Romanos 3
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Jew arrantherre apeke alakenhe itirreme, “Iwenhe ikwerenge-arle anwerne alakenhe aneme Jew areye-arteke? Ware apeke-ame anwerne Jew areye artwe-irreke ampe akweke-anteye?”
1 Então qual é a vantagem de ser judeu? Será que ser circuncidado tem algum valor?
2 Arrangkwe, Jew anwerne kwenhe atyeperre anthurre aneme anwerne-kenhe iwerre mwerre anthurre-arle. Ayenge kwenhe nhenhe angkeme Ngkartele-arle Jew anwernenhe angkentye ikwerenhe antheke anwerne renhe arratye atnyenetyenhenge.
2 Tem, sim, e de muitas maneiras! E a primeira vantagem é que Deus entregou a sua mensagem aos cuidados dos judeus.
3 Kenhe Jew arrpenhemele Ngkarte ayene-ileme, itne Renhe arratye itelaretyakenhe. Kele nhenhele uyarne akngarte-iweme iwenhe Ngkartele mpwareke. Re alhileke Rarle Abraham-eke-artweye areye arntarnte-aretyeke.
3 Mas, se alguns não foram fiéis, será que por isso Deus vai ser infiel?
4 Ngkarte kwenhe akwetethe arratye angkerle-aneme, Re urrtyirretyakenhele aneme. Kenhe anwerne-tetye urrtyirremele angkerlte-aneme. Arrule anthurre David-ele Ngkarte-akerte alakenhe intelhe-ileke,
4 De modo nenhum! Que Deus continue a ser verdadeiro, mesmo que todas as pessoas sejam mentirosas. Como dizem as Escrituras Sagradas a respeito dele: “Que fique provado que tu tens razão quando falas e que sejas vencedor quando fores julgado.”
5 Alakenhe ikwerenge anteme tyerrtye arrpenhe areye apale itirreme alakenhe re:
5 Mas, se as injustiças que cometemos servem para mostrar que Deus age com justiça, o que é que podemos dizer? Que Deus é injusto quando nos castiga? (Eu falo aqui como as pessoas costumam falar.)
6 Arrangkwe-arle! Nhenhe kwenhe apale itirrentye aneme. Ngkarte kwenhe akangkemele anetyakenhe aneme nhenge tyerrtye areyele akurne mpwaremenge. Nhenge Re apeke anwernenhe arriletyakenhele aneme, nhenge anwerne arne akurne mpwarerlenge kele Re arrpenheke arrangkwe uyarne arrileme.
6 É claro que não! Se Deus não fosse justo, como poderia julgar o mundo?
7 Arrpenheme apeke itirreme:
7 Mas digamos que a minha mentira faz com que a verdade de Deus fique mais clara, aumentando assim a glória dele. Nesse caso, por que é que devo ainda ser condenado como pecador?
8 Arrpenheme apeke atyenge akengentye angkeme. Ayenge aweke-arle iperrele arrantherre angkentye atyinhe akngarte-arle-iwerle-aneme alakenhe angkerrerlte-anemele, “Anwerne arne akurne mpwarerlte-akwete-aneye nhenge ingkirrekele Ngkarte tnaketyenhenge Re anyentele ware kwenhe arne mwerre areye mpwarerle-anemenge.” Kenhe ayenge akenhe alakenhe angketyakenhele aneke. Ngkarte anteme arrekantherre arratye ahele-irreme arrantherre-arle urrtyirremele angkerlte-anemenge, Re-anteme arratye anthurre arrenhantherrenhe arriletyenhe nhenge iwenhe-arle arrantherre mpwarekenge.
8 Então por que não dizer: “Façamos o mal para que desse mal venha o bem”? Na verdade alguns têm me caluniado, dizendo que eu afirmo isso. Porém eles serão condenados como merecem.
9 Kele nthakenhe-arle-ame Jew anwerne itirreye? Ngkarte-ame Jew anwerneke-ante ware akangkeme, arrpenhe areyeke ahentye anetyakenhele? Arrangkwe anthurre-arle. The kwenhe arrenhantherrenhe kele alakenhe ileke, “Tyerrtye Jew areye, Jew anetyakenhe arrpenhe ingkirreke kwenhe akurne-anteye aneme, akwetethe iwerre akurnele alherlte-aneme. Angwenhele apeke re ayene-ilelhemele nhenge akurne mpwareme-ketye. Arrangkwe anthurre-arle.”
