Romanos 11
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Arrantherre apeke itirreme Ngkartele-arle akwele tyerrtye Israel-arenye areye akngakeke-arle-iperre imerte itneke artepe untyeme anteme irremele itne-ketye. Arrangkwe-arle! Arrantherre itelareme, ayenge-inpe Israel-arenyeke-artweye aneme, Abraham-engentyele. Benjamin kwenhe atyenge-artweye arrwekelenye aneke.
1 Então eu pergunto: será que Deus rejeitou o seu próprio povo? É claro que não! Eu mesmo sou israelita, descendente de Abraão e membro da tribo de Benjamim.
2 Awerrirraye, Ngkarte kwenhe impene anthurre Ikwerenhe areye-ngentyele artepe untyeme-irretyakenhe. Arratye kwenhe, Ngkartele Israel-arenye areye arrule anthurre akngakeke impene Ikwerenhe areye anetyenhenge, Re itnenhe ipmentye impetyakenhe, Re itnenhe akwetethe mwantyele arntarnte-aretyarte. Arrantherre itelareme arrpenhele Bible-ke intelhe-ileke Elijah-akerte. Re Ngkarteke arnterre angketyarte tyerrtye Israel-arenye areye-akerteke alakenhe,
2 Deus não rejeitou o seu povo, que ele havia escolhido desde o princípio. Vocês sabem muito bem o que as Escrituras Sagradas dizem naquele trecho em que Elias acusa o povo de Israel diante de Deus. Elias diz assim:
3 “Ngkarte-aye, tyerrtye Israel-arenye areyele kwenhe apmere areye akurne-ileke nthenhele-arle itne apwerte lyernte-arrernetyarte Ngkwenge. Itne anteme irrerlknge atweke yanhe areye-arle angkentye Ngkwinhe ilerlte-apetyarte, ayenge anyente-ante ware anteme aneme. Lyete anteme itne ayenge akunye-werne irrerlknge atwetyenhe.”
3 “Senhor, eles mataram os teus profetas e destruíram os teus altares. Eu sou o único que sobrou, e eles estão querendo me matar!”
4 Arrantherre itelareme Ngkarte-arle ikwere alakenhe angkirtneke, “Unte kwenhe anyente-arenye anetyakenhe, Tharle kwenhe arrpenhe areye-arlke atnyeneme-anteye tyerrtye arratye Atyinhe areye aneme-arle, artwe 7,000 anthurre. Itne kwenhe aneme-arle kwene-irretyakenhe urrtyirrentye ware Baal arritnyeke, itne renhe tnaketyakenhe.”
4 O que foi que Deus disse a ele? Ele disse: “Eu guardei para mim sete mil homens que não adoraram o deus Baal .”
5 Lyete kwenhe alakenhe-anteye aneme. Ngkartele kwenhe tyerrtye Israel-arenye areye mwantye-mwantye-ileke, kele urrpetye ware anteme itnekenge atyene Ikwerenhe areye akwete aneme.
5 A mesma coisa também acontece agora, isto é, por causa da graça de Deus, ainda existe um pequeno número daqueles que ele escolheu.
6 Ngkartele kwenhe itnenhe akngaketyakenhe itne-arle arne mwerre areye mpwaretyartenge. Arrangkwe-arle, Re itnenhe akngakeke Rarle kwenhe itnenhe mwantye-mwantye anthurre ilekeke, Re itnenhe akngaketyeke ahentye aneke.
6 Essa escolha se baseia na graça de Deus e não no que eles fizeram. Porque, se a escolha de Deus se baseasse no que as pessoas fazem, então a sua graça não seria a verdadeira graça.
7 Tyerrtye Israel-arenye areye kwenhe uyarne anthurre unthetyarte nthakenhe-arle itne Ngkarte-werne itwekelhe-ilelhetyeke Re-anteme itneke arratye aketyenhenge. Urrpetye ware-arle kwenhe Ngkartele-arle akngakeke, itne iwerre yanhe areke Ikwere-werne itwekelhe-iletyeke. Arrpenheme itnenhe Ngkartele irlpe itnekenhe marteke, itne akwetethe ikerlte anetyarte untyeme-irremele Ngkarte-ketyenge.
7 E isso quer dizer que não foi o povo de Israel que encontrou o que estava procurando. Quem encontrou foi apenas um pequeno grupo que Deus escolheu; os outros não quiseram ouvir o chamado de Deus.
