Atos 15

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Duen menge etew ne riyà ebpuun te Hudiya ne mibpendiyà te inged ne Antiyuka ne mibpenurù dan ke menge mibperetiyaya ketà. “Embiyà kenà kew ebpeetus iring dut te impenurù ni Moises rengan,” ke sikandan, “ne kenà kew ebpekeliyu rut te kedusa te Eleteala keniyu.”
1 Chegaram a Antioquia alguns homens da Judeia e começaram a ensinar aos irmãos: “A menos que sejam circuncidados, conforme exige a lei de Moisés, vocês não poderão ser salvos”.
2 Ne mibpekid-apul te mevaher en si Pablo ki Bernabe kandan, ne mibpekidlewanà dan mekeatag dut te impenurù ketà te menge etew. Tembù be ke menge mibperetiyaya ketà se midsuhù ki Pablo wey si Bernabe wey duma ne mibperetiyaya te ebpendiyà te inged ne Hirusalim su ebpekibalak dut te menge kedserihan wey ke menge pekilukesen mekeatag te ini ne penurù.
2 Paulo e Barnabé discordaram deles e discutiram energicamente. Por fim, a igreja decidiu enviar Paulo e Barnabé a Jerusalém, acompanhados de alguns irmãos de Antioquia, para tratar dessa questão com os apóstolos e presbíteros.
3 Ketà te ked-ipanew ran ne midtevangan dan dut te menge mibperetiyaya kayi te inged ne Antiyuka. Ne gewii te kebpevayà dan kayi te Pinisiya wey Semariya ne miguhud dan mekeatag dut te menge etew ne kenà Hudiyanen ne nekeperetiyaya en ki Hisus. Nerineg ini rut te menge mibperetiyaya ketà ne nengehalew ran nevenar.
3 A igreja, portanto, enviou seus representantes a Jerusalém. No caminho, eles pararam na Fenícia e em Samaria para visitar os irmãos e contaram que os gentios também estavam sendo convertidos, o que muito alegrou a todos.
4 Guna su nekeuma ran diyà te inged ne Hirusalim ne migalewhalew ran dut te menge mibperetiyaya, ke menge kedserihan, wey ke menge pekilukesen ketà. Ne impenudtul ni Pablo ki Bernabe ke langun ne mibpeveelan te Eleteala kandan ibpepevayà te tavang din.
4 Quando chegaram a Jerusalém, foram bem recebidos pela igreja, pelos apóstolos e presbíteros, e relataram tudo que Deus havia feito por meio deles.
5 Ugaid ne ruen menge mibperetiyaya ketà ne sakup te menge Paresiyu ne mid-itindeg se egkahi te, “Iyan iya se mebpeetus dan arà se menge etew ne kenà Hudiyanen wey medtuman dan dema te penduan ni Moises.”
5 Contudo, alguns dos irmãos que pertenciam à seita dos fariseus se levantaram e disseram: “É necessário que os convertidos gentios sejam circuncidados e guardem a lei de Moisés”.
6 Miburunburun ini se menge kedserihan wey ke menge pekilukesen su ebpengesaken dan mekeatag ketà.
6 Os apóstolos e presbíteros se reuniram para decidir a questão.
7 Guna su neuhet en se kebpengasak dan ne mid-itindeg si Pedro ne migkahi te, “Menge suled, netuenan niyu en te kayi te keniyu ne siaken se nepemilì te Eleteala ne ebpesabut dut te Meupiya ne Tudtul diyà te menge etew ne kenà Hudiyanen su apey ran ebpekerineg ne ebpekeperetiyaya ran ki Hisus.
7 Depois de uma longa discussão, Pedro se levantou e se dirigiu a eles, dizendo: “Irmãos, vocês sabem que, há muito tempo, Deus me escolheu dentre vocês para falar aos gentios a fim de que eles pudessem ouvir as boas-novas e crer.
8 Ne ke Eleteala ne netuenan din ke hinawa te menge etew, ne mibpemasmasan din te kedtelimà din dut te menge etew ne kenà Hudiyanen su imbehey rin ke kedlumun dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà kandan iring dut te kinevehey rin te kinelumun dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà keyta.
