Atos 7
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Ketà ne mid-insaan si Esteban dut te Pinekemepurù te menge Terebpelengesa te, “Menu, benar iya ini se menge lalag dan ne ebpekesuhat keykew?”
1 O Grande Sacerdote perguntou a Estêvão: — O que essas pessoas estão dizendo é verdade?
2 Ne migkahi si Esteban te, “Menge suled ku wey menge lukes, pemineha niyu ini se egkehiyen ku keniyu. Dengan te diyà pà ed-ubpà te inged ne Misuputamya ini se ke-ep-epuan tew ne si Abraham su warà pà sikandin med-arat diyà te inged ne Haran ne mibpekitakita kandin ke Eleteala ne ebpengandlag te raman din.
2 Estêvão respondeu: — Irmãos e pais, escutem! O
3 Ne migkehiyan si Abraham dut te Eleteala te, ‘Ewai nu ini se menge suled nu wey ke menge lukes nu wey ini se inged nu ne pendiyà ka te inged ne ibpekita ku keykew.’
3 E Deus lhe disse: “Saia da sua terra e do meio dos seus parentes e vá para uma terra que eu lhe mostrarei.”
4 “Dutun ne mid-awà en sikandin dut te inged din ne mid-arat med-ubpà diyà te inged ne Haran. Ne kinepatey dut te amey rin ne impearat en maa sikandin te Eleteala kayi te inged ne ubpaan tew en guntaan.
4 Então ele saiu da Caldeia e foi morar em Harã. Depois que o pai dele morreu, Deus trouxe Abraão para esta terra onde vocês agora estão morando.
5 Ugaid ne ketà ne hewii ne warà pà imbehey te Eleteala ki Abraham ne tanà misan senge palad dà. Ugaid ne mibpasad ke Eleteala kandin te ibehey rin ini se inged su sikandin se egkemuney elin ke menge kevuwaran din. Gewii te impasad kandin te Eleteala ini ne warà pà anak ni Abraham.
5 Ele não deu a Abraão nem mesmo um palmo desta terra, mas prometeu que ia lhe dar toda esta terra e que depois ela seria dos seus descendentes. Quando Deus fez essa promessa, Abraão ainda não tinha filhos.
6 Ne migkahi kandin dut te Eleteala te, ‘Ke menge kevuwaran nu, ne diyà dan ebpekeubpà keuremà te inged te ruma pà ne bansa. Ne ketà ne egkevaluy ran ne uripen wey ed-ey-eyuwen dut te arà ne bansa taman te epat nehatus ne rahun.
6 Ele disse a Abraão: “Os seus descendentes vão viver como estrangeiros em outra terra. Ali eles serão escravos e serão maltratados durante quatrocentos anos.”
7 Ugaid ne edusaan ku ini se menge etew ne ebpengenguripen kandan. Ne ketà ne ibpeliyu ku sikandan dut te arà ne inged ne edlived dan kayi ne ubpaan ne ebpengarap dan kediey,’ ke se Eleteala.
7 — E Deus disse ainda: “Eu castigarei a nação que os escravizar. Depois disso eles voltarão daquela terra e me adorarão neste lugar.”
8 Ne insuhù te Eleteala ki Abraham,” ke si Estaban, “te langun ne menge meama ne ed-etusan su iyan tuus te kedtuman dut te insuhù din kandan. Tembù be mid-etusan en ni Abraham ini se anak din ne si Isaac te nekedwalu pà ne andew se kineenaka kandin. Ne si Isaac dema, ne mid-etusan din ke sepulù wey deruwa ne menge anak din ne menge meama ne nevaluy ne menge keep-epuan dut te sikitew ne menge Hudiyanen.
8 Deus deu a Abraão a cerimônia da circuncisão como prova da aliança que fez com ele. Por isso Abraão circuncidou o seu filho Isaque uma semana depois do seu nascimento. Isaque circuncidou o seu filho Jacó, e Jacó fez o mesmo com os seus doze filhos, os patriarcas .
