Mateus 25

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 — ausente —
1 Jesus disse:
2 — ausente —
2 Cinco eram sem juízo, e cinco eram ajuizadas.
3 Kenhe arelhe 5 pele akwenpele aneke, alkngenthe itnekenhe alkngenthe-ileke iperre, antere awethe akngetyakenhe urrekeke.
3 As moças sem juízo pegaram as suas lamparinas, mas não levaram óleo de reserva.
4 Kenhe arelhe ilernpenye 5 pele arrpenhele akenhe itelareke-arle, irlpangkemele antere awethe akngetyetyeke urrekeke, alkngenthe ilwernelheketye.
4 As ajuizadas levaram vasilhas com óleo para as suas lamparinas.
5 Ingwele anteme, artwe re apetyetyakenhe akwete aneke. Arelhe itne akarelhemele akarelhemele-irreke, ankwe-anteme-interrirreke.
5 Como o noivo estava demorando, as dez moças começaram a cochilar e pegaram no sono.
6 “Kele ingwe mpwepele anteme tyerrtye anyentele arlkelhe-ileke alakenhe, ‘Iparrpe akeme-irraye! Artwe anewe-arle aketyenhe re angathe anteme apetyemenge, kele alhetyekeye ikwere arnekarnare irretyeke!’
6 — À meia-noite se ouviu este grito: “O noivo está chegando! Venham se encontrar com ele!”
7 Kele itne akeme-irrerirreke ankwenge-ntyele alkngenthe itnekenhe-arle akngerre-ilemele alhetyeke.
7 — Então as dez moças acordaram e acenderam as suas lamparinas.
8 Kele arerte-arerte itne uyarne itirreke alkngenthe itnekenhe akweke-arle-irrekenge, ‘Anwerne kwenhe antere akngerre inetyakenhe irreke.’ Uyarne itelaremele itne arelhe 5 pele arrpenhe areye apayuthneke. ‘Antere akweke anwernenhe anthaye! Alkngenthe anwerne-kenhe-arle ilwernelhekenge.’
8 Aí as moças sem juízo disseram às outras: “Deem um pouco de óleo para nós, pois as nossas lamparinas estão se apagando.”
9 Kele itne angkirtnerlenge, ‘Arrangkwe, anwerne-kenhe-arle akweke ware-arle anwerneke-ante-arle. Shop-werne alherlte-iwaye antere awethe arrekantherre inetyeke!’
9 — “De jeito nenhum”, responderam as moças ajuizadas. “O óleo que nós temos não dá para nós e para vocês. Se vocês querem óleo, vão comprar!”
10 “Kele itne alherlte-iweke inerrirretyeke. Kele itne-arle alhekenge-ureke artwe re apetyeke anteme-arle anewe aketyeke akwerrke-iperre ikwerenhe renhe akngetyeke. Arelhe ilernpenye areye-arlke apurte-iremele ikwere-atherrenge alheke lamp alkngenthe-akerte akngeye ikwerenhe-kenhe apmere-werne arrernelhemele itne kwene irrpenherlte-iweke imerte merne akngerre anthurre arlkwerrirremele, artwe urrkapentye akngerrele anteme arriwe marteke.
10 — Então as moças sem juízo saíram para comprar óleo, e, enquanto estavam fora, o noivo chegou. As cinco moças que estavam com as lamparinas prontas entraram com ele para a festa do casamento, e a porta foi trancada.
11 Kele antere awethe-arle ineke iperre arelhe 5-pele arrpenhe itne apetyalpeke apmere ikwere-werne akethele tnemele arlkerrirremele alakenhe, ‘Akngerrepataye! Altywere-ilaye anwerne irrpenhetyenhenge!’
11 — Mais tarde as outras chegaram e começaram a gritar: “Senhor, senhor, nos deixe entrar!”
12 “Kele re alakenhe-arle angkerlenge, ‘Iwenhe ikweraye? Ayenge-arle arrekantherre akutne-arle.’”
12 — O noivo respondeu: “Eu afirmo a vocês que isto é verdade: eu não sei quem são vocês!”
13 Kele Jesus-ele angkentye nhenhe ileke-iperre re itneke angkeke, “Kele mwantyele anteme awerrirraye! Arrantherre kwenhe arelhe 5 pele itelarentye nhenge areye-arteke anetyeke. Akwetethe atyenge akarelherlte-anetyeke ayenge-arle ahelhe nhenhe-werne apetyalpetyenheke, arrantherre-arle akutne-arle ilengare-arle ayenge apetyalpetyenheke.”
