Mateus 25
Angkentye Mwerre (AER) vs VC
1 — ausente —
1 Então o Reino dos céus será semelhante a dez virgens, que saíram com suas lâmpadas ao encontro do esposo.
2 — ausente —
2 Cinco dentre elas eram tolas e cinco, prudentes.
3 Kenhe arelhe 5 pele akwenpele aneke, alkngenthe itnekenhe alkngenthe-ileke iperre, antere awethe akngetyakenhe urrekeke.
3 Tomando suas lâmpadas, as tolas não levaram óleo consigo.
4 Kenhe arelhe ilernpenye 5 pele arrpenhele akenhe itelareke-arle, irlpangkemele antere awethe akngetyetyeke urrekeke, alkngenthe ilwernelheketye.
4 As prudentes, todavia, levaram de reserva vasos de óleo junto com as lâmpadas.
5 Ingwele anteme, artwe re apetyetyakenhe akwete aneke. Arelhe itne akarelhemele akarelhemele-irreke, ankwe-anteme-interrirreke.
5 Tardando o esposo, cochilaram todas e adormeceram.
6 “Kele ingwe mpwepele anteme tyerrtye anyentele arlkelhe-ileke alakenhe, ‘Iparrpe akeme-irraye! Artwe anewe-arle aketyenhe re angathe anteme apetyemenge, kele alhetyekeye ikwere arnekarnare irretyeke!’
6 No meio da noite, porém, ouviu-se um clamor: Eis o esposo, ide-lhe ao encontro.
7 Kele itne akeme-irrerirreke ankwenge-ntyele alkngenthe itnekenhe-arle akngerre-ilemele alhetyeke.
7 E as virgens levantaram-se todas e prepararam suas lâmpadas.
8 Kele arerte-arerte itne uyarne itirreke alkngenthe itnekenhe akweke-arle-irrekenge, ‘Anwerne kwenhe antere akngerre inetyakenhe irreke.’ Uyarne itelaremele itne arelhe 5 pele arrpenhe areye apayuthneke. ‘Antere akweke anwernenhe anthaye! Alkngenthe anwerne-kenhe-arle ilwernelhekenge.’
8 As tolas disseram às prudentes: Dai-nos de vosso óleo, porque nossas lâmpadas se estão apagando.
9 Kele itne angkirtnerlenge, ‘Arrangkwe, anwerne-kenhe-arle akweke ware-arle anwerneke-ante-arle. Shop-werne alherlte-iwaye antere awethe arrekantherre inetyeke!’
9 As prudentes responderam: Não temos o suficiente para nós e para vós; é preferível irdes aos vendedores, a fim de o comprardes para vós.
10 “Kele itne alherlte-iweke inerrirretyeke. Kele itne-arle alhekenge-ureke artwe re apetyeke anteme-arle anewe aketyeke akwerrke-iperre ikwerenhe renhe akngetyeke. Arelhe ilernpenye areye-arlke apurte-iremele ikwere-atherrenge alheke lamp alkngenthe-akerte akngeye ikwerenhe-kenhe apmere-werne arrernelhemele itne kwene irrpenherlte-iweke imerte merne akngerre anthurre arlkwerrirremele, artwe urrkapentye akngerrele anteme arriwe marteke.
10 Ora, enquanto foram comprar, veio o esposo. As que estavam preparadas entraram com ele para a sala das bodas e foi fechada a porta.
11 Kele antere awethe-arle ineke iperre arelhe 5-pele arrpenhe itne apetyalpeke apmere ikwere-werne akethele tnemele arlkerrirremele alakenhe, ‘Akngerrepataye! Altywere-ilaye anwerne irrpenhetyenhenge!’
11 Mais tarde, chegaram também as outras e diziam: Senhor, senhor, abre-nos!
12 “Kele re alakenhe-arle angkerlenge, ‘Iwenhe ikweraye? Ayenge-arle arrekantherre akutne-arle.’”
12 Mas ele respondeu: Em verdade vos digo: não vos conheço!
13 Kele Jesus-ele angkentye nhenhe ileke-iperre re itneke angkeke, “Kele mwantyele anteme awerrirraye! Arrantherre kwenhe arelhe 5 pele itelarentye nhenge areye-arteke anetyeke. Akwetethe atyenge akarelherlte-anetyeke ayenge-arle ahelhe nhenhe-werne apetyalpetyenheke, arrantherre-arle akutne-arle ilengare-arle ayenge apetyalpetyenheke.”
