Rute 2

Angkentye Mwerre (AER) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Artwe anyente apmere yanhe Bethlehem-ele anetyame anewe Naomi-kenheke-artweye-arle anemeke, anewe yanhe-arle ilwekeke. Artwe yanhe apmere Bethlehem-ele arne atningke anthurre atnyeneke, re kwenhe atyeperre anemele, Boaz arritnye anemele.
1 Noemi tinha um parente de seu marido, dono de muitos bens, da família de Elimeleque, o qual se chamava Boaz.
2 Arlte anyentele Ruth, arelhe Moab-arenye re, Naomi-ke angkeke, “Ayenge yernaye tyerrtye areye-werne merne barley annge-arle akemele uthnerlte-apeme-werne. Arrpenhe apeke atyenge alhwarrpe-irretyenhenge the annge areye ingkernenge kutyerle-apetyenhenge.”
2 Rute, a moabita, disse a Noemi: — Deixe-me ir ao campo para apanhar espigas atrás daquele que me permitir fazer isso. Noemi respondeu: — Vá, minha filha!
3 Kele, Ruth re alheke apmere tyerrtye areyele-arle merne annge akemele uthnerlte-anemeke-werne. Re warrkene yanhe areye apenteke annge ntange-arle akerlte-apekeke. Re ingkernenge apetyeke ampenye areye kutyerle-apemele. Kenhe Boaz re akenhe apmere yanheke-artweye aneke.
3 Ela se foi, chegou ao campo e apanhava espigas atrás dos ceifeiros. Por casualidade entrou na parte do campo que pertencia a Boaz, que era da família de Elimeleque.
4 Nhenge Boaz Bethlehem-engentyele apetyemele, re warrkene ikwerenhe areyeke angkeke, “YAHWEH arrekantherrenge aneme!”
4 Eis que Boaz veio de Belém e disse aos ceifeiros: — Que o E eles responderam: — Que o
5 Yanhe-ngentyele, Boaz-ele warrkene apayuthneke, warrkene arrpenhe areyeke-arle akngerrepate anemeke, “Angwenhe-kenhe-ame arelhe yanhe?”
5 Depois, Boaz perguntou ao servo encarregado dos ceifeiros: — De quem é essa moça?
6 Warrkenele renhe tyerneke, “Arelhe yanhe Moab-arenye-arle, re Naomi-nge apetyeke apmere Moab-engentyele.
6 O servo respondeu: — Essa é a moça moabita que veio com Noemi da terra de Moabe.
7 Rarle ayenge apayuthnekenge, ‘Aye! Ayenge warrkene areyenge intertele alheye, annge ntange areye ahelhe-ngentyele kutyerle-apemele nhenge itnarle imperlte-apemenge.’ Ingweleme-ngentyele arltele-akake re anwerneke intertele warrke-irreke, re kwenhe nhenhele akweke ware ltyerremele aneke.”
7 Ela me pediu que a deixasse recolher espigas e ajuntá-las entre os feixes após os ceifeiros. Assim, ela veio e ficou aqui desde a manhã até agora. Só parou um pouco para descansar no abrigo.
8 Yanhe-ngentyele, Boaz Ruth-eke angkeke, “Arelhe-aye, ayenge awaye. Tyerrtye arrpenhe areye-kenhe apmere-werne alhetyale, annge ntange itnekenhe-arle lyapeme-werne. Apmere nhenhe-ngentyele-ante annge ntange ngkwenge-arrpe inemele. Arelhe warrkene atyinhe areye apentaye.
8 Então Boaz disse a Rute: — Escute, minha filha, você não precisa ir colher em outro campo, nem se afastar daqui. Fique aqui com as minhas servas.
9 Mwantyele araye nthenhe-werne-arle warrkene artwe areye alheme annge ntange akemele kutyetyeke. Yanhe-ngentyele itnenhene ingkernenge apenterle-apaye. Tharle artwe areye ileke ngenhe ipmentyele impetyeke. Unte apeke angkethakwe irremele, kele akwenpele kwatye antywemele anaye, kwatye tyampite-nge inemele nhenge warrkene areyele ikwere-arleke thelerlenge.”