8 Deus conhece o coração humano e confirmou que aceita os gentios ao lhes dar o Espírito Santo, como o deu a nós.
9 Warà pebiraa te Eleteala,” ke si Pedro, “ke sikami ne menge Hudiyanen wey ke menge etew ne kenà Hudiyanen su ibpeliyu rin dema sikandan dut te kedusa rin te salà dan sabap dut te kineperetiyaya ran ki Hisus.
9 Não fez distinção alguma entre nós e eles, pois purificou o coração deles por meio da fé.
10 Na,” ke si Pedro, “meambe ke kiyug niyu ne ebperengitan niyu ke Eleteala ketà te ini se ibpetuman niyu dut te menge ruma tew ne mibperetiyaya ki Hisus! Su arà se ibpetuman niyu kandan ne penduan ni Moises, ne misan ke keep-epuan tew wey sikitew rema ne warà meketuman.
10 Então por que agora vocês provocam a Deus, sobrecarregando os discípulos gentios com um jugo que nem nós nem nossos antepassados conseguimos suportar?
11 Ugaid ne tentenuri niyu menge suled,” ke si Pedro, “ne ini se kebperetiyaya tew se ebpekepeliyu keytew te menge Hudiyanen dut te kedusa te Eleteala su atag dut te kegkeyru rin. Ne engketà ded dema ke menge etew ne kenà Hudiyanen.”
11 Cremos que todos, nós e eles, somos salvos da mesma forma, pela graça do Senhor Jesus”.
12 Nerineg dà ini rut te menge etew ne nevurun ketà ne mibpeeneng-eneng dan. Ne mibpemineg dan ki Bernabe wey si Pablo te ebpenudtul mekeatag dut te ed-ul-ulaan dan ne mekegeyip wey ned-ulaula ne mekeinuinu dut ke migelevek dan diyà te menge etew ne kenà Hudiyanen impepevayà dut te gehem te Eleteala ne imbehey rin kandan.
12 Todos ouviram em silêncio enquanto Barnabé e Paulo lhes relatavam os sinais e maravilhas que Deus havia realizado por meio deles entre os gentios.
13 Guna su nekeipus dan se edlalag ne migkahi en si Santiago te, “Pemineha niyu, menge suled, ini se egkehiyen ku.
13 Quando terminaram de falar, Tiago se levantou e disse: “Irmãos, ouçam-me!
14 Miguhud en ni Simon keniyu mekeatag dut te neuna ne impekita te Eleteala ne limù din dut te menge etew ne kenà Hudiyanen su apey ruen diyà te kandan ne ebpesakup kandin.
14 Pedro lhes falou sobre como Deus visitou primeiramente os gentios para separar dentre eles um povo para si.
15 Ini se kebpesakup dut te menge etew ne kenà Hudiyanen te Eleteala ne iring dut te nekahi te menge etew ne ebpelambas te Lalag te Eleteala rengan su ruen ingkesurat ne lalag te Eleteala ne egkahi te,
15 E isso está em pleno acordo com o que disseram os profetas. Como está escrito:
16 ‘Embiya egkeipus ini
16 ‘Depois disso voltarei e restaurarei a tenda caída de Davi. Reconstruirei suas ruínas e a restaurarei,
17 Ketà ne langun ne menge etew ne kenà Hudiyanen
17 para que o restante da humanidade busque o Senhor, incluindo os gentios, todos os que chamei para serem meus. O Senhor falou,
18 Ini se migkahi te Kerenan
18 aquele que tornou essas coisas conhecidas desde a eternidade’.
19 “Ini,” ke si Santiago, “ne iya kayi te kedì ne itungan ne ini se menge etew ne kenà Hudiyanen ne imbehey ran ma ke hinawa ran te Eleteala ne kenà tew en igkereheni.
19 “Portanto, considero que não devemos criar dificuldades para os gentios que se convertem a Deus.
