estava em Betânia. Então foram até lá não só por causa dele, mas também para ver Lázaro, o homem que Jesus tinha ressuscitado.
10 Ne iyan netahù te itungan te menge unuten te terebpelengesa ne ebpeimetayan dema si Lasaru.
10 Então os chefes dos sacerdotes resolveram matar Lázaro também;
11 Su atag te kinekevanew kandin ne merakel ne Hudiyanen se midsuwey en dut te ibpenurù dan su kayi ran en mibperetiyaya ki Hisus.
11 pois, por causa dele, muitos judeus estavam abandonando os seus líderes e crendo em Jesus.
12 Guna su nepawè en ne nerineg dut te merakel ne menge etew ne edtelavuk te kevurunan te Hirusalim se ebpekeuma kun si Hisus.
12 No dia seguinte, a grande multidão que tinha ido à Festa da Páscoa ouviu dizer que Jesus estava chegando a Jerusalém.
13 Ne mibpenguwa ran te dawun te menge niyug ne midsinuhung dan si Hisus se egkerag te,
13 Então eles pegaram ramos de palmeiras e saíram para se encontrar com ele, gritando: — Que Deus abençoe aquele que vem em nome do Senhor! Que Deus abençoe o Rei de Israel!
14 Ne migkuwa ni Hisus se nati ne kudà ne mid-untud sikandin iring dut te impesurat ne Lalag te Eleteala ne egkahi te,
14 Jesus procurou um jumentinho e o montou, como dizem as Escrituras Sagradas :
15 “Sikiyu ne mehinged te Hirusalim,
15 “Povo de Jerusalém, não tenha medo! Veja! Aí vem o seu Rei, montado num jumentinho!”
16 Ketà ne hewii ne warà mesebuti ini rut te edumdumaan din. Ugaid ne guna su nevanew en si Hisus wey nevantun en diyà te langit, ne netenuran dan arà se kedlusud ni Hisus diyà te Hirusalim ne netuman ke impesurat ne Lalag te Eleteala rengan.
16 Naquela ocasião os discípulos não entenderam isso. Mas, depois de Jesus ter voltado para a presença gloriosa de Deus, eles lembraram que isso estava escrito a respeito dele e também que era isso o que tinha acontecido.
17 Ini se menge etew ne nekekita ki Hisus te ked-umawa rin wey kebenawa rin ki Lasaru ne mibpemenudtul.
17 A multidão que estava com Jesus quando ele havia chamado Lázaro para fora do túmulo e o tinha ressuscitado espalhou a notícia do que tinha acontecido.
18 Tembù be mibpenelavuk ke merakel ne etew ki Hisus su nerineg dan ini se ulaula rin ne mekegeyip.
18 E o povo foi encontrar-se com Jesus, pois ficou sabendo que ele tinha feito esse milagre.
19 Guna su nekita rut te menge Peresiyu ke denda ne etew ne edtelavuk ki Hisus ne mibpeleglelahey ran te, “Tengteng kew be, warà en bes egkegaga tew! Su ke denda ne etew ne eduma en kandin!”
19 Então os fariseus disseram uns aos outros: — Não estamos conseguindo nada! Vejam! Todos estão indo com ele!
20 Ne ruen menge Gerisihanun ne mibpekiduma te menge Hudiyanen te ebpendiyà te Hirusalim su edtelavuk dan dema te pista ne ebpengarap dan te Eleteala.
20 Entre o povo que tinha ido a Jerusalém para tomar parte na festa, estavam alguns não judeus.
21 Mibpendiyà dan te ki Felipe, senge etew ne ruma ni Hisus ne riyà ebpuun te inged ne Bitsaida lusud te inged ne Geliliya, ke sikandan te, “Egkesuat key ne ebpekibalak ki Hisus.”
21 Eles foram falar com Filipe, que era da cidade de Betsaida, na Galileia, e pediram: — Senhor, queremos ver Jesus.
22 Ne intarem ini ni Felipe riyà te ki Andres. Ne rutun ne mibperumeey ran en se ebpendiyà te ki Hisus ne mibpenudtul dan kandin.
22 Filipe foi dizer isso a André, e os dois foram falar com Jesus.
23 Migkahi si Hisus te, “Neuma en ke hewii te ebpekeulì ke Impeanak te Menusiyà diyà te Amey rin su ebeheyan rut te kandin ne bentuhan.
