Atos 5

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Ne ruen meama ketà ne ed-ingaranan ki Ananias ne ke esawa rin ne ed-ingaranan ki Sapira. Duen tanà dan ne mibpasa ran,
1 Um certo homem chamado Ananias, de comum acordo com sua mulher Safira, vendeu um campo
2 ugaid ne ruen duma dut te elehà ne intahak din ki Sapira ne warà din ipayag su kiyug ded dema dut te esawa rin. Ne ini se nesamà imbehey rin dut te menge kedserihan se egkahi te ini en imbe ke langun ne elehà din.
2 e, combinando com ela, reteve uma parte da quantia da venda. Levando apenas a outra parte, depositou-a aos pés dos apóstolos.
3 Ne migkehiyan sikandin ni Pedro te, “Ananias, meambe ke midtuhut ka ne ke datù te pekaid se ebayàbayà te hinawa nu su midtarùtarù ka rut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà? Su ruen intahak nu ne elehà dut te mibpasa nu ne tanà.
3 Pedro, porém, disse: Ananias, por que tomou conta Satanás do teu coração, para que mentisses ao Espírito Santo e enganasses acerca do valor do campo?
4 Gewii te warà nu pà mebpasa ke tanà nu, ne keykew ayan. Ne guna su mibpasa nu en, ne sikuna red lavew se ebayàbayà dut te elehà din. Na, meambe ke nepegitung nu se ini ne ulaula ne meraat te iring kayi? Su kenà etew rà se edterùteruan nu, ugaid ne ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà.”
4 Acaso não o podias conservar sem vendê-lo? E depois de vendido, não podias livremente dispor dessa quantia? Por que imaginaste isso em teu coração? Não foi aos homens que mentiste, mas a Deus.
5 Nerineg dà ini ni Ananias, ne nepiley en sikandin su minatey en ne langun dut te nekerineg te ini ne ned-ulaula dan ne nengeandek nevenar.
5 Ao ouvir estas palavras, Ananias caiu morto. Apoderou-se grande terror de todos os que o ouviram.
6 Ketà ne mid-uvey ke menge menguwed ne meama ne mibukusan dan ke bangkey rin ne mid-ewit dan su idleveng.
6 Uns moços retiraram-no dali, levaram-no para fora e o enterraram.
7 Nekesahad te menge tetelu ne uras ne nekeuma en ke esawa ni Ananias, ugaid ne warà din metueni ini se netemanan ni Ananias.
7 Depois de umas três horas, entrou também sua mulher, nada sabendo do ocorrido.
8 Ne migkehiyan sikandin ni Pedro te, “Menu, ini rè be iya ke langun ne elehà dut te mibpasa niyu ne tanà? Idtarem nu kedì!”
8 Pedro perguntou-lhe: Dize-me, mulher. Foi por tanto que vendestes o vosso campo? Respondeu ela: Sim, por esse preço.
9 Ne migkahi en maa si Pedro te, “Meambe ke sikew wey ke esawa nu ne neupakat te ebpenggeraman niyu ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà? Su ayan en maa ke menge meama ne midleveng dut te esawa nu, ne ed-ewiten ke red dema nikandan su idleveng ka!”
9 Replicou Pedro: Por que combinastes para pôr à prova o Espírito do Senhor? Estão ali à porta os pés daqueles que sepultaram teu marido. Hão de levar-te também a ti.
10 Arà dà ne nepileyen sikandin ketà te sineruwan ni Pedro su minatey en. Guna su midlusud en ini se menge menguwed ne meama ne nekita ran ne minatey en sikandin, ne mibinting dan en diyà te liyu ne inleveng dan en maa diyà te uvey te leveng te esawa rin.
10 Imediatamente caiu aos seus pés e expirou. Entrando aqueles moços, acharam-na morta. Levaram-na para fora e a enterraram junto do seu marido.
11 Ketà ne neandek nevenar ke langun ne menge mibperetiyaya ki Hisus abpeg dut te langun ne nekerineg dut te ini ne ned-ulaula.
11 Sobreveio grande pavor a toda a comunidade e a todos os que ouviram falar desse acontecimento.
12 Ne merakel se ulaula ne mekegeyip wey mekeinuinu ne ned-ulaula ne mibeelan dut te menge kedserihan ni Hisus diyà dut te menge etew. Ne langun dut te menge mibperetiyaya ki Hisus ne lelayun egkevurun diyà te ed-ingaranan te “Palàpalà ni Salomon”.
