Atos 27

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Guna su neupakat dan te ibpeuntud key en te kapal te ebpependiyà te inged ne Ruma lusud te Italiya, ne impalad dan en si Pablo wey ke ruma rin ne bilanggù diyà te ki Julio ne senge etew ne kepitan dut te menge sundaru ne ed-ingaranan te “Kumpeniyà te Datù te Ruma.”
1 Quando chegou a hora, zarpamos para a Itália. Paulo e muitos outros prisioneiros foram colocados sob a guarda de um oficial romano chamado Júlio, capitão do Regimento Imperial.
2 Ne mid-untud key te kapal egenat te inged ne Edremitiyu se ebpevayà te menge inged ne kilid te rahat te pruvinsiya ne Asiya ne ketà ne migenat key en. Ne ruen ruma rey ne ed-ingaranan ki Eristarku ne riyà ebpuun te inged ne Tisulenika lusud te Mesidunya.
2 Aristarco, um macedônio de Tessalônica, nos acompanhou. Partimos num navio que tinha vindo do porto de Adramítio, no litoral noroeste da província da Ásia. Estavam previstas diversas paradas em portos ao longo da costa.
3 Ne ke neketundug ne hewii ketà ne nekerunggù key diyà te inged ne Sidun, ne si Julio ini ne midtulengeran din si Pablo su intuhut din te ebpekepemenaug ne ebpekepenumbaley sikandin diyà te menge etew ne nekilala rin su apey ran mevehayi te piya engkey se kurang din.
3 No dia seguinte, quando ancoramos em Sidom, Júlio demonstrou bondade a Paulo permitindo-lhe que desembarcasse para visitar amigos e receber ajuda material deles.
4 Ketà ne midlevundus key en ne geina te ebpekesurang key dut te mevandes ne keramag ne kayi key mibpevayà te divaluy dut te punul ne Sipri su egkeelangan ke keramag.
4 Quando partimos de lá, fomos costeando a ilha de Chipre, devido aos ventos contrários que tornavam difícil manter o rumo.
5 Ne nekerapas key dut te rahat ne uvey te menge pruvinsiya ne Selisiya wey Pampiliya, ne nekerunggù key diyà te inged ne Mira lusud te Lisiya.
5 Prosseguindo por mar aberto, passamos pelo litoral da Cilícia e da Panfília, chegando a Mirra, na província de Lícia.
6 Dutun ne ruen kapal ne riyà ebpuun te inged ne Elihendriya ne nekita rut te kepitan ne mehaan en ebpendiyà te inged ne Italiya ne impeuntud key rin ketà.
6 Ali, o oficial no comando encontrou um navio egípcio de Alexandria que estava de partida para a Itália e nos fez embarcar.
7 Migenat key en ugaid ne geina te ebpekesurang key te keramag ne menaney utew ke kapal te nekebpipira en ne hewii rutun, ne merehen se kebpekerunggù dey diyà uvey te inged ne Nidu. Ne geina te kenà ebpekelaus ke kapal su egkesurang dut te mevandes ne keramag, ne riyà key mebayà te divaluy te punul ne Krita ne egkeelangan te keramag ne midsehad key te migarang ne tuhar te punul ne ed-ingaranan te Salmun.
7 Navegamos vagarosamente por vários dias e, depois de muita dificuldade, nos aproximamos de Cnido. Por causa dos ventos contrários, atravessamos para Creta, acompanhando o litoral menos exposto da ilha, defronte ao cabo de Salmona.
8 Ne mibpehungkilid key en dut te beyvey te rahat ne nerehenan key te kebpevayà dey, ugaid netaman ne nekerunggù key diyà dapit ne ed-ingaranan te Mepmeupiya ne Edungguan uvey te inged ne Lasiya.
8 Costeamos a ilha com grande esforço, até que chegamos a Bons Portos, perto da cidade de Laseia.
9 Geina te neuhet key dut te ibpevayà dey ne midsahad en ke hewii te menge Hudiyanen te edlimpas te egkaan ne mekeandek en ne idlaus su netuenan en te arà ne hewii ne ebpekeuma se keramag. Tembù mibaag ni Pablo sikandan se egkahi te,
9 Havíamos perdido muito tempo. As condições climáticas estavam se tornando perigosas para a navegação, pois se aproximava o fim do outono, e Paulo tratou dessa questão com os oficiais do navio.
10 “Menge ruma ku, ruen egked-ulaula tew ne mekeandek ke edlaus kiyu su egkereetan ini se kapal, ne egkelened ini se induran, ne sikitew ne ruen egkelened.”