13 Vigiai, pois, porque não sabeis nem o dia nem a hora.
14 Ikwere iperrele Jesus-ele angkentye itneke ileke, “Ayenge apetyalpemele ahelhe nhenheke-werne akngerrepate anteme anetyeke, alakenhe-arle irretyenhe: Artwele urrkapentye akngerre urrpetye atnyeneke. Artwe yanhe rarle arne ikwerenhe areye anyenteke-iletyame apmere arrpenhe-werne alethe-irrerle-alhetyeke. Urreke re alhetyenhenge re itneke antangkeke. Anyenteke-anyente re itneke mane ampenye ikwerenhe antheke, itne arntarnte-aretyeke akngerre-ilemele.
14 Será também como um homem que, tendo de viajar, reuniu seus servos e lhes confiou seus bens.
15 Artwe arrekwele-iperreke re antheke mane 5000 gold ngkweltye akngerre anthurre nhenge yanhenge re ikwere arntarnte-aretyenhenge. Artwe arrpenheke akenhe re antheke mane 2000 gold ngkweltye ikwere re arntarnte-aretyeke anteye, kele artwe ingkerne-iperreke akenhe re antheke mane 1000 gold ngkweltye areye. Ikwere-iperrele anteme re alheke apmere arrpenhe-werne ilengareke-atwetye ikwere apeke.
15 A um deu cinco talentos; a outro, dois; e a outro, um, segundo a capacidade de cada um. Depois partiu.
16 “Urrkapentye arrekwele-iperrele nhenge 5,000 gold ngkweltye areye atnyenetyeke, re iparrpe alheke arne arrpenhe mpwaremele, apwerte nhenge atningke-irretyeke. Ikwere-iperre anteme 5,000 awethe mpwareke. Kele re 10,000 atnyeneke anteme.
16 Logo em seguida, o que recebeu cinco talentos negociou com eles; fê-los produzir, e ganhou outros cinco.
17 Urrkapentye arrpenhele nhenge 2,000 gold ngkweltye areye atnyeneke, re alheke arne arrpenhe mpwaremele, rarle apwerte nhenge atningke-irretyeke. Ikwere-iperre anteme 2,000 awethe mpwareke. Kele re 4,000 atnyeneke anteme.
17 Do mesmo modo, o que recebeu dois, ganhou outros dois.
18 Urrkapentye ingkerne-iperrele 1,000 gold ngkweltye areye-arle ineke, re apele alhemele iperte tnyeke ahelheke, re ngkweltye itnenhe iperteke arteke.
18 Mas, o que recebeu apenas um, foi cavar a terra e escondeu o dinheiro de seu senhor.
19 “Urrekenge anteme, artwe akngerrepate re nhenge urrkapentye urrpetyeke re apetyalpeke apmere arrpenhe ikwerenge-ntyele, re itnenhe mane ikwere apayuthneke.
19 Muito tempo depois, o senhor daqueles servos voltou e pediu-lhes contas.
20 Urrkapentye arrekwele-iperre nhenge 10,000 gold ngkweltye areye-arle atnyeneke re apetyemele ikwere angkeke, ‘Akngerrepataye unte kwenhe ayenge antheke-arle 5,000 gold ngkweltye areye ngkwenge atningke-iletyeke. Nhenhe araye! Nhenhe 5,000 unte-arle ayenge anthekenge, the kwenhe 5000 awethe mpwareke! Re anteme ingkirreke anthirtneke akngerrepate ikwerenhe renhe.’
20 O que recebeu cinco talentos, aproximou-se e apresentou outros cinco: - Senhor, disse-lhe, confiaste-me cinco talentos; eis aqui outros cinco que ganhei.'
21 “Yanhenge anteme artwe akngerrepate re angkeke, ‘Unte kwenhe urrkapentye mwerre anthurre atyenge aneme. Unte kwenhe atyenge mwerre anthurre urrkapeke nhenge tharle ilerle-alhekeke. The kwenhe ngenhe mane akweke ware antheke unte atyenge atningke-iletyeke, unte akenhe ayenge mane akngerre-arle anthirtnerlenge. Yewe, arlte lyete-ngentyele the ngenhe arrerneme unte akngerrepate anetyeke mane atningkeke atyinhe, apmere kwene atyinhe-werne irrpintyaye, anwerne apurte akangkemele anetyeke!’
21 Disse-lhe seu senhor: - Muito bem, servo bom e fiel; já que foste fiel no pouco, eu te confiarei muito. Vem regozijar-te com teu senhor.
