Rute 2

Angkentye Mwerre (AER) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Artwe anyente apmere yanhe Bethlehem-ele anetyame anewe Naomi-kenheke-artweye-arle anemeke, anewe yanhe-arle ilwekeke. Artwe yanhe apmere Bethlehem-ele arne atningke anthurre atnyeneke, re kwenhe atyeperre anemele, Boaz arritnye anemele.
1 Havia em Belém um homem rico e respeitado chamado Boaz. Ele era parente de Elimeleque, o marido de Noemi.
2 Arlte anyentele Ruth, arelhe Moab-arenye re, Naomi-ke angkeke, “Ayenge yernaye tyerrtye areye-werne merne barley annge-arle akemele uthnerlte-apeme-werne. Arrpenhe apeke atyenge alhwarrpe-irretyenhenge the annge areye ingkernenge kutyerle-apetyenhenge.”
2 Certo dia, Rute, a moabita, disse a Noemi: “Deixe-me ir ao campo ver se alguém, em sua bondade, me permite recolher as espigas de cereal que sobrarem”. Noemi respondeu: “Está bem, minha filha, pode ir”.
3 Kele, Ruth re alheke apmere tyerrtye areyele-arle merne annge akemele uthnerlte-anemeke-werne. Re warrkene yanhe areye apenteke annge ntange-arle akerlte-apekeke. Re ingkernenge apetyeke ampenye areye kutyerle-apemele. Kenhe Boaz re akenhe apmere yanheke-artweye aneke.
3 Rute saiu para colher espigas após os ceifeiros. Aconteceu de ela ir trabalhar num campo que pertencia a Boaz, parente de seu sogro, Elimeleque.
4 Nhenge Boaz Bethlehem-engentyele apetyemele, re warrkene ikwerenhe areyeke angkeke, “YAHWEH arrekantherrenge aneme!”
4 Enquanto Rute estava ali, Boaz chegou de Belém e saudou os ceifeiros: “O S enhor esteja com vocês!”. “O S
5 Yanhe-ngentyele, Boaz-ele warrkene apayuthneke, warrkene arrpenhe areyeke-arle akngerrepate anemeke, “Angwenhe-kenhe-ame arelhe yanhe?”
5 Então Boaz perguntou a seu capataz: “Quem é aquela moça? A quem ela pertence?”.
6 Warrkenele renhe tyerneke, “Arelhe yanhe Moab-arenye-arle, re Naomi-nge apetyeke apmere Moab-engentyele.
6 O capataz respondeu: “É a moça que veio de Moabe com Noemi.
7 Rarle ayenge apayuthnekenge, ‘Aye! Ayenge warrkene areyenge intertele alheye, annge ntange areye ahelhe-ngentyele kutyerle-apemele nhenge itnarle imperlte-apemenge.’ Ingweleme-ngentyele arltele-akake re anwerneke intertele warrke-irreke, re kwenhe nhenhele akweke ware ltyerremele aneke.”
7 Hoje de manhã ela me pediu permissão para colher espigas após os ceifeiros. Desde que chegou, não parou de trabalhar um instante sequer, a não ser por alguns minutos de descanso no abrigo”.
8 Yanhe-ngentyele, Boaz Ruth-eke angkeke, “Arelhe-aye, ayenge awaye. Tyerrtye arrpenhe areye-kenhe apmere-werne alhetyale, annge ntange itnekenhe-arle lyapeme-werne. Apmere nhenhe-ngentyele-ante annge ntange ngkwenge-arrpe inemele. Arelhe warrkene atyinhe areye apentaye.
8 Boaz foi até Rute e disse: “Ouça, minha filha. Quando for colher espigas, fique conosco; não vá a nenhum outro campo. Acompanhe as moças que trabalham para mim.
9 Mwantyele araye nthenhe-werne-arle warrkene artwe areye alheme annge ntange akemele kutyetyeke. Yanhe-ngentyele itnenhene ingkernenge apenterle-apaye. Tharle artwe areye ileke ngenhe ipmentyele impetyeke. Unte apeke angkethakwe irremele, kele akwenpele kwatye antywemele anaye, kwatye tyampite-nge inemele nhenge warrkene areyele ikwere-arleke thelerlenge.”
