Atos 15

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Duen menge etew ne riyà ebpuun te Hudiya ne mibpendiyà te inged ne Antiyuka ne mibpenurù dan ke menge mibperetiyaya ketà. “Embiyà kenà kew ebpeetus iring dut te impenurù ni Moises rengan,” ke sikandan, “ne kenà kew ebpekeliyu rut te kedusa te Eleteala keniyu.”
1 Alguns homens foram da região da Judeia para a cidade de Antioquia e começaram a ensinar aos irmãos que eles não poderiam ser salvos se não fossem circuncidados , como manda a Lei de Moisés.
2 Ne mibpekid-apul te mevaher en si Pablo ki Bernabe kandan, ne mibpekidlewanà dan mekeatag dut te impenurù ketà te menge etew. Tembù be ke menge mibperetiyaya ketà se midsuhù ki Pablo wey si Bernabe wey duma ne mibperetiyaya te ebpendiyà te inged ne Hirusalim su ebpekibalak dut te menge kedserihan wey ke menge pekilukesen mekeatag te ini ne penurù.
2 Paulo e Barnabé não concordaram e tiveram uma discussão muito forte com eles a respeito disso. Aí foi resolvido que Paulo e Barnabé e mais alguns irmãos fossem para Jerusalém, a fim de estudar esse assunto com os apóstolos e os presbíteros da igreja.
3 Ketà te ked-ipanew ran ne midtevangan dan dut te menge mibperetiyaya kayi te inged ne Antiyuka. Ne gewii te kebpevayà dan kayi te Pinisiya wey Semariya ne miguhud dan mekeatag dut te menge etew ne kenà Hudiyanen ne nekeperetiyaya en ki Hisus. Nerineg ini rut te menge mibperetiyaya ketà ne nengehalew ran nevenar.
3 Então a igreja de Antioquia mandou que eles fossem. Eles passaram pelas regiões da Fenícia e da Samaria, contando como os não judeus estavam se convertendo a Deus. E todos os irmãos ficaram muito alegres com essa notícia.
4 Guna su nekeuma ran diyà te inged ne Hirusalim ne migalewhalew ran dut te menge mibperetiyaya, ke menge kedserihan, wey ke menge pekilukesen ketà. Ne impenudtul ni Pablo ki Bernabe ke langun ne mibpeveelan te Eleteala kandan ibpepevayà te tavang din.
4 Quando chegaram a Jerusalém, foram recebidos pela igreja, pelos apóstolos e pelos presbíteros e lhes contaram tudo o que Deus havia feito por meio deles.
5 Ugaid ne ruen menge mibperetiyaya ketà ne sakup te menge Paresiyu ne mid-itindeg se egkahi te, “Iyan iya se mebpeetus dan arà se menge etew ne kenà Hudiyanen wey medtuman dan dema te penduan ni Moises.”
5 Mas alguns membros do partido dos fariseus que também haviam crido se levantaram e disseram: — Os não judeus têm de ser circuncidados e têm de obedecer à Lei de Moisés.
6 Miburunburun ini se menge kedserihan wey ke menge pekilukesen su ebpengesaken dan mekeatag ketà.
6 Então os apóstolos e os presbíteros se reuniram para estudar o assunto.
7 Guna su neuhet en se kebpengasak dan ne mid-itindeg si Pedro ne migkahi te, “Menge suled, netuenan niyu en te kayi te keniyu ne siaken se nepemilì te Eleteala ne ebpesabut dut te Meupiya ne Tudtul diyà te menge etew ne kenà Hudiyanen su apey ran ebpekerineg ne ebpekeperetiyaya ran ki Hisus.
7 Depois de muita discussão, Pedro se levantou e disse: — Meus irmãos, vocês sabem que há muito tempo Deus me escolheu entre vocês para anunciar o
8 Ne ke Eleteala ne netuenan din ke hinawa te menge etew, ne mibpemasmasan din te kedtelimà din dut te menge etew ne kenà Hudiyanen su imbehey rin ke kedlumun dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà kandan iring dut te kinevehey rin te kinelumun dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà keyta.
8 E Deus, que conhece o coração de todos, mostrou que aceita os não judeus, pois deu o Espírito Santo também a eles, assim como tinha dado a nós.
