Mateus 9

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Kele Jesus, apententye akngerre ikwerenhe areye-arlke boat-eke antyemele kwatye alayele tyanemele alpeke apmere nthenhe re anetyarte-werne.
1 Jesus entrou num barco, voltou para o lado oeste do lago e chegou à sua cidade .
2 Apmereke-irrerlenge, artwe four-pelele artwe anathe antyameke arrernemele inerlte-alheke renhe imerte Jesus-werne akngetyemele. Kele Jesus-ele renhe-arle akngetyewarrekenge aremele itirreke, “Artwe nhenhe areye arratye itirreme tharle artwe anathe nhenhe mwerre-iletyenheke.” Re anteme artwe rlkerte ikwere angkeke, “Aye artwe-aye, atere-irretyalaye Ngkartele-arle ngenhe ilpernetyakenhe aneme unte-arle akurne mpwarekenge. Rarle ngkwengenge ipeltye-irreke-arle.”
2 Então algumas pessoas trouxeram um paralítico deitado numa cama. Jesus viu que eles tinham fé e disse ao paralítico:
3 Kenhe artwe areyele, angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areyele Jesus awemele, alakenhe itirremele, “Aye! Artwe nhenhele-arle Ngkarte angwareme, re-arrpe-arle Ngkarte akwele itirreme.”
3 Aí alguns mestres da Lei começaram a pensar: — Este homem está
4 Kele Jesus-ele itelareke nthakenhe-arle itne ikwere-akerte itirreme imerte itneke angkemele, “Arrantherre akurnentye itirretyale anetyeke!”
4 Porém Jesus sabia o que eles estavam pensando e disse:
5 — ausente —
5 O que é mais fácil dizer ao paralítico: “Os seus pecados estão perdoados” ou “Levante-se e ande”?
6 — ausente —
6 Pois vou mostrar a vocês que eu, o Então disse ao paralítico:
7 Kele arratye re iparrpe akeme-irreke apmere-werne alpemele.
7 O homem se levantou e foi para casa.
8 Kele tyerrtye arunthe angathele-arle tneke areyele areke-arle itne atere-irremele Ngkarteke anteme utyernemele tnakemele angkeke alakenhe itirremele, “Aye! Arratye-arle Ngkartele artwe nhenhe ngangkere antheke re, ngangkere akngerre-akertele tyerrtye areye mwerre-iletyenhenge.”
8 Quando o povo viu isso, ficou com medo e louvou a Deus por dar esse poder a seres humanos.
9 Kele yanhe-ngentyele Jesus-ele apmere renhe impemele alheke artwe Matthew arritnye areke iwerre iterele ilthe akwekele anerle-anerlenge apwerte ngkweltye inemele government-eke. Nhenge artwe yanhele tyerrtye areye aremele iwerre ikwerele alherlenge re apwerte ngkweltye itneke-ngentyele inetyame government-eke. Jesus anteme ikwere angkeke, “Apetyaye, ayenge apentetyeke.” Kele Matthew akeme-irremele alheke apententye akngerre arrpenhe areyenge apurte-irremele.
9 Jesus saiu dali e, no caminho, viu um cobrador de impostos, chamado Mateus, sentado no lugar onde os impostos eram pagos. Jesus lhe disse: Mateus se levantou e foi com ele.
10 Jesus apententye akngerre ikwerenhe areye-akerte alheke apmere Matthew-kenhe-werne merne arlkwetyeke. Kenhe arrpenhe areyele-arlke mane-arle inerlte-anetyarteke arrpenhe areyele-arle akurne mpwaretyarteke itnekenge apurte-irremele merne arlkwerrirretyeke.
10 Mais tarde, enquanto Jesus estava jantando na casa de Mateus, muitos cobradores de impostos e outras pessoas de má fama chegaram e sentaram-se à mesa com Jesus e os seus discípulos.
11 Pharisee areyele itnenhe areke merne arlkwerlenge Jesus-enge, itne ikwerenhe areye alakenhe apayuthneke, “Aye! Iwenhenge-arle-ame akaltyele-anthenhe-anthenhe arrekantherrenhe apurtele arlkweme apwerte ngkweltye inentye akngerre areyenge tyerrtye akurne mpwarentye akngerre areyenge-arlke? Re itnekenge apurte-irretyale anetyeke, re kwenhe artwe mwerre areyenge anetyeke.”
