Atos 13
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC
1 Diyà te menge mibperetiyaya ne riyà te Antiyuka ne ruen menge ebpelambas te Lalag te Eleteala wey ebpenurù te Lalag din. Ketà ne si Bernabe, si Simeon (ke ed-imukuen te Meitem), si Lucio (ne riyà ebpuun te Sirini), ne si Menain (ne riyan en medekelà te ki Hirudis ne gubinedur) wey si Saulo.
1 Havia então na Igreja de Antioquia profetas e doutores, entre eles Barnabé, Simão, apelidado o Negro, Lúcio de Cirene, Manaém, companheiro de infância do tetrarca Herodes, e Saulo.
2 Gewii ran te ebpengarap te Kerenan wey edlimpas te egkaan su ebpengeningeni ran, ne ruen impesabut kandan dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà. Ke sikandin te, “Idtail niyu kediey si Bernabe wey si Saulo su apey ran egelevek dut te ebpeveelan ku.”
2 Enquanto celebravam o culto do Senhor, depois de terem jejuado, disse-lhes o Espírito Santo: Separai-me Barnabé e Saulo para a obra a que os tenho destinado.
3 Ketà ne midlimpas dan maa te egkaan su mibpengeningeni ran, ne indampen dan ke velad dan ki Bernabe wey si Saulo ne arà pà ne impeipanew ran.
3 Então, jejuando e orando, impuseram-lhes as mãos e os despediram.
4 Geina te impeipanew si Bernabe wey si Saulo rut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà, ne mibpendiyà dan te inged ne Selusiya diyà te beyvey te rahat te mid-untud te kapal te ebpependiyà te punul ne Sipri.
4 Enviados assim pelo Espírito Santo, foram a Selêucia e dali navegaram para a ilha de Chipre.
5 Guna ne nekerunggù dan en diyà te inged ne Selamis ketà te punul te Sipri, ne impesabut dan ke Lalag te Eleteala diyà te menge valey ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan. Iyan miduma kandan si Juan ne ed-ingaranan dema ki Marcos ne edtavang kandan.
5 Chegados a Salamina, pregavam a palavra de Deus nas sinagogas dos judeus. Tinham com eles João para auxiliá-los.
6 Neeneb dan ini se punul ne Sipri egenat te inged ne Selamis taman te inged ne Papus. Ketà ne neuma ran ini se etew ne ed-ingeranan ki Barhisus ne metau ne ebaal te malik mata. Hudiyanen ini ne uvag kun ne ebpelambas te Lalag te Eleteala.
6 Percorreram toda a ilha até Pafos e acharam um judeu chamado Barjesus, mago e falso profeta,
7 Ne sepekat sikandin ni Sergio Peulu ne gubinedur te ini ne punul. Metampas ne ebpegitung si Sergio, ne impepengkayi te turuhan din si Bernabe wey si Saulo su egkesuat sikandin ne ebpemineg te Lalag te Eleteala.
7 que vivia na companhia do procônsul Sérgio Paulo, homem sensato. Este chamou Barnabé e Saulo, e exprimiu-lhes o desejo de ouvir a palavra de Deus.
8 Ugaid ne mibelavag kandan ini se metau ne ebaal te malik mata ne ed-ingeranan ki Barhisus ne ed-ingeranan ded maa ki Elimas (su ini se ngaran din dut te kinehiyan ne Gerisiyanen) su kiyug din ne kenà ebpekeperetiyaya ke gubinedur ki Hisus.
8 Mas Élimas, o Mago - pois assim é interpretado o seu nome -, se lhes opunha, procurando desviar da fé o procônsul.
9 Ne si Saulo, ne ed-ingaranan dema ki Pablo, ne midlumunan dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne midtengtengan din arà se metau te malik mata
9 Então Saulo, chamado também Paulo, cheio do Espírito Santo, cravou nele os olhos e disse-lhe:
10 ne migkehiyan din te, “Anak ka rut te datù te pekaid! Ne kunterà ka rut te langun ne meupiya! Nepenù ke itungan nu te ulaula ne menge limbung! Ne ebpehintarù ka te benar ne Lalag te Kerenan!
10 Filho do demônio, cheio de todo engano e de toda astúcia, inimigo de toda justiça, não cessas de perverter os caminhos retos do Senhor!
