Atos 10
Ke meupiya ne tudtul mekeatag ki Hisu Kristu (MBI) vs NTLH
1 Ne riyà te inged ne Sisariya ne ruen senge etew ne ed-ingaranan ki Cornelio. Kepitan sikandin dut te menge sundaru ne ed-ingaranan te “Kumpeniyà te Italiya.”
1 Na cidade de Cesareia havia um homem chamado Cornélio, que era comandante de um batalhão romano chamado “Batalhão Italiano”.
2 Si Cornelio ini ne mepegeleteala ne langun dan te telteleanak ne mibpengarap te Eleteala. Ne dekelà se tavang din dut te menge Hudiyanen ne ayuayu wey layun ebpengeningeni sikandin te Eleteala.
2 Ele era um homem religioso; ele e todas as pessoas da sua casa adoravam a Deus. Cornélio ajudava muito os judeus pobres e orava sempre a Deus.
3 Senge hewii te edluuk pà ebpemenaug te andew, ne ruen impekita kandin. Ketà te impekita kandin ne ruen suluhuen te Eleteala ne nekita rin ne mepayag ne nekeuma ne egkahi te, “Ey, Cornelio!”
3 Um dia, ali pelas três horas da tarde , Cornélio teve uma visão. Ele viu claramente um anjo de Deus, que chegou perto dele e disse: — Cornélio!
4 Ne netengtengan din ini se suluhuen te Eleteala su neandek ne migkahi te, “Engkey ma, Mama?”
4 Ele ficou olhando para o anjo e, com muito medo, perguntou: — O que é, senhor? O anjo respondeu: — Deus aceitou as suas orações e a ajuda que você tem dado aos pobres e ele não esqueceu você.
5 Na, suhù ka ve te menge etew ne ibpependiyà te inged ne Hupa su ibpeangey nu se senge etew ne ed-ingaranan ki Simon ne ed-ingaranan ded maa ki Pedro,” ke se suluhuen te Eleteala.
5 Agora mande alguns homens até a cidade de Jope para buscarem o homem chamado Simão Pedro.
6 “Su riyà ed-ubpà sikandin te baley te etew ne ed-ingaranan dema ki Simon ne ebpembaal te biasbias ne menge lundis te binatang, ne ke valey rin ne riyà te beyvey te rahat.”
6 Ele está hospedado na casa de outro Simão, um curtidor de couros que mora na beira do mar.
7 Ne guna su mid-awà en ke suluhuen te Eleteala, ne midtawag en ni Cornelio ke deruwa ne sugsuhuen din kayi te valey rin wey senge etew ne sundaru rin. Ebpengarap dema te Eleteala ini se sundaru ne senge etew sikandin ne kedserihan ni Cornelio.
7 Quando o anjo foi embora, Cornélio imediatamente chamou dois empregados e um soldado que estava a seu serviço e que era um homem religioso.
8 Mibpenudtul din kandan ke langun mekeatag dut te impekita kandin te suluhuen te Eleteala, na impependiyà din en sikandan te inged ne Hupa.
8 Cornélio contou a eles tudo o que havia acontecido e mandou que fossem a Jope.
9 Ketà te neketundug ne hewii te riyà dan pà te ralan te ebpelpelingguma ran en te inged ne Hupa. Ugaid ne diyan en te lusud te inged ne Hupa ne mibpemenayik si Pedro diyà te mepatag ne atep te baley rin te neudtu su ebpengeningeni.
9 No dia seguinte, ao meio-dia, Pedro subiu ao terraço para orar. Enquanto isso, os homens vinham pelo caminho, já perto de Jope.
10 Neiseg-iseg ketà ne nevitil sikandin ne egkesuat en ne egkaan. Gewii te ed-ilutù te egkeenen, ne ruen impekita kandin.
10 Pedro ficou com fome e quis comer alguma coisa. Enquanto o almoço estava sendo feito, ele teve uma visão.
11 Ne nekita rin ketà te nepuwasan ke langit ne ruen iring te saput ne mid-iketan ketà te epat ne pediyulu ne intuntun.
11 Viu o céu aberto e uma coisa parecida com um grande lençol amarrado pelas quatro pontas, que descia até o chão.
12 Ne ruen intahù ketà ne biasbias ne binatang su ruen ed-ipanew, ruen edulug, wey ruen edlayang.
12 Dentro daquilo havia todos os tipos de animais de quatro patas, de animais que se arrastam pelo chão e de aves.
13 Ne ruen suwara ne migkahi kandin te, “He Pedro, enew ka ne sumbalì ka su apey ka mekekaan.”
13 Então Pedro ouviu uma voz, que dizia:
14 Ugaid ne migkahi si Pedro te, “Kenà a, Kerenan! Su taman guntaani ne warà a pà mekekaan te misan engkey ne meredsik ne iring keniyan su indawey dut te penduan ta.”