11 Alguns fariseus viram isso e perguntaram aos discípulos: — Por que é que o mestre de vocês come com os cobradores de impostos e com outras pessoas de má fama?
12 Kele Jesus-ele itnenhe awemele alakenhe angkerlenge, imerte itneke alakenhe angkemele, “Nhenhe awerrirraye! Tyerrtye mwerre areye ngangkere aretyeke alhetyakenhe-arle! Rlkerte areyele-ante-arle renhe aretyeke alheme.
12 Jesus ouviu a pergunta e respondeu:
13 Arrantherre apeke apale itirreme ayenge-arle akwele apetyeke mwerre areye akwele ikngwetyeke. Arrangkwe, ayenge-arle apetyeke tyerrtye akurne areye ikngwetyeke. Akwete anteme itelaretyeke angkentye nhenhe arrpenhele arrule-arle Bible-nge intelhe-ileke. Ngkarte-arle alakenhe angkeke, ‘Kere atwetyale ayenge anthetyeke. Alakenhe-ante-arle ayenge ahentye-aneme; arrantherre arrpenhe areyeke alhwarrpe-irremele alpe-eme-iletyeke. The areme alakenhe arrantherre mpwarerlenge kele ayenge arnterre anthurre-arle akangkeme.’” Hosea 6:6.
13 Vão e procurem entender o que quer dizer este trecho das
14 Arlte anyentele apententye akngerre John kwatye akwernentye akngerre-kenhe arrpenhe areye apetyemele Jesus apayuthneke, “Anwerne Pharisee areyele-arlke merne arlkwentye akngerre kwenhe anwerne-arle Ngkarteke angketyeke ante-arle ahentye-aneme. Iwenhenge-arle-ame apententye akngerre ngkwinhe areyele akwetethe merne arlkweme, arraretyakenhele-arlke?”
14 Então os discípulos de João Batista chegaram perto de Jesus e perguntaram: — Por que é que nós e os
15 Jesus itneke angkirtnerlenge, “Nhenge artwele apeke anewe-akemele, atyewe atningke-arle apurte-irremele akangkentyele merne arlkwerrirretyeke. Re itnekenge akwete anemele, itne arlkwerrirremenge akwete. Kele yanhe-ngentyele arrpenhe areyele artwe renhe atyewe ikwerenhenge arntwirrkemele akngeme. Kele alakenhe ikwerenge itne, irrare-irremenge-arle, merne arlkwetyakenhe-arle. Kenhe itne akenhe ayenge arntirrkwemele akngeme apententye akngerre atyinhe areyele merne arlkwetyakenhe-arle anerlenge.”
15 Jesus respondeu:
16 Jesus-ele itneke ileke angkentye alengkiwentye mantere-akerte. “Arrantherre itelareme mantere tyerrtye-kenhe ingkweye-irrerlenge altywere-akerte re, artetyeke, re mantere akweke alkarlenge-ntyele aketyakenhe ingkweye ikwere-arleke arrernetyeke, alterrelheketye alhewerlenge. Kele unte apeke renhe alheweme, mantere akweke alkarle rarle arrerneke re akenhe akweke-arle-irrerlenge imerte alterrelhemele-arle, kele mantere altywere-akerte re akenhe altywere akngerre-arle-irrerlenge.”
16 — Ninguém usa um retalho de pano novo para remendar uma roupa velha; pois o remendo novo encolhe e rasga a roupa velha, aumentando o buraco.
17 Jesus-ele itneke ileke angkentye alengkiwentye arrpenhe ngkwarle-kenhe ayakwethe-akerte. “Awethe anteme angkentye arrpenhe-ulkere nhenhe awerrirraye ngkwarle-kenhe yakwethe-akerte. Artwe arrpenhele mpwareme yakwethe kere yenpe-ngentyele ngkwarle lyetenye akwernetyeke atnyenemele. Kenhe re akenhe yakwethe angkweyeke ngkwarle lyetenye akwernetyeke arrangkwe-arle, re apeke ngkwarle lyetenye thelemele ngkwarle rarle akurne-arle-irrerlenge. Yakwethe angkweyenge, antyerrkenge, alterrelhemele, ngkwarle re altyiwelhemele ahelhe-werne-atheke-arle. Alakenhe-irreme-ketye anteme re ngkwarle lyetenye renhe akwernemele yakwethe atyete-atyete mwerre lyetenyeke-arleke kele yakwethe re mwerre alterrelhetyakenhe-arle aneme kele yakwethe uthene ngkwarle uthene kele mwerre-arle aneme.” Alakenhe-arle Jesus itneke angkeke itne-arle angkentye ikwerenhe Moses-kenheke-arleke anyentelhe-ileme-ketye.
