Mateus 22

God Da Geka Seka (KPR) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Aminge sise, Iesu sekago kasia eni eminge sisira,
1 Jesus tornou a falar-lhes por meio de parábolas:
2 “Evetu genembo nange God da natofo+ arera amo, kau emingori. Kini (king) eninda mandi evetu fitari setiri aindae, numamo kirumo simbuguse irei.
2 The kingdom of the heavens has become like a king who made a wedding feast for his son,
3 Aminguse, nunda aghi kakato dirigetiri aera, kirumo da sifo ava osa setero, nunda natofo gategetira, ai ningeri. Amboda sifo ojira buviri gido, nunda saramana kakato mutiri evetu genembo gategetira aikena, aghi ari dae sedo aera. Aera aghi etera avata, evetu genembo mavejoá kini gategedo furore dae setira, ne imboe eteri.
3 and sent his bondmen to call the persons invited to the wedding feast, and they would not come.
4 Etero, kini nu saramana kakato mendeni sekago diriguse, eminge setira, ‘Eminge sevu, evetu genembo ningore, “Nanda kirumo simbugeteno irira. Burumakava (steers) a burumakava da mamandi (calves) evevago ava de ojetero irira. Roera isasambu simbugetero irira. Ava sedo, evetu fitari da kirumo ari dae erera. Ne fuvu!” aminge sevu!’ kini aminge setira.
4 Again he sent other bondmen, saying, Say to the persons invited, Behold, I have prepared my dinner; my oxen and my fatted beasts are killed, and all things ready; come to the wedding feast.
5 Setiri, ne aera evetu genembokena aminge seteri. Avata evetu genembo amo, ne kini da geka jo ningaeri. Eni eredo, nunda vareda aira. Eni kini da geka kotae edo, nunda bisnis (business), moni saramana ari dae sedo, aira.
5 But they made light of it, and went, one to his own land, and another to his commerce.
6 A mendeni ne, kini (king) ainda saramana kakato ava, sandi de babasegetero amomonjegeteri.
6 And the rest, laying hold of his bondmen, ill-treated and slew {them}.
7 Etero, kini janje eko beká ava etiri, nunda isoro kakato dirigetiri aera, evetu genembo kini da saramana kakato detero amomonjegetera, ainda reighi sosighi edo, nati dungetero avira.
7 And {when} the king {heard of it he} was wroth, and having sent his forces, destroyed those murderers and burned their city.
8 Etiri, kiniá kori setiri, nunda saramana kakato totorugetero nemokena setira, ‘Kirumo simbugetero irira, avata evetu genembo giti furoro dae setena amo, jo nene mindae arera. Ne ekokori.
8 Then he says to his bondmen, The wedding feast is ready, but those invited were not worthy;
9 Oroko emo yasivu, emboro teria aminda ise, evetu genembo mavejuá tambareva, ava aghi evu!’ aminge setira.
9 go therefore into the thoroughfares of the highways, and as many as ye shall find invite to the wedding feast.
10 Setiri, nunda saramana kakato buvudo aera, evetu genembo isambu mavejoá tambera, ava unumbe budo ojeri, evetu genembo eveva a ekoko ainde dabade. Etero, aimi ojera buvudo, kini (king) da kambo bedo etira.
10 And those bondmen went out into the highways, and brought together all as many as they found, both evil and good; and the wedding feast was furnished with guests.
11 “Nunda kamboda totorugetero, kini (king) nunda esa embo gari dae sedo aira teretira. Teredo, genembo eniá fuge gira. Genembo amo, nu jo gogho edo, nunda asugari evevago eni jo asuge furaeri.
11 And the king, having gone in to see the guests, beheld there a man not clothed with a wedding garment.
12 Kini (king) ava gido, nundae ategi etira, ‘Nanda komana, ni nangetirai ninda tamo asugari ekoi asugedo ojesa teretesi? Aminguse, namondeda agho dari erebejesa,’ aminge setiri, genemboá geka rejo eni jo saeri.
12 And he says to him, {My} friend, how camest thou in here not having on a wedding garment? But he was speechless.
13 Etiri, kini (king) nunda saramana kakatokena setira, ‘Genembo emo, jo inono iraeri. Ava sedo, nu sandi ungo ata bundedo, bu yasivu, ajagha fitovo, tumba jokáda irise, sorara use dika ghininji ghananja ghuse irare!’”
13 Then said the king to the servants, Bind him feet and hands, and take him away, and cast him out into the outer darkness: there shall be the weeping and the gnashing of teeth.
