Atos 10

Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Ne riyà te inged ne Sisariya ne ruen senge etew ne ed-ingaranan ki Cornelio. Kepitan sikandin dut te menge sundaru ne ed-ingaranan te “Kumpeniyà te Italiya.”
1 Havia em Cesaréia um homem, por nome Cornélio, centurião da coorte que se chamava Itálica.
2 Si Cornelio ini ne mepegeleteala ne langun dan te telteleanak ne mibpengarap te Eleteala. Ne dekelà se tavang din dut te menge Hudiyanen ne ayuayu wey layun ebpengeningeni sikandin te Eleteala.
2 Era religioso; ele e todos os de sua casa eram tementes a Deus. Dava muitas esmolas ao povo e orava constantemente.
3 Senge hewii te edluuk pà ebpemenaug te andew, ne ruen impekita kandin. Ketà te impekita kandin ne ruen suluhuen te Eleteala ne nekita rin ne mepayag ne nekeuma ne egkahi te, “Ey, Cornelio!”
3 Este homem viu claramente numa visão, pela hora nona do dia, aproximar-se dele um anjo de Deus e o chamar: Cornélio!
4 Ne netengtengan din ini se suluhuen te Eleteala su neandek ne migkahi te, “Engkey ma, Mama?”
4 Cornélio fixou nele os olhos e, possuído de temor, perguntou: Que há, Senhor? O anjo replicou: As tuas orações e as tuas esmolas subiram à presença de Deus como uma oferta de lembrança.
5 Na, suhù ka ve te menge etew ne ibpependiyà te inged ne Hupa su ibpeangey nu se senge etew ne ed-ingaranan ki Simon ne ed-ingaranan ded maa ki Pedro,” ke se suluhuen te Eleteala.
5 Agora envia homens a Jope e faze vir aqui um certo Simão, que tem por sobrenome Pedro.
6 “Su riyà ed-ubpà sikandin te baley te etew ne ed-ingaranan dema ki Simon ne ebpembaal te biasbias ne menge lundis te binatang, ne ke valey rin ne riyà te beyvey te rahat.”
6 Ele se acha hospedado em casa de Simão, um curtidor, cuja casa fica junto ao mar.
7 Ne guna su mid-awà en ke suluhuen te Eleteala, ne midtawag en ni Cornelio ke deruwa ne sugsuhuen din kayi te valey rin wey senge etew ne sundaru rin. Ebpengarap dema te Eleteala ini se sundaru ne senge etew sikandin ne kedserihan ni Cornelio.
7 Quando se retirou o anjo que lhe falara, chamou dois dos seus criados e um soldado temente ao Senhor, daqueles que estavam às suas ordens.
8 Mibpenudtul din kandan ke langun mekeatag dut te impekita kandin te suluhuen te Eleteala, na impependiyà din en sikandan te inged ne Hupa.
8 Contou-lhes tudo e enviou-os a Jope.
9 Ketà te neketundug ne hewii te riyà dan pà te ralan te ebpelpelingguma ran en te inged ne Hupa. Ugaid ne diyan en te lusud te inged ne Hupa ne mibpemenayik si Pedro diyà te mepatag ne atep te baley rin te neudtu su ebpengeningeni.
9 No dia seguinte, enquanto estavam em viagem e se aproximavam da cidade - pelo meio-dia -, Pedro subiu ao terraço da casa para fazer oração.
10 Neiseg-iseg ketà ne nevitil sikandin ne egkesuat en ne egkaan. Gewii te ed-ilutù te egkeenen, ne ruen impekita kandin.
10 Então, como sentisse fome, quis comer. Mas, enquanto lho preparavam, caiu em êxtase.
11 Ne nekita rin ketà te nepuwasan ke langit ne ruen iring te saput ne mid-iketan ketà te epat ne pediyulu ne intuntun.
11 Viu o céu aberto e descer uma coisa parecida com uma grande toalha que baixava do céu à terra, segura pelas quatro pontas.
12 Ne ruen intahù ketà ne biasbias ne binatang su ruen ed-ipanew, ruen edulug, wey ruen edlayang.
12 Nela havia de todos os quadrúpedes, dos répteis da terra e das aves do céu.
13 Ne ruen suwara ne migkahi kandin te, “He Pedro, enew ka ne sumbalì ka su apey ka mekekaan.”
13 Uma voz lhe falou: Levanta-te, Pedro! Mata e come.
14 Ugaid ne migkahi si Pedro te, “Kenà a, Kerenan! Su taman guntaani ne warà a pà mekekaan te misan engkey ne meredsik ne iring keniyan su indawey dut te penduan ta.”