9 “Na,” ke si Esteban, “kayi te ini ne sepulù wey deruwa ne anak ni Jacob ne duen senge etew ne ed-ingaranan ki Jose ne ingkesihi rut te menge suled din. Si Jose ini, ne mibpasa rut te menge suled din ne egkevaluy ne uripen diyà te inged ne Ihiptu. Ugaid ne ke Eleteala se miduma kandin,
9 Estêvão continuou: — Os irmãos de José tinham inveja dele e o venderam para ser escravo no Egito. Mas Deus estava com ele
10 ne mibpeliyu kandin dut te langun ne merehen ne ned-ulaula rin. Ne guna su mid-etuvang si Jose dut te datù te inged ne Ihiptu ne mibpenaub dut te Eleteala sikandin wey mibehayan te ketau wey meupiya ne ulaula, ne nekita ini rut te datù ne nesuatsuat sikandin. Tembù be midtendù din si Jose ne gubinedur diyà te inged ne Ihiptu wey ebpekekamal dut te menge sugsuhuen wey menge kearen diyà te turuhan din.
10 e o livrou de todas as suas aflições. Quando José apareceu diante de Faraó, rei do Egito, Deus lhe deu sabedoria e modos agradáveis. E Faraó o nomeou governador do Egito e do palácio do rei.
11 “Ne neumaan te bitil ke langun ne inged riyà te Ihiptu wey kayi te inged ne Kenaan ne ubpaan ni Jacob ke amey ni Jose, ne nerehenan ke menge etew. Ne ini se keep-epuan tew,” ke si Esteban, “ne warà ebpesineruwan dan te ebpemengà te egkekaan dan.
11 Depois houve falta de alimentos e muito sofrimento no Egito e em Canaã, e os nossos antepassados não tinham mais o que comer.
12 Guna su nerineg ni Jacob te ruen egkekaan diyà te inged ne Ihiptu ne midsuhù din ke menge anak din, ini se menge keep-epuan tew,” ke si Esteban, “su ebpemasa te egkekaan ne ini se neuna ne kebpekepeneleinged dan diyà.
12 Mais tarde, Jacó ouviu dizer que no Egito havia trigo e mandou pela primeira vez os nossos antepassados até lá.
13 Ne ketà te ikeruwa ne kebpekependiyà dan te inged ne Ihiptu ne impayag ni Jose te sikandin ke suled dan wey merineg ini dema dut te datù, tembù be netuenan din en ke endei ini se menge suled ni Jose.
13 Na segunda vez José contou aos seus irmãos quem ele era, e Faraó ficou sabendo da família de José.
14 Dutun ne intelaan ni Jose ke amey rin su ebpeketuenan kandin wey langun dut te menge suled din ne ebpendiyà te inged ne Ihiptu, ne pitu ran nepulù wey lelima.
14 Então José mandou buscar o seu pai Jacó e todos os seus parentes, a fim de irem para o Egito; eram setenta e cinco pessoas ao todo.
15 Tembù be mibpendiyà ensi Jacob te inged ne Ihiptu ne diyan en minatey sikandin wey ke menge anak din ke menge keep-epuan tew,” ke si Esteban.
15 Jacó foi para o Egito, e ali ele e os nossos antepassados ficaram morando até o dia da morte deles.
16 “Ne ke menge bangkey ran ne ed-ewiten ded ketà te inged ne Sikim lusud te Kenaan, ne kayi ran inleveng dut te penlelevangan ne mibpemasa rut te apù dan ne si Abraham, su mibpemasa rin ini dut te menge anak ni Hamur.
16 Depois os corpos deles foram trazidos para Siquém e postos no túmulo que Abraão tinha comprado dos descendentes de Hamor por um certo preço.
17 “Guna su egkeuma en ke hewii ne ebpekeliyu ran en dut te inged ne Ihiptu su edtumanen en te Eleteala ke impasad din ki Abraham dengan, ne mibmerakel dan en diyà te inged ne Ihiptu ke menge keep-epuan tew,” ke si Esteban.
17 — Quando estava chegando o tempo de Deus cumprir o juramento que havia feito a Abraão, o nosso povo tinha aumentado muito no Egito.
18 “Ketà ne ruen behu ne midatù diyà te inged ne Ihiptu ne warà mekekilala ki Jose.
18 Então um rei que não sabia nada a respeito de José começou a governar o Egito.
19 Ne mibpeselipsipan din te itungan ne mevaher wey meraat se mid-ulaula rin dut te menge keep-epuan tew,” ke si Esteban, “su mibpehes din te ebpeengkeran kandan ke menge anak dan ne riyà te liyu su apey ebpematey.
19 Esse rei enganou e maltratou os nossos antepassados, a ponto de obrigá-los a abandonar as suas próprias criancinhas para que elas morressem.
20 “Ne ketà ne hewii ne ruen in-anak ne ed-ingaranan ki Moises, ne merayirayi ne vatà. Ne taman te tetelu ne vulan se kineritan dut te iney rin kandin diyà te valey ran.