12 Enquanto isso, realizavam-se entre o povo pelas mãos dos apóstolos muitos milagres e prodígios. Reuniam-se eles todos unânimes no pórtico de Salomão.
13 Ne ke menge etew ne warà pà mibperetiyaya ki Hisus, ne warà dan meketikà ne ed-amur ketà te kandan, misan dekelà se ked-adat kandan dut te langun ne menge etew.
13 Dos outros ninguém ousava juntar-se a eles, mas o povo lhes tributava grandes louvores.
14 Ugaid ne nasì ne mid-iseg ke kerakel te menge meama wey menge meritan ne mibperetiyaya ki Hisus ne nekeuman dut te langun ne mibperetiyaya.
14 Cada vez mais aumentava a multidão dos homens e mulheres que acreditavam no Senhor.
15 Ne geina te ruen neveelan ne mekegeyip dut te menge kedserihan, ne mid-ewit dan ke menge etew ne ederaru diyà te kilid te ralan ne ibpeirehà diyà te kama wey diyà te ikam su apey egketerapes dan dut te alung ni Pedro embiya ebpevayà sikandin.
15 De maneira que traziam os doentes para as ruas e punham-nos em leitos e macas, a fim de que, quando Pedro passasse, ao menos a sua sombra cobrisse alguns deles.
16 Ne denda ne menge etew se nekeuma ne riyà ebpuun te nekeerivey te Hirusalim ne menge inged su ebpengewit dan te ebpenderaru wey ke menge midsuukan te vusew, ne langun dutun ne neulian.
16 Também das cidades vizinhas de Jerusalém afluía muita gente, trazendo os enfermos e os atormentados por espíritos imundos, e todos eles eram curados.
17 Ketà ne ini se Pinekemepurù te menge Terebpelengesa wey ke menge ruma rin ne menge Sadyusiyu, ne dekelà nevenar se kegkesihi ran dut te menge kedserihan, tembù be midsuhù dan
17 Levantaram-se então os sumos sacerdotes e seus partidários {isto é, a seita dos saduceus} cheios de inveja,
18 te impesigkem ini se menge kedserihan ne mibilanggù dan.
18 e deitaram as mãos nos apóstolos e meteram-nos na cadeia pública.
19 Ugaid ne arà ne kerukileman ne ruen suluhuen te Kerenan ne mibpendiyà te bilengguan ne mibpuwasan din ke gumawan ne impelihawang din ke menge kedserihan se egkahi te,
19 Mas um anjo do Senhor abriu de noite as portas do cárcere e, conduzindo-os para fora, disse-lhes:
20 “Pendiyà kew te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne pesebuti niyu dut te langun ne menge etew mekeatag dut te ini se umur ne behu ne riyà ebpuun te ki Hisus.”
20 Ide e apresentai-vos no templo e pregai ao povo as palavras desta vida.
21 Ketà ne midtuman ke menge kedserihan dut te ingkahi kandan dut te suluhuen te Kerenan kandan su egkepkepawà ne mibpendiyà dan en te Nekebpuru ne Valey te Eleteala ne mibpenurù dan te menge etew.
21 Obedecendo a essa ordem, eles entraram ao amanhecer, no templo, e puseram-se a ensinar. Enquanto isso, o sumo sacerdote e os seus partidários reuniram-se e convocaram o Grande Conselho e todos os anciãos de Israel, e mandaram trazer os apóstolos do cárcere.
22 Nekeuma ini se midsuhù diyà te bilengguan, ne warà en ketà ke menge kedserihan. Ketà ne mid-ulì dan en diyà te menge perekukum ne mibpenudtul dan.
22 Dirigiram-se para lá os guardas, mas ao abrirem o cárcere, não os encontraram, e voltaram a informar:
23 “Guna su nekeuma key diyà te bilengguan,” ke sikandan, “ne nekita rey se mibpintuan ini se menge gumawan ne langun dut te ebantey ne dutun te uvey te menge gumawan. Ugaid ne wey rey puwasi ini se gumawan ne warà nekita rey diyà te lusud.”