22 “Ikwere-iperrele, kele urrkapentye arrpenhe nhenge 2,000 gold ngkweltye atnyeneke, re apetyemele angkeke pwathe ikwerenheke, ‘Akngerrepataye, unte kwenhe ayenge antheke 2,000 gold ngkweltye ngkwenge atningke-iletyeke. Nhenhe araye! Nhenhe 2,000 unte-arle ayenge antheke, the kwenhe 2,000 awethe mpwareke!’ Re anteme mane ingkirreke anthirtneke akngerrepate ikwerenhe renhe.
22 O que recebeu dois talentos, adiantou-se também e disse: - Senhor, confiaste-me dois talentos; eis aqui os dois outros que lucrei.
23 “Ikwere-iperrele anteme artwe akngerrepate ikwerenheke re angkeke, ‘Unte kwenhe urrkapentye mwerre anthurre atyenge mpwareke. Unte kwenhe urrkapeke tharle ngenhe ileke urrkapetyeke. The ngenhe mane akweke ware antheke atyenge atningke-iletyeke, unte akenhe ayenge mane akngerre-arle anthirtnerlenge. Yewe, arlte lyete-ngentyele the kwenhe ngenhe pwathe mpwareme unte mane atyinhe areye arntarnte-arerle-anetyeke. Apmere kwene-werne irrpintyaye anwerne apurte akangkemele anetyeke!’
23 Disse-lhe seu senhor: - Muito bem, servo bom e fiel; já que foste fiel no pouco, eu te confiarei muito. Vem regozijar-te com teu senhor.
24 “Yanhe ikwere-iperrele, artwe nhengele 1,000 gold ngkweltye areye-arle atnyeneke, re apetyemele angkeke akngerrepate ikwerenheke, ‘Akngerrepataye, the itelareke unte-arle ankeyalthe. Unte kwenhe akwetethe arne areye rakerle-aneme nhenge tyerrtye arrpenhe areye-ngentyele. Unte kwenhe uyarne ntange areye ngkerneme lyapelhe-ilemele, arrangkwe. Nhenge tyerrtye arrpenhe areyele wheat lyapelhe-ilerlenge, unte akenhe ware alhemele-arle itneke-nge rakemele inerlenge.
24 Veio, por fim, o que recebeu só um talento: - Senhor, disse-lhe, sabia que és um homem duro, que colhes onde não semeaste e recolhes onde não espalhaste.
25 Nhenge unte ayenge yanhe 1,000 gold antheke ngkwenge atningke-iletyeke, ayenge-arle atere anthurre-arle awelheke the apeke aparlpe-ileme-ketye. Kele, ayenge alhemele mane ngkwinhe areye the alengke-iweke. Nhenhe araye! Nhenhe kwenhe 1,000 gold ngkwinhe!’
25 Por isso, tive medo e fui esconder teu talento na terra. Eis aqui, toma o que te pertence.
26 “Yanhe ikwere-iperrele, akngerrepatele ileke urrkapentye akngerre renhe, ‘Unte kwenhe aname-atheke, akenge-arle ware! Unte kwenhe atyenge akaltye aneme. Arratye kwenhe aneme nhenge tharle arne areye rakemele inerle-aneme tyerrtye areye-ngentyele, nhenge ntange wheat areye-arlke.
26 Respondeu-lhe seu senhor: - Servo mau e preguiçoso! Sabias que colho onde não semeei e que recolho onde não espalhei.
27 Kele mwerre, unte kwenhe nhenge mane nhenhe renhe inemele bank-ekarleke arrernemele, itne awethe mpwaretyeke. Nhenge unte apeke arrerneke, ayenge-arle apetyalpekenge mane arrpenheme ware inirtnemere bank-ngentyele.’
27 Devias, pois, levar meu dinheiro ao banco e, à minha volta, eu receberia com os juros o que é meu.
28 “Yanhe ikwere-iperrele anteme, akngerrepate re angkeke urrkapentye ikwerenhe areyeke, ‘Rakirtnaye 1,000 gold yanhe renhe urrkapentye akurne yanhe-ngentyele, urrkapentye akngerre arrekwele-iperre yanheke anthaye nhenge 10,000 gold-akerte.
28 Tirai-lhe este talento e dai-o ao que tem dez.
29 Angwenhele apeke mwerre mpwarerlenge, the renhe awethe akngerre antheme nhenge re mwerrentye atyenge urrkapetyenhenge. Kenhe angwenhele apeke aname-atheke, warrke akweke ware mpwarerlenge, kele the ikwerenge rakeme arrpenhe anthetyenhenge mpwaretyeke.