17 Ninguém põe vinho novo em
18 Nhenge Jesus-arle itneke angketyamenge artwe Jew areyeke tyatye-arenye akngerrepate apetyeke. Jesus-eke kwene-irremele ikwere angkeke, “Ampe marle atyinhe apele ilwerne lyete ware. Aretyeke apetyaye, renhe anpemele re itethe-irrirtnetyenhenge.”
18 Enquanto Jesus estava falando ao povo, um chefe religioso chegou perto dele, ajoelhou-se e disse: — A minha filha morreu agora mesmo! Venha e ponha as mãos sobre ela para que viva de novo.
19 Jesus-ele awemele artwe renhe apentenheke, atyewe ikwerenhe areye-arlke apentenheke.
19 Então Jesus foi com ele, e os seus discípulos também foram.
20 — ausente —
20 Certa mulher, que fazia doze anos que estava com uma hemorragia, veio por trás de Jesus e tocou na barra da capa dele.
21 — ausente —
21 Pois ela pensava assim: “Se eu apenas tocar na capa dele, ficarei curada.”
22 Jesus-ele alkngarelhemele renhe areke re renhe mwantye-mwantye-ilemele angkeke, “Akunye-apenhe! The ngenhe angkwerre-iweke unte-arle ayenge arratye itelarekenge. Apmere-werne alpaye itirretyakenhenge, unte-arle kele mwerre aneme.”
22 Jesus virou, viu a mulher e disse: E naquele momento a mulher ficou curada.
23 Kele Jesus apmere artwe irrare-kenhe-werne alheke, re apetyemele areke tyerrtye areye akayale artnelhe-ilerrerlenge, arrpenhe areyele horn pewe-ileke irrarele.
23 Depois Jesus foi para a casa do chefe religioso. Quando viu os que tocavam música fúnebre e viu a multidão numa confusão geral,
24 Re anteme itneke angkeke, “Akeme-irrerirraye, akethe-werne alherlte-iwaye! Ampe nhenhe kwenhe ilwetyakenhe rarle interle-aneme ware.” Nhenhe itne awemele itne atherreke Jesus ikwere, itne-arle itelareke marle renhe kele ilweke-arle.
24 disse: Então começaram a caçoar dele.
25 Kele akngeye ampe marle-kenhele anteme itnenhe akethe-werne alhetyeke ileke. Kele Jesus irrpenheke ampe rarle intetyame-werne imerte renhe iltyenge inemele, kele ampe re akenhe akeme-irrerlenge mwerre anteme-irremele.
25 Logo que a multidão saiu, Jesus entrou no quarto em que a menina estava, pegou-a pela mão, e ela se levantou.
26 Tyerrtye areyele awerrirreke ampe akeme-arle-irreke ikwere-akerte imerte angkentye antekelhe-ilemele apmere arrpe-anenhe-werne.
26 E a notícia a respeito disso se espalhou por toda aquela região.
27 Kele Jesus-ele apmere rarle imperle-alheke. Rarle iwerrele alhetyamenge artwe pwenge atherrele renhe apenteke alakenhe arlkerle-aperremele. “David-eke-artweye-aye! Ilerneke alhwarrpe-irraye.”
27 Jesus saiu daquele lugar, e no caminho dois cegos começaram a segui-lo, gritando: —
28 Jesus apmereke-irremele re kwene-werne alpeke, artwe ratherre renhe apentemele kweneke irrperle-anerreke. Kele Jesus-ele renhe-atherrenhe apayuthneke, “Mpwele-ame arratye itirremele tharle mpwelenhe alknge ulyeyele altywere-ilemere?”
28 Assim que Jesus entrou em casa, os cegos chegaram perto dele. Então ele perguntou: — Sim, senhor! Nós cremos! — responderam eles.