23 Achamos o cárcere fechado com toda segurança e os guardas de pé diante das portas, e, no entanto, abrindo-as, não achamos ninguém lá dentro.
24 Guna su nerineg ini dut te kepitan te menge ebantey te Nekebpuru ne Valey te Eleteala wey ke menge mepurù te menge terebpelengesa, ne neinuinu ran nevenar ne ebpein-inseey ran ke engkey se ned-ulaula rut te menge kedserihan.
24 A essa notícia, os sumos sacerdotes e o chefe do templo ficaram perplexos e indagaram entre si sobre o que significava isso.
25 Na ruen etew ne midlusud ne migkahi kandan. “Arà se menge etew ne impevilanggù niyu,” ke sikandin, “ne ini en te lusud kayi te Nekebpuru ne Valey te Eleteala se ebpenurù te menge etew!”
25 Mas, nesse momento, alguém transmitiu-lhes esta notícia: Aqueles homens que metestes no cárcere estão no templo ensinando o povo!
26 Arà dà ne mibeyaan en dut te kepitan te menge ebantey wey ke menge ruma rin ne mid-ewit dan ini se menge kedserihan. Ugaid ne warà dan pekesekiti sikandan su neandek dan dut te menge etew su kalu ke ebpenrumbehan dan te batu.
26 Foi então o comandante do templo com seus guardas e trouxe-os sem violência, porque temiam ser apedrejados pelo povo.
27 Mid-ewit dan ini se menge kedserihan ne impeitindeg dan kayi te etuvangan te menge Perekukum. Ne migkehiyan dan dut te Pinekemepurù te menge Terebpelengesa te,
27 Trouxeram-nos e os introduziram no Grande Conselho, onde o sumo sacerdote os interrogou, dizendo:
28 “Imbaag dey en keniyu neraan,” ke sikandin, “te kenà niyu en ipenurù ke mekeatag te ngaran kayi te etew ini ne edumaan niyu. Ugaid ne intey niyu ve ini se mid-ulaula niyu! Su ini se impenurù niyu ne nekeeneb en kayi te lusud te Hirusalim. Ne kenà ini rà se mid-ulaula niyu su iyan key egkesenditan te kineimetayi kayi te etew ne edumaan niyu.”
28 Expressamente vos ordenamos que não ensinásseis nesse nome. Não obstante isso, tendes enchido Jerusalém de vossa doutrina! Quereis fazer recair sobre nós o sangue deste homem!
29 Ketà ne migkahi si Pedro wey ke menge ruma ne menge kedserihan te, “Iyan dey iya edumaan ne ke suhù te Eleteala, kenà ke suhù ne mibeelan dà te etew.
29 Pedro e os apóstolos replicaram: Importa obedecer antes a Deus do que aos homens.
30 Su si Hisus ini,” ke sikandan, “ne mibpeimetayan niyu su impelansang niyu diyà te pinebelavag ne kayu, ugaid ne mibanew sikandin te Eleteala, ke Eleteala ne ebpengerapen dut te menge keep-epuan tew rengan.
30 O Deus de nossos pais ressuscitou Jesus, que vós matastes, suspendendo-o num madeiro.
31 Uya, mibanew sikandin te Eleteala ne mibatun din diyà te langit ne riyà impepinuu sikandin te egkekewanan te Eleteala su guntaani ne sikandin ke Kerenan tew wey sikandin se ebpeliyu keytew rut te keberedusaan tew te Eleteala su apey sikitew ke menge kevuwaran ni Israyil ne embiya ebpemedsendit kiyu wey ed-engked dut te meraat ne ed-ul-ulaan tew ne ebpeseharen din.
31 Deus elevou-o pela mão direita como Príncipe e Salvador, a fim de dar a Israel o arrependimento e a remissão dos pecados.
32 Ne sikami,” ke si Pedro, “ne ebpeketitihus key te langun kayi ne benar, abpeg dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne edtitihus dema su ebpelumunan kandin te Eleteala ke langun ne edtuman te menge suhù din.”