20 Nesse tempo nasceu Moisés, que era uma linda criança, e durante três meses os seus pais cuidaram dele em casa.
21 Guna su nekedtetelu en ne vulan ne intahù dan en sikandin diyà te meriyù. Ugaid ne netuen sikandin te meritan ne anak dut te datù ne mid-anak-anak din si Moises, ne nevaluy ne iring te tuney ne anak din.
21 Mas, quando tiveram de abandoná-lo, a filha do rei o adotou e criou como seu próprio filho.
22 Ne impenurù dan ki Moises ke langun ne menge ulaula ne netuenan dan dut te menge etew te Ihiptu, ne nevantug sikandin su atag dut te ketau rin te kebpesabut wey ke menge vaal din.
22 E assim ele foi instruído em toda a ciência dos egípcios e se tornou um homem que falava e agia com autoridade.
23 “Guna su epat en nepulù se rahun ni Moises,” ke si Esteban, “ne netahù te itungan din se ebpenumbelayan din ke menge ruma rin ne menge Hudiyanen ne kevuwaran ni Israyil.
23 Estêvão disse ainda: — Quando Moisés já estava com quarenta anos, resolveu ir ver a sua gente, os israelitas.
24 Ne nekita rin te senge etew kandan ne edtulengen dut te etew te Ihiptu. Ne midtevangan din ketà ne midsulian din ke etew te Ihiptu su mid-imetayan din. (
24 Ali viu um egípcio maltratando um homem do seu povo. Então defendeu o israelita e o vingou, matando o egípcio.
25 Kunaan din ke mepayag diyà te itungan dut te menge ruma rin ne menge Hudiyanen te sikandin se netendù te Eleteala ne ebpekepeliyu kandan dut te inged ne Ihiptu, ugaid ne warà dan mesebuti.)
25 Moisés pensava que os israelitas entenderiam que Deus ia libertá-los por meio dele, mas eles não entenderam.
26 Ikeruwa ne hewii ne midlived maa sikandin ne nekita rin te ruen deruwa ne ruma rin ne Hudiyanen ne ebpeehetey, ne ebpelangen din perem ini se deruwa ne etew. ‘Menge suled,’ ke sikandin, ‘kenà kew! Su teledsuled kew su elin kew Hudiyanen! Ne meambe ke ebpeehetey kew?’
26 No dia seguinte Moisés viu dois israelitas brigando. E, tentando apartar a briga, disse: “Homens, escutem! Vocês são irmãos; por que estão brigando?”
27 “Ugaid ne ini se etew ne mibadas te ruma rin ne insinumag din dà si Moises se egkahi te, ‘Engkey se mibehey kenikew te ketengdanan te kegkukum kenami?
27 — Mas aquele que estava maltratando o outro empurrou Moisés para um lado e disse: “Quem pôs você como nosso chefe ou nosso juiz?
28 Meambe, ed-imatey ka perem kediey iring gevii dut te kineimatey nu te senge etew ne etew te Ihiptu?’
28 Você está querendo me matar como matou o egípcio ontem?”
29 Nerineg dà ini ni Moises ne mibpelahuy en sikandin ne riyà med-ubpà sikandin te inged ne Madyan. Ne dutun ne mid-esawa sikandin ne mid-anak dan te deruwa se anak dan ne meama.
29 Quando Moisés ouviu isso, fugiu do Egito e foi morar na terra de Midiã, e ali nasceram dois filhos dele.
30 “Guna su neked-epat en nepulù ne rahun ne riyà si Moises te inged ne Madyan, ne ruen suluhuen te Eleteala ne mibpekitakita ki Moises diyà te sagbet ne egkeregreg. Ini se nekita rin ne riyà te tanà ne kenà egkeubpaan te etew uvey dut te buvungan ne ed-ingaranan te Sinai.
30 — Quarenta anos mais tarde, quando Moisés estava no deserto, perto do monte Sinai, um anjo apareceu a ele, no meio do fogo de um espinheiro que estava queimando.
31 Negeyip si Moises ketà te nekita rin, ne mid-uvey rin ke sagbet su ed-intengan din. Ne dutun te egkeregreg ne sagbet ne nerineg din ke suwara te Kerenan se egkahi te,
31 Moisés ficou admirado com o que estava vendo e chegou perto para ver melhor. Então ouviu a voz do Senhor, que disse:
32 ‘Siaken ke Eleteala ne mibpengerapen dut te menge keep-epuan niyu ne si Abraham, si Isaac wey si Jacob.’ Ne migkerker si Moises te kegkeandek din ne warà din metikà te edtengteng.