13 E Jesus terminou, dizendo:
14 Ikwere iperrele Jesus-ele angkentye itneke ileke, “Ayenge apetyalpemele ahelhe nhenheke-werne akngerrepate anteme anetyeke, alakenhe-arle irretyenhe: Artwele urrkapentye akngerre urrpetye atnyeneke. Artwe yanhe rarle arne ikwerenhe areye anyenteke-iletyame apmere arrpenhe-werne alethe-irrerle-alhetyeke. Urreke re alhetyenhenge re itneke antangkeke. Anyenteke-anyente re itneke mane ampenye ikwerenhe antheke, itne arntarnte-aretyeke akngerre-ilemele.
14 Jesus continuou:
15 Artwe arrekwele-iperreke re antheke mane 5000 gold ngkweltye akngerre anthurre nhenge yanhenge re ikwere arntarnte-aretyenhenge. Artwe arrpenheke akenhe re antheke mane 2000 gold ngkweltye ikwere re arntarnte-aretyeke anteye, kele artwe ingkerne-iperreke akenhe re antheke mane 1000 gold ngkweltye areye. Ikwere-iperrele anteme re alheke apmere arrpenhe-werne ilengareke-atwetye ikwere apeke.
15 E lhes deu dinheiro de acordo com a capacidade de cada um: ao primeiro deu quinhentas moedas de ouro; ao segundo deu duzentas; e ao terceiro deu cem. Então foi viajar.
16 “Urrkapentye arrekwele-iperrele nhenge 5,000 gold ngkweltye areye atnyenetyeke, re iparrpe alheke arne arrpenhe mpwaremele, apwerte nhenge atningke-irretyeke. Ikwere-iperre anteme 5,000 awethe mpwareke. Kele re 10,000 atnyeneke anteme.
16 O empregado que tinha recebido quinhentas moedas saiu logo, fez negócios com o dinheiro e conseguiu outras quinhentas.
17 Urrkapentye arrpenhele nhenge 2,000 gold ngkweltye areye atnyeneke, re alheke arne arrpenhe mpwaremele, rarle apwerte nhenge atningke-irretyeke. Ikwere-iperre anteme 2,000 awethe mpwareke. Kele re 4,000 atnyeneke anteme.
17 Do mesmo modo, o que havia recebido duzentas moedas conseguiu outras duzentas.
18 Urrkapentye ingkerne-iperrele 1,000 gold ngkweltye areye-arle ineke, re apele alhemele iperte tnyeke ahelheke, re ngkweltye itnenhe iperteke arteke.
18 Mas o que tinha recebido cem moedas saiu, fez um buraco na terra e escondeu o dinheiro do patrão.
19 “Urrekenge anteme, artwe akngerrepate re nhenge urrkapentye urrpetyeke re apetyalpeke apmere arrpenhe ikwerenge-ntyele, re itnenhe mane ikwere apayuthneke.
19 — Depois de muito tempo, o patrão voltou e fez um acerto de contas com eles.
20 Urrkapentye arrekwele-iperre nhenge 10,000 gold ngkweltye areye-arle atnyeneke re apetyemele ikwere angkeke, ‘Akngerrepataye unte kwenhe ayenge antheke-arle 5,000 gold ngkweltye areye ngkwenge atningke-iletyeke. Nhenhe araye! Nhenhe 5,000 unte-arle ayenge anthekenge, the kwenhe 5000 awethe mpwareke! Re anteme ingkirreke anthirtneke akngerrepate ikwerenhe renhe.’
20 O empregado que havia recebido quinhentas moedas chegou e entregou mais quinhentas, dizendo: “O senhor me deu quinhentas moedas. Veja! Aqui estão mais quinhentas que consegui ganhar.”
21 “Yanhenge anteme artwe akngerrepate re angkeke, ‘Unte kwenhe urrkapentye mwerre anthurre atyenge aneme. Unte kwenhe atyenge mwerre anthurre urrkapeke nhenge tharle ilerle-alhekeke. The kwenhe ngenhe mane akweke ware antheke unte atyenge atningke-iletyeke, unte akenhe ayenge mane akngerre-arle anthirtnerlenge. Yewe, arlte lyete-ngentyele the ngenhe arrerneme unte akngerrepate anetyeke mane atningkeke atyinhe, apmere kwene atyinhe-werne irrpintyaye, anwerne apurte akangkemele anetyeke!’
21 — “Muito bem, empregado bom e fiel”, disse o patrão. “Você foi fiel negociando com pouco dinheiro, e por isso vou pôr você para negociar com muito. Venha festejar comigo!”