14 Pedro respondeu: — De jeito nenhum, Senhor! Eu nunca comi nenhuma coisa que a
15 Ne migkahi en maa ke suwara te, “Arà se migkahi te Eleteala ne meupiya, kenà nu egkehiya te meredsik.”
15 A voz falou de novo com ele:
16 Ketetelu rin ini mekita wey nerineg, ne ketà ne in-ulì diyà te langit arà se intuntun.
16 Isso aconteceu três vezes. Em seguida a coisa que parecia um lençol foi levada de volta para o céu.
17 Gewii te ebpegpegitungen pà ni Pedro ke engkey se meana dut te impekita kandin, ne netuntulan en dut te menge meama ne midsuhù ni Cornelio en ini ran en te bengawan dut te baley rin.
17 Pedro começou a perguntar a si mesmo o que aquela visão queria dizer. E naquele momento os homens que Cornélio havia mandado já tinham se informado sobre onde ficava a casa de Simão e estavam na porta.
18 Mibpetukewtukew ran se ed-insà te, “Menu, duen etew kayi ne ed-ubpà ne ed-ingaranan ki Simon Pedro?”
18 Eles chamaram alguém da casa e perguntaram: — Por acaso um homem chamado Simão Pedro está hospedado aqui?
19 Kemulu pà ne ebpegitungen ni Pedro ke engkey se meana dut te impekita kandin. Ne migkehiyan sikandin dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà te, “Duen tetelu ne etew ne ebpemengà keykew.
19 Pedro ainda estava pensando na visão, quando o Espírito Santo disse: — Escute! Estão aí três homens procurando você.
20 Kayi ke en ne pemenaug ke en ne kenà ka meandek ne eduma kandan su siaken se midsuhù kandan.”
20 Agora apronte-se, desça e vá com eles. Vá tranquilo porque fui eu que mandei que eles viessem aqui.
21 Ketà ne mibpemenaug si Pedro ne migkehiyan din ke menge meama te, “Siaken ke ebpemengaan niyu. Meambe ke ini kew?”
21 Então Pedro desceu e disse aos homens: — Eu sou a pessoa que vocês estão procurando. Por que vieram aqui?
22 Midtavak dan te, “Impepengkayi key rut te Kepitan ne si Cornelio. Metidtu ne etew sikandin ne ebpengarap te Eleteala wey ed-edatan sikandin dut te langun ne menge Hudiyanen. Ne ruen suluhuen te Eleteala ne migkahi kandin te ibpeangey ka, Simon Pedro, su apey mekerineg sikandin dut te ibpesabut nu.”
22 Eles responderam: — Nós fomos mandados pelo comandante Cornélio. Ele é um homem bom,
23 Ne impelusud ni Pedro ke menge meama ne impeirehà din sikandan te senge kerukileman.
23 Então Pedro convidou os homens para entrarem, e os hospedou ali naquela noite. No dia seguinte Pedro se aprontou e foi com eles, e alguns irmãos que moravam em Jope também foram.
24 Neketundug ne andew ne nekeuma ran en diyà te inged ne Sisariya. Riyà te baley ni Cornelio ne edtahad elin ke menge suled din wey menge sepekat din ne mid-inggat din.
24 No outro dia chegaram à cidade de Cesareia. Cornélio e os parentes e amigos mais íntimos que ele tinha convidado já estavam esperando Pedro.
25 Guna su edlusud en si Pedro perem dutun te valey, ne midsinuhung en ni Cornelio se mibpenimbuel su ebpengarap kandin.
25 Quando Pedro ia entrando, Cornélio veio ao seu encontro, ajoelhou-se e curvou a cabeça diante dele.
26 Ugaid ne pinetindeg sikandin ni Pedro. “Itindeg ka,” ke sikandin, “su siaken ne etew a red dema iring keykew.”
26 Mas Pedro fez com que ele se levantasse e disse: — Fique de pé, pois eu sou apenas um homem como você.
27 Ne ebpelelahey ran gewii te edlusud dan dut te baley ne nekita ni Pedro ke merakel ne etew ne nevurun ketà.
27 Enquanto conversava com Cornélio, Pedro entrou na casa e encontrou muita gente reunida ali.
28 Migkahi si Pedro kandan te, “Netuenan niyu te ke penduan dey te menge Hudiyanen ne kenà idtuhut ne ebpekiduma key te menge etew ne iring keniyu te kenà Hudiyanen, etawa misan ebpenumbaley rà diyà te keniyu. Ugaid ne impesabut kedì te Eleteala te kenà din egkiyuhan ne ebpegitungen ku te meredsik wey indawey se misan engkey ne etew.