14 Disse Pedro: De modo algum, Senhor, porque nunca comi coisa alguma profana e impura.
15 Ne migkahi en maa ke suwara te, “Arà se migkahi te Eleteala ne meupiya, kenà nu egkehiya te meredsik.”
15 Esta voz lhe falou pela segunda vez: O que Deus purificou não chames tu de impuro.
16 Ketetelu rin ini mekita wey nerineg, ne ketà ne in-ulì diyà te langit arà se intuntun.
16 Isto se repetiu três vezes e logo a toalha foi recolhida ao céu.
17 Gewii te ebpegpegitungen pà ni Pedro ke engkey se meana dut te impekita kandin, ne netuntulan en dut te menge meama ne midsuhù ni Cornelio en ini ran en te bengawan dut te baley rin.
17 Desconcertado, Pedro refletia consigo mesmo sobre o que significava a visão que tivera, quando os homens, enviados por Cornélio, se apresentaram à porta, perguntando pela casa de Simão.
18 Mibpetukewtukew ran se ed-insà te, “Menu, duen etew kayi ne ed-ubpà ne ed-ingaranan ki Simon Pedro?”
18 Eles chamaram e indagaram se ali estava hospedado Simão, com o sobrenome Pedro.
19 Kemulu pà ne ebpegitungen ni Pedro ke engkey se meana dut te impekita kandin. Ne migkehiyan sikandin dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà te, “Duen tetelu ne etew ne ebpemengà keykew.
19 Enquanto Pedro refletia na visão, disse o Espírito: Eis aí três homens que te procuram.
20 Kayi ke en ne pemenaug ke en ne kenà ka meandek ne eduma kandan su siaken se midsuhù kandan.”
20 Levanta-te! Desce e vai com eles sem hesitar, porque sou eu quem os enviou.
21 Ketà ne mibpemenaug si Pedro ne migkehiyan din ke menge meama te, “Siaken ke ebpemengaan niyu. Meambe ke ini kew?”
21 Pedro desceu ao encontro dos homens e disse-lhes: Aqui me tendes, sou eu a quem buscais. Qual é o motivo por que viestes aqui?
22 Midtavak dan te, “Impepengkayi key rut te Kepitan ne si Cornelio. Metidtu ne etew sikandin ne ebpengarap te Eleteala wey ed-edatan sikandin dut te langun ne menge Hudiyanen. Ne ruen suluhuen te Eleteala ne migkahi kandin te ibpeangey ka, Simon Pedro, su apey mekerineg sikandin dut te ibpesabut nu.”
22 Responderam: O centurião Cornélio, homem justo e temente a Deus, o qual goza de excelente reputação entre todos os judeus, recebeu dum santo anjo o aviso de te mandar chamar à sua casa e de ouvir as tuas palavras.
23 Ne impelusud ni Pedro ke menge meama ne impeirehà din sikandan te senge kerukileman.
23 Então Pedro os mandou entrar e hospedou-os. No dia seguinte, levantou-se e partiu com eles, e alguns dos irmãos de Jope o acompanharam.
24 Neketundug ne andew ne nekeuma ran en diyà te inged ne Sisariya. Riyà te baley ni Cornelio ne edtahad elin ke menge suled din wey menge sepekat din ne mid-inggat din.
24 No outro dia chegaram a Cesaréia. Cornélio os estava esperando, tendo convidado os seus parentes e amigos mais íntimos.
25 Guna su edlusud en si Pedro perem dutun te valey, ne midsinuhung en ni Cornelio se mibpenimbuel su ebpengarap kandin.
25 Quando Pedro estava para entrar, Cornélio saiu a recebê-lo e prostrou-se aos seus pés para adorá-lo.
26 Ugaid ne pinetindeg sikandin ni Pedro. “Itindeg ka,” ke sikandin, “su siaken ne etew a red dema iring keykew.”
26 Pedro, porém, o ergueu, dizendo: Levanta-te! Também eu sou um homem!
27 Ne ebpelelahey ran gewii te edlusud dan dut te baley ne nekita ni Pedro ke merakel ne etew ne nevurun ketà.
27 E, falando com ele, entrou e achou ali muitas pessoas que se tinham reunido e disse:
28 Migkahi si Pedro kandan te, “Netuenan niyu te ke penduan dey te menge Hudiyanen ne kenà idtuhut ne ebpekiduma key te menge etew ne iring keniyu te kenà Hudiyanen, etawa misan ebpenumbaley rà diyà te keniyu. Ugaid ne impesabut kedì te Eleteala te kenà din egkiyuhan ne ebpegitungen ku te meredsik wey indawey se misan engkey ne etew.