22 “Ikwere-iperrele, kele urrkapentye arrpenhe nhenge 2,000 gold ngkweltye atnyeneke, re apetyemele angkeke pwathe ikwerenheke, ‘Akngerrepataye, unte kwenhe ayenge antheke 2,000 gold ngkweltye ngkwenge atningke-iletyeke. Nhenhe araye! Nhenhe 2,000 unte-arle ayenge antheke, the kwenhe 2,000 awethe mpwareke!’ Re anteme mane ingkirreke anthirtneke akngerrepate ikwerenhe renhe.
22 — Então o empregado que havia recebido duzentas moedas chegou e disse: “O senhor me deu duzentas moedas. Veja! Aqui estão mais duzentas que consegui ganhar.”
23 “Ikwere-iperrele anteme artwe akngerrepate ikwerenheke re angkeke, ‘Unte kwenhe urrkapentye mwerre anthurre atyenge mpwareke. Unte kwenhe urrkapeke tharle ngenhe ileke urrkapetyeke. The ngenhe mane akweke ware antheke atyenge atningke-iletyeke, unte akenhe ayenge mane akngerre-arle anthirtnerlenge. Yewe, arlte lyete-ngentyele the kwenhe ngenhe pwathe mpwareme unte mane atyinhe areye arntarnte-arerle-anetyeke. Apmere kwene-werne irrpintyaye anwerne apurte akangkemele anetyeke!’
23 — “Muito bem, empregado bom e fiel”, disse o patrão. “Você foi fiel negociando com pouco dinheiro, e por isso vou pôr você para negociar com muito. Venha festejar comigo!”
24 “Yanhe ikwere-iperrele, artwe nhengele 1,000 gold ngkweltye areye-arle atnyeneke, re apetyemele angkeke akngerrepate ikwerenheke, ‘Akngerrepataye, the itelareke unte-arle ankeyalthe. Unte kwenhe akwetethe arne areye rakerle-aneme nhenge tyerrtye arrpenhe areye-ngentyele. Unte kwenhe uyarne ntange areye ngkerneme lyapelhe-ilemele, arrangkwe. Nhenge tyerrtye arrpenhe areyele wheat lyapelhe-ilerlenge, unte akenhe ware alhemele-arle itneke-nge rakemele inerlenge.
24 — Aí o empregado que havia recebido cem moedas chegou e disse: “Eu sei que o senhor é um homem duro, que colhe onde não plantou e junta onde não semeou.
25 Nhenge unte ayenge yanhe 1,000 gold antheke ngkwenge atningke-iletyeke, ayenge-arle atere anthurre-arle awelheke the apeke aparlpe-ileme-ketye. Kele, ayenge alhemele mane ngkwinhe areye the alengke-iweke. Nhenhe araye! Nhenhe kwenhe 1,000 gold ngkwinhe!’
25 Fiquei com medo e por isso escondi o seu dinheiro na terra. Veja! Aqui está o seu dinheiro.”
26 “Yanhe ikwere-iperrele, akngerrepatele ileke urrkapentye akngerre renhe, ‘Unte kwenhe aname-atheke, akenge-arle ware! Unte kwenhe atyenge akaltye aneme. Arratye kwenhe aneme nhenge tharle arne areye rakemele inerle-aneme tyerrtye areye-ngentyele, nhenge ntange wheat areye-arlke.
26 — “Empregado mau e preguiçoso!”, disse o patrão. “Você sabia que colho onde não plantei e junto onde não semeei.
27 Kele mwerre, unte kwenhe nhenge mane nhenhe renhe inemele bank-ekarleke arrernemele, itne awethe mpwaretyeke. Nhenge unte apeke arrerneke, ayenge-arle apetyalpekenge mane arrpenheme ware inirtnemere bank-ngentyele.’
27 Por isso você devia ter depositado o meu dinheiro no banco, e, quando eu voltasse, o receberia com juros.”
28 “Yanhe ikwere-iperrele anteme, akngerrepate re angkeke urrkapentye ikwerenhe areyeke, ‘Rakirtnaye 1,000 gold yanhe renhe urrkapentye akurne yanhe-ngentyele, urrkapentye akngerre arrekwele-iperre yanheke anthaye nhenge 10,000 gold-akerte.
28 “Tirem dele o dinheiro e deem ao que tem mil moedas.
29 Angwenhele apeke mwerre mpwarerlenge, the renhe awethe akngerre antheme nhenge re mwerrentye atyenge urrkapetyenhenge. Kenhe angwenhele apeke aname-atheke, warrke akweke ware mpwarerlenge, kele the ikwerenge rakeme arrpenhe anthetyenhenge mpwaretyeke.
