Rute 2

Angkentye Mwerre (AER) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Artwe anyente apmere yanhe Bethlehem-ele anetyame anewe Naomi-kenheke-artweye-arle anemeke, anewe yanhe-arle ilwekeke. Artwe yanhe apmere Bethlehem-ele arne atningke anthurre atnyeneke, re kwenhe atyeperre anemele, Boaz arritnye anemele.
1 Noêmi tinha um parente, por parte de seu marido, homem poderoso e rico da família de Elimelec, chamado Booz.
2 Arlte anyentele Ruth, arelhe Moab-arenye re, Naomi-ke angkeke, “Ayenge yernaye tyerrtye areye-werne merne barley annge-arle akemele uthnerlte-apeme-werne. Arrpenhe apeke atyenge alhwarrpe-irretyenhenge the annge areye ingkernenge kutyerle-apetyenhenge.”
2 Rute, a moabita, disse a Noêmi: Peço-te que me deixes ir respigar nos campos de quem me quiser acolher favoravelmente. Vai, minha filha, respondeu-lhe ela.
3 Kele, Ruth re alheke apmere tyerrtye areyele-arle merne annge akemele uthnerlte-anemeke-werne. Re warrkene yanhe areye apenteke annge ntange-arle akerlte-apekeke. Re ingkernenge apetyeke ampenye areye kutyerle-apemele. Kenhe Boaz re akenhe apmere yanheke-artweye aneke.
3 Rute partiu, pois, e entrou num campo, atrás dos segadores. Ora, aconteceu que aquele era justamente o campo de Booz, parente de Elimelec.
4 Nhenge Boaz Bethlehem-engentyele apetyemele, re warrkene ikwerenhe areyeke angkeke, “YAHWEH arrekantherrenge aneme!”
4 Booz acabava de voltar de Belém, e disse aos segadores: O Senhor esteja convosco! Deus te abençoe, responderam eles.
5 Yanhe-ngentyele, Boaz-ele warrkene apayuthneke, warrkene arrpenhe areyeke-arle akngerrepate anemeke, “Angwenhe-kenhe-ame arelhe yanhe?”
5 Booz dirigiu-se ao servo que tomava conta dos segadores: De quem é esta moça?
6 Warrkenele renhe tyerneke, “Arelhe yanhe Moab-arenye-arle, re Naomi-nge apetyeke apmere Moab-engentyele.
6 Esta é uma jovem moabita, respondeu ele, que veio com Noêmi da terra de Moab.
7 Rarle ayenge apayuthnekenge, ‘Aye! Ayenge warrkene areyenge intertele alheye, annge ntange areye ahelhe-ngentyele kutyerle-apemele nhenge itnarle imperlte-apemenge.’ Ingweleme-ngentyele arltele-akake re anwerneke intertele warrke-irreke, re kwenhe nhenhele akweke ware ltyerremele aneke.”
7 Pediu-nos que a deixássemos respigar entre os feixes de trigo e apanhar as espigas atrás dos segadores. Está, aí, sempre de pé, desde a manhã até agora. Neste momento ela descansa um pouco sob a tenda.
8 Yanhe-ngentyele, Boaz Ruth-eke angkeke, “Arelhe-aye, ayenge awaye. Tyerrtye arrpenhe areye-kenhe apmere-werne alhetyale, annge ntange itnekenhe-arle lyapeme-werne. Apmere nhenhe-ngentyele-ante annge ntange ngkwenge-arrpe inemele. Arelhe warrkene atyinhe areye apentaye.
8 Booz disse a Rute: Ouve, minha filha: não vás respigar em outro campo; não te afastes daqui, mas junta-te com minhas servas.
9 Mwantyele araye nthenhe-werne-arle warrkene artwe areye alheme annge ntange akemele kutyetyeke. Yanhe-ngentyele itnenhene ingkernenge apenterle-apaye. Tharle artwe areye ileke ngenhe ipmentyele impetyeke. Unte apeke angkethakwe irremele, kele akwenpele kwatye antywemele anaye, kwatye tyampite-nge inemele nhenge warrkene areyele ikwere-arleke thelerlenge.”