28 Vós sabeis que é proibido a um judeu aproximar-se dum estrangeiro ou ir à sua casa. Todavia, Deus me mostrou que nenhum homem deve ser considerado profano ou impuro.
29 Tembù be arà se impeangey a niyu, ne warà a med-alang-alang te ebpengkayi. Na, ed-insà a ve keniyu ke meambe ke impeangey a niyu?”
29 Por isso vim sem hesitar, logo que fui chamado. Pergunto, pois, por que motivo me chamastes.
30 Midtavak si Cornelio te, “Neked-epat en ne hewii arà ne mibpengeningeni a kayi te lusud te baley ku te iring kayi ne uras te edluuk ebpemenaug ke andew. Netekew te ruen mid-itindeg kayi te uvey ku ne mesihey se belegkas din.
30 Disse Cornélio: Faz hoje quatro dias que estava eu a orar em minha casa, à hora nona, quando se pôs diante de mim um homem com vestes resplandecentes, que disse:
31 Ne migkahi te, ‘Ey, Cornelio, nerineg dut te Eleteala ke kebpengeningeni nu wey kenà din egkelipatan ke tavang nu rut te menge ayuayu.
31 Cornélio, a tua oração foi atendida e Deus se lembrou de tuas esmolas.
32 Na, suhù ka te ebpependiyà te Hupa su ibpeangey nu te senge etew ne ed-ingaranan ki Simon ne ed-ingaranan ded maa ki Pedro. Su riyà ed-ubpà sikandin te baley te etew ne ed-ingaranan dema ni Simon ne ebpembaal te biasbias ne menge lundis te binatang, ne ke baley rin ne riyà te beyvey te rahat?’
32 Envia alguém a Jope e manda vir Simão, que tem por sobrenome Pedro. Está hospedado perto do mar em casa do curtidor Simão.
33 Arà dà iya ne impeangey ku en sikuna ne meupiya su migkiyug ke red ne ebpengkayi. Na guntaani,” ke si Cornelio, “ne langun dey ini ne nevurun kayi te etuvangan te Eleteala su ebpemineg key te langun ne ibpekahi te Kerenan keykew se ebpesabut kenami.”
33 Por isso mandei chamar-te logo e felicito-te por teres vindo. Agora, pois, eis-nos todos reunidos na presença de Deus para ouvir tudo o que Deus te ordenou de nos dizer.
34 Migkahi si Pedro te, “Netuenan ku en ne benar te warà misan engkey ne etew ne ibpeuna te Eleteala
34 Então Pedro tomou a palavra e disse: Em verdade, reconheço que Deus não faz distinção de pessoas,
35 su ke etew te misan endei ne inged ke embiya ed-edatan din ke Eleteala wey metidtu se ulaula rin ne edtelimaan dut te Eleteala.
35 mas em toda nação lhe é agradável aquele que o temer e fizer o que é justo.
36 Ne netuenan niyu te impesabut te Eleteala kenami ne menge kevuwaran ni Israyil te ini se Meupiya ne Tudtul ne ebpekerinew te hinawa tew ne riyà ebpuun te ki Hisu Kristu ne Kerenan dut te langun.
36 Deus enviou a sua palavra aos filhos de Israel, anunciando-lhes a boa nova da paz, por meio de Jesus Cristo. Este é o Senhor de todos.
37 Ne netuenan niyu lavew,” ke si Pedro, “ke ned-ulaula riyà te langun ne inged te kevuwaran ni Israyil egenat te inged ne Geliliya ne gewii te nekeipus si Juan se ebpesabut mekeatag te kebunyag ne tuus te kebpedsendit.