10 Disse ele: “Senhores, se prosseguirmos, vejo que teremos problemas adiante. Haverá grande prejuízo para o navio e para a carga, e perigo para nossa vida”.
11 Ugaid ne ini se kepitan te menge sundaru ne warà din pemineha ke imbaag ni Pablo su midsarig sikandin te lalag dut te kepitan te kapal wey ke lalag dut te tehikemuney.
11 Mas o oficial encarregado dos prisioneiros deu mais ouvidos ao capitão e ao proprietário do navio que a Paulo.
12 Ne ke dungguan dutun ne kenà meupiya ne edtehuan te kapal embiya ke hewii te bagyu, tembù be ke kerekelan ne egkiyug ne edlaus su apey key mekeuma riyà te inged ne Pinisi diyà te punul ne Krita embiya egkepakey. Su meupiya ne edungguan arà taman te edsahad ke hewii te bagyu su egkeelangan ke keramag.
12 E, uma vez que Bons Portos era uma enseada aberta, um péssimo lugar para passar o inverno, a maioria da tripulação desejava ir a Fenice, que ficava mais adiante na costa de Creta, e passar o inverno ali. Fenice era um bom porto, com abertura apenas para o sudoeste e o noroeste.
13 Ketà ne midrudsuen medsamber ke menayù ne keramag egenat te ebelevahan ne kunaan dan ke iyan edtuman ke netahù te itungan dan te edlaus dan en. Tembù be mibigkat dan ke mid-ulug dan ne perivatu dut te kapal, ne migenat key en, ne mibpevayà key diyà te beyvey te punul ne Krita.
13 Quando um vento leve começou a soprar do sul, os marinheiros pensaram que conseguiriam chegar lá a salvo. Por isso, levantaram âncora e foram costeando Creta.
14 Warà meuhet ketà ne midsamber te mevandes ne keramag ne riyà dapit te punul.
14 Mas o tempo mudou de repente, e um vento com força de furacão, chamado Nordeste, soprou sobre a ilha e nos empurrou para o mar aberto.
15 Ne nesuhat ke kapal ne kenà dey en igkepeiseg ke kapal su neveriyung en, ne mibelehad dey en ke endei ed-ewita ini se kapal dut te keramag.
15 Como os marinheiros não conseguiam manobrar o navio para ficar de frente para o vento, desistiram e deixaram que fosse levado pela tempestade.
16 Ne mibpevayà key diyà te divaluy te reisek ne punul ne Kewda ne neelangan ke keramag. Ne misan ingkereheni rey ne netehel dey te edtines ini se avang ne eguyuren dut te kapal ne mid-unturan dey.
16 Navegamos pelo lado menos exposto de uma pequena ilha chamada Cauda, onde, com muito custo, conseguimos içar para bordo o barco salva-vidas que viajava rebocado.
17 Guna su netines en ke avang, ne mibagkes dan te rekelà ne tali dutun te kapal su apey kenà mewahey dut te keramag. Ne neandek dan embiya egkeewit ini se kapal te keramag ne ebpekehandrad diyà te kevevawen te wayig uvey te beyvey te inged ne Libya, tembù be in-awà dan ke puleyehan dut te kapal su misan menaney se ibpevayà din ne kenà egkeewit ini se kapal te keramag ne ebpekehandrad.
17 Então os marinheiros amarraram cordas em volta do casco do navio para reforçá-lo. Temiam ser arrastados para os bancos de areia de Sirte, diante do litoral africano, por isso baixaram a âncora flutuante para desacelerar o navio e deixaram que fosse levado pelo vento.
18 Ne bagyu pà lavew dut te neketundug ne hewii, ketà ne midrudsù dan te ebpenimbag dut te induran te kapal su apey meegkapi ne kenà melened.
18 No dia seguinte, como ventos com força de vendaval continuavam a castigar o navio, a tripulação começou a lançar a carga ao mar.
19 Ne ketà te neketundug ne hewii ne ruen mevehat ne menge adir dut te kapal ne impenimbag dan en dema.
19 No terceiro dia, removeram até mesmo parte do equipamento do navio e o jogaram fora.
20 Ne nekebpipira ne hewii ne warà dey mekita ke andew wey menge bituen su warà pà lavew med-engked ke bagyu, netaman ne warà en kayi te itungan dey se egkeuyag key pà.
20 A tempestade terrível prosseguiu por muitos dias, escondendo o sol e as estrelas, até que perdemos todas as esperanças.