9 Olha em que campo vão ceifar, e segue-as. Proibi aos meus servos que te molestassem. Se tiveres sede, vai à bilha e bebe da água que eles tiverem buscado.
10 Ruth anteme akaperte kwene-irremele ahelheke-arleke amperele-arlenge tnemele, re Boaz-eke angkeke, “Ayenge kwenhe ipenye, apmere arrpenhe-arenye. Iwenhenge-arle-ame unte ayenge areke iperrele atyenge anteme arnterre akangkemele aneke? Iwenhenge-ame unte atyenge mwerre anthurre aneme?”
10 Rute, caindo aos seus pés, prostrou-se por terra: De onde me vem a dita, disse ela, de que te interesses por mim, uma estrangeira?
11 Boaz ikwere angkirtnerlenge, “The kwenhe itelareme unte-arle anherrangkwe Naomi-ke mwerre anthurre anekenge. Unte kwenhe ikwere mwerre anthurre aneke nhenge re anewe ikwerenhe aparlpe-ilekenge. Unte kwenhe ngkwenge-artweye atherre mangkwe uthene anyangkwe uthene apmere ingkerneke iwerle-alheke. Unte kwenhe apmere nhenhe-werne apetyeke, unte kwenhe tyerrtye apmere nhenhe-arenye areyeke akutne.
11 Contaram-me, replicou Booz, tudo o que fizeste por tua sogra depois que morreu o teu marido, como deixaste teu pai, tua mãe e a tua pátria, e vieste para um povo que antes não conhecias.
12 YAHWEH ngkwenge akangkemele anthurre anetyenhe ngenhe tnakemele. Re kwenhe ngenhe mwantyele arntarnte-aremele anetyenhe, YAHWEH kwenhe Ngkarte aneme Israel-arenye areyele-arle tnakemeke. Unte kwenhe Ikwere-werne thipe akweke-arteke apetyeke mikwe ikwerenhe irlpelhe kwenele-arle anekeke, Re ngenhe arntarnte-aretyeke anetyenhenge.”
12 O Senhor te remunere pelo bem que fizeste, e recebas uma plena recompensa do Senhor, Deus de Israel, sob cujas asas te acolheste!
13 Ruth imerte ikwere alakenhe angkemele, “Unte kwenhe mwerre anthurre. Unte kwenhe atyenge mwerrantye angkeke. Ayenge kwenhe irrare-arle arrekwele aneke. Ayenge kwenhe warrkene ngkwinhe kwenye, kenhe unte akenhe ayenge akangkentye-anthurre-ilerne, ayenge akwele warrkene ngkwinhe-arteke aneme. Ayenge kwenhe mwerre anetyakenhe warrkene ngkwinhe anetyeke.”
13 Ela respondeu: Encontre eu graça diante dos teus olhos, meu senhor, pois me consolaste e encorajaste a tua serva, ainda que eu não seja como uma de tuas escravas.
14 Nhenge itne merne arlkwemenge, Boaz Ruth-eke angkeke, “Nhenhe-werne apetyaye! Merne anwerne-kenhe arlkwaye. Me! Merne nhenhe kere kwatye nhenheke-arleke akwernemele.”
14 À hora de comer, Booz disse-lhe: Vem, come tua parte do pão, e molha o teu bocado no vinagre. Ela assentou-se ao lado dos segadores, e Booz ofereceu-lhe grão torrado; ela comeu até ficar satisfeita e guardou o resto. Levantou-se em seguida e recomeçou a respigar.
15 Nhenge Ruth akeme-irremele warrke-irretyeke alpeke, Boaz warrkene ikwerenhe areyeke angkerlenge, “Renhe impaye re ntange annge aharle arrpenhe areyenge inetyeke. Renhe alharlkwetyale.