20 Iyan meupiya ne edsuratan ta sikandan ne egkehiyen tew te kenà dan megkaan te egkeenen ne indawey su inrenà ne siparat diyà te ledawan ne kenà tidtu ne Eleteala, ne kenà dan megkaan te binatang ne ebpekelen dà wey kenà dan megkaan te lengesa. Ne kenà dan dema mebpengingniyug.
20 Ao contrário, devemos escrever a eles dizendo-lhes que se abstenham de alimentos oferecidos a ídolos, da imoralidade sexual, da carne de animais estrangulados e do sangue.
21 Su ini ke penduan ni Moises ne netetahak din ne ibpetuman tew kandan ne neuhet en ne ebesaan ini diyà te menge baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan te uman Gewii ne Id-imeley wey impesabut en ini diyà te langun ne inged.”
21 Pois essas leis de Moisés são pregadas todos os sábados nas sinagogas judaicas em todas as cidades há muitas gerações”.
22 Ne ketà ne ini se menge kedserihan wey menge pekilukesen abpeg ke langun ne menge mibperetiyaya ne neumpung se ruen ebpemilien dan dut te menge ruma ran ne ibperuma ki Pablo wey ki Bernabe riyà te inged ne Antiyuka. Ne iyan dan nepemilì ne deruwa ne etew ne egkeedatan dut te langun ne mibperetiyaya ne si Hudas ne ed-ingeranan ded maa ki Bersabas wey si Silas.
22 Então os apóstolos e presbíteros e toda a igreja em Jerusalém escolheram representantes e os enviaram a Antioquia da Síria, com Paulo e Barnabé, para informar sobre essa decisão. Os homens escolhidos eram dois líderes entre os irmãos: Judas, também chamado Barsabás, e Silas.
23 Ne impepeewit dan kandan ke surat ne ini se migkahi rin,
23 Esta foi a carta que levaram: “Nós, os apóstolos e presbíteros, e seus irmãos em Jerusalém, escrevemos esta carta aos irmãos gentios em Antioquia, Síria e Cilícia. Saudações.
24 Nerineg dey ne ruen menge ruma rey ne Hudiyanen kayi ne mibpendiyà te keniyu ne nekesamuk keniyu su neliveg dà ke itungan niyu su atag dut te ibpenurù dan, ugaid ne warà dey suhua sikandan.
24 “Soubemos que alguns homens, que daqui saíram sem nossa autorização, têm perturbado e inquietado vocês com seu ensino.
25 Tembù be miburun key ne mid-umpung key se ebpemilì te ebpependiyà su ebpesabut keniyu, ne eduma ran ki Bernabe wey ki Pablo ne ruma ta ne igkelimù dey nevenar.
25 Portanto, depois de chegarmos a um consenso, resolvemos enviar-lhes alguns representantes com nossos amados irmãos Barnabé e Paulo,
26 Su ini ne menge etew, ne inselakan dan ke umur dan te kebpenurù dan mekeatag te Kerenan tew ne si Hisu Kristu.
26 que têm arriscado a vida pelo nome de nosso Senhor Jesus Cristo.
27 Ne ini se ibpependiyà dey si Hudas wey si Silas, ne neked-iring se ibpenudtul dan keniyu dut te intahù te surat dey keniyu.
27 Estamos enviando Judas e Silas para confirmarem pessoalmente o que aqui escrevemos.
28 Ne impesabut kenami dut te Kedesenan ne Ebpentuntul te Menusiyà te sikami ne neupakat dema te kenà dey ibpehes keniyu te ebpetuman en kew te langun ne penduan, ugaid ne ini iya se tumana niyu:
28 “Pois pareceu bem ao Espírito Santo e a nós não impor a vocês nenhum peso maior que estes poucos requisitos:
29 kenà kew kaan te egkeenen ne inrenà ne siparat diyà te ledawan dà ne kenà tidtu ne Eleteala, kenà kew kaan te binatang ne ebpekelen dà, kenà kew kaan te lengesa wey kenà kew mebpengingniyug. Ne meupiya en embiya ini se edtumanen niyu se nekahi ku. Arà dà taman.”