9 Warà pebiraa te Eleteala,” ke si Pedro, “ke sikami ne menge Hudiyanen wey ke menge etew ne kenà Hudiyanen su ibpeliyu rin dema sikandan dut te kedusa rin te salà dan sabap dut te kineperetiyaya ran ki Hisus.
9 Deus não fez nenhuma diferença entre nós e eles; ele perdoou os pecados deles porque eles creram.
10 Na,” ke si Pedro, “meambe ke kiyug niyu ne ebperengitan niyu ke Eleteala ketà te ini se ibpetuman niyu dut te menge ruma tew ne mibperetiyaya ki Hisus! Su arà se ibpetuman niyu kandan ne penduan ni Moises, ne misan ke keep-epuan tew wey sikitew rema ne warà meketuman.
10 Então por que é que vocês estão querendo pôr Deus à prova, colocando uma carga nas costas dos que agora estão crendo? E essa carga nem nós nem os nossos antepassados pudemos carregar.
11 Ugaid ne tentenuri niyu menge suled,” ke si Pedro, “ne ini se kebperetiyaya tew se ebpekepeliyu keytew te menge Hudiyanen dut te kedusa te Eleteala su atag dut te kegkeyru rin. Ne engketà ded dema ke menge etew ne kenà Hudiyanen.”
11 Pelo contrário, por meio da graça do Senhor Jesus, nós, judeus, cremos e somos salvos do mesmo modo que os não judeus.
12 Nerineg dà ini rut te menge etew ne nevurun ketà ne mibpeeneng-eneng dan. Ne mibpemineg dan ki Bernabe wey si Pablo te ebpenudtul mekeatag dut te ed-ul-ulaan dan ne mekegeyip wey ned-ulaula ne mekeinuinu dut ke migelevek dan diyà te menge etew ne kenà Hudiyanen impepevayà dut te gehem te Eleteala ne imbehey rin kandan.
12 Então todos os que estavam ali ficaram calados e escutaram Barnabé e Paulo contarem todos os milagres e maravilhas que Deus tinha feito por meio deles entre os não judeus.
13 Guna su nekeipus dan se edlalag ne migkahi en si Santiago te, “Pemineha niyu, menge suled, ini se egkehiyen ku.
13 Quando eles terminaram de falar, Tiago disse: — Meus irmãos, escutem!
14 Miguhud en ni Simon keniyu mekeatag dut te neuna ne impekita te Eleteala ne limù din dut te menge etew ne kenà Hudiyanen su apey ruen diyà te kandan ne ebpesakup kandin.
14 Simão acabou de explicar como Deus primeiro mostrou o seu cuidado pelos não judeus, escolhendo do meio deles um povo que seria dele.
15 Ini se kebpesakup dut te menge etew ne kenà Hudiyanen te Eleteala ne iring dut te nekahi te menge etew ne ebpelambas te Lalag te Eleteala rengan su ruen ingkesurat ne lalag te Eleteala ne egkahi te,
15 As palavras dos profetas estão bem de acordo com isso, pois as Escrituras Sagradas dizem:
16 ‘Embiya egkeipus ini
16 “Depois disso eu voltarei — diz o Senhor — e construirei de novo o reino de Davi, que é como uma casa que caiu. Juntarei de novo os pedaços dela e tornarei a levantá-la.
17 Ketà ne langun ne menge etew ne kenà Hudiyanen
17 Assim todas as outras pessoas, todos os outros povos que eu chamei para serem meus, vão procurar conhecer o Senhor. Assim diz o Senhor,
18 Ini se migkahi te Kerenan
18 que anunciou essas coisas desde os tempos antigos.”
19 “Ini,” ke si Santiago, “ne iya kayi te kedì ne itungan ne ini se menge etew ne kenà Hudiyanen ne imbehey ran ma ke hinawa ran te Eleteala ne kenà tew en igkereheni.
19 E Tiago continuou: — A minha opinião é esta: eu acho que não devemos atrapalhar os não judeus que estão se convertendo a Deus.
20 Iyan meupiya ne edsuratan ta sikandan ne egkehiyen tew te kenà dan megkaan te egkeenen ne indawey su inrenà ne siparat diyà te ledawan ne kenà tidtu ne Eleteala, ne kenà dan megkaan te binatang ne ebpekelen dà wey kenà dan megkaan te lengesa. Ne kenà dan dema mebpengingniyug.