32 “Eu sou o Deus dos seus antepassados, o Deus de Abraão, de Isaque e de Jacó.” Moisés tremia de medo e não tinha coragem de olhar.
33 “Ne migkehiyan sidandin te Kerenan te, ‘Luunga nu ke telumpà nu su egkeedatan an se tanà ne mid-itindeha nu.
33 Então o Senhor disse: “Tire as sandálias, pois o lugar onde você está é um lugar sagrado.
34 Su nekita ku ke kegkerasey dut te langun ne menge etew ku riyà te inged ne Ihiptu, ne nerineg ku ke kegngegngeg dan. Tembù be ini ad guntaani te tanà su ibpeliyu ku en sikandan. Na ipanew ke en,’ ke se Kerenan, ‘su edsuhuen ku sikew diyà te inged ne Ihiptu.’
34 Eu tenho visto como o meu povo está sendo maltratado no Egito; tenho ouvido os gemidos deles e desci para libertá-los. Agora vou mandar você para o Egito.”
35 “Na,” ke si Esteban, “si Moises ini se warà sehipaa dut te menge kevuwaran ni Israyil su migkehiyan dan sikandin te, ‘Engkey se mibehey kenikew te ketengdanan te kegkukum kenami?’ Ugaid ne sikandin,” ke si Esteban, “ke midsuhù te Eleteala ne egkeunutan ne ebpeliyu dut te menge keep-epuan tew. Ne midtevangan sikandin dut te suluhuen te Eleteala ne nekita rin diyà te sagbet ne egkeregreg.
35 E Estêvão continuou: — Esse mesmo Moisés foi rejeitado pelo povo de Israel. Eles lhe perguntaram: “Quem pôs você como nosso chefe ou nosso juiz?” Deus enviou esse Moisés como líder e libertador, com a ajuda do anjo que apareceu no espinheiro.
36 Su sikandin se mid-ewit te menge keep-epuan tew te ed-awà ketà te inged ne Ihiptu ne mibpengunguripen kandan. Ne mibaal sikandin te mekegeyip wey ulaula ne mekeinuinu diyà te inged ne Ihiptu, wey riyà te rahat ne ed-ingaranan te Merihà, wey riyà dema te ebpevayaan dan ne tanà ne kenà egkeubpaan te etew ne impekita rin kandan ne menge ulaula arà taman te neked-epat nepulù ne rahun.
36 Foi ele quem tirou os israelitas do Egito, fazendo milagres e maravilhas naquela terra, e também no mar Vermelho, e no deserto, durante quarenta anos.
37 Si Moises ini,” ke si Esteban, “se migkahi dut te keep-epuan tew ne menge kevuwaran ni Israyil te, ‘Ruen ibpepengkayi te Eleteala te keniyu keuremà ne ebpelambas te lalag din iring dut te siaken ne impepengkayi a nikandin. Ne senge etew sikandin dut te menge ruma niyu ne menge Hudiyanen,’ ke si Moises.
37 Foi esse mesmo Moisés quem disse aos israelitas: “Do meio de vocês Deus escolherá e enviará para vocês um profeta , assim como ele me enviou.”
38 Si Moises ini,” ke si Esteban, “ne dutun en dema te nevurun ne menge keep-epuan tew diyà te tanà ne kenà egkeubpaan te etew. Ne sikandin se ebpekidlalag dut te suluhuen te Eleteala riyà te buvungan ne ed-ingaranan te Sinai. Ne sikandin ini se neketelimà te lalag egenat te Eleteala ne warà kegkepupus din su apey rin ibehey kenitew.
38 Foi Moisés quem esteve com os israelitas reunidos no deserto; ele esteve lá com os nossos antepassados e com o anjo que falou com ele no monte Sinai. E foi Moisés quem recebeu e nos entregou as mensagens vivas de Deus.
39 “Ugaid,” ke si Esteban, “ne kenà egkiyug ke menge keep-epuan tew ne eduma kandin. Mid-engkenà dan kandin su iyan dan kiyug ne edlived dan diyà te inged ne Ihiptu.
39 — Os nossos antepassados não quiseram obedecer a Moisés, mas o rejeitaram e queriam voltar para o Egito.
