Rute 2
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Artwe anyente apmere yanhe Bethlehem-ele anetyame anewe Naomi-kenheke-artweye-arle anemeke, anewe yanhe-arle ilwekeke. Artwe yanhe apmere Bethlehem-ele arne atningke anthurre atnyeneke, re kwenhe atyeperre anemele, Boaz arritnye anemele.
1 Noemi tinha um parente chamado Boaz, que era um homem rico e muito importante. Ele era da família de Elimeleque, o marido de Noemi.
2 Arlte anyentele Ruth, arelhe Moab-arenye re, Naomi-ke angkeke, “Ayenge yernaye tyerrtye areye-werne merne barley annge-arle akemele uthnerlte-apeme-werne. Arrpenhe apeke atyenge alhwarrpe-irretyenhenge the annge areye ingkernenge kutyerle-apetyenhenge.”
2 Um dia Rute disse a Noemi: — Deixe que eu vá até as plantações para catar as espigas que ficam caídas no chão. Talvez algum trabalhador me deixe ir atrás dele, catando as espigas que forem caindo. — Vá, minha filha! — respondeu Noemi.
3 Kele, Ruth re alheke apmere tyerrtye areyele-arle merne annge akemele uthnerlte-anemeke-werne. Re warrkene yanhe areye apenteke annge ntange-arle akerlte-apekeke. Re ingkernenge apetyeke ampenye areye kutyerle-apemele. Kenhe Boaz re akenhe apmere yanheke-artweye aneke.
3 Então Rute foi ao campo e andava atrás dos trabalhadores, catando as espigas que caíam. E por acaso ela entrou numa plantação que era de Boaz, um parente de Elimeleque.
4 Nhenge Boaz Bethlehem-engentyele apetyemele, re warrkene ikwerenhe areyeke angkeke, “YAHWEH arrekantherrenge aneme!”
4 Nisso Boaz chegou de Belém e disse aos trabalhadores: — Que o — Que o
5 Yanhe-ngentyele, Boaz-ele warrkene apayuthneke, warrkene arrpenhe areyeke-arle akngerrepate anemeke, “Angwenhe-kenhe-ame arelhe yanhe?”
5 Aí Boaz perguntou ao chefe dos trabalhadores: — Quem é aquela moça ali?
6 Warrkenele renhe tyerneke, “Arelhe yanhe Moab-arenye-arle, re Naomi-nge apetyeke apmere Moab-engentyele.
6 Ele respondeu: — É a moabita que veio de Moabe com Noemi.
7 Rarle ayenge apayuthnekenge, ‘Aye! Ayenge warrkene areyenge intertele alheye, annge ntange areye ahelhe-ngentyele kutyerle-apemele nhenge itnarle imperlte-apemenge.’ Ingweleme-ngentyele arltele-akake re anwerneke intertele warrke-irreke, re kwenhe nhenhele akweke ware ltyerremele aneke.”
7 Ela me pediu que a deixasse ir atrás dos trabalhadores, catando as espigas que fossem caindo. E assim ela está trabalhando desde cedo até agora e só parou um pouco para descansar debaixo do abrigo.
8 Yanhe-ngentyele, Boaz Ruth-eke angkeke, “Arelhe-aye, ayenge awaye. Tyerrtye arrpenhe areye-kenhe apmere-werne alhetyale, annge ntange itnekenhe-arle lyapeme-werne. Apmere nhenhe-ngentyele-ante annge ntange ngkwenge-arrpe inemele. Arelhe warrkene atyinhe areye apentaye.
8 Então Boaz disse a Rute: — Escute, minha filha. Não vá catar espigas em nenhuma outra plantação. Fique aqui e trabalhe perto das minhas empregadas.
9 Mwantyele araye nthenhe-werne-arle warrkene artwe areye alheme annge ntange akemele kutyetyeke. Yanhe-ngentyele itnenhene ingkernenge apenterle-apaye. Tharle artwe areye ileke ngenhe ipmentyele impetyeke. Unte apeke angkethakwe irremele, kele akwenpele kwatye antywemele anaye, kwatye tyampite-nge inemele nhenge warrkene areyele ikwere-arleke thelerlenge.”