23 Então ele respondeu:
24 Sebenarvenar ini se egkehiyen ku keniyu: embiya kenà ibpemula ini se senge lahas ne venì diyà te tanà ne kenà egkeumanan su senge lahas dè ma. Ugaid ne embiya ibpemula en, ne edtuvù ne ebehas te merakel. Iring ded dema ketà te siak,” ke si Hisus, “su embiya igkeleveng ad ne merakel se egkevehayan te umur ne warà edtemanan din.
24 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: se um grão de trigo não for jogado na terra e não morrer, ele continuará a ser apenas um grão. Mas, se morrer, dará muito trigo.
25 Embiya ruen etew ne iyan din ebpekinuhunan se umur din ne kayi te ampew te dunya, ne nasì ne egkewarà kandin. Ugaid ne ke etew ne edtuman te kiyug ku su warà kebpekinuhun din te umur din kayi te ampew te dunya, ne ebpeketelimà te umur ne warà edtemanan din.
25 Quem ama a sua vida não terá a vida verdadeira; mas quem não se apega à sua vida, neste mundo, ganhará para sempre a vida verdadeira.
26 Su ke etew ne egkiyug ne eduma te penurù ku,” ke si Hisus, “ne iyan din ibpeuna te hinawa rin te ked-iniyug din te kandin ne kiyug su apey mekeruma kedì, ne piya endei a ne ketà dema ke edsugsuhuen ku. Ne ke etew ne edtuman te penurù ku, ne egkereyù te Amey ku ne Eleteala.”
26 Quem quiser me servir siga-me; e, onde eu estiver, ali também estará esse meu
27 Ne migkahi pà maa si Hisus dut te edumdumaan din te, “Egkevehatan nevenar se hinawa ku guntaani. Engkey vuwa se egkehiyen ku te kebpengeningeni ku ki Amà? Maa, iyan ku ebuyuen kandin te kenà a meked-ulaula te ini se merasey ne ebpekeuma? Kenà! Su iyan ku impengkayi te ampew te dunya ne ed-etuvangen ku iya ini se merasey.”
27 Jesus continuou:
28 Ne ketà ne migkahi en sikandin dut te amey rin te, “Amà, ipekita nu ke bentuhan nu kayi te menge etew!”
28 Pai, revela a tua presença Então do céu veio uma voz, que dizia: — Eu já a revelei e a revelarei de novo.
29 Ne ketà ne merakel se menge etew ne nekerineg te suwara ne ruen migkahi te, “Miduruhung!” Ne ruen ruma ne migkahi te, “Suluhuen te Eleteala ne mibpekidlalag ki Hisus.”
29 A multidão que estava ali ouviu a voz e dizia que era um trovão. Outros afirmavam que um anjo tinha falado com Jesus.
30 Ne migkahi si Hisus te, “Kenà iyan kinekahi te Eleteala ne ruen ibpayag din kedì, ugaid ne apey niyu egketueni te ebpeminehen a rin.
30 Mas ele disse:
31 Ini en ke hewii te kegkukum te Eleteala te langun ne menusiyà kayi te ampew te dunya ne kunterà din. Egketalew en si Setanas ke datù te pekaid ne midatù kayi te ampew te dunya.
31 Chegou a hora de este mundo ser julgado, e aquele que manda nele será expulso.
32 Ne siak, embiya idtunggul ad diyà te pinebelavag ne kayu ne ebpuyuken ku ke langun ne menge etew te ebpengkayi te kedì.”
32 E, quando eu for levantado da terra, atrairei todas as pessoas para mim.
33 (Ini se migkahi ni Hisus ne impayag din ke ralan te ked-imetayi kandin.)
33 Ele dizia isso para indicar de que maneira ia morrer.
34 Migkahi ke merakel ne etew te, “Iyan tew nesebutan kayi te impesurat ne Lalag te Eleteala ne kenà ebpatey ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen din. Ne meambe maa ke migkahi ka te sikuna ke Impeanak te Menusiyà ne idtunggul ka riyà te pinebelavag ne kayu? Embiya iring ketà, ne engkey ma ini se Impeanak te Menusiyà?”
34 A multidão perguntou: — A nossa
35 Ne midtavak ni Hisus te sempità ne, “Ke sulù ne ebpekerayag te itungan niyu ne kayi en te keniyu, ugaid ne kenà en meuhet ne ed-awà. Ne taman te kayi pà te keniyu ke sulù ne rumai niyu su apey kew kenà meuma te merusirem, su ke etew ne ed-ipanew diyà te merusirem ne kenà ebpeketuntul te ibayà din.
35 Jesus respondeu:
36 Taman te kayi pà te keniyu ke sulù, ne serihi niyu su apey kew ebpekehemew te kerayahan.”
36 Enquanto vocês têm a luz, creiam na luz para que possam viver na luz. Depois que Jesus disse isso, foi embora e se escondeu do povo.