9 Observe em que parte do campo estão colhendo e vá atrás delas. Avisei os homens para não a tratarem mal. E, quando tiver sede, sirva-se da água que os servos tiram do poço”.
10 Ruth anteme akaperte kwene-irremele ahelheke-arleke amperele-arlenge tnemele, re Boaz-eke angkeke, “Ayenge kwenhe ipenye, apmere arrpenhe-arenye. Iwenhenge-arle-ame unte ayenge areke iperrele atyenge anteme arnterre akangkemele aneke? Iwenhenge-ame unte atyenge mwerre anthurre aneme?”
10 Rute se curvou diante dele, com o rosto no chão, e disse: “O que fiz para merecer tanta bondade? Sou apenas uma estrangeira!”.
11 Boaz ikwere angkirtnerlenge, “The kwenhe itelareme unte-arle anherrangkwe Naomi-ke mwerre anthurre anekenge. Unte kwenhe ikwere mwerre anthurre aneke nhenge re anewe ikwerenhe aparlpe-ilekenge. Unte kwenhe ngkwenge-artweye atherre mangkwe uthene anyangkwe uthene apmere ingkerneke iwerle-alheke. Unte kwenhe apmere nhenhe-werne apetyeke, unte kwenhe tyerrtye apmere nhenhe-arenye areyeke akutne.
11 “Eu sei”, respondeu Boaz. “Mas também sei de tudo que você fez por sua sogra desde a morte de seu marido. Ouvi falar de como você deixou seu pai, sua mãe e sua própria terra para viver aqui no meio de desconhecidos.
12 YAHWEH ngkwenge akangkemele anthurre anetyenhe ngenhe tnakemele. Re kwenhe ngenhe mwantyele arntarnte-aremele anetyenhe, YAHWEH kwenhe Ngkarte aneme Israel-arenye areyele-arle tnakemeke. Unte kwenhe Ikwere-werne thipe akweke-arteke apetyeke mikwe ikwerenhe irlpelhe kwenele-arle anekeke, Re ngenhe arntarnte-aretyeke anetyenhenge.”
12 Que o S enhor , o Deus de Israel, sob cujas asas você veio se refugiar, a recompense ricamente pelo que você fez.”
13 Ruth imerte ikwere alakenhe angkemele, “Unte kwenhe mwerre anthurre. Unte kwenhe atyenge mwerrantye angkeke. Ayenge kwenhe irrare-arle arrekwele aneke. Ayenge kwenhe warrkene ngkwinhe kwenye, kenhe unte akenhe ayenge akangkentye-anthurre-ilerne, ayenge akwele warrkene ngkwinhe-arteke aneme. Ayenge kwenhe mwerre anetyakenhe warrkene ngkwinhe anetyeke.”
13 Ela respondeu: “Espero que eu continue a receber sua bondade, meu senhor, pois me animou com suas palavras gentis, embora eu nem seja uma de suas servas”.
14 Nhenge itne merne arlkwemenge, Boaz Ruth-eke angkeke, “Nhenhe-werne apetyaye! Merne anwerne-kenhe arlkwaye. Me! Merne nhenhe kere kwatye nhenheke-arleke akwernemele.”
14 Na hora da refeição, Boaz lhe disse: “Venha cá e sirva-se de comida; também pode molhar o pão no vinagre”. Rute sentou-se junto aos ceifeiros, e Boaz lhe deu grãos tostados. Ela comeu até ficar satisfeita, e ainda sobrou alimento.
15 Nhenge Ruth akeme-irremele warrke-irretyeke alpeke, Boaz warrkene ikwerenhe areyeke angkerlenge, “Renhe impaye re ntange annge aharle arrpenhe areyenge inetyeke. Renhe alharlkwetyale.