29 Dar-se-á ao que tem e terá em abundância. Mas ao que não tem, tirar-se-á mesmo aquilo que julga ter.
30 Warrkene ingkerne-iperre akenhe, akenge-arle ware anemeke, renhe apmere-ngentyele aywepaye apmere ingwemerte akwetethe-arle aneme-werne. Yanhele anteme re arlkemele artnetyenhe, artitye arrurrketyenhe re rlkerte awelhemele.’”
30 E a esse servo inútil, jogai-o nas trevas exteriores; ali haverá choro e ranger de dentes.
31 Yanhe ikwere-iperrele anteme, Jesus-arle angkeke tyerrtye areyeke, “Urreke, ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, ahelhe nhenhe-werne apetyalpetyenhe alkngenthe akngerre-arle ampeme-arteke, ayenge apetyetyenhe utnenge alkere-arenye atyinhe areye-akerte. Yanhe ikwere-iperrele anteme ayenge chair mwerre akngerre atyinhele anetyenhe.
31 Quando o Filho do Homem voltar na sua glória e todos os anjos com ele, sentar-se-á no seu trono glorioso.
32 Utnenge alkere-arenye atyinhe areye alhetyenhe itne tyerrtye areye apurtelhe-ilemele inetyenhe apmere ahelhe nhenhenge, itne itnenhe akngetyetyenhe atyengenge arrekwele-arle tnetyeke. The tyerrtye areye akalkelhe-iletyenhe, nhenge yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre areyele arrerneme yepe-yepe uthene nanikute uthene akalkelhe-ilemele-arteke.
32 Todas as nações se reunirão diante dele e ele separará uns dos outros, como o pastor separa as ovelhas dos cabritos.
33 Tyerrtye mwerre-arle aneme areye, the itnenhene akwe-arratye atyinheke-arleke arrernetyenhe, tyerrtye arrpenhe areye the akwe-alyenge atyinheke-arleke arrernetyenhe.”
33 Colocará as ovelhas à sua direita e os cabritos à sua esquerda.
34 Jesus akwete itneke angkeke, “Kele imerte the ilemele tyerrtye yanhe itnenhe nhenge akwe-arratyele-arle aneme areye, ‘Tyerrtye areyaye, Akngeye atyinhele kwenhe arrenhantherrenhe mwerre atnyeneme, mwantyele arerle-anemele. Urreke Ngkartele-arle ahelhe uthene alkere uthene mpwaretyenhenge, re akwete-ante apmere mwerre akngerre arrekantherre mpwaretyeke, arrantherre ikwerenge alethe akwete anerrirretyenhenge. Yewe, apmere mwerre nhenhe-werne apetyewarraye nthenhele-arle arrantherre akangkemele anetyenhenge.’
34 Então o Rei dirá aos que estão à direita: - Vinde, benditos de meu Pai, tomai posse do Reino que vos está preparado desde a criação do mundo,
35 Ayenge tyerrtye yanhe areyeke awethe angketyenhenge nhenge akwe-arratyele-arle aneme areye, ‘Nhenge ayenge angayakwe anerlenge, arrantherre ayenge merne antheke arlkwetyeke. Nhenge ayenge angkethakwe anerlenge, arrantherre ayenge kwatye antheke antywetyeke. Ayenge ipenye anerlenge, arrantherre ayenge apmere arrekantherrenheke kweneke.
35 for I hungered, and ye gave me to eat; I thirsted, and ye gave me to drink; I was a stranger, and ye took me in;
36 Nhenge ayenge tyerrtye akethe anerlenge, arrantherre ayenge mantere antheke irrpetyeke. Nhenge ayenge uyarne anthurre itirrerlenge, arrantherre ayenge arntarnte-areke. Nhenge ayenge jail-ele anerlenge, arrantherre apetyeke ayenge akangketyeke mpwaretyeke.’ Yanhe alakenhe re kwenhe ayenge angketyenhe tyerrtye akwe-arratyele-arle aneme areyeke.
36 naked, and ye clothed me; I was ill, and ye visited me; I was in prison, and ye came to me.
37 “Yanhe ikwere-iperrele anteme, tyerrtye arratye yanhe areyele ayenge apayuthnetyenhe, ‘Ngkartaye, iwenhenge-arle-ame unte anwerneke alakenhe angkeme? Anwerne kwenhe ngenhe angayakwe aretyakenhe, anwerne ngenhe merne anthetyakenhe. Anwerne ngenhe angkethakwe aretyakenhele aneke, anwerne ngenhe kwatye anthetyakenhe aneke, arrangkwe.