8 Kenhe arrpenhele akenhe arrule anthurre pwekeke alakenhe intelhe-ileke, “Ngkartele kwenhe itirrentye itnekenhe akngarte-iweke. Re alknge pwenge-ileke itne uyarne aretyenhenge. Re irlpe marteke itne uyarne itelaretyenhenge.” Deuteronomy 29:4.
8 Como dizem as Escrituras Sagradas: “Deus endureceu o coração e a mente deles; deu-lhes olhos que não podem ver e ouvidos que não podem ouvir até o dia de hoje.”
9 Kenhe David akenhe alakenhe-anteye angkeke,
9 E Davi disse: “Que nas suas festas eles sejam apanhados e enganados, que eles caiam e sejam castigados!
10 Alknge itnekenhe pwenge-ilaye, itne anteme uyarne areme.
10 Ó Deus, faze com que eles fiquem cegos e que fiquem sempre curvados debaixo do peso das suas dificuldades!”
11 Lyete kwenhe arrantherre apeke itirreme nhenge Jew areye tyelpelhe-ilelhemenge Ngkarte anteme ipmentyele iwemele, Rarle itne-ketye impelheke apeke. Arrangkwe-arle, nhenge Jew areye tyelpelhe-ilelhemele, Ngkartele angkentye Jesus-akerte Jew anetyakenhe areyeke imerneke, itne awetyeke, arratye itelaremele, Ngkartele anteme itnenhe itetheke mpwaretyeke. Alakenhe ikwerenge anteme nhenge Jew areyele aremele Ngkartele mpwarekenge, itne ingkerte-ingkerte-irremele imerte itirretyenhe, “Ayekaye! Anwerne anamele Ngkarte ipmentyele iweke. Anwerne kwenhe akngarte-iwelhetyeke Ikwere-werne atheke apetyalpetyenhenge, Re anwernenhe-inpe itetheke mpwaretyenhenge-anteye.”
11 Agora eu pergunto: quando os judeus tropeçaram, será que eles caíram para nunca mais se levantarem? É claro que não! Mas, porque eles pecaram, a salvação veio para os não judeus, para fazer com que os judeus ficassem com ciúmes deles.
12 Ye, Ngkartele kwenhe arrpenhe areye apmere arrpe-anenhe-arenye mwantye-mwantye-ileke-arle Jew areyele-arle kwenhe arne akurne mpwarerlenge nhenge itne-arle Jesus ipmentyele iwekenge. Kele awerrirraye, urreke kwenhe, nhenge Jew areye akngarte-iwelhirtnetyenhe Jesus arratye itelaretyenhe Ngkartele anteme aretyenhe anwerne ingkirreke mwantye-mwantye-anthurre-iletyenhenge, Jew areye, Jew anetyakenhe areye-arlke.
12 O pecado dos judeus trouxe grandes bênçãos para o mundo, e a sua pobreza espiritual trouxe ricas bênçãos para os não judeus. Então, quando se completar o número de judeus que voltarão para Deus, as bênçãos serão muito maiores ainda.
13 Lyete ayenge Jew anetyakenhe arrekantherre angkeme. Ngkartele kwenhe ayenge arrekantherre-werne yerneke angkentye iletyenhenge, the anteme warrke nhenhe renhe akangkentyele mpwareme arrekantherrenge.
13 Agora estou falando a vocês que não são judeus. Enquanto eu for o apóstolo dos não judeus, terei orgulho do meu trabalho.
14 Nhenge the angkentye nhenhe renhe Jew anetyakenhe arrekantherre ilemele, ayenge kwenhe itirreme Jew atyene atyinhe areye-arle ingkerte-ingkerte-anteme-irreme, yanhe-ngentyele anteme arrpenhemele apeke Jesus arratye itelaretyenhenge, Ngkartele anteme itnenhe itetheke mpwaretyenhe.
14 Talvez eu possa fazer com que os que são da minha própria raça fiquem com ciúmes, e assim seja possível salvar alguns deles.
15 Nhenge Jew areye-arle Ngkarte-ngentyele akngakelheke iperre, Re itnenhe ipmentyele iweke tyerrtye arrpenhe apmere arrpe-anenhe-arenye areye atyewe Ikwerenhe akemele. Nhenge Jew areye apeke akngarte-iwelhirtnerlenge Ngkarte-werne apetyalpemele, kele ingkirreke kwenhe akangkemele anthurre anetyenhe Ngkartele-arle kwenhe yanhe areye akngetye-alpetyenhe nhenge ilweke-arle-iperrele itethe-ilirtnetyenhe-arteke.
15 Porque, quando os judeus foram rejeitados, o resto do mundo se tornou amigo de Deus. O que acontecerá então quando eles forem aceitos? Os que estiverem mortos receberão a vida!