15 Booz disse aos seus servos: Deixai-a respigar mesmo entre os feixes e não a molesteis.
16 Ntange annge areye ahelheke ampenye-ilaye re-arrpe anteme renhe kutyetyenhenge, renhe ayaketyale mpwareme-ketye.”
16 Deixai cair de vossos feixes, como por descuido, algumas espigas, e deixai-as para que ela as apanhe; sobretudo, não a censurais de forma alguma.
17 Kele, Ruth-ele ntange annge itnenhe angwerreke-atwetye kutyeke. Re imerte ntange arne arlparreke-arleke arrerneke imernte anthelke uthene renhe uthene akngakemele. Re yakwethe akngerre-apenheke-arleke akwerneke.
17 Rute esteve, pois, respigando no campo até a tarde; tendo depois batido as espigas que tinha colhido, encontrou quase um efá de cevada.
18 Kele imernte, Ruth-ele yakwethe ikwerenhe ineke apmere-werne akngirtneke. Kele anherrikwele renhe areke annge ntange arunthe-akerte. Ruth renhe merne ampenye yanhe antheke.
18 Carregando a cevada, entrou na cidade, e sua sogra viu o que ela tinha colhido. Rute tirou então o que lhe sobrou de seu almoço e deu-lho.
19 Naomi-le renhe apayuthneke, “Nthenhe-ngentyele-ame unte ntange annge nhenhe areye kutyeke lyete? Nthenhele-ame unte warrke-irreke lyete? Ayenge Ngkarteke angketyeke re tyerrtye yanheke mwerre anthurre anetyeke ngenhe-arle arntarnte-arekeke!”
19 Onde respigaste hoje?, perguntou-lhe Noêmi; onde trabalhaste? Bendito seja quem te acolheu! Ela contou à sua sogra em que propriedade tinha trabalhado. O homem, disse ela, em cuja terra trabalhei hoje, chama-se Booz.
20 Naomi-le anherre-anherre ikwerenhe ileke, “Kele Boaz akangkentye aneye YAHWEH-nge ularre! YAHWEH-ele kwenhe ilernenhe mwantye-mwantye-ileme ilweke-arle yanhe areyeke-arlke!” Kele imernte, Naomi-le Ruth ileke, “Boaz kwenhe anwerneke-artweye aneme. Re kwenhe anwernenhe arntarnte-areme.”
20 Bendito seja ele do Senhor, respondeu Noêmi, porque mostrou-se misericordioso tanto para com os vivos como para com os mortos. E acrescentou: Esse homem é nosso próximo parente, um dos que têm direito de resgate sobre nós.
21 Yanhe-ngentyele, Ruth ikwere angkeke, “Boaz-ele ayenge ileke ayenge ikwere akwete warrke-irretyeke, re ayenge ileke arelhe warrkene areyenge itwele anetyeke itne annge ntange ingkirreke uthnerlte-apemele inetyeke-atwetye.”
21 Ele disse-me também, continuou Rute, a moabita, que ficasse com os seus servos até que se acabasse toda a ceifa.
22 Naomi anteme anherre-anherre ikwerenhe Ruth-eke angkeke, “Kele mwerre kwenhe unte-arle tyerrtye nhenhe areyenge warrke-irretyeke. Unte apeke apmere arrpenhele warrke-irreme, artwe arrpenhele apeke ngenhe akurne-ileme-ketye. Unte Boaz-enge mwerre anetyenhe.”
22 Noêmi respondeu-lhe: É melhor, minha filha que sigas as suas servas, e que não te encontrem noutro campo.
23 Kele, Ruth arelhe warrkene Boaz-kenhe areyenge iterele warrke-irretyarte. Re annge ntange areye uthnetyarte itne uyerretyeke-atwetye. Ruth anherre-anherre ikwerenhe Naomi-nge akwete anetyarte.
23 Ela ficou, pois, com as servas de Booz, respigando até ao fim da ceifa da cevada e do trigo. E morava com a sua sogra.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Rute 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.