14 Iesu aminge sise, tano ari dae use sisira, “God evetu genembo digari ava kori seraira, avata daba daba gategeraira,” Iesu aminge sisira.
14 For many are called ones, but few chosen ones.
15 Kasia ava ningido, Moses da Geka kaifa kakato+ eredo Iesu geka sembae sirurari ningido, numoá bu koto ari dae, esike era fetedo manaka garuseri.
15 — ausente —
16 Manaka gaedo, nenda ambo jimbi mendeni nemonde Kini (King) Herod da ambo jimbide dabade, ava dirigetero, Iesu kena iseri. Era, Iesu dederuseri, “Ijuga Kato, namane kasama erera, ni geka beká avanembo sifo ghousa ijugeraesa. Ni evetu genembo da kotari amo jo oju ae use, God da uju avanembo ijugeraesa.
16 And they send out to him their disciples with the Herodians, saying, Teacher, we know that thou art true and teachest the way of God in truth, and carest not for any one, for thou regardest not men's person;
17 Ava sedo, se ningore! Namondeda Agho Dari nange resi? Namondeda gitofu Rome embo da kotofukena takesi ombarera, ai tefo? Ava se ningore!” aminge siseri.
17 tell us therefore what thou thinkest: Is it lawful to give tribute to Caesar, or not?
18 Avata numo dederuse sisera, ava itatamusedo, Iesu eminge sisira, “Ne gungubo kakatori. Ne redae na dedererevu?
18 But Jesus, knowing their wickedness, said, Why tempt ye me, hypocrites?
19 — ausente —
19 Shew me the money of the tribute. And they presented to him a denarius.
20 Ijugetero gido, Iesu ategi usira, “Moni tamonda, dangio a javo emo, mavedari?” aminge ategi etiri,
20 And he says to them, Whose {is} this image and superscription?
21 ne siseri, “Rome embo da kotofu, namonde Caesar seraera, nundari,” aminge setero ningido, Iesu sisira, “Avori, Caesar da tofo amo, Caesar dae mutuvu bare! A God da tofo amo, God dae mutuvu bare!” Iesu aminge setiri,
21 They say to him, Caesar's. Then he says to them, Pay then what is Caesar's to Caesar, and what is God's to God.
22 ne ningido buniseri. Bunedo, ne Iesu dodo iseri.
22 And when they heard {him}, they wondered, and left him, and went away.
23 Sifo daba aminda, Jusi embo da mendeni, aindae Sadusi embo+ seraera aimi eredo, Iesu kena fuseri. (Sadusi embo+ resena emo, ambari embo jo sekago jebugedo erae arera, ava koteraera.)
23 — ausente —
24 Aimi fera Iesu kena ategi use siseri, “Ijuga Kato, Moses eminge ijugedo ghusira:
24 saying, Teacher, Moses said, If any one die, not having children, his brother shall marry his wife and shall raise up seed to his brother.
25 “Avori, kiki eni sari dae erera. Ningi! Ambo bego isambu 7 ava namondeda jokáda iriara ava, bego beká ai evetu fifitusira, ava sasingu eni jo sirorae irero nu ambududurusira. Ambiri, rori amo nunda diroruimi fifitusira.
25 Now there were with us seven brethren; and the first having married died, and not having seed, left his wife to his brother.
26 Aminguse, fifitero refara, ambo nemboi bu fitido ireira ambududurusira.
26 In like manner also the second and the third, unto the seven.
27 Ainda amboda beká, roriá ambududurusira.
27 And last of all the woman also died.
28 Avori, se ningore! Amboda sifo eninda, evetu genembo isambu jebuge erarera, seraesa. Gegenembo isambu 7 aimi evetu dabako ava fifituseri. Ava sedo, iria edo, erari da sifoda, evetu amo maveda evetu ari? Bego aindari, o ambo aindari, ai maveda evetu ari? Ava se ningore!” aminge siseri.
28 In the resurrection therefore of which of the seven shall she be wife, for all had her?
29 Setero, Iesu mino nemokena sisira, “Ne sembae beká ava erekoteva. Ainda tuka mo: ne God da Geka rea resira, a God da fakina ava, ne erebuneva.
29 And Jesus answering said to them, Ye err, not knowing the scriptures nor the power of God.
30 Evetu genembo ambarida ghe jebuge erarera ainda sifo aminda, ne kau aneya da kau aminga ava irise, genembo evetu jo fitae arira, a evetu genembokena jo vai ae arira.