29 abstenham-se de comer alimentos oferecidos a ídolos, de consumir o sangue ou a carne de animais estrangulados, e de praticar a imoralidade sexual. Farão muito bem se evitarem essas coisas. “Que tudo lhes vá bem.”
30 Ketà ne migenat en arà se midsuhù ne ebpendiyà te Antiyuka. Nekeuma ran ne miburun dan ke langun ne mibperetiyaya ne imbehey ran kandan ke surat.
30 Os mensageiros partiram de imediato para Antioquia, onde reuniram os irmãos e entregaram a carta.
31 Ne ini se menge mibperetiyaya, nevasa ran ne nengehalew ran nevenar su nevag-et ke hinawa ran mekeatag dut te lalag ne nevasa ran.
31 Houve grande alegria em toda a igreja no dia em que leram essa mensagem animadora.
32 Ne si Hudas ini ki Silas ne menge etew rema ne ebpelambas te Lalag te Eleteala ne meuhet se kinepekidlalag dan dut te menge mibperetiyaya su mibpenurù dan su apey ke kebperetiyaya ran ne mevag-et wey meilut.
32 Então Judas e Silas, ambos profetas, encorajaram e fortaleceram os irmãos com muitas palavras.
33 Guna su malù neuhet se ked-ubpà ni Hudas ki Silas ketà, ne mid-ulì dan diyà te midsuhù kandan. Ne mibpemehetawan dan dut te menge mibperetiyaya ketà te Antiyuka se egkahi te, “Kerenan se metau te ked-ipanew niyu.” (
33 Permaneceram ali algum tempo, e depois os irmãos os enviaram em paz de volta à igreja de Jerusalém.
34 Ugaid ne si Silas ne warà meduma su mibpelintetahak dà.)
34 Silas, porém, resolveu permanecer ali.
35 Si Pablo wey si Bernabe ne mid-ubpaubpà den pà dema diyà te inged ne Antiyuka su sikandan wey arà se merakel ne menge ruma ran se ebpenurù wey ebpesabut te Lalag te Eleteala.
35 Paulo e Barnabé ficaram em Antioquia. Eles e muitos outros ensinavam e pregavam a palavra do Senhor naquela cidade.
36 Nekebpipira ne hewii ne migkehiyan ni Pablo si Bernabe te, “Edlived ki su ebpemerisaan ta ke menge mibperetiyaya diyà te menge inged ne impesabut ta ke Lalag te Eleteala.”
36 Algum tempo depois, Paulo disse a Barnabé: “Voltemos para visitar cada uma das cidades onde pregamos a palavra do Senhor, para ver como os irmãos estão indo”.
37 Ne kiyug ni Bernabe ne edumaan dan si Juan ne ed-ingaranan ded maa ki Marcos,
37 Barnabé queria levar João Marcos,
38 ugaid ne warà megkiyug si Pablo te ebpekeruma si Juan su sikandin ne mid-ewaan dan diyà te inged ne Pempiliya su warà din medtigkeri ke kemerehenan taman te neipus ke helevek dan.
38 mas Paulo se opôs, pois João Marcos tinha se separado deles na Panfília, não prosseguindo com eles no trabalho.
39 Ne nekedlewanà dan ne ketà ne mibpesuwayey ran. Ne si Bernabe, miduma rin si Juan ne ed-ingaranan ded maa ki Marcos ne mid-untud dan te kapal se ebpendiyà te inged ne Sipri.
39 O desentendimento entre eles foi tão grave que os dois se separaram. Barnabé levou João Marcos e navegou para Chipre.
40 Ne si Pablo, ne miduma rin si Silas ne mibpengeningeni ke menge mibperetiyaya se ebuyù te iru te Eleteala te edtuganur kandan dut te ked-ip-ipanew ran.
40 Paulo escolheu Silas e partiu, e os irmãos o entregaram ao cuidado gracioso do Senhor.
41 Ne mid-apet dan diyà te menge pruvinsiya ne Siriya wey Silisiya se ebpenurù su apey ebmeilut se kebperetiyaya dut te menge mibperetiyaya ketà.
41 Então ele viajou por toda a Síria e Cilícia, fortalecendo as igrejas de lá.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 15, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.