9 Fique atenta ao campo onde forem colher e vá atrás delas. Eu dei ordem aos servos para que não toquem em você. Quando você ficar com sede, vá até as vasilhas e beba da água que os servos tiraram.
10 Ruth anteme akaperte kwene-irremele ahelheke-arleke amperele-arlenge tnemele, re Boaz-eke angkeke, “Ayenge kwenhe ipenye, apmere arrpenhe-arenye. Iwenhenge-arle-ame unte ayenge areke iperrele atyenge anteme arnterre akangkemele aneke? Iwenhenge-ame unte atyenge mwerre anthurre aneme?”
10 Então Rute se inclinou e, encostando o rosto no chão, disse a Boaz: — Por que o senhor está me favorecendo e se importa comigo, se eu sou uma estrangeira?
11 Boaz ikwere angkirtnerlenge, “The kwenhe itelareme unte-arle anherrangkwe Naomi-ke mwerre anthurre anekenge. Unte kwenhe ikwere mwerre anthurre aneke nhenge re anewe ikwerenhe aparlpe-ilekenge. Unte kwenhe ngkwenge-artweye atherre mangkwe uthene anyangkwe uthene apmere ingkerneke iwerle-alheke. Unte kwenhe apmere nhenhe-werne apetyeke, unte kwenhe tyerrtye apmere nhenhe-arenye areyeke akutne.
11 Boaz respondeu: — Já me contaram tudo o que você fez pela sua sogra, depois que você perdeu o marido. Sei que você deixou pai, mãe e a terra onde nasceu e veio para um povo que antes disso você não conhecia.
12 YAHWEH ngkwenge akangkemele anthurre anetyenhe ngenhe tnakemele. Re kwenhe ngenhe mwantyele arntarnte-aremele anetyenhe, YAHWEH kwenhe Ngkarte aneme Israel-arenye areyele-arle tnakemeke. Unte kwenhe Ikwere-werne thipe akweke-arteke apetyeke mikwe ikwerenhe irlpelhe kwenele-arle anekeke, Re ngenhe arntarnte-aretyeke anetyenhenge.”
12 O Senhor lhe pague pelo bem que você fez. Que você receba uma grande recompensa do Senhor , Deus de Israel, sob cujas asas você veio buscar refúgio.
13 Ruth imerte ikwere alakenhe angkemele, “Unte kwenhe mwerre anthurre. Unte kwenhe atyenge mwerrantye angkeke. Ayenge kwenhe irrare-arle arrekwele aneke. Ayenge kwenhe warrkene ngkwinhe kwenye, kenhe unte akenhe ayenge akangkentye-anthurre-ilerne, ayenge akwele warrkene ngkwinhe-arteke aneme. Ayenge kwenhe mwerre anetyakenhe warrkene ngkwinhe anetyeke.”
13 Então Rute disse: — Meu caro senhor, você está me favorecendo muito, pois me consolou e falou ao coração desta sua serva, e eu nem mesmo sou como uma das suas servas.
14 Nhenge itne merne arlkwemenge, Boaz Ruth-eke angkeke, “Nhenhe-werne apetyaye! Merne anwerne-kenhe arlkwaye. Me! Merne nhenhe kere kwatye nhenheke-arleke akwernemele.”
14 Na hora de comer, Boaz disse a Rute: — Venha para cá e coma do pão. Molhe o seu bocado no vinho. Ela se sentou ao lado dos ceifeiros, e Boaz lhe deu grãos tostados de cereais. Ela comeu até ficar satisfeita, e ainda sobrou.
15 Nhenge Ruth akeme-irremele warrke-irretyeke alpeke, Boaz warrkene ikwerenhe areyeke angkerlenge, “Renhe impaye re ntange annge aharle arrpenhe areyenge inetyeke. Renhe alharlkwetyale.