11 Na guntaani,” ke si Pablo, “edtebpien ka te Kerenan. Egkepisek ka ne meuhet ne kenà ka ebpekekita te rayag te andew.”
11 Eis que agora está sobre ti a mão do Senhor e ficarás cego. Não verás o sol até nova ordem! Caíram logo sobre ele a escuridão e as trevas, e, andando à roda, buscava quem lhe desse a mão.
12 Guna su nekita rut te gubinedur arà se ned-ulaula ni Elimas ne mibperetiyaya en sikandin. Su negeyip nevenar dut te impesabut ni Pablo kandin mekeatag dut te Lalag te Kerenan.
12 À vista deste prodígio, o procônsul abraçou a fé, admirando vivamente a doutrina do Senhor.
13 Mid-awà ensi Pablo ketà te inged ne Papus ne mid-untud dan te kapal te ebpependiyà te inged ne Pirga lusud te inged ne Pempilya. Nekeuma ran ne si Juan ne ed-ingaranan dema ki Marcos ne midsuwey kandan su midlivid sikandin diyà te Hirusalim.
13 Paulo e os seus companheiros navegaram de Pafos e chegaram a Perge, na Panfília, de onde João, apartando-se deles, voltou para Jerusalém.
14 Ne mid-awà en si Pablo ki Bernabe riyà te inged ne Pirga ne midlaus dan diyà te inged ne ed-ingaranan maa te Antiyuka diyà te lusud te Pisidya. Dut te Hewii ne Id-imeley ne midlusud dan diyà te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan ne mibpinuu ran dutun.
14 Mas eles, deixando Perge, foram para Antioquia da Pisídia. Ali entraram em dia de sábado na sinagoga, e sentaram-se.
15 Duen mibasa rut te insurat ne penduan ni Moises wey ingkesurat dut te menge ebpelambas te Lalag te Eleteala dengan. Neipus ketà ne ruen midsuhù dut te pekilukesen diyà te baley ne ebpengedian dan te migkahi te, “Menge suled, embiya ruen egkehiyen niyu kayi te menge etew ini ne nevurun ne ebpekepevag-et te hinawa ran ne leleha niyu en.”
15 Depois da leitura da lei e dos profetas, mandaram-lhes dizer os chefes da sinagoga: Irmãos, se tendes alguma palavra de exortação ao povo, falai-a.
16 Ketà ne mid-itindeg si Pablo ne mid-uyew te belad din ne migkahi te,
16 Paulo levantou-se, fez um sinal com a mão e falou: Homens de Israel e vós que temeis a Deus, ouvi.
17 Ini se menge keep-epuan dut te sikami ne menge Hudiyanen,” ke si Pablo, “ne nepemilì te Eleteala, ke Eleteala ne ebpengerapen dut te sikami ne bansa te Israyil. Ne mibmerakel ke kevuwaran dan te gewii ne riyà dan med-ubpà te inged ne Ihiptu, inged ini te ruma pà ne bansa. Ne midtevangan dan dut te gehem te Eleteala su nekeliyu ran ketà ne inged.
17 O Deus do povo de Israel escolheu nossos pais e exaltou este povo no tempo em que habitava na terra do Egito, de onde os tirou com o poder de seu braço.
18 Lusud te neked-epat nepulù ne rahun diyà te tanà ne kenà egkeubpaan te etew se kinetigker dut te Eleteala kandan, misan warà dan medtuman te menge lalag din.
18 Por espaço de quarenta anos alimentou-os no deserto.
19 Ne pitu ne bansa se midereetan din diyà te lusud te inged ne Kenaan,” ke si Pablo, “ne impeangkun din ini se tanà dut te menge etew rin ne kevuwaran ni Israyil.
19 Destruiu sete nações na terra de Canaã e distribuiu-lhes por sorte aquela terra durante quase quatrocentos e cinqüenta anos.
20 Ne inggenat dut te hewii ne mibpendiyà dan te inged ne Ihiptu taman dut te hewii ne ked-ubpà dan diyà te inged te Kenaan ne neked-epat ne hatus wey lelima nepulù ne rahun.