16 Ayeye nhenhe awerrirraye. Arrantherre itelareme, nhenge anwerne merne tampe ultakemele, akweke ware Ngkarteke-amparre anthemele, merne tampe mpwanke Ikwerenhe irretyenhenge anteme. Alakenhe anteme, arne artekerre apeke Ngkarte-kenhe aneme, kele walye areye akenhe Ikwerenhe aneme-anteye. Alakenhe ikwerenge anteme anwerne itelareme Ngkartele-arle arrekwelenye anwerne-kenhe Abraham atnyenetyarte-arteke renhe mwantyele arntarnte-aretyartele, Re kwenhe Jew anwernenhe ingkirreke akwete atnyenerle-aneme mwantyele arntarnte-arerle-anemele.
16 Pois, se o primeiro pão assado depois da colheita é dedicado a Deus, isso quer dizer que todos os outros pães também são dedicados a ele. E, se as raízes de uma árvore são oferecidas a Deus, os galhos também são dele.
17 Ayeye arrpenhe nhenhe awerrirraye. Artwe garden-akerteke-artweye aneme-arle alakenhe mpwaremele: Nhenge arne mwerre anemele garden kwenenge, kele re apeke arne ngkwerne anyente akemele renhe imerte iwemele-arle. Re-anteme pwetye-werne alhemele arne ngkwerne akemele renhe akngetye-alpemele. Re imerte anyentelhe-ilemele arne mwerre yanhe ikwere-arleke ayernemele nhenge garden-ele tnemenge. Re akwete anemele anteme akngerre lyapeme. Kele alakenhe-anteye-arle Ngkarte Jew arrpenheme impelheke-arle, arrantherre Jew anetyakenhe areye akngetyeke apurtelhe-iletyeke. Arrantherre kwenhe Ngkarte arratye itelareme Abraham-ele-arteke.
17 Alguns galhos da oliveira cultivada foram quebrados, e um galho de oliveira brava foi enxertado nela. Pois vocês, os não judeus, são como aquela oliveira brava e agora tomam parte na força e na riqueza espiritual dos judeus.
18 Jew areye, Jesus ipmentyele iweke areye-arle walye-arteke nhenge kartene arntarnte-arentye akngerrele akeke imerte iwemele. Arrantherre kwenhe tnakelhetyale, Jew yanhe areyeke tyele angketyale anetyeke. Itirretyale arrantherre-arle akwele walye akeke-arle areyenge mwerre ulkere. Itelaraye, arrantherre kwenhe walye areye-arteke. Artekerrele ware kwenhe arne yanhe akwete itethe atnyenentye akngerre, walyele kwenye.
18 Portanto, vocês não devem desprezar os galhos que foram quebrados. Como é que vocês podem estar orgulhosos? Vocês são somente galhos. Não são vocês que sustentam a raiz — é a raiz que sustenta vocês.
19 Arrantherre apeke angkeme-ketye, “Arrangkwe, Jew areye kwenhe walye yanhe areye-arteke aneme Ngkartele-arle akeke-arle iperre iweke. Kenhe anwerne akenhe walye areye-arteke nhenge Rarle arneke-arleke anyentelhe-ileme anteme. Re Jew areye anamelhe-ileke nhenge anwerne Ikwerenge apurte anetyenhenge.”
19 Porém vocês dirão: “Sim, mas os galhos foram quebrados a fim de darem lugar para nós.”
20 Kele, arrantherre kwenhe arratye itirreme. Kele awerrirraye, Ngkartele kwenhe Jew areye ipmentyele iweke itne Jesus arratye itelaretyakenhenge. Re-anteme arrenhantherrenhe ineke Ikwerenge anyentelhe-ilemele arrantherre-arle arratye itelarekenge. Kele tnakelhetyalaye; atere-irrerirraye Ngkarte kwenhe akngerre anthurre aneme.
20 Isso é verdade. Mas lembrem que eles foram quebrados porque não creram; no entanto vocês continuam na oliveira porque creem. E não tenham orgulho disso; pelo contrário, tenham medo.
21 Kele ipmentye-arle Jew areye-arle walye yanhe-arteke nhenge arne yanheke-arleke re-arrpe lyapeke. Arrangkwe-arle, Ngkartele kwenhe itnenhe impetyakenhe aneke, itnenhe atwetye-kwenye. Alakenhe-anteye-arle Re kwenhe itnenhe akeke-arteke imerte itnenhe iwemele itne-arle arratye itelaretyakenhenge. Re arrenhantherrenhe-inpe aketyenhe imerte iwemele nhenge arrantherre apeke-arle arratye itelaretyakenhe anekenge Renhe.