40 Ne gewii te diyà pà si Moises te buvungan ne migkehiyan dan si Arun ke kakey rin te, ‘Beeli key nikuna te menge ledawan ne egkevaluy ne menge diwata ta ne ed-ewit kenitew te edlived. Su si Moises ini se mid-ewit kenitew te riyà ebpuun te inged ne Ihiptu, ne warà dey metueni ke endei en sikandin.’
40 Eles disseram a Arão: “Faça para nós deuses que irão à nossa frente. Não sabemos o que aconteceu com Moisés, aquele homem que nos tirou do Egito.”
41 Ne rutun,” ke si Esteban, “ne mibaal dan te ledawan ne iring te paras te nati te sapì. Ne mibpelengesaan dan ne mibehey ran kandin, ne midsesemayà te dekelà ne kegkehalew dut te mibeelan dà te belad dan.
41 Então fizeram uma imagem em forma de bezerro e mataram animais para oferecer a ela como sacrifício . Depois deram uma festa em honra da imagem que eles mesmos tinham feito.
42 Ketà,” ke si Esteban, “me mid-iniyuhan en ke menge keep-epuan tew rut te Eleteala ne mibelehad din en se kebpengarap dan te menge bituen diyà te langit. Su ruen impesurat din diyà te riberù dut te menge ebpelambas te Lalag din dengan ne egkahi te,
42 Mas Deus se afastou deles e deixou que adorassem as estrelas do céu, como está escrito no Livro dos Profetas : “Ó povo de Israel, não foi para mim que vocês mataram e ofereceram animais em durante quarenta anos no deserto.
43 Su iyan niyu mid-ewit
43 Vocês carregaram a barraca do deus e também a imagem da estrela de Raifã , o deus de vocês. Esses eram ídolos que vocês tinham feito para adorar. Por isso vou mandar vocês para além da Babilônia.”
44 “Na ini se keep-epuan tew,” ke si Esteban, “ne dengan te riyà den pà te tanà ne kenà egkeubpaan te etew, ne ruen baley ne iyan din pengawid se menge lundis te binatang su ketà med-ubpà ke Eleteala ke ebpekidlalag ke menge etew kandin. Mibeelan ini se baley su insuhù dut te Eleteala ki Moises su ebpeiringan ke impekita rin kandin.
44 — No deserto, os nossos antepassados tinham consigo a Tenda da Presença de Deus . Essa Tenda foi feita como Deus tinha mandado Moisés fazer, de acordo com o modelo que Deus lhe havia mostrado.
45 Ne intavun dan ini se baley ne ed-ubpaan te Eleteala rut te menge inenakan dan taman te pipira ne lapis ne kevuwaran. Ne ini ne mid-ewit dan te eduma ki Josue te edlusud kayi ne inged su impeawà en te Eleteala ke menge bansa ne mid-ubpà kayi su apey iyan en ebpengemuney ne ke menge keep-epuan tew. Ne kayi red ini se baley ne ubpaan te Eleteala taman te hewii ne warà pà medatù si David.
45 Eles tinham recebido a Tenda dos seus antepassados e a levaram quando foram com Josué e conquistaram as terras das nações que Deus expulsou de diante deles. A Tenda ficou lá com eles até o tempo de Davi.
46 Ne ke ulaula ni David,” ke si Esteban, “ne nekesuhat te hinawa te Eleteala, ne mibuyù din te Eleteala te embiya idtuhut kandin ne ibpeitindeg din ke baley ne ubpaan te Eleteala ne iyan ebpengerapan dut te keep-epuan tew ne si Jacob.
46 Davi recebeu a aprovação de Deus e pediu licença para construir uma casa para o Deus de Jacó.
47 Ugaid ne warà idtuhut ki David su ke anak din ne ed-ingaranan ki Salomon se ebpekepeitindeg te baley ne ed-ubpaan te Eleteala.
47 Mas foi Salomão quem construiu a casa de Deus.
48 “Ugaid,” ke si Esteban, “ne ke Eleteala ne kenà ed-ubpà te baley ne mibeelan dà te menusiyà. Su ruen impesurat din dut te senge etew ne ebpelambas te Lalag din se egkahi te,
48 — Porém o Altíssimo não mora em casas construídas por seres humanos. Como disse o profeta:
49 ‘Ke langit se ebpinuuwan ku te kedatù ku
49 “O céu é o meu trono, diz o Senhor, e a terra é o estrado onde descanso os meus pés. Que tipo de casa vocês poderiam construir para mim? Como conseguiriam construir um lugar onde eu pudesse morar?