20 Em seguida, lhes deu juízes até o profeta Samuel.
21 Ketà ne mibuyù dan te Eleteala te ruen datù ne ed-ewit kandan. Ne midtendù din si Saulo, ke anak ni Kis, ne kevuwaran ni Benjamin, ne midatù kandan taman te epat nepulù ne rahun.
21 Pediram então um rei, e Deus lhes deu, por quarenta anos, Saul, filho de Cis, da tribo de Benjamim.
22 Guna su in-awà sikandin te Eleteala ne si David en maa se imperatù te Eleteala kandan. Ne ini se migkahi te Eleteala mekeatag ki David, ke sikandin te, ‘Si David ini, ke anak ni Isai, se ebpekesuhat te hinawa ku. Su edtumanen din ke langun ne idsuhù kandin.’
22 Depois, Deus o rejeitou e mandou-lhes Davi como rei, de quem deu este testemunho: Achei Davi, filho de Jessé, homem segundo o meu coração, que fará todas as minhas vontades.
23 Na,” ke si Pablo, “si Hisus ini ne kevuwaran ni David ne nepemilì te Eleteala ne impasad din ne ebpekepelihaun keytew ne menge kevuwaran ni Israyil.
23 De sua descendência, conforme a promessa, Deus fez sair para Israel o Salvador Jesus.
24 Ne rutun te warà pà medrudsù te ebpenurù si Hisus, ne nekeuma si Juan se ebpesabut dut te langun ne menge kevuwaran ni Israyil te mebpedsendit dan wey ebpebunyag su tuus te ed-engked dan en dut te meraat ne ulaula ran.
24 João tinha pregado, desde antes da sua vinda, o batismo do arrependimento a todo o povo de Israel.
25 Guna su mehaan en ebpekeipus si Juan dut te helevek ne imbehey kandin te Eleteala, ne ruen migkahi rin dut te menge etew. Ke sikandin te, ‘Engkey a diyà te itungan niyu? Kunaan niyu vuwa ke siaken en ke ebpenerengen niyu, ugaid ne kenà siak. Ugaid ne arà se ebpenerengen niyu ne ebpeketundug kedì, ne kenà a edait te misan edluung dà te telumpà din.’
25 Terminando a sua carreira, dizia: Eu não sou aquele que vós pensais, mas após mim virá aquele de quem não sou digno de desatar o calçado.
26 “Na menge ruma ku ne menge kevuwaran ni Israyil,” ke si Pablo, “wey ke menge etew ne kenà Hudiyanen ne nevurun kayi su ebpengarap te Eleteala, sikita ke mibpeewitan te Eleteala dut te menge lalag din su apey kiyu ebpekeliyu rut te keberedusaan mekeatag dut te salà tew.
26 Irmãos, filhos de Abraão, e os que entre vós temem a Deus: a nós é que foi dirigida a mensagem de salvação.
27 Su ke menge etew riyà te Hirusalim wey misan ke egkeunutan dan ne warà dan metueni te iyan bes ebpekepeliyu kenitew ne si Hisus. Ne warà dan mesebuti ke menge lalag ne ingkesurat dut te menge ebpelambas te Lalag te Eleteala rengan, misan uman Hewii te Id-imeley ne egkerineg dan te kebesaa diyà te menge baley ne ebpengedian dan te penduan dan. Ugaid ne misan iring ketà te warà dan mesebuti ini, ne netuman dan arà se ingkesurat dut te menge ebpelambas te Lalag te Eleteala rengan ketà te in-isuhat dan ne kewagib te ebpeimetayan dan si Hisus.
27 Com efeito, os habitantes de Jerusalém e os seus magistrados não conheceram Jesus, e, sentenciando-o, cumpriram os oráculos dos profetas, que cada sábado são lidos.
28 Ne misan warà netuen dan ne ibenar ne salà ne dait ne ebpeimetayan si Hisus, ne mibuyù dan ki Pilatu ke gubinedur te ebpeimetayan kandin.
28 Embora não achassem nele culpa alguma de morte, pediram a Pilatos que lhe tirasse a vida.
29 Guna su neipus arà se nenged-ulaula te kegketuman dut te ingkesurat neraan te menge ebpelambas te Lalag te Eleteala rengan ne ibped-ulaula ki Hisus, ne in-awà dut te menge mibperetiyaya ke bangkey ni Hisus ketà te pinebelavag ne kayu ne inleveng dan.