37 Misan merakel en ne mekegeyip ne mid-ulaula rin ne nekita ran ne warà dan mebperetiyaya kandin,
37 Eles tinham visto Jesus fazer todos esses milagres, mas não criam nele,
38 su apey egketuman en ke migkahi ni Isayas ke ebpelambas te lalag te Eleteala rengan ne egkahi te,
38 para que se cumprisse o que disse o profeta Isaías: “Senhor, quem creu na nossa mensagem? E quem viu que era o Senhor que estava agindo?”
39 Ne ruen dema ingkahi ni Isayas mekeatag te kenà dan kebpekeperetiyaya, ke sikandin te,
39 Não podiam crer porque, como disse Isaías:
40 “Mibpelekapan dan te Eleteala
40 “Deus cegou os olhos deles e fechou a mente deles, para que não vejam, e não entendam, e não se voltem para ele, e sejam curados por ele.”
41 Migkahi ini ni Isayas su netuenan din dengan ke rekelà ne gehem ni Hisus ke Ibpeanak te Menusiyà ne ini se edlalag din mekeatag kandin.
41 Isaías disse isso porque viu a revelação da natureza divina de Jesus e falou a respeito dele.
42 Misan iring ketà se lalag ni Isayas ne ruen ded lavew merakel ne menge egkeunutan te Hudiyanen ne mibperetiyaya ki Hisus. Ugaid ne warà dan mebpepayag su neandek dan dut te menge Peresiyu ke ibpeawà dan na kenà dan ebpekelusud dut te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan.
42 No entanto, muitos líderes judeus creram em Jesus, mas não falavam publicamente a favor dele para que os fariseus não os expulsassem da sinagoga .
43 Su iyan dan pinedlabi ke kedeyù kandan te menge etew, tumin dè be ke kedeyù te Eleteala kandan.
43 Eles gostavam mais de ser elogiados pelas pessoas do que de ser elogiados por Deus.
44 Ne impekerahing ni Hisus se kegkahi rin te, “Entei se mibperetiyaya kedì, ne kenà siaken dà se ebperetiyayaen din su elin ded dema ke midsuhù kedì.
44 Jesus disse bem alto:
45 Ne entei se nekekita kediey ne nekekita red dema sikandin dut te Amey ku ne Eleteala ne midsuhù kedì.
45 Quem me vê vê também aquele que me enviou.
46 Mibpengkayi a ne kerayag kayi te ampew te dunya su apey ku egkereyahi ke itungan dut te menge etew su apey ke langun ne ebperetiyaya kedì ne kenè en egkerusireman ke itungan dan.
46 Eu vim ao mundo como luz para que quem crê em mim não fique na escuridão.
47 “Piya entei ne nekerineg te menge lalag ku ugaid ne kenà din edtumanen,” ke si Hisus, “ne kenà siaken se ed-isuhat kandin te kerusaan. Su kenà iyan ku impengkayi ne ed-isuhat te kerusaan kandan, ugaid ne apey ran ebpekepeliyu dut te kerusaan dan.
47 Se alguém ouvir a minha mensagem e não a praticar, eu não o julgo. Pois eu vim para salvar o mundo e não para julgá-lo.
48 Ugaid ne ruen ed-isuhat te kerusaan dut te menge etew ne mid-engkenà kedì wey warà medtelimà te menge lalag ku. Su ini se menge lalag ku ne warà dan telimaa ne ini red se ed-isuhat te kerusaan kandin ketà te mewri ne hewii.
48 Quem me rejeita e não aceita a minha mensagem já tem quem vai julgá-lo. As palavras que eu tenho dito serão o juiz dessa pessoa no último dia.
49 Uya, su ini se menge lalag ku ne kenà kayi ebpuun te kediey rà,” ke si Hisus, “ugaid ne insuhù kedì te ibpelalag dut te Amey ku ne Eleteala ne iyan midsuhù kedì.
49 — Eu não tenho falado em meu próprio nome, mas o Pai, que me enviou, é quem me ordena o que devo dizer e anunciar.
50 Su netuenan ku te ini se insuhù din kedì te ibpelalag ne ini en iya ke ebpekevehey te umur ne warà edtemanan din. Ketà ne iyan ku rà egkehiyen ne engkey se ibpelalag din kedì.”
50 E eu sei que o seu mandamento dá a vida eterna. O que eu digo é justamente aquilo que o Pai me mandou dizer.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.