21 Su nekebpipira en ne hewii ne warà mekekaan ke menge etew ne migkahi si Pablo kandan te, “Menge ruma ku, embiya perem mibpemineg kew dut te imbaag ku keniyu te kenà kiyu ed-awà diyà te punul ne Krita, ne kenà tew imbe egkeseharan ini se ned-ulaula tew wey warà tew impenimbag arà se induran.
21 Fazia tempo que ninguém comia. Por fim, Paulo reuniu a tripulação e disse: “Os senhores deveriam ter me dado ouvidos no princípio e não ter deixado Bons Portos. Teriam evitado todo este prejuízo e esta perda.
22 Ugaid ne ebuyuen ku keniyu guntaani ne kena melagew te hinawa niyu su warà misan seveka kenitew ne egkepatey su ini rà se kapal se egkereetan.
22 Mas tenham bom ânimo! O navio afundará, mas nenhum de vocês perderá a vida.
23 Su geina te merukilem ne ini se Eleteala ne kemuney kediey ne iyan ku ebpengerapen, ne mibpekitakita kedì ke suluhuen din
23 Pois, ontem à noite, um anjo do Deus a quem pertenço e sirvo se pôs ao meu lado
24 ne migkahi te, ‘Ey Pablo, kenà ka meandek su ebpekeuma ka diyà te Datù te inged ne Ruma. Ne misan ke menge ruma nu kayi te kapal ne warà seveka kandan ne egkepatey su atag dut te limù te Eleteala kenitew.’
24 e disse: ‘Não tenha medo, Paulo! É preciso que você compareça diante de César. E Deus, em sua bondade, concedeu proteção a todos que navegam com você’.
25 Ini se migkahi rut te suluhuen,” ke si Pablo, “ne dutun ne kenà kew meuru su ebperetiyaya a te Eleteala te edtumanen din arà se migkahi rin kediey.
25 Portanto, tenham bom ânimo! Creio em Deus; tudo ocorrerá exatamente como ele disse.
26 Iyan dà egked-ulaula ne ebpekehandrad kiyu diyà te punul.”
26 É necessário, porém, que sejamos impulsionados para uma ilha”.
27 Ne ketà ne ikesepulù en wey epat ne kerukileman te ked-ewita kenami te bagyu ne diyà key pà te rahat ne ed-ingaranan te Miditeranyu. Guna su metaneb en se kerukileman, ne nepegitung dut te menge etew ne migelevek kayi te kapal te kalu ke nekeuvey ran en te kelupaan.
27 Por volta da meia-noite, na décima quarta noite de tempestade, enquanto éramos levados de um lado para o outro no mar Adriático, os marinheiros perceberam que estávamos perto de terra firme.
28 Ketà ne in-ulug dan te talì ne ruen perivatu ne in-iket su edtegkaran dan ke keralem dut te wayig ne netuenan dan se deruwa rà nepulù ne repa se keralem din. Ne nekeiseg dan dutun ne midtegkad dan maa ne netuenan dan se sepulù dà wey lelima ne repa se keralem din.
28 Lançaram a sonda e verificaram que a água tinha 37 metros de profundidade. Um pouco depois, lançaram a sonda novamente e encontraram apenas 27 metros.
29 Ne neandek dan su kalu ke ebpekehandrad ini se kapal te menge batu, tembù be in-iket dan ke epat ne menge perivatu diyà te ulinan te kapal su apey kenà ebpekeiseg, ne mibpengeningeni ran te egkepawà en perem.
29 Temiam que, se continuássemos assim, seríamos atirados contra as rochas na praia. Por isso, lançaram quatro âncoras da parte de trás do navio e ansiavam para que o dia chegasse logo.
30 Ne nepegitung dut te menge etew ne migelevek kayi te kapal se ed-awà dan perem su ebpemelahuy ran. Ketà ne impenaug dan arà se avang su apey kun uvag egkeperiwetuwi ke dulung te kapal.
30 Dando a entender que iriam lançar as âncoras da parte da frente, os marinheiros baixaram o barco salva-vidas, na tentativa de abandonar o navio.
31 Ugaid ne migkahi si Pablo diyà dut te kepitan wey menge sundaru rin te, “Embiya ed-awà kayi te kapal ini se menge etew ne egelevek ne kenà kew ebpekehaun.”
31 Paulo, então, disse ao oficial no comando e aos soldados: “Se os marinheiros não permanecerem a bordo, vocês não conseguirão se salvar”.