37 Vós sabeis como tudo isso aconteceu na Judéia, depois de ter começado na Galiléia, após o batismo que João pregou.
38 Netuenan niyu rema te mekeatag ki Hisus ne riyà ebpuun te inged ne Nesarit. Su impelumun te Eleteala kandin ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne midlumun kandin ne mibehey kandin te gehem. Ne mid-eneb din ini se menge inged se ebaal te meupiya wey nengeulian din ke langun ne edlelungen dut te datù te pekaid su diyà ma te kandin ke Eleteala.
38 Vós sabeis como Deus ungiu a Jesus de Nazaré com o Espírito Santo e com o poder, como ele andou fazendo o bem e curando todos os oprimidos do demônio, porque Deus estava com ele.
39 “Ne sikami,” ke si Pedro, “ne ebpeketitihus key su nekita rey ke langun ne mibeelan din diyà te langun ne inged te menge Hudiyanen wey riyà dema te inged ne Hirusalim. Ketà ne mibpeimetayan sikandin dut te menge etew te kedlensanga kandin diyà te pinebelavag ne kayu.
39 E nós somos testemunhas de tudo o que fez na terra dos judeus e em Jerusalém. Eles o mataram, suspendendo-o num madeiro.
40 Ugaid ne ketà te iketelu ne hewii ne mibanew sikandin te Eleteala ne impekita sikandin kenami.
40 Mas Deus o ressuscitou ao terceiro dia e permitiu que aparecesse,
41 Warà impekita sikandin diyà te langun ne menge etew, ugaid ne kayi rà te kenami ke raan ne nepemilì te Eleteala ne egkevaluy ne edtitihus, uya, kayi rà te kenami se ruma rin pà te egkaan wey ed-inum dut te nevanew en sikandin.
41 não a todo o povo, mas às testemunhas que Deus havia predestinado, a nós que comemos e bebemos com ele, depois que ressuscitou.
42 “Ne insuhù din kenami,” ke si Pedro, “te ebpemesabut dut te Meupiya ne tudtul diyà te menge etew. Ne insuhù din ded kenami te ebpemenudtul te sikandin se mibehayan te Eleteala te kebayàbayà te egkukum dut te langun ne menusiyà ke biviyag wey menge minatey.
42 Ele nos mandou pregar ao povo e testemunhar que é ele quem foi constituído por Deus juiz dos vivos e dos mortos.
43 Su ke langun dut te ebpelambas te Lalag te Eleteala rengan,” ke si Pedro, “ne midlalag mekeatag kandin su nekahi ran te piya engkey ne etew se ebperetiyaya kandin ne egkepesehad ke menge salà din su arà te atag te kinepatey ni Hisu Kristu mekeatag dut te menge salà tew.”
43 Dele todos os profetas dão testemunho, anunciando que todos os que nele crêem recebem o perdão dos pecados por meio de seu nome.
44 Ne gewii te edlalag pà si Pedro ne midlumun en ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà dut te langun ne menge etew ne ebpemineg te lalag din.
44 Estando Pedro ainda a falar, o Espírito Santo desceu sobre todos os que ouviam a {santa} palavra.
45 Ne ke menge Hudiyanen ne mibperetiyaya ki Hisus ne egenat te Hupa ne nekeruma ki Pedro ne nengegeyip su netelimà dan ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne midlumun dut te menge etew ne kenà Hudiyanen.
45 Os fiéis da circuncisão, que tinham vindo com Pedro, profundamente se admiraram, vendo que o dom do Espírito Santo era derramado também sobre os pagãos;
46 Su nerineg dan ini se kenà menge Hudiyanen ne nekelalag te kenà kandan ne kinehiyan te mideyù te Eleteala atag dut te gehem din.
46 pois eles os ouviam falar em outras línguas e glorificar a Deus.
47 “Ini se menge etew ne kenà Hudiyanen, ne neketelimà dan dema te kedlumun dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà iring dut te sikami ne menge Hudiyanen,” ke si Pedro. “Geina te iring kayi, ne warè ebpekevangen te kebunyahi kandan.”
47 Então Pedro tomou a palavra: Porventura pode-se negar a água do batismo a estes que receberam o Espírito Santo como nós?
48 Dutun ne migkahi sikandin te ebunyahan dan en ini se tuus te mibpesakup dan en ki Hisu Kristu. Ketà ne mibuyù dan kandin te med-ubpà pà sikandin diyà te kandan te pipira ne hewii.
48 E mandou que fossem batizados em nome de Jesus Cristo. Rogaram-lhe então que ficasse com eles por alguns dias.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.