15 Quando ela se levantou para ir apanhar espigas, Boaz deu esta ordem aos seus servos: — Deixem que ela apanhe espigas até no meio dos feixes e não sejam rudes com ela.
16 Ntange annge areye ahelheke ampenye-ilaye re-arrpe anteme renhe kutyetyenhenge, renhe ayaketyale mpwareme-ketye.”
16 Tirem também algumas espigas dos feixes e deixem cair, para que ela as apanhe, e não a repreendam.
17 Kele, Ruth-ele ntange annge itnenhe angwerreke-atwetye kutyeke. Re imerte ntange arne arlparreke-arleke arrerneke imernte anthelke uthene renhe uthene akngakemele. Re yakwethe akngerre-apenheke-arleke akwerneke.
17 E assim Rute esteve apanhando espigas naquele campo até de tarde. Depois debulhou o que havia apanhado, e foi quase vinte litros de cevada.
18 Kele imernte, Ruth-ele yakwethe ikwerenhe ineke apmere-werne akngirtneke. Kele anherrikwele renhe areke annge ntange arunthe-akerte. Ruth renhe merne ampenye yanhe antheke.
18 Ela pegou o cereal e voltou para a cidade. E a sogra viu o quanto de cereal ela havia conseguido apanhar. Rute também deu para a sogra a comida que lhe havia sobrado, depois que ela comeu até ficar satisfeita.
19 Naomi-le renhe apayuthneke, “Nthenhe-ngentyele-ame unte ntange annge nhenhe areye kutyeke lyete? Nthenhele-ame unte warrke-irreke lyete? Ayenge Ngkarteke angketyeke re tyerrtye yanheke mwerre anthurre anetyeke ngenhe-arle arntarnte-arekeke!”
19 Então Noemi perguntou: — Onde você foi colher hoje? Onde trabalhou? Bendito seja aquele que acolheu você com tanta generosidade! E Rute contou à sua sogra onde havia trabalhado. E acrescentou: — O nome do homem com quem trabalhei hoje é Boaz.
20 Naomi-le anherre-anherre ikwerenhe ileke, “Kele Boaz akangkentye aneye YAHWEH-nge ularre! YAHWEH-ele kwenhe ilernenhe mwantye-mwantye-ileme ilweke-arle yanhe areyeke-arlke!” Kele imernte, Naomi-le Ruth ileke, “Boaz kwenhe anwerneke-artweye aneme. Re kwenhe anwernenhe arntarnte-areme.”
20 Então Noemi disse à sua nora: — Que ele seja abençoado pelo E Noemi acrescentou: — Esse homem é nosso parente chegado e um dos nossos resgatadores.
21 Yanhe-ngentyele, Ruth ikwere angkeke, “Boaz-ele ayenge ileke ayenge ikwere akwete warrke-irretyeke, re ayenge ileke arelhe warrkene areyenge itwele anetyeke itne annge ntange ingkirreke uthnerlte-apemele inetyeke-atwetye.”
21 Então Rute, a moabita, disse: — Ele também me disse que eu posso continuar com os servos dele, até que eles terminem de fazer a colheita.
22 Naomi anteme anherre-anherre ikwerenhe Ruth-eke angkeke, “Kele mwerre kwenhe unte-arle tyerrtye nhenhe areyenge warrke-irretyeke. Unte apeke apmere arrpenhele warrke-irreme, artwe arrpenhele apeke ngenhe akurne-ileme-ketye. Unte Boaz-enge mwerre anetyenhe.”
22 Noemi respondeu: — É melhor mesmo que você vá com as servas dele, minha filha. Noutro campo, poderiam maltratar você.
23 Kele, Ruth arelhe warrkene Boaz-kenhe areyenge iterele warrke-irretyarte. Re annge ntange areye uthnetyarte itne uyerretyeke-atwetye. Ruth anherre-anherre ikwerenhe Naomi-nge akwete anetyarte.
23 Assim Rute ficou na companhia das servas de Boaz, para apanhar espigas, até que a colheita da cevada e do trigo se acabou. E continuou morando com a sua sogra.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Rute 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.