9 Preste atenção e fique com elas no campo onde vão cortar espigas. Eu dei ordem aos empregados para não mexerem com você. Quando ficar com sede, beba da água que os empregados tirarem para beber.
10 Ruth anteme akaperte kwene-irremele ahelheke-arleke amperele-arlenge tnemele, re Boaz-eke angkeke, “Ayenge kwenhe ipenye, apmere arrpenhe-arenye. Iwenhenge-arle-ame unte ayenge areke iperrele atyenge anteme arnterre akangkemele aneke? Iwenhenge-ame unte atyenge mwerre anthurre aneme?”
10 Aí Rute ajoelhou-se, encostou o rosto no chão e disse: — Por que é que o senhor reparou em mim e é tão bom para mim, que sou estrangeira?
11 Boaz ikwere angkirtnerlenge, “The kwenhe itelareme unte-arle anherrangkwe Naomi-ke mwerre anthurre anekenge. Unte kwenhe ikwere mwerre anthurre aneke nhenge re anewe ikwerenhe aparlpe-ilekenge. Unte kwenhe ngkwenge-artweye atherre mangkwe uthene anyangkwe uthene apmere ingkerneke iwerle-alheke. Unte kwenhe apmere nhenhe-werne apetyeke, unte kwenhe tyerrtye apmere nhenhe-arenye areyeke akutne.
11 Boaz respondeu: — Eu ouvi falar de tudo o que você fez pela sua sogra desde que o seu marido morreu. E sei que você deixou o seu pai, a sua mãe e a sua pátria e veio viver entre gente que não conhecia.
12 YAHWEH ngkwenge akangkemele anthurre anetyenhe ngenhe tnakemele. Re kwenhe ngenhe mwantyele arntarnte-aremele anetyenhe, YAHWEH kwenhe Ngkarte aneme Israel-arenye areyele-arle tnakemeke. Unte kwenhe Ikwere-werne thipe akweke-arteke apetyeke mikwe ikwerenhe irlpelhe kwenele-arle anekeke, Re ngenhe arntarnte-aretyeke anetyenhenge.”
12 Que o Senhor a recompense por tudo o que você fez. Que o Senhor , o Deus de Israel, cuja proteção você veio procurar, lhe dê uma grande recompensa.
13 Ruth imerte ikwere alakenhe angkemele, “Unte kwenhe mwerre anthurre. Unte kwenhe atyenge mwerrantye angkeke. Ayenge kwenhe irrare-arle arrekwele aneke. Ayenge kwenhe warrkene ngkwinhe kwenye, kenhe unte akenhe ayenge akangkentye-anthurre-ilerne, ayenge akwele warrkene ngkwinhe-arteke aneme. Ayenge kwenhe mwerre anetyakenhe warrkene ngkwinhe anetyeke.”
13 Rute disse a Boaz: — O senhor está sendo muito bom para mim. O senhor me dá ânimo, falando comigo com tanta bondade, pois eu mereço menos do que uma das suas empregadas.
14 Nhenge itne merne arlkwemenge, Boaz Ruth-eke angkeke, “Nhenhe-werne apetyaye! Merne anwerne-kenhe arlkwaye. Me! Merne nhenhe kere kwatye nhenheke-arleke akwernemele.”
14 Na hora do almoço, Boaz disse a Rute: — Venha aqui, pegue um pedaço de pão e molhe no vinho. Então ela sentou-se ao lado dos trabalhadores, e Boaz lhe deu
15 Nhenge Ruth akeme-irremele warrke-irretyeke alpeke, Boaz warrkene ikwerenhe areyeke angkerlenge, “Renhe impaye re ntange annge aharle arrpenhe areyenge inetyeke. Renhe alharlkwetyale.