29 Kele renhe-atherrenhe alknge anpeke imerte angkemele, “Kele mwerre, alknge mpwele-kenhe-arle altywere-arle-irretyenhe mpwele-arle itirremenge tharle mpwelenhe angkwerre-iwetyeke.”
29 Jesus tocou nos olhos deles e disse:
30 Kele arratye, alknge ikwere-atherrenhe altywere-irreke ratherre imerte aremele. Kele Jesus-ele renhe-atherrenhe ileke tyerrtye arrpenhe areyeke iletyale anetyeke.
30 E os olhos deles ficaram curados. Aí Jesus ordenou com severidade:
31 Kele ratherre akenhe akangkwe-irretyakenhe-arle aneke, ratherre alheke apmere arrpe-anenhe-werne tyerrtye areyeke ilelhemele Jesus-ele-arle renhe-atherrenhe mpwareke angkwerre-iwemele.
31 Porém eles foram embora e espalharam as notícias a respeito de Jesus por toda aquela região.
32 Kele ratherre-arle alhekenge kele tyerrtye arrpenhe areye anteme Jesus-werne apetyemele akngetyeke artwe angketyakenhe anyente arrentye-arle ikwerele-arlenge anekenge.
32 Quando eles foram embora, algumas pessoas levaram a Jesus um homem que não podia falar porque estava dominado por um demônio.
33 Kele Jesus-ele arrentye renhe ileke arratemele alhetyeke, kele artwe arrakerte altywere-irreke kele re anteme angkeke. Tyerrtye areyele aremele itne apatewarreke imerte angkemele, “Ayekaye! Anwerne-arle alakenhe aretyakenhe-arle apmere nhenhe Israel-eke.”
33 Logo que o demônio foi expulso, o homem começou a falar. Todos ficaram admirados e afirmavam: — Nunca vimos em Israel uma coisa assim!
34 Kele artwe Pharisee itne akenhe angkeke, “Arrangkwe, rarle arrentye areye aywepemele tyerrtye areye-ngentyele arrentye akngerrepatele-arle renhe ngangkere anthekenge-arle.”
34 Mas os fariseus diziam: — O chefe dos demônios é quem dá a esse homem poder para expulsar demônios.
35 Jesus apmere arrpe-anenhele untherle-apeke apmere akweke areyele apmere akngerre areyele-arlke, re tyatye Jew areye-kenhe-werne-arlke alheke. Re itneke Angkentye Mwerre Ngkarte-kenhe ileke Ngkarte-arle itneke akngerrepate aneme itnenhe arntarnte-aremele. Apmere arrpe-anenhele re rlkerte-arlke inwerre areye-arlke angkwerre-iweke.
35 Jesus andava visitando todas as cidades e povoados. Ele ensinava nas sinagogas , anunciava a boa notícia sobre o Reino e curava todo tipo de enfermidades e doenças graves das pessoas.
36 Re tyerrtye areye aremele re itneke alhwarrpe anthurre awelheke, itne akunye-apenhe-arle apatewarrerlenge untherlte-apekenge yepe-yepe areye-arle aparlpe-irreke, arrpenheke arrangkwele itnenhe arntarnte-aretyeke nhenge ulkere-arteke.
36 Quando Jesus viu a multidão, ficou com muita pena daquela gente porque eles estavam aflitos e abandonados, como ovelhas sem pastor.
37 Jesus tyerrtye areyeke alhwarrpe-irremele atyewe ikwerenhe areyeke angkeke, “Tyerrtye arrpenhe arunthe areye apmere arrpe-anenhe yanhe ikwerele-arle anerrirremeke. Kenhe the atyenge urrkapentye akngerre urrpetye ware atnyeneme tyerrtye ingkirreke-arle inemeke Ngkarte Ikwere-werne akngetye-akngetye-alhetyenhe.
37 Então disse aos discípulos:
38 Kenhe Ngkartele ingkirreke yanhe areye Ikwere-arrpe anteme-arle atnyenetyeke. Kenhe arrantherre akenhe Ngkarte Ikwere angkerrirraye Renhe apayuthnerrirraye urrkapentye akngerre awethe arrpenhe areye nhenhe-werne yernetyeke, Re itnenhe ingkirreke Ikwere-werne akngetyeke.”
38 Peçam ao dono da plantação que mande mais trabalhadores para fazerem a colheita.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.