29 Depois de realizarem todas as coisas que dele estavam escritas, tirando-o do madeiro, puseram-no num sepulcro.
30 Ugaid ne mibanew sikandin te Eleteala,
30 Mas Deus o ressuscitou dentre os mortos.
31 ne guna su nevanew en sikandin ne taman te pipira ne hewii ne mibpekitakita sikandin dut te menge nekeruma kandin ne egenat te lusud te Geliliya taman te Hirusalim. Ne guntaani ne sikandan se titihus ne ebpenudtul mekeatag ki Hisus diyà te langun ne menge kevuwaran ni Israyil.
31 Durante muitos dias apareceu àqueles que com ele subiram da Galiléia a Jerusalém, os quais até agora são testemunhas dele junto ao povo.
32 “Na sikami,” ke si Pablo, “ne mibpengkayi su ibpesabut dey keniyu ke Meupiya ne Tudtul. Ini se Meupiya ne Tudtul ne mekeatag dut te impasad te Eleteala te menge keep-epuan tew rengan.
32 Nós vos anunciamos: a promessa feita a nossos pais,
33 Na ini se impasad din kandan dengan ne netuman en kayi te kenitew ke menge kevuwaran dan ketà te kinebanew ki Hisus. Su ruen impesurat te Eleteala riyà te riberù ne ed-ingaranan te Salmu ketà te ikeruwa ne bayuk ne egkahi te,
33 Deus a tem cumprido diante de nós, seus filhos, suscitando Jesus, como também está escrito no Salmo segundo: Tu és meu Filho, eu hoje te gerei {Sl 2,7}.
34 Ne ruen dema impesurat te Eleteala mekeatag te kebanew kandin ne kenà egkeredak ke lawa rin su migkahi te,
34 Que Deus o ressuscitou dentre os mortos, para nunca mais tornar à corrupção, ele o declarou desta maneira: Eu vos darei as coisas sagradas prometidas a Davi {Is 55,3}.
35 Ne ruen pà lavew impesurat te Eleteala ki David ne migkahi ni Hisus te,
35 E diz também noutra passagem: Não permitirás que teu Santo experimente a corrupção {Sl 15,10}.
36 “Na netuenan ta, menge suled,” ke si Pablo, “ne midtuman ni David arà se mibpeveelan kandin te Eleteala, ne guna su neipus din na minatey en. Ne inleveng sikandin diyà te ulid te midlevengan te menge apù din, ne neredak ke lawa rin.
36 Ora, Davi, depois de ter servido em vida aos desígnios de Deus, morreu. Foi reunido a seus pais e experimentou a corrupção.
37 Ugaid ne si Hisus, arà se mibanew te Eleteala, ne warà mulà meredak ke lawa rin.
37 Mas aquele a quem Deus ressuscitou não experimentou a corrupção.
38 — ausente —
38 Sabei, pois, irmãos, que por ele se vos anuncia a remissão dos pecados.
39 — ausente —
39 Todo aquele que crê é justificado por ele de tudo aquilo que não pôde ser pela Lei de Moisés.
40 Na uram kew su apey kenà egked-ulaula kayi te keniyu ini se impesurat te menge ebpelambas te Lalag te Eleteala rengan ne egkahi te,
40 Cuidai, pois, que não venha sobre vós o que foi dito pelos profetas:
41 ‘Sikiyu ne menge edsumpalit su kenà kew ebperetiyaya,
41 Vede, ó desprezadores, pasmai e morrei de espanto. Pois eu vou realizar uma obra em vossos dias, obra a que não creríeis, se alguém vo-la contasse {Hab 1,5}.
42 Nekeipus si Pablo te edlalag ne gewii te edlihawang dan en ki Bernabe dut te baley ne ebpengedian te menge Hudiyanen te penduan dan, ne migkehiyan dan dut te menge etew te medlived dan te edtundug ne Hewii ne Id-imeley su apey ran mekeuman mekepesabut mekeatag te ini.
