Salmos 55
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC
1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.
1 Ao mestre de canto. Com instrumentos de corda. Hino de Davi. Prestai ouvidos, ó Deus, à minha oração, não vos furteis à minha súplica;
2 Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
2 Escutai-me e atendei-me. Na minha angústia agito-me num vaivém, perturbo-me
3 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
3 à voz do inimigo, sob os gritos do pecador. Eles lançam o mal contra mim, e me perseguem com furor.
4 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
4 Palpita-me no peito o coração, invade-me um pavor de morte.
5 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
5 Apoderam-se de mim o terror e o medo, e o pavor me assalta.
6 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
6 Digo-me, então: tivesse eu asas como a pomba, voaria para um lugar de repouso;
7 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
7 ir-me-ia bem longe morar no deserto.
8 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.
8 Apressar-me-ia em buscar um abrigo contra o vendaval e a tempestade.
9 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
9 Destruí-os, Senhor, confundi-lhes as línguas, porque só vejo violência e discórdia na cidade.
10 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
10 Dia e noite percorrem suas muralhas, no seu interior só há injustiça e opressão.
11 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
11 Grassa a astúcia no seu meio, a iniqüidade e a fraude não deixam suas praças.
12 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
12 Se o ultraje viesse de um inimigo, eu o teria suportado; se a agressão partisse de quem me odeia, dele me esconderia.
13 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
13 Mas eras tu, meu companheiro, meu íntimo amigo,
14 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
14 com quem me entretinha em doces colóquios; com quem, por entre a multidão, íamos à casa de Deus.
15 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
15 Que a morte os colha de improviso, que eles desçam vivos à mansão dos mortos. Porque entre eles, em suas moradas, só há perversidade.
16 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.
16 Eu, porém, bradarei a Deus, e o Senhor me livrará.
17 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
17 Pela tarde, de manhã e ao meio-dia lamentarei e gemerei; e ele ouvirá minha voz.
18 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
18 Dar-me-á a paz, livrando minha alma dos que me acossam, pois numerosos são meus inimigos.
19 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
19 O Senhor me ouvirá e os humilhará, ele que reina eternamente, porque não se emendem nem temem a Deus.
20 Gud skal høre og svare* dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. / {* d.e. straffe.}
20 Cada um deles levanta a mão contra seus amigos. Todos violam suas alianças.
21 Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / {* SLM 55, 13. 14.}
21 De semblante mais brando do que o creme, trazem, contudo, no coração a hostilidade; suas palavras são mais untuosas do que o óleo, porém, na verdade, espadas afiadas.
22 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
22 Depõe no Senhor os teus cuidados, porque ele será teu sustentáculo; não permitirá jamais que vacile o justo.
23 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
23 E vós, ó meu Deus, vós os precipitareis no fundo do abismo da morte. Os homens sanguinários e ardilosos não alcançarão a metade de seus dias! Quanto a mim, é em vós, Senhor, que ponho minha esperança.
24 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.
24 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 55, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.