29 Porque aquele que tem muito receberá mais e assim terá mais ainda; mas quem não tem, até o pouco que tem será tirado dele.
30 Warrkene ingkerne-iperre akenhe, akenge-arle ware anemeke, renhe apmere-ngentyele aywepaye apmere ingwemerte akwetethe-arle aneme-werne. Yanhele anteme re arlkemele artnetyenhe, artitye arrurrketyenhe re rlkerte awelhemele.’”
30 E joguem fora, na escuridão, o empregado inútil. Ali ele vai chorar e ranger os dentes de desespero.”
31 Yanhe ikwere-iperrele anteme, Jesus-arle angkeke tyerrtye areyeke, “Urreke, ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, ahelhe nhenhe-werne apetyalpetyenhe alkngenthe akngerre-arle ampeme-arteke, ayenge apetyetyenhe utnenge alkere-arenye atyinhe areye-akerte. Yanhe ikwere-iperrele anteme ayenge chair mwerre akngerre atyinhele anetyenhe.
31 Jesus terminou, dizendo:
32 Utnenge alkere-arenye atyinhe areye alhetyenhe itne tyerrtye areye apurtelhe-ilemele inetyenhe apmere ahelhe nhenhenge, itne itnenhe akngetyetyenhe atyengenge arrekwele-arle tnetyeke. The tyerrtye areye akalkelhe-iletyenhe, nhenge yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre areyele arrerneme yepe-yepe uthene nanikute uthene akalkelhe-ilemele-arteke.
32 Todos os povos da terra se reunirão diante dele, e ele separará as pessoas umas das outras, assim como o pastor separa as ovelhas das cabras.
33 Tyerrtye mwerre-arle aneme areye, the itnenhene akwe-arratye atyinheke-arleke arrernetyenhe, tyerrtye arrpenhe areye the akwe-alyenge atyinheke-arleke arrernetyenhe.”
33 Ele porá os bons à sua direita e os outros, à esquerda.
34 Jesus akwete itneke angkeke, “Kele imerte the ilemele tyerrtye yanhe itnenhe nhenge akwe-arratyele-arle aneme areye, ‘Tyerrtye areyaye, Akngeye atyinhele kwenhe arrenhantherrenhe mwerre atnyeneme, mwantyele arerle-anemele. Urreke Ngkartele-arle ahelhe uthene alkere uthene mpwaretyenhenge, re akwete-ante apmere mwerre akngerre arrekantherre mpwaretyeke, arrantherre ikwerenge alethe akwete anerrirretyenhenge. Yewe, apmere mwerre nhenhe-werne apetyewarraye nthenhele-arle arrantherre akangkemele anetyenhenge.’
34 Então o Rei dirá aos que estiverem à sua direita: “Venham, vocês que são abençoados pelo meu Pai! Venham e recebam o
35 Ayenge tyerrtye yanhe areyeke awethe angketyenhenge nhenge akwe-arratyele-arle aneme areye, ‘Nhenge ayenge angayakwe anerlenge, arrantherre ayenge merne antheke arlkwetyeke. Nhenge ayenge angkethakwe anerlenge, arrantherre ayenge kwatye antheke antywetyeke. Ayenge ipenye anerlenge, arrantherre ayenge apmere arrekantherrenheke kweneke.
35 Pois eu estava com fome, e vocês me deram comida; estava com sede, e me deram água. Era estrangeiro, e me receberam na sua casa.
36 Nhenge ayenge tyerrtye akethe anerlenge, arrantherre ayenge mantere antheke irrpetyeke. Nhenge ayenge uyarne anthurre itirrerlenge, arrantherre ayenge arntarnte-areke. Nhenge ayenge jail-ele anerlenge, arrantherre apetyeke ayenge akangketyeke mpwaretyeke.’ Yanhe alakenhe re kwenhe ayenge angketyenhe tyerrtye akwe-arratyele-arle aneme areyeke.
36 Estava sem roupa, e me vestiram; estava doente, e cuidaram de mim. Estava na cadeia, e foram me visitar.”
37 “Yanhe ikwere-iperrele anteme, tyerrtye arratye yanhe areyele ayenge apayuthnetyenhe, ‘Ngkartaye, iwenhenge-arle-ame unte anwerneke alakenhe angkeme? Anwerne kwenhe ngenhe angayakwe aretyakenhe, anwerne ngenhe merne anthetyakenhe. Anwerne ngenhe angkethakwe aretyakenhele aneke, anwerne ngenhe kwatye anthetyakenhe aneke, arrangkwe.
37 — Então os bons perguntarão: “Senhor, quando foi que o vimos com fome e lhe demos comida ou com sede e lhe demos água?