37 Then shall the righteous answer him saying, Lord, when saw we thee hungering, and nourished thee; or thirsting, and gave thee to drink?
38 Anwerne kwenhe ngenhe ipenye-arteke apmere anwerne-kenhe-werne akngetyakenhe aneke. Anwerne kwenhe ngenhe tyerrtye akethe aretyakenhe aneke nhenge mantere apeke anthetyakenhe aneke nhenge unte irrpetyeke.
38 and when saw we thee a stranger, and took thee in; or naked, and clothed thee?
39 Anwerne-arle ngenhe aretyeke apetyetyakenhe-arle aneke unte jail-ele anerlenge, unte rlkerte anerlenge.’”
39 and when saw we thee ill, or in prison, and came to thee?
40 Jesus itneke akwete angkeke, “Arrantherre tyerrtye atyinhe akunye nhenhe areye arntarnte-areke, arrantherre-arle ayenge arntarnte-areke-arteke, itne-arle ampernentye atyinhe anekenge.”
40 And the King answering shall say to them, Verily, I say to you, Inasmuch as ye have done it to one of the least of these my brethren, ye have done it to me.
41 “Yanhe ikwere-iperrele anteme, ayenge angkeme tyerrtye akwe-alyengele-arle tneme areyeke, ‘Alherlte-iwaye. Ngkartele arrenhantherrenhe akwete-ante aywepeme Ikwerenge-ntyele, apmere urele akwete amperle-aneme-werne. Apmere yanhe kwenhe Ngkartele mpwareke arrentye, utnenge akurne alkere-arenye ikwerenhe areye-arlke iwetyeke.
41 Then shall he say also to those on the left, Go from me, cursed, into eternal fire, prepared for the devil and his angels:
42 Nhenge ayenge angayakwe anerlenge, arrantherre kwenhe ayenge merne anthetyakenhe aneke arlkwetyeke. Nhenge ayenge angkethakwe anerlenge, arrantherre ayenge kwatye anthetyakenhe aneke antywetyeke.
42 for I hungered, and ye gave me not to eat; I thirsted, and ye gave me not to drink;
43 Nhenge ayenge ipenye anerlenge, arrantherre kwenhe ayenge apmere arrekantherrenhe-werne akngetyakenhe aneke ankwe-intetyeke. Nhenge ayenge tyerrtye akethe anerlenge, arrantherre kwenhe ayenge mantere anthetyakenhe aneke irrpetyeke. Nhenge ayenge jail kwenele anerlenge, arrantherre kwenhe apetyetyakenhe aneke nhenge ayenge akangketyeke mpwaretyeke.’
43 I was a stranger, and ye took me not in; naked, and ye did not clothe me; ill, and in prison, and ye did not visit me.
44 “Yanhe ikwere-iperrele, tyerrtye ingkirreke nhenge akwe-alyengele-arle tneme areye, itne atyenge angketyenhe, ‘Ngkartaye, anwerne kwenhe ngenhe angayakwe aretyakenhe aneke, nhenge angkethakwe apeke, ipenye apeke, tyerrtye akethe apeke, nhenge rlkerte apeke, jail-le anerlenge. Anwerne uyarne ngenhe ipmentyele impeke nhenge ngenhe arntarnte-aretyakenhele, arrangkwe.’
44 Then shall *they* also answer saying, Lord, when saw we thee hungering, or thirsting, or a stranger, or naked, or ill, or in prison, and have not ministered to thee?
45 “Kenhe ayenge akenhe yanhe areyeke angketyenhe, ‘Apmere ahelhe nhenhenge, arrantherre akunye areye arerrirretyarte itne-ketye untyemurle-irremele, alakenhe anteye anteme aneme nhenge arrantherre-arle atyenge-ketye untyemurle-irreke-arteke.’”
45 Then shall he answer them saying, Verily I say to you, Inasmuch as ye have not done it to one of these least, neither have ye done it to me.
46 Kele Jesus tyerrtye itneke angkeke, “Yanhe ikwere-iperrele, the itnenhe yernetyenhe apmere urele amperle-aneme-werne uyerretyakenhele. Kenhe tyerrtye areyele-arle mwerre mpwareme, itne Ngkartenge akwete-ante anerrirretyenhe.”
46 And these shall go away into eternal punishment, and the righteous into life eternal.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 25, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.