9 Então será que nós, os judeus, estamos em melhor situação do que os não judeus? De modo nenhum! Já mostrei que todos, judeus e não judeus, estão debaixo do poder do pecado.
10 The itelareme nhenhe arratye aneme arrpenhele-arle kwenhe ayeye yanhe renhe-anteye arrule anthurre Bible-ke intelhe-ilekenge. Alakenhe kwenhe angkeme,
10 Como dizem as Escrituras Sagradas: “Não há uma só pessoa que faça o que é certo;
11 Arrpenhe akaperte altywere anetyakenhe.
11 não há ninguém que tenha juízo; não há ninguém que adore a Deus.
12 Tyerrtye ingkirreke kwenhe Ngkarte-ngentyele artepe untyeme-irreke Renhe ipmentye impeke,
12 Todos se desviaram do caminho certo, todos se perderam. Não há mais ninguém que faça o bem, não há ninguém mesmo.
13 Ayeye akweke arrpenhe aneme Bible-nge rante-rante ileme,
13 Todos mentem e enganam sem parar. Da língua deles saem mentiras perversas, e dos seus lábios saem palavras de morte, como se fossem veneno de cobra.
14 Itne-arle arrpenhe areye akwetethe artimperre-iweme, itneke akengentye angkerlte-anemele. Psalm 10:7.
14 A boca deles está cheia de terríveis maldições.
15 Itne iparrpe anthurre ahele-irreme, tyerrtye areye irrerlknge atwemele.
15 Eles se apressam para matar.
16 Apmere arrpe-anenhele untherle-apemele, itne arne akurne akwete mpwareme, tyerrtye areye atnerte akngarte-anthurre-iwemele.
16 Por onde passam, deixam a destruição e a desgraça.
17 Itne kwenhe akaltye anetyakenhe nhenge nthakenhe mwerrentye anetyeke nhenge tyerrtye arrpenhe areyenge. Isaiah 59:7-8.
17 Não conhecem o caminho da paz
18 Nhenge itne Ngkarteke itirrerlenge itne Ikwerenge atere-arle-irretyakenhe, itne-tetye Ikwere anyurre-irreme.” Psalm 36:1.
18 e não aprenderam a temer a Deus .”
19 — ausente —
19 Nós sabemos que tudo o que a lei diz é dito para os que vivem debaixo da lei. Isso a fim de que todos parem de se justificar e a fim de que todas as pessoas do mundo fiquem debaixo do julgamento de Deus.
20 — ausente —
20 Pois ninguém é aceito por Deus por fazer o que a lei manda, porque a lei faz com que as pessoas saibam que são pecadoras.
21 Ngkarte angketyakenhe anwerne arratye aneme anwerne-arle arratye mpwarerlenge iwenhe apeke renhe angkentye Moses-kenhele ilemenge. Ngkartele akenhe anwerneke iwerre arrpenhe imerneke-arle, iwerre yanhele anwerneke imerneke nthakenhe Re angketyenhenge anwerne-arle arratye aneme. Arrule anthurre Moses uthene arrpenhe areye uthenele nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apetyarte, iwerre arrpenhe nhenhe-akerte Bible-nge kele intelhe-ilekeke.
21 Mas agora Deus já mostrou que o meio pelo qual ele aceita as pessoas não tem nada a ver com lei . A Lei de Moisés e os Profetas dão testemunho do seguinte:
22 Iwerre arrpenhe nhenhe-arteke aneme; Ngkarte angkeme tyerrtye areye-arle Ikwere arratye anemenge itne-arle Jesus arratye itelaremenge ante iwenhe Re itneke mpwareke-arle. Ngkarte kwenhe angkeme tyerrtye ingkirreke arratye anemenge itne-arle Jesus arratye itelaremenge, Jew areye-arlke-arle Jew anetyakenhe areye-arlke-arle rante-rante anemenge.
22 Deus aceita as pessoas por meio da fé que elas têm em Jesus Cristo. É assim que ele trata todos os que creem, pois não existe nenhuma diferença entre as pessoas.