38 Anwerne kwenhe ngenhe ipenye-arteke apmere anwerne-kenhe-werne akngetyakenhe aneke. Anwerne kwenhe ngenhe tyerrtye akethe aretyakenhe aneke nhenge mantere apeke anthetyakenhe aneke nhenge unte irrpetyeke.
38 Quando foi que vimos o senhor como estrangeiro e o recebemos na nossa casa ou sem roupa e o vestimos?
39 Anwerne-arle ngenhe aretyeke apetyetyakenhe-arle aneke unte jail-ele anerlenge, unte rlkerte anerlenge.’”
39 Quando foi que vimos o senhor doente ou na cadeia e fomos visitá-lo?”
40 Jesus itneke akwete angkeke, “Arrantherre tyerrtye atyinhe akunye nhenhe areye arntarnte-areke, arrantherre-arle ayenge arntarnte-areke-arteke, itne-arle ampernentye atyinhe anekenge.”
40 — Aí o Rei responderá: “Eu afirmo a vocês que isto é verdade: quando vocês fizeram isso ao mais humilde dos meus irmãos, foi a mim que fizeram.”
41 “Yanhe ikwere-iperrele anteme, ayenge angkeme tyerrtye akwe-alyengele-arle tneme areyeke, ‘Alherlte-iwaye. Ngkartele arrenhantherrenhe akwete-ante aywepeme Ikwerenge-ntyele, apmere urele akwete amperle-aneme-werne. Apmere yanhe kwenhe Ngkartele mpwareke arrentye, utnenge akurne alkere-arenye ikwerenhe areye-arlke iwetyeke.
41 — Depois ele dirá aos que estiverem à sua esquerda: “Afastem-se de mim, vocês que estão debaixo da maldição de Deus! Vão para o fogo eterno, preparado para o Diabo e os seus anjos!
42 Nhenge ayenge angayakwe anerlenge, arrantherre kwenhe ayenge merne anthetyakenhe aneke arlkwetyeke. Nhenge ayenge angkethakwe anerlenge, arrantherre ayenge kwatye anthetyakenhe aneke antywetyeke.
42 Pois eu estava com fome, e vocês não me deram comida; estava com sede, e não me deram água.
43 Nhenge ayenge ipenye anerlenge, arrantherre kwenhe ayenge apmere arrekantherrenhe-werne akngetyakenhe aneke ankwe-intetyeke. Nhenge ayenge tyerrtye akethe anerlenge, arrantherre kwenhe ayenge mantere anthetyakenhe aneke irrpetyeke. Nhenge ayenge jail kwenele anerlenge, arrantherre kwenhe apetyetyakenhe aneke nhenge ayenge akangketyeke mpwaretyeke.’
43 Era estrangeiro, e não me receberam na sua casa; estava sem roupa, e não me vestiram. Estava doente e na cadeia, e vocês não cuidaram de mim.”
44 “Yanhe ikwere-iperrele, tyerrtye ingkirreke nhenge akwe-alyengele-arle tneme areye, itne atyenge angketyenhe, ‘Ngkartaye, anwerne kwenhe ngenhe angayakwe aretyakenhe aneke, nhenge angkethakwe apeke, ipenye apeke, tyerrtye akethe apeke, nhenge rlkerte apeke, jail-le anerlenge. Anwerne uyarne ngenhe ipmentyele impeke nhenge ngenhe arntarnte-aretyakenhele, arrangkwe.’
44 — Então eles perguntarão: “Senhor, quando foi que vimos o senhor com fome, ou com sede, ou como estrangeiro, ou sem roupa, ou doente, ou na cadeia e não o ajudamos?”
45 “Kenhe ayenge akenhe yanhe areyeke angketyenhe, ‘Apmere ahelhe nhenhenge, arrantherre akunye areye arerrirretyarte itne-ketye untyemurle-irremele, alakenhe anteye anteme aneme nhenge arrantherre-arle atyenge-ketye untyemurle-irreke-arteke.’”
45 — O Rei responderá: “Eu afirmo a vocês que isto é verdade: todas as vezes que vocês deixaram de ajudar uma destas pessoas mais humildes, foi a mim que deixaram de ajudar.”
46 Kele Jesus tyerrtye itneke angkeke, “Yanhe ikwere-iperrele, the itnenhe yernetyenhe apmere urele amperle-aneme-werne uyerretyakenhele. Kenhe tyerrtye areyele-arle mwerre mpwareme, itne Ngkartenge akwete-ante anerrirretyenhe.”
46 E Jesus terminou assim:

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 25, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.