20 Penso que devemos escrever a eles uma carta, dizendo que não comam a carne de animais que foram oferecidos em sacrifício aos ídolos, que não pratiquem imoralidade sexual, que não comam a carne de nenhum animal que tenha sido estrangulado e que não comam sangue.
21 Su ini ke penduan ni Moises ne netetahak din ne ibpetuman tew kandan ne neuhet en ne ebesaan ini diyà te menge baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan te uman Gewii ne Id-imeley wey impesabut en ini diyà te langun ne inged.”
21 Pois, desde os tempos antigos, a Lei de Moisés tem sido lida todos os sábados nas sinagogas , e as suas palavras são anunciadas em todas as cidades.
22 Ne ketà ne ini se menge kedserihan wey menge pekilukesen abpeg ke langun ne menge mibperetiyaya ne neumpung se ruen ebpemilien dan dut te menge ruma ran ne ibperuma ki Pablo wey ki Bernabe riyà te inged ne Antiyuka. Ne iyan dan nepemilì ne deruwa ne etew ne egkeedatan dut te langun ne mibperetiyaya ne si Hudas ne ed-ingeranan ded maa ki Bersabas wey si Silas.
22 Então os apóstolos e os presbíteros , com o apoio de toda a igreja, resolveram escolher entre eles alguns homens e mandá-los para Antioquia com Paulo e Barnabé. Os escolhidos foram Judas, chamado Barsabás, e Silas. Esses dois homens eram muito respeitados pelos membros da igreja.
23 Ne impepeewit dan kandan ke surat ne ini se migkahi rin,
23 E mandaram por eles a seguinte carta: “Nós, os apóstolos e os presbíteros, irmãos de vocês, mandamos saudações aos nossos irmãos não judeus que vivem em Antioquia e na
24 Nerineg dey ne ruen menge ruma rey ne Hudiyanen kayi ne mibpendiyà te keniyu ne nekesamuk keniyu su neliveg dà ke itungan niyu su atag dut te ibpenurù dan, ugaid ne warà dey suhua sikandan.
24 “Soubemos que alguns do nosso grupo foram até aí e disseram coisas que criaram problemas para vocês. Porém não foi com a nossa autorização que eles fizeram isso.
25 Tembù be miburun key ne mid-umpung key se ebpemilì te ebpependiyà su ebpesabut keniyu, ne eduma ran ki Bernabe wey ki Pablo ne ruma ta ne igkelimù dey nevenar.
25 Portanto, nós todos resolvemos, sem nenhum voto contra, escolher alguns homens e mandá-los a vocês. Eles vão com os nossos queridos irmãos Barnabé e Paulo,
26 Su ini ne menge etew, ne inselakan dan ke umur dan te kebpenurù dan mekeatag te Kerenan tew ne si Hisu Kristu.
26 que têm arriscado a sua vida a serviço do nosso Senhor Jesus Cristo.
27 Ne ini se ibpependiyà dey si Hudas wey si Silas, ne neked-iring se ibpenudtul dan keniyu dut te intahù te surat dey keniyu.
27 Estamos enviando, então, Judas e Silas para falarem pessoalmente com vocês sobre estas coisas que estamos escrevendo.
28 Ne impesabut kenami dut te Kedesenan ne Ebpentuntul te Menusiyà te sikami ne neupakat dema te kenà dey ibpehes keniyu te ebpetuman en kew te langun ne penduan, ugaid ne ini iya se tumana niyu:
28 Porque o Espírito Santo e nós mesmos resolvemos não pôr nenhuma carga sobre vocês, a não ser estas proibições que são, de fato, necessárias:
29 kenà kew kaan te egkeenen ne inrenà ne siparat diyà te ledawan dà ne kenà tidtu ne Eleteala, kenà kew kaan te binatang ne ebpekelen dà, kenà kew kaan te lengesa wey kenà kew mebpengingniyug. Ne meupiya en embiya ini se edtumanen niyu se nekahi ku. Arà dà taman.”
29 não comam a carne de nenhum animal que tenha sido oferecido em sacrifício aos ídolos; não comam o sangue nem a carne de nenhum animal que tenha sido estrangulado; e não pratiquem imoralidade sexual. Vocês agirão muito bem se não fizerem essas coisas. Saúde a todos!”