32 Deste fato nós somos testemunhas, nós e o Espírito Santo, que Deus deu a todos aqueles que lhe obedecem.
33 Nerineg dà dut te menge Perekukum ne neepes dan nevenar ne egkiyuhan dan en te ebpeimatey ini se menge kedserihan.
33 Ao ouvirem essas palavras, enfureceram-se e resolveram matá-los.
34 Ugaid ne senge etew kandan se mid-itindeg. Peresiyu sikandin ne ed-ingaranan ki Gemalil ne meyterù te penduan wey egkeedatan dut te langun ne menge etew. Ne mibuyù sikandin te ibpeliyu pà ke menge kedserihan,
34 Levantou-se, porém, um membro do Grande Conselho. Era Gamaliel, um fariseu, doutor da lei, respeitado por todo o povo.
35 ne migkahi rin dutun dut te menge ruma rin ne Perekukum te, “Sikiyu ne menge ruma ku ne menge kevuwaran ni Israyil, ebantey kiyu kayi te kineped-ulaula tew te ini ne menge etew.
35 Mandou que se retirassem aqueles homens por um momento, e então lhes disse: Homens de Israel, considerai bem o que ides fazer com estes homens.
36 Embiya egketenuran niyu te warà pà utew meuhet ne ruen senge etew ne midlepew ne ed-ingaranan ki Tewdas ne uvag te sikandin en ke egkeedatan ne etew. Ne ruen menge epat nehatus ne menge meama ne miduma kandin, ugaid ne kegkepatey kandin ne nenekedsuwey en ini se menge miduma kandin. Ne ke menge ulaula ran ne neengked.
36 Faz algum tempo apareceu um certo Teudas, que se considerava um grande homem. A ele se associaram cerca de quatrocentos homens: foi morto e todos os seus partidários foram dispersados e reduzidos a nada.
37 Neiseg-iseg ketà ne ruen maa senge etew ne midlepew ne ed-ingaranan ki Hudas ne riyà ebpuun te Geliliya su arà ne hewii ne ibpesurat dut te langun ne menge etew ke menge ngaran dan diyà te inged ne mid-enakan kandan. Ne ruen dema miduma kandin, ugaid ne kegkepatey dema kandin ne nenekedsuwey en ke langun ne miduma kandin.
37 Depois deste, levantou-se Judas, o galileu, nos dias do recenseamento, e arrastou o povo consigo, mas também ele pereceu e todos quantos o seguiam foram dispersados.
38 Tembù be,” ke si Gemalil, “ini ne ulaula ne iyan ku egkekahi ne kenà tew en ed-ul-ulaan se ebpekesekitan tew ini se menge etew. Ebeleharen tew en, su embiya kayi rà ebpuun te etew ini se netahù te itungan dan wey ebeelan dan ne kenà ebpekeiseg,
38 Agora, pois, eu vos aconselho: não vos metais com estes homens. Deixai-os! Se o seu projeto ou a sua obra provém de homens, por si mesma se destruirá;
39 ugaid ne embiya riyà ebpuun te Eleteala ini, ne kenà niyu egkegaga te ebpeengked sikandan. Ne kenà ketà dà taman su egkevaluy kew ne egkunterà te Eleteala.”
39 mas se provier de Deus, não podereis desfazê-la. Vós vos arriscaríeis a entrar em luta contra o próprio Deus. Aceitaram o seu conselho.
40 Impelusud dan en maa ke menge kedserihan ne impelambit dan sikandan. Ketà ne imbaag dan en maa kandan te kenà dan en ebpekelalag mekeatag dut te ngaran ni Hisus, ne impeliyu ran en.
40 Chamaram os apóstolos e mandaram açoitá-los. Ordenaram-lhes então que não pregassem mais em nome de Jesus, e os soltaram.
41 Ketà ne kineawà dut te menge kedserihan kayi te menge Perekukum ne mehalew ran su iring te iyan pegitungan te Eleteala ne edait dan ne egkerasey atag dut te kebperetiyaya ran ki Hisus.
41 Eles saíram da sala do Grande Conselho, cheios de alegria, por terem sido achados dignos de sofrer afrontas pelo nome de Jesus.
42 Ne uman gewii ne riyà dan te Nekebpuru ne Valey te Eleteala wey riyà te baley te menge etew ne nasì dan pà ne mid-iseg se kebpenurù dan wey ibpesabut dan ke Meupiya ne Tudtul mekeatag ki Hisus, ke Impasad te Eleteala ne Ebperetuen te langun.
42 E todos os dias não cessavam de ensinar e de pregar o Evangelho de Jesus Cristo no templo e pelas casas.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.