15 Quando Rute se levantou para ir de novo catar espigas, Boaz ordenou aos empregados: — Deixem que ela apanhe espigas até no meio dos feixes e não a aborreçam.
16 Ntange annge areye ahelheke ampenye-ilaye re-arrpe anteme renhe kutyetyenhenge, renhe ayaketyale mpwareme-ketye.”
16 Tirem também algumas espigas dos feixes e deixem cair para que ela possa apanhar. E não briguem com ela.
17 Kele, Ruth-ele ntange annge itnenhe angwerreke-atwetye kutyeke. Re imerte ntange arne arlparreke-arleke arrerneke imernte anthelke uthene renhe uthene akngakemele. Re yakwethe akngerre-apenheke-arleke akwerneke.
17 E assim Rute catou espigas no campo até de tarde. Depois debulhou os grãos das espigas que havia apanhado, e estes pesaram quase vinte e cinco quilos.
18 Kele imernte, Ruth-ele yakwethe ikwerenhe ineke apmere-werne akngirtneke. Kele anherrikwele renhe areke annge ntange arunthe-akerte. Ruth renhe merne ampenye yanhe antheke.
18 Pegou a cevada, voltou para a cidade e mostrou à sua sogra o quanto havia catado. Também lhe deu a comida que tinha sobrado do almoço.
19 Naomi-le renhe apayuthneke, “Nthenhe-ngentyele-ame unte ntange annge nhenhe areye kutyeke lyete? Nthenhele-ame unte warrke-irreke lyete? Ayenge Ngkarteke angketyeke re tyerrtye yanheke mwerre anthurre anetyeke ngenhe-arle arntarnte-arekeke!”
19 Então Noemi perguntou: — Onde é que você foi catar espigas hoje? Onde foi que você trabalhou? Que Deus abençoe o homem que se interessou por você! Aí Rute contou a Noemi que havia trabalhado na plantação de um homem chamado Boaz.
20 Naomi-le anherre-anherre ikwerenhe ileke, “Kele Boaz akangkentye aneye YAHWEH-nge ularre! YAHWEH-ele kwenhe ilernenhe mwantye-mwantye-ileme ilweke-arle yanhe areyeke-arlke!” Kele imernte, Naomi-le Ruth ileke, “Boaz kwenhe anwerneke-artweye aneme. Re kwenhe anwernenhe arntarnte-areme.”
20 E Noemi disse: — Que o Noemi continuou: — Esse homem é nosso parente chegado e um dos responsáveis por nós.
21 Yanhe-ngentyele, Ruth ikwere angkeke, “Boaz-ele ayenge ileke ayenge ikwere akwete warrke-irretyeke, re ayenge ileke arelhe warrkene areyenge itwele anetyeke itne annge ntange ingkirreke uthnerlte-apemele inetyeke-atwetye.”
21 Então Rute disse: — Além de tudo isso, ele disse que eu posso continuar trabalhando com os seus empregados até acabar a colheita.
22 Naomi anteme anherre-anherre ikwerenhe Ruth-eke angkeke, “Kele mwerre kwenhe unte-arle tyerrtye nhenhe areyenge warrke-irretyeke. Unte apeke apmere arrpenhele warrke-irreme, artwe arrpenhele apeke ngenhe akurne-ileme-ketye. Unte Boaz-enge mwerre anetyenhe.”
22 Noemi respondeu: — É bom que você vá com as empregadas dele, minha filha. Pois, se fosse trabalhar na plantação de outro homem, você poderia ser humilhada.
23 Kele, Ruth arelhe warrkene Boaz-kenhe areyenge iterele warrke-irretyarte. Re annge ntange areye uthnetyarte itne uyerretyeke-atwetye. Ruth anherre-anherre ikwerenhe Naomi-nge akwete anetyarte.
23 Assim Rute trabalhou com as empregadas de Boaz e catou espigas até terminar a colheita da cevada e do trigo. E continuou morando com a sua sogra.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Rute 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.