50 Su siaken se midlimbag kayi te dunya
50 Por acaso não fui eu quem fez todas as coisas?”
51 “Ne sikiyu,” ke si Esteban, “ne menge ruma ku ne menge Hudiyanen, meresen nevenar se ulu niyu! Ne ke hinawa niyu ne kenà eduma te Lalag te Eleteala, ne iring te bengel kew su kenà kew ebpemineg. Iring kew red iya te menge keep-epuan niyu, ne kenà kew rema ebpemineg dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà.
51 E Estêvão terminou, dizendo: — Como vocês são teimosos! Como são duros de coração e surdos para ouvir a mensagem de Deus! Vocês sempre têm rejeitado o Espírito Santo, como os seus antepassados rejeitaram.
52 Ne menu, duen be misan seveka te menge ebpelambas te Lalag te Eleteala rengan ne warà resaya dut te menge keep-epuan niyu? Warà! Su mid-imetayan dan arà se midsuhù te Eleteala rengan ne ebpesabut mekeatag te kebpekeuma dut te Sugsuhuen din ne metidtu ne si Hisus. Guna su nekeuma en sikandin, ne mid-ulug niyu diyà te menge etew ne egkeepes kandin ne mibpeimetayan niyu.
52 Qual foi o profeta que os antepassados de vocês não perseguiram? Eles mataram os mensageiros de Deus que no passado anunciaram a vinda do Bom Servo . E agora vocês o traíram e o mataram.
53 Ne sikiyu se mibehayan te penduan te Eleteala rengan,” ke si Esteban, “ne intetehak impepevayà dut te menge suluhuen din, ugaid ne warà niyu tumana.”
53 Vocês receberam a lei por meio de anjos e não têm obedecido a essa lei.
54 Guna su nerineg dut te menge Perekukum ini se lalag ni Esteban, ne nengeepes dan nevenar ne nekepengingitel dan te kegkeepes dan kandin.
54 Quando os membros do Conselho Superior acabaram de ouvir o que Estêvão tinha dito, ficaram furiosos e rangeram os dentes contra ele.
55 Ugaid ne si Esteban ini, ne midlumun en kandin ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne midlingakà sikandin diyà te langit ne nekita rin ke daman dut te Eleteala ne ketà ne nekita rin dema si Hisus ne mid-itindeg diyà te egkekewanan te Eleteala.
55 Mas Estêvão, cheio do Espírito Santo, olhou firmemente para o céu e viu a glória de Deus. E viu também Jesus em pé, ao lado direito de Deus.
56 “Intengi niyu ma,” ke si Esteban, “su egkekita ku ne nevukaan en ke langit ne sikandin ke Impeanak te Menusiyà se ed-itindeg diyà te egkekewanan te Eleteala!”
56 Então disse: — Olhem! Eu estou vendo o céu aberto e o
57 Nerineg dà ini rut te menge Perekukum ne midsabpeng dan te telinga ran se egkuleyì. Ne ketà ne midlingketawan dan sikandin,
57 Mas eles taparam os ouvidos e, gritando bem alto, avançaram todos juntos contra Estêvão.
58 ne migeweran dan ne miguyud dan diyà te liyu te inged dan ne Hirusalim, ne mibpenrumbag dan en te batu. Ne ini se menge etew ne mid-isuhat kandin te lalag, su ini ke ed-ingaranan te titihus, ne insavuk dan ke menge kumbalà dan ne mibentayan dut te senge etew ne ed-ingaranan ki Saulo.
58 Depois o jogaram para fora da cidade e o apedrejaram. E as testemunhas deixaram um moço chamado Saulo tomando conta das suas capas .
59 Ne rutun te kedrumbaha ki Esteban te batu ne mibpengeningeni sikandin se egkahi te, “Ey Kerenan ku ne si Hisus, telimaa nu ini se gimukud ku!”
59 Enquanto eles atiravam as pedras, Estêvão chamava Jesus, dizendo: — Senhor Jesus, recebe o meu espírito!
60 Ketà ne mibpenimbuel en sikandin ne mibmerahing se suwara rin se egkahi te, “Ey Kerenan, kenà nu penunduha ke menge salà dan!” Neipus din dà te egkahi ini, ne nepandus en ke hinawa rin.
60 Depois, ajoelhou-se e gritou com voz bem forte: — Senhor, não condenes esta gente por causa deste pecado! E, depois que disse isso, ele morreu.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.