28 Então disse a todos: — Vocês sabem muito bem que a religião dos judeus não permite que eles façam amizade com não judeus ou entrem nas casas deles. Mas Deus me mostrou que eu não devo chamar ninguém de impuro ou de sujo.
29 Tembù be arà se impeangey a niyu, ne warà a med-alang-alang te ebpengkayi. Na, ed-insà a ve keniyu ke meambe ke impeangey a niyu?”
29 Por isso, quando vocês me chamaram, eu vim de boa vontade. Agora quero saber por que foi que vocês mandaram me chamar.
30 Midtavak si Cornelio te, “Neked-epat en ne hewii arà ne mibpengeningeni a kayi te lusud te baley ku te iring kayi ne uras te edluuk ebpemenaug ke andew. Netekew te ruen mid-itindeg kayi te uvey ku ne mesihey se belegkas din.
30 Cornélio respondeu: — Três dias atrás, às três horas da tarde, eu estava orando aqui em casa. De repente, um homem vestido com roupas brancas apareceu na minha frente
31 Ne migkahi te, ‘Ey, Cornelio, nerineg dut te Eleteala ke kebpengeningeni nu wey kenà din egkelipatan ke tavang nu rut te menge ayuayu.
31 e disse: “Cornélio, Deus ouviu as suas orações e lembrou do que você tem feito para ajudar os pobres.
32 Na, suhù ka te ebpependiyà te Hupa su ibpeangey nu te senge etew ne ed-ingaranan ki Simon ne ed-ingaranan ded maa ki Pedro. Su riyà ed-ubpà sikandin te baley te etew ne ed-ingaranan dema ni Simon ne ebpembaal te biasbias ne menge lundis te binatang, ne ke baley rin ne riyà te beyvey te rahat?’
32 Mande alguém até Jope a fim de buscar Simão, que também é chamado de Pedro. Ele está hospedado na casa de Simão, o curtidor, que mora na beira do mar.”
33 Arà dà iya ne impeangey ku en sikuna ne meupiya su migkiyug ke red ne ebpengkayi. Na guntaani,” ke si Cornelio, “ne langun dey ini ne nevurun kayi te etuvangan te Eleteala su ebpemineg key te langun ne ibpekahi te Kerenan keykew se ebpesabut kenami.”
33 Então eu mandei chamar você logo, e você fez muito bem em vir. Agora estamos todos reunidos aqui na presença de Deus, prontos para ouvir o que o Senhor mandou você dizer.
34 Migkahi si Pedro te, “Netuenan ku en ne benar te warà misan engkey ne etew ne ibpeuna te Eleteala
34 Então Pedro começou a falar. Ele disse: — Agora eu sei que, de fato, Deus trata a todos de modo igual,
35 su ke etew te misan endei ne inged ke embiya ed-edatan din ke Eleteala wey metidtu se ulaula rin ne edtelimaan dut te Eleteala.
35 pois ele aceita todos os que o temem e fazem o que é direito, seja qual for a sua raça.
36 Ne netuenan niyu te impesabut te Eleteala kenami ne menge kevuwaran ni Israyil te ini se Meupiya ne Tudtul ne ebpekerinew te hinawa tew ne riyà ebpuun te ki Hisu Kristu ne Kerenan dut te langun.
36 Vocês conhecem a mensagem que Deus mandou ao povo de Israel, anunciando a boa notícia de paz por meio de Jesus Cristo, que é o Senhor de todos.
37 Ne netuenan niyu lavew,” ke si Pedro, “ke ned-ulaula riyà te langun ne inged te kevuwaran ni Israyil egenat te inged ne Geliliya ne gewii te nekeipus si Juan se ebpesabut mekeatag te kebunyag ne tuus te kebpedsendit.
37 Vocês sabem o que aconteceu em toda a terra de Israel, começando na Galileia, depois que João pregou a sua mensagem a respeito do batismo.
38 Netuenan niyu rema te mekeatag ki Hisus ne riyà ebpuun te inged ne Nesarit. Su impelumun te Eleteala kandin ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne midlumun kandin ne mibehey kandin te gehem. Ne mid-eneb din ini se menge inged se ebaal te meupiya wey nengeulian din ke langun ne edlelungen dut te datù te pekaid su diyà ma te kandin ke Eleteala.