42 Ao saírem, rogavam que lhes repetissem essas palavras no sábado seguinte.
43 Ne guna su midlihawang en ke menge etew ne nevurun ketà, ne ruen midtundug ki Pablo wey si Bernabe. Ini se midtundug kandan ne menge Hudiyanen wey kenà Hudiyanen ne midruyud te peretiyaya te menge Hudiyanen. Ne migkehiyan dan ni Pablo wey si Bernabe te mibag-et dan ke hinawa ran te kenà dan medlekà dut te kebperetiyaya ran te Eleteala ne midlimù kandan.
43 Depois que a assembléia terminou, muitos judeus e prosélitos devotos seguiram Paulo e Barnabé, os quais com muitas palavras os exortavam a perseverar na graça de Deus.
44 Guna su neuma en ke edtundug ne Hewii te Id-imeley ne malùmalù langun ne menge etew te inged ne Antiyuka ne nevurun su ebpemineg te Lalag te Kerenan.
44 No sábado seguinte, afluiu quase toda a cidade para ouvir a palavra de Deus.
45 Guna su nekita dut te menge Hudiyanen te denda ne menge etew ne nevurun, ne nesihi ran midsumpalit dan ke impenurù ni Pablo ne midtempelà dan dema sikandin.
45 Os judeus, vendo a multidão, encheram-se de inveja e puseram-se a protestar com injúrias contra o que Paulo falava.
46 Ugaid ne nasì en ne mid-iseg si Pablo wey si Bernabe te edlalag ne egkahi te, “Iyan iya se ed-unaan dey sikiyu ne menge Hudiyanen te ebpesabut dut te Lalag te Eleteala. Ne geina te warà niyu telimaa ini wey ne warà niyu mepegitung te sikiyu se dait ne ebpeketelimà te umur ne warà edtemanan din, ne ed-ewaan dey sikiyu su ebpendiyà key te menge etew ne kenà Hudiyanen.
46 Então Paulo e Barnabé disseram-lhes resolutamente: Era a vós que em primeiro lugar se devia anunciar a palavra de Deus. Mas, porque a rejeitais e vos julgais indignos da vida eterna, eis que nos voltamos para os pagãos.
47 Su ini rema ke insuhù te Kerenan ne ebpeveelan kenami ne ingkesurat ne Lalag din ne egkahi te,
47 Porque o Senhor assim no-lo mandou: Eu te estabeleci para seres luz das nações, e levares a salvação até os confins da terra {Is 49,6}.
48 Guna su nerineg ini dut te menge etew ne kenà Hudiyanen ne nengehalew ran wey mideyù dan ke Eleteala mekeatag dut te lalag din. Ne langun ne menge etew ne nepemilì te Eleteala ne ebehayan te umur ne warà edtemanan din ne mibperetiyaya en ki Hisus.
48 Estas palavras encheram de alegria os pagãos que glorificavam a palavra do Senhor. Todos os que estavam predispostos para a vida eterna fizeram ato de fé.
49 Nekeeneb ini se impesabut ne Lalag te Kerenan diyà te langun ne menge inged ketà.
49 Divulgava-se, assim, a palavra do Senhor por toda a região.
50 Ugaid ne migkehiyan dut te menge Hudiyanen ke menge unuten wey ke menge egkeedatan ne menge meritan ne kenà Hudiyanen ne ebpengarap te Eleteala se ebaal te igkeepesi su apey ran ebpekesekiti si Pablo ki Bernabe. Ketà ne impeawà dan arà se deruwa rut te inged dan.
50 Mas os judeus instigaram certas mulheres religiosas da aristocracia e os principais da cidade, que excitaram uma perseguição contra Paulo e Barnabé e os expulsaram do seu território.
51 Ne ketà te ked-awà ni Pablo ki Bernabe ne midagdag dan ke lipupuk dut te menge paa ran su tuus ini te kenà en kilid kandan kegkeuma arà se hewii ne kedtimbang te Eleteala te menge etew. Ne midlaus dan en diyà te inged ne Ikunya.
51 Estes sacudiram contra eles o pó dos seus pés, e foram a Icônio.
52 Ne ke menge mibperetiyaya ki Hisus ne netetahak diyà te Antiyuka ne midlumun kandan ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne nehalew ran nevenar.
52 Os discípulos, por sua vez, estavam cheios de alegria e do Espírito Santo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 13, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.