15 Quando Rute voltou ao trabalho, Boaz ordenou a seus servos: “Permitam que ela colha espigas entre os feixes e não a incomodem.
16 Ntange annge areye ahelheke ampenye-ilaye re-arrpe anteme renhe kutyetyenhenge, renhe ayaketyale mpwareme-ketye.”
16 Tirem dos feixes algumas espigas de cevada e deixem-nas cair para que ela as recolha. Não a atrapalhem!”.
17 Kele, Ruth-ele ntange annge itnenhe angwerreke-atwetye kutyeke. Re imerte ntange arne arlparreke-arleke arrerneke imernte anthelke uthene renhe uthene akngakemele. Re yakwethe akngerre-apenheke-arleke akwerneke.
17 Assim, Rute colheu cevada o dia todo e, à tarde, quando debulhou o cereal, encheu quase um cesto inteiro.
18 Kele imernte, Ruth-ele yakwethe ikwerenhe ineke apmere-werne akngirtneke. Kele anherrikwele renhe areke annge ntange arunthe-akerte. Ruth renhe merne ampenye yanhe antheke.
18 Carregou tudo para a cidade e mostrou à sua sogra. Também lhe deu o que havia sobrado da refeição.
19 Naomi-le renhe apayuthneke, “Nthenhe-ngentyele-ame unte ntange annge nhenhe areye kutyeke lyete? Nthenhele-ame unte warrke-irreke lyete? Ayenge Ngkarteke angketyeke re tyerrtye yanheke mwerre anthurre anetyeke ngenhe-arle arntarnte-arekeke!”
19 “Onde você colheu todo esse cereal?”, perguntou Noemi. “Onde você trabalhou hoje? Que seja abençoado quem a ajudou!” Então Rute contou à sogra com quem havia trabalhado: “O homem com quem trabalhei hoje se chama Boaz”.
20 Naomi-le anherre-anherre ikwerenhe ileke, “Kele Boaz akangkentye aneye YAHWEH-nge ularre! YAHWEH-ele kwenhe ilernenhe mwantye-mwantye-ileme ilweke-arle yanhe areyeke-arlke!” Kele imernte, Naomi-le Ruth ileke, “Boaz kwenhe anwerneke-artweye aneme. Re kwenhe anwernenhe arntarnte-areme.”
20 “O S enhor o abençoe!”, disse Noemi à nora. “O S enhor não deixou de lado sua bondade tanto pelos vivos como pelos mortos. Esse homem é um de nossos parentes mais próximos, o resgatador de nossa família.”
21 Yanhe-ngentyele, Ruth ikwere angkeke, “Boaz-ele ayenge ileke ayenge ikwere akwete warrke-irretyeke, re ayenge ileke arelhe warrkene areyenge itwele anetyeke itne annge ntange ingkirreke uthnerlte-apemele inetyeke-atwetye.”
21 Rute, a moabita, acrescentou: “Boaz disse que devo voltar e trabalhar com seus ceifeiros até que terminem toda a colheita”.
22 Naomi anteme anherre-anherre ikwerenhe Ruth-eke angkeke, “Kele mwerre kwenhe unte-arle tyerrtye nhenhe areyenge warrke-irretyeke. Unte apeke apmere arrpenhele warrke-irreme, artwe arrpenhele apeke ngenhe akurne-ileme-ketye. Unte Boaz-enge mwerre anetyenhe.”
22 “Muito bom!”, exclamou Noemi. “Faça o que ele disse, minha filha. Fique com as servas dele até o final da colheita. Em outros campos, poderiam maltratá-la.”
23 Kele, Ruth arelhe warrkene Boaz-kenhe areyenge iterele warrke-irretyarte. Re annge ntange areye uthnetyarte itne uyerretyeke-atwetye. Ruth anherre-anherre ikwerenhe Naomi-nge akwete anetyarte.
23 Assim, Rute trabalhou com as servas nos campos de Boaz e recolheu espigas com elas até o final das colheitas da cevada e do trigo. Nesse tempo, ficou morando com sua sogra.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Rute 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.