21 Se Deus não deixou de castigar os judeus, que são como galhos naturais, vocês acham que ele vai deixar de castigar vocês?
22 Nhenhe itelaraye: Ngkarte kwenhe arrpenheme mwantye-mwantye-ileme, arrpenhe areyeke re kwenhe nhenge ahele-irremele. Re kwenhe nhenge ahele-irreme Jew yanhe areyeke nhenge Renhe awetyakenhe ipmentyele iwemele anteme. Re kwenhe Jew anetyakenhe arrenhantherrenhe mwantye-mwantye-ileme arrantherre-arle Renhe arratye itelarekenge. Kenhe arrantherre akenhe Ikwere-ketyenge impelheke, kele Re arrenhantherrenhe aketyenhe-anteye imerte iwemele.
22 Vejam como Deus é bom e também é duro. Ele é duro para os que caíram e bom para vocês, se continuarem sempre confiando na bondade dele. Se não, vocês também serão cortados.
23 Nhenge Jew areye apeke utepe-irremele Ngkarte renhe awethe arratye itelaremele Re itnenhe akngirtneme-arle, arrekwele-arle anekele-arteke Re itnenhe mwantyele arntarnte-aretyarte, Re itnenhe anyentelhe-ilirtnetyenhe awethe mwantyele arntarnte-aretyenhenge.
23 E, se os judeus abandonarem a sua descrença, serão enxertados na oliveira cultivada, pois Deus pode enxertá-los de novo.
24 Arrekwele-arle arrantherre Jew anetyakenhe areye Ngkarte-ketye akalke-akalke anerrirretyarte. Arrantherre kwenhe walye arneke-arleke areye-arteke pwetyele aneke. Kele nhenge arrantherre Ngkarte arratye itelareke-iperre, Re arrenhantherrenhe akngeke arne mwerre yanheke-arleke kartene-nge anyentelhe-ilemele. Kenhe arrekwele-arle, Jew areye Ngkarteke-artweye atyene areyeke-amparre, itne kwenhe walye areye-arteke aneme nhenge arne mwerrenge lyapeke-arteke nhenge kartene kwenenge. Ngkartele anteme arrenhantherrenhe Jew anetyakenhe areye kwenhe arne mwerre nhengeke-arleke anyentelhe-ileke. Urreke apeke, Jew areyele apeke Ngkarte awethe arratye itelaretyenhe, Re anteme itnenhe iparrpele anyentelhe-ilirtnetyenhenge Ikwere-artweye areyenge.
24 Vocês, os não judeus, são como aquele galho de oliveira brava que foi cortado e enxertado, contra a natureza, na oliveira cultivada. Os judeus são como essa oliveira cultivada. Portanto, para Deus será muito mais fácil enxertar de novo, na própria árvore deles, esses galhos quebrados.
25 Atyewe atyinhe areye! Arrantherre apeke itirreme nhenge Ngkartele-arle akwele Jew areye akwetethe ipmentye iwemeke-athene. Arrantherre apeke alakenhe-arteke itirreme-ketye imerte akwele tnakelhentye-arle anemele, the arrekantherre angkentye nhenhe arratye-ileme Ngkartele-arle anyelknge-anyelknge-arle atnyeneke. Urreke Jew areye kwenhe Ikwere-werne utepe-irreme Renhe awetyenhenge. Ngkarte kwenhe akarelherle-aneme nhenge Jew anetyakenhe areyeke nhenge Renhe arratye itelaretyeke atningke-ame-atningke-irretyenhenge. Nhenge yanhe areye Rarle akngakeke Renhe arratye itelarerrirrekenge-iperre, kele Jew areye akngarte-iwelhirtnetyenhe ampetyele Ngkarte-werne-anteye apetye-alpetyenhe.
25 Meus irmãos, quero que vocês conheçam uma verdade secreta para que não pensem que são muito sábios. A verdade é esta: a teimosia do povo de Israel não durará para sempre, mas somente até que o número completo de não judeus venha para Deus.
26 Ngkartele Israel-arenyeke akwerrke-ipenhe ingkirreke itetheke mpwaretyenhe. Arrule anthurre Isaiah-ele Bible-ke alakenhe intelhe-ileke,
26 É assim que todo o povo de Israel será salvo. Como dizem as Escrituras Sagradas : “O Redentor virá de e tirará toda a maldade dos descendentes de Jacó.