32 Ne ketà ne mibidtew dut te sundaru arà se tali ne in-iket dut te avang ne neulug diyà te rahat.
32 Então os soldados cortaram as cordas do barco salva-vidas e o deixaram à deriva.
33 Guna su egkepkepawà en ne mibuyù si Pablo te langun dan ne egkaan. “Nekedsepulù en wey epat ne hewii,” ke si Pablo, “ne midtigker kew te kegkeandek niyu ne warà kew mekekaan te misan engkey rà.
33 Enquanto amanhecia, Paulo insistiu que todos comessem. “De tão preocupados, vocês não se alimentam há duas semanas”, disse ele.
34 Tembù be ebuyuen ku keniyu te kaan kew su apey kew ebmeveherbeher. Su kenà kew egkekeiran.”
34 “Por favor, comam alguma coisa agora, para seu próprio bem. Pois nem um fio de cabelo de sua cabeça se perderá.”
35 Ne ketà te nekahi ni Pablo arà ne migkuwa te pan ne mibpeselemetan din te Eleteala ne mibpenevìtevì din ne migkaan din.
35 Em seguida, tomou um pão, deu graças a Deus na presença de todos, partiu-o em pedaços e comeu.
36 Ne dutun ne mibmeupiya se hinawa ran, ne langun dan ne migkaan.
36 Todos se animaram e começaram a comer.
37 Ne sikami ne deruwa nehatus wey pitu nepulù wey enem dutun te kapal.
37 Havia um total de 276 pessoas a bordo.
38 Guna su nengevulung key en, ne impenimbag dan ke induran ne trigu su apey meegkapi arà se kapal.
38 Depois de se alimentar, a tripulação aliviou o peso do navio mais um pouco, atirando ao mar toda a carga de trigo.
39 Guna su nepawà en ne warà mekilala dut te menge etew ne egelevek kayi te kapal ke engkey ne punul arà se uvey rey, ugaid ne nekita ran arà se nekesuluk ne rahat ne ruen ketà beyvey ne pantad. Ne nepegitung dan te ibperunggù ketà ke kapal embiya egkepakey.
39 Ao amanhecer, não reconheceram a terra, mas viram uma enseada com uma praia e cogitaram se seria possível chegar ali e atracar o navio.
40 Ketà ne mibidtew ran ke tali ne in-iket dut te menge perivatu su apey metehak, ne mibpengekar dan ke tali dut te menge pura ne ebpetidtu dut te kapal. Ne ibpeitindeg dan maa ke puleyehan diyà te rulung su apey egkeewit dut te keramag ini se kapal diyà te beyvey.
40 Então cortaram as âncoras e as deixaram no mar. Depois, afrouxaram as cordas que controlavam os lemes, levantaram a vela da frente e foram rumo à praia,
41 Nekeuma ini se kapal diyà te mevavew ne wayig ne nekehandrad en dutun. Su ke rulung dut te kapal se nekehandrad ne kenà en egkewaleng, ugaid ne ke ulinan din ne egkerumpak dut te derekelà ne menge baleg ne egkehuvar en.
41 mas o navio foi apanhado entre duas correntezas contrárias e encalhou antes do esperado. A parte da frente se encravou e ficou imóvel, enquanto a parte de trás, atingida pela força das ondas, começou a se partir.
42 Netahù te itungan dut te menge sundaru te ebpeimetayan dan ke menge bilanggù su apey ran kenà ebpekepemaras diyà te beyvey se ebpelahuy.
42 Os soldados queriam matar os prisioneiros para que não nadassem até a praia e depois fugissem.
43 Ugaid ne ke kepitan te menge sundaru, ne warà din ituhut te ed-imetayan si Pablo, ne midawey rin sikandan. Ne ketà ne insuhù din dut te langun ne metau ne ebpemaras te edlumbuk en diyà te wayig ne ebpemaras diyà te beyvey.
43 O oficial no comando, porém, desejava poupar a vida de Paulo e não permitiu que executassem seu plano. Ordenou aos que sabiam nadar que saltassem ao mar primeiro e fossem em direção a terra.
44 Ne sikandan ke kenà metau ne ebpemaras ne migkahi rin kandan te egkuwa ran te papan etawa nengetamped ne pengawid dut te kapal ne egentunganan dan te edunggù. Ini se mid-ulaula rey ne langun dey ne nekerunggù, ne warà nekeiran.
44 Os outros se agarraram a tábuas ou pedaços do navio destruído. Assim, todos chegaram à praia em segurança.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 27, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.