30 Ketà ne migenat en arà se midsuhù ne ebpendiyà te Antiyuka. Nekeuma ran ne miburun dan ke langun ne mibperetiyaya ne imbehey ran kandan ke surat.
30 Então mandaram que os quatro partissem, e eles foram para Antioquia. Lá reuniram os cristãos e entregaram a carta.
31 Ne ini se menge mibperetiyaya, nevasa ran ne nengehalew ran nevenar su nevag-et ke hinawa ran mekeatag dut te lalag ne nevasa ran.
31 Quando estes a leram, ficaram muito alegres com as palavras de ânimo que havia nela.
32 Ne si Hudas ini ki Silas ne menge etew rema ne ebpelambas te Lalag te Eleteala ne meuhet se kinepekidlalag dan dut te menge mibperetiyaya su mibpenurù dan su apey ke kebperetiyaya ran ne mevag-et wey meilut.
32 Judas e Silas, que eram profetas , falaram muito com os irmãos, dando-lhes assim ânimo e força.
33 Guna su malù neuhet se ked-ubpà ni Hudas ki Silas ketà, ne mid-ulì dan diyà te midsuhù kandan. Ne mibpemehetawan dan dut te menge mibperetiyaya ketà te Antiyuka se egkahi te, “Kerenan se metau te ked-ipanew niyu.” (
33 Eles passaram algum tempo ali, e depois os irmãos, fazendo votos de boa viagem, os mandaram de volta para aqueles que os tinham enviado.
34 Ugaid ne si Silas ne warà meduma su mibpelintetahak dà.)
34 [Porém Silas achou melhor ficar ali.]
35 Si Pablo wey si Bernabe ne mid-ubpaubpà den pà dema diyà te inged ne Antiyuka su sikandan wey arà se merakel ne menge ruma ran se ebpenurù wey ebpesabut te Lalag te Eleteala.
35 Mas Paulo e Barnabé ficaram algum tempo em Antioquia. Eles e muitos outros cristãos ensinavam e anunciavam a palavra do Senhor. A segunda viagem missionária de Paulo
36 Nekebpipira ne hewii ne migkehiyan ni Pablo si Bernabe te, “Edlived ki su ebpemerisaan ta ke menge mibperetiyaya diyà te menge inged ne impesabut ta ke Lalag te Eleteala.”
36 Algum tempo depois, Paulo disse a Barnabé: — Vamos voltar e visitar os irmãos em todas as cidades onde já anunciamos a palavra do Senhor. Vamos ver se eles estão bem.
37 Ne kiyug ni Bernabe ne edumaan dan si Juan ne ed-ingaranan ded maa ki Marcos,
37 Barnabé queria levar João Marcos.
38 ugaid ne warà megkiyug si Pablo te ebpekeruma si Juan su sikandin ne mid-ewaan dan diyà te inged ne Pempiliya su warà din medtigkeri ke kemerehenan taman te neipus ke helevek dan.
38 Porém Paulo não queria, pois Marcos não tinha ficado com eles até o fim da primeira viagem missionária, mas os havia deixado na província da Panfília.
39 Ne nekedlewanà dan ne ketà ne mibpesuwayey ran. Ne si Bernabe, miduma rin si Juan ne ed-ingaranan ded maa ki Marcos ne mid-untud dan te kapal se ebpendiyà te inged ne Sipri.
39 Por isso eles tiveram uma discussão tão forte, que se separaram. Barnabé levou João Marcos consigo e embarcou para a ilha de Chipre,
40 Ne si Pablo, ne miduma rin si Silas ne mibpengeningeni ke menge mibperetiyaya se ebuyù te iru te Eleteala te edtuganur kandan dut te ked-ip-ipanew ran.
40 enquanto que Paulo escolheu Silas e seguiu viagem, depois que os irmãos o entregaram aos cuidados do Senhor.
41 Ne mid-apet dan diyà te menge pruvinsiya ne Siriya wey Silisiya se ebpenurù su apey ebmeilut se kebperetiyaya dut te menge mibperetiyaya ketà.
41 E Paulo atravessou a província da Síria e a região da Cilícia, dando força às igrejas.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 15, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.