27 Arrwekele Ngkartele itnenhe alakenhe alhileke,
27 Eu, o Senhor, farei esta aliança com eles, quando tirar os seus pecados.”
28 Nhenge Jew areyele-arle Angkentye Mwerre Christ-akerte ipmentye iweke-iperre Ngkarte-ngentyele akngakelhemele, itne anetyarte nhenge Ngkarte-arle akwele itneke ahentye-anetyakenhe-arteke. Alakenhe ikwerenge anteme arrantherre Jew anetyakenhe areye Ikwere-werne apetyetyeke. Kenhe Jew areye kwenhe akwete akngakeke-arle Ikwerenhe areye aneme, Re itneke akwete ahentye-anerle-aneme nhenge iwenhe-arle Re alhilekeke Abraham-eke, Isaac-eke Jacob-eke-arlke.
28 Os judeus rejeitaram o evangelho e por isso são inimigos de Deus, para o bem de vocês, os não judeus. Mas, pela escolha de Deus, eles são amigos dele, por causa dos patriarcas .
29 Ngkartele kwenhe arne mwerre areye inirtnetyakenhe nhenge Rarle anthekeke. Re tyerrtye areyeke alkngwirretyakenhe Rarle nhenge akngakekeke.
29 Porque Deus não muda de ideia a respeito de quem ele escolhe e abençoa.
30 Arrekwele aneke arrantherre Jew anetyakenhe areyele nhenge Ngkarte ipmentye-iweke. Lyete akenhe Ngkartele arrenhantherrenhe mwantyele akngakeke Israel-arenye areyele-arle Renhe ipmentye-iwerlenge.
30 Mas no passado vocês, que não são judeus, desobedeceram a Deus. Porém agora vocês receberam a misericórdia de Deus por causa da desobediência dos judeus.
31 Ye, Jew areye kwenhe Ngkarteke akwete ikerlte anthurre irreme Rarle arrenhantherrenhe mwantye-mwantye-ileke. Kenhe urreke, Ngkartele awethe-arle itnenhe mwantye-mwantye-iletyenhe itneke antangketyenhe imerte Ikwerenge anyentelhe-ilemele.
31 Assim, por causa da misericórdia que vocês receberam, os judeus agora desobedecem a Deus para que eles também possam receber agora a misericórdia dele.
32 Tyerrtye ingkirrekele, Jew anetyakenhe areyele-arlke, Jew areyele-arlke Ngkarte ayene-ileme, Ikwere ikerlte anthurre irremele. Nhenge ikerlte-ikerlte anentye akngerre itne jail-ke ayernekarle-arteke. Kele Ngkartele itnenhe yanhe-arteke ipmentye-arle alhetyeke impeke nhenge urreke Re itnenhe ingkirreke mwantye-mwantye-iletyenhenge imerte ingkirreke anthurre itetheke mpwaremele.
32 Pois Deus fez com que todos se tornassem prisioneiros da desobediência a fim de mostrar misericórdia a todos.
33 Anwerne Ngkarte tnakeye Re kwenhe anwerneke mwerre akngerre aneme. Re-ante ware kwenhe akaperte altywere anthurre aneme akwetethe arratye itirrerle-aneme. Anwerne kwenhe uyarne itelareme arne ingkirreke nhenge Rarle itirremele mpwareke.
33 Como são grandes as riquezas de Deus! Como são profundos o seu conhecimento e a sua sabedoria! Quem pode explicar as suas decisões? Quem pode entender os seus planos?
34 Arrule anthurre Isaiah-ele Bible-ke alakenhe intelhe-ileke,
34 Como dizem as Escrituras Sagradas : “Quem pode conhecer a mente do Senhor? Quem é capaz de lhe dar conselhos?
35 “Angwenhele-ame Ngkarte arne iwenhe apeke renhe antheke nhenge Rarle anthirtnetyenhenge?
35 Quem já deu alguma coisa a Deus para receber dele algum pagamento?”
36 Ngkartele-ante ware kwenhe arne ingkirreke mpwareke, arne ingkirreke Ikwerenge-ntyele arrateme. Re arne ingkirreke Utnenge Ikwerenhele arratye akwete atnyenerle-aneme itne apeke renhe ampetyele tnakirtnetyenhenge-anteye. Kele anwerne akwetethe Renhe tnakerlte-aneye. Yanhe kwenhe arratye anthurre aneme.
36 Pois todas as coisas foram criadas por ele, e tudo existe por meio dele e para ele. Glória a Deus para sempre! Amém !
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Romanos 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.