23 Tyerrtye ingkirrekele kwenhe akurne mpwareke itne Ngkarte-ngentyele akngakelhemele. Alakenhe ikwerenge anteme arrpenhe areye uyarne arratye aneme Ngkarte-arteke.
23 Todos pecaram e estão afastados da presença gloriosa de Deus.
24 Ngkartele anwernenhe mwantye-mwantye anthurre ileke. Re Jesus Christ yerneke, arne arntarlkweke-arlenge anwerneke ilwetyeke. Lyete anteme Ngkartele anwernenhe arratye akeme anwerne Ikwerenhe anemenge iwenhe renhe-arle Jesus-ele mpwarekenge. Jesus anwerneke piwelhemele ilweke Ngkartele anwernenhe irrerlknge atwetyakenhe anetyenhenge, Re anwernenhe ipmentye impetyenhenge itethe anetyeke.
24 Mas, pela sua graça e sem exigir nada, Deus aceita todos por meio de Cristo Jesus, que os salva. Deus ofereceu Cristo como sacrifício para que, pela sua morte na cruz, Cristo se tornasse o meio de as pessoas receberem o perdão dos seus pecados, pela fé nele. Deus quis mostrar com isso que ele é justo. No passado ele foi paciente e não castigou as pessoas por causa dos seus pecados; mas agora, pelo sacrifício de Cristo, Deus mostra que é justo. Assim ele é justo e aceita os que creem em Jesus.
27 Arrpenheme arrantherre apeke apale itirreme arrantherre-arle kwenhe tnakelhetyeke arrantherre-arle arratye anemenge Ngkartenge ularre. Arrangkwe-arle! Kenhe arrpenheme arrantherre apale itirreme arrantherre-arle akwele tnakelhetyeke arrantherre-arle angkentye Moses-kenhe arratye apentemenge. Arrangkwe-arle! Ngkarte kwenhe angkeme anwerne-arle arratye aneme anwerne-arle Jesus arratye itelarerlenge.
27 Será que temos motivo para ficarmos orgulhosos? De modo nenhum! E por que não? Será que é porque obedecemos à lei? Não; não é. É porque cremos em Cristo.
28 Anwerne kwenhe akaltye aneme Ngkarte-arle angkeme nhenge tyerrtye areye-arle arratye aneme itne-arle Jesus arratye itelaremenge ware. Re kwenhe angketyakenhe tyerrtye areye arratye-arle anemeke itne-arle awemele mpwarekenge nhenge iwenhele angkentye Moses-kenhele itnenhe mpwaretyeke ileme.
28 Assim percebemos que a pessoa é aceita por Deus pela fé e não por fazer o que a lei manda.
29 Alakenhe apeke kwenhe arrantherre apale itirreme, “Ngkarte kwenhe Jew areyeke-ante ware alartetye aneme.” Arrantherre akenhe apale itirreme, Ngkarte kwenhe alartetye aneme, Jew areyeke-ante kwenye, tyerrtye ingkirreke anthurreke.
29 Ou será que Deus é somente Deus dos judeus? Será que não é também Deus dos não judeus? Claro que é!
30 Ngkarte anyente kwenhe aneme. Re Jew areyeke, Jew anetyakenhe areyeke-arlke alartetye. Nhenge anwerne Jew areyele Jesus arratye itelareme Re angkerlenge, “Atyengenge ularre arrantherre arratye aneme.” Nhenge arrantherre Jew anetyakenhe areyele Jesus arratye itelareme Re akenhe alakenhe-anteye arrekantherre angketyenhenge.
30 Deus é um só e aceitará os judeus na base da sua fé e também aceitará os não judeus por meio da fé que eles têm.
31 Kele Jesus-arle itelareke-iperrenge, anwerne-ame angkentye Moses-kenhe-ngentyele untyeme-irreye? Arrangkwe-arle, nhenge Jesus arratye itelareke-arle anwerne alakenhe itirreme, “Jesus arratye itelareke-arle, anwerne akaltye-irreke-arle angkentye Moses-kenhe arratye anemenge, anwerne anteme renhe apenteme mpwaremele iwenhe-arle re ilemenge.”
31 Será que isso quer dizer que, por causa da fé, nós tratamos a lei como se ela não valesse nada? Não; de modo nenhum! Pelo contrário, afirmamos que a lei tem valor.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Romanos 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.