30 For in the resurrection they neither marry nor are given in marriage, but are as angels of God in heaven.
31 Kotugo ambari embo, ambarida ghe jebugedo erarera, ainda geka eni sari dae erena. Ningivu! God nu Geka evia ningovo dae sisira, amo tegutusevu, ai? Kote givu!
31 Quanto à ressurreição dos mortos, não lestes o que Deus vos disse:
32 ‘God, nembuamane Abraham, Isaac, a Jacob anakora endada irise tumonduse iriara,
32 Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaac e o Deus de Jacó {Ex 3,6}? Ora, ele não é Deus dos mortos, mas Deus dos vivos.
33 evetu genembo aminda totorugedo irisera amo, nunda ijuga ava ningido dudukughuseri.
33 E, ouvindo esta doutrina, as turbas se enchiam de grande admiração.
34 Iesu geka evevago setiri ningido, Sadusi embo+ mino sari buniseri. Sadusi embo+ mino sari bunisera, ainda bino ava iri, Moses da Geka kaifa kakato+ ningido, Iesu kena fera totoruguseri.
34 Sabendo os fariseus que Jesus reduzira ao silêncio os saduceus, reuniram-se
35 Totorugedo, nenda ijuga kato eni, Iesu geka sembae sirurari ningari dae ategi usira,
35 e um deles, doutor da lei, fez-lhe esta pergunta para pô-lo à prova:
36 “Ijuga Kato, God da Agho Dari jokáda, geka mindafu beká ningiavori?” aminge setiri,
36 Mestre, qual é o maior mandamento da lei?
37 Iesu mino sisira:
37 Respondeu Jesus: Amarás o Senhor teu Deus de todo teu coração, de toda tua alma e de todo teu espírito {Dt 6,5}.
38 Amo God da Agho Dari mindafu bekári.
38 Este é o maior e o primeiro mandamento.
39 Nunda Agho Dari setena ainda kaugo eni mo, eviri:
39 E o segundo, semelhante a este, é: Amarás teu próximo como a ti mesmo {Lv 19,18}.
40 God rea setiri Moses gefusira, a feroveta mendeni gefusera, ainda susu mo eviri,” Iesu aminge sisira.
40 Nesses dois mandamentos se resumem toda a lei e os profetas.
41 Setiri dadabetiri ainda amboda, Moses da Geka kaifa kakato+ numokena totorugusera aikena ategi usira,
41 Como os fariseus se agrupassem, Jesus interrogou-os:
42 “Nenda kotari sevu ningone! God evetu genembo sonembuse, Genembo eni mutari dae sisira amo, mavejori? Oro mavekena sirorari?” Iesu aminge setiri, ne mino siseri, “Amo, nu David da sasingu a imemesiri ainda jokáda sirorarira. Nu David da Mandi eniri,” aminge siseri.
42 Que pensais vós de Cristo? De quem é filho? Responderam: De Davi!
43 Setero, Iesu nemokena sisira, “Ne geka reseva, a kotugo David tofo mandi gefusira ava, jo foa geka dabako ae irira. God da Asisi imi David sonembiri Genemboá tumonduse, ‘Nu nanda Bajari,’ gefusira. Geka David gefusira resena amo, eviri:
43 Como então, prosseguiu Jesus, Davi, falando sob inspiração do Espírito, chama-o Senhor, dizendo:
44 ‘Bajari nu nanda Bajarikena sisira,
44 O Senhor disse a meu Senhor: Senta-te à minha direita, até que eu ponha teus inimigos por escabelo dos teus pés {Sl 109,1}?
45 Avori, genembo mo, nunda sasingu da bajariri. Mandi eni jo viti numamo da bajari bae aeti. Ava sedo David, Genembo amboda furarira ava kotise, ‘Nu nanda Bajari,’ sisira amo, nu jo nunda mandi ava kotise saeri. Nu Genembo aindae igheghi use, nunda Bajari arira ava sise sisira. Ava sedo, nenda geka seteva amo, jo inono iraeri.”
45 Se, pois, Davi o chama Senhor, como é ele seu filho?
46 Iesu aminge setiri, ne manamana edo geka da mino sari buniseri. Bunisera ai tano aminda, mave eni jo fakina edo, sekago Iesu kena ategi use, gisae edo ghuseri.
46 Ninguém pôde responder-lhe nada. E, depois daquele dia, ninguém mais ousou interrogá-lo.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.