38 Sabem também como Deus derramou o Espírito Santo sobre Jesus de Nazaré e lhe deu poder. Jesus andou por toda parte fazendo o bem e curando todos os que eram dominados pelo Diabo, porque Deus estava com ele.
39 “Ne sikami,” ke si Pedro, “ne ebpeketitihus key su nekita rey ke langun ne mibeelan din diyà te langun ne inged te menge Hudiyanen wey riyà dema te inged ne Hirusalim. Ketà ne mibpeimetayan sikandin dut te menge etew te kedlensanga kandin diyà te pinebelavag ne kayu.
39 Nós somos testemunhas de tudo o que ele fez na terra de Israel, inclusive em Jerusalém. E depois o mataram, pregando-o numa cruz.
40 Ugaid ne ketà te iketelu ne hewii ne mibanew sikandin te Eleteala ne impekita sikandin kenami.
40 Pedro continuou: — Porém Deus ressuscitou Jesus no terceiro dia e também fez com que ele aparecesse a nós.
41 Warà impekita sikandin diyà te langun ne menge etew, ugaid ne kayi rà te kenami ke raan ne nepemilì te Eleteala ne egkevaluy ne edtitihus, uya, kayi rà te kenami se ruma rin pà te egkaan wey ed-inum dut te nevanew en sikandin.
41 Ele não foi visto por todo o povo, mas somente por nós, que somos as testemunhas que Deus já havia escolhido. Nós comemos e bebemos com ele depois que Deus o ressuscitou.
42 “Ne insuhù din kenami,” ke si Pedro, “te ebpemesabut dut te Meupiya ne tudtul diyà te menge etew. Ne insuhù din ded kenami te ebpemenudtul te sikandin se mibehayan te Eleteala te kebayàbayà te egkukum dut te langun ne menusiyà ke biviyag wey menge minatey.
42 Jesus nos mandou anunciar o evangelho ao povo e testemunhar que ele foi posto por Deus como Juiz dos vivos e dos mortos.
43 Su ke langun dut te ebpelambas te Lalag te Eleteala rengan,” ke si Pedro, “ne midlalag mekeatag kandin su nekahi ran te piya engkey ne etew se ebperetiyaya kandin ne egkepesehad ke menge salà din su arà te atag te kinepatey ni Hisu Kristu mekeatag dut te menge salà tew.”
43 Todos os profetas falaram a respeito de Jesus, dizendo que os que creem nele recebem, por meio dele, o perdão dos pecados.
44 Ne gewii te edlalag pà si Pedro ne midlumun en ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà dut te langun ne menge etew ne ebpemineg te lalag din.
44 Quando Pedro ainda estava falando, o Espírito Santo desceu sobre todos os que estavam ouvindo a mensagem.
45 Ne ke menge Hudiyanen ne mibperetiyaya ki Hisus ne egenat te Hupa ne nekeruma ki Pedro ne nengegeyip su netelimà dan ke Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà ne midlumun dut te menge etew ne kenà Hudiyanen.
45 Os judeus seguidores de Jesus que tinham vindo de Jope com Pedro ficaram admirados por Deus ter derramado o dom do Espírito Santo sobre os não judeus.
46 Su nerineg dan ini se kenà menge Hudiyanen ne nekelalag te kenà kandan ne kinehiyan te mideyù te Eleteala atag dut te gehem din.
46 Pois eles ouviam os não judeus falarem em línguas estranhas e louvarem a grandeza de Deus. Então Pedro disse:
47 “Ini se menge etew ne kenà Hudiyanen, ne neketelimà dan dema te kedlumun dut te Kedesenan ne Ebpetuntul te Menusiyà iring dut te sikami ne menge Hudiyanen,” ke si Pedro. “Geina te iring kayi, ne warè ebpekevangen te kebunyahi kandan.”
47 — Estas pessoas receberam o Espírito Santo como nós também recebemos. Será que alguém vai proibir que sejam batizadas com água?
48 Dutun ne migkahi sikandin te ebunyahan dan en ini se tuus te mibpesakup dan en ki Hisu Kristu. Ketà ne mibuyù dan kandin te med-ubpà pà sikandin diyà te kandan te pipira ne hewii.
48 Então mandou que aquelas pessoas fossem batizadas em nome de Jesus Cristo. E elas pediram a Pedro que ficasse ali alguns dias.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.