Mateus 22

Angkentye Mwerre (AER) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Awethe Jesus-ele angkentye alengkiwentye arrpenhe ileke alakenhe,
1 Jesus lhes contou outras parábolas. Disse ele:
2 “Ngkarte tyerrtye areyeke alartetye irrerlenge itnenhe arntarnte-aremele, alakenhe-arle anetyenhe: Artwe anyente aneke apmere arrpe-anenheke akngerrepate-arle, kenhe alerikwele akenhe anewe aketyeke anteme-arle aneke. Kele alartetyele urrkapentye akngerre ikwerenhe areyeke ileke merne-arlke kere-arlke akngerre itetyeke. Re antangkeke atyewe ikwerenhe areyeke-arlke apetyetyeke apurte-irremele merne arlkwetyeke alere ikwerenhele-arle anewe akekenge.
2 “O reino dos céus pode ser ilustrado com a história de um rei que preparou um grande banquete de casamento para seu filho.
3 Kele alartetyele areke kele-arle merne-arlke kere-arlke itekenge anteme re urrkapentye akngerre ikwerenhe areye yerneke alhetyeke tyerrtye areyeke antangketyeke, rarle kele ileke areyeke. Nhenge itne apetyewarremele, apurte anteme anemele merne arlkwetyenhenge. Kele itne alheke itnenhe ikngwetyeke. Kenhe ingkirrekele awemele akenhe itne apetyetyakenhe-arle anerlenge.
3 Quando o banquete estava pronto, o rei enviou seus servos para avisar os convidados, mas todos se recusaram a vir.
4 Kele imerte re urrkapentye akngerre arrpenhe areye anteme-arle yernemele tyerrtye itnenhe ikngwetyeke apurtele merne arlkwetyeke. Itne imerte alhemele itneke angkemele, ‘Apetyewarraye! Alartetye anwerne-kenhele merne-arlke kere-arlke akngerre mpwarekeyaye, pweleke akngerre areye uthene pweleke akweke areye uthene kere tyelke mwerre anthurre-akerte. Re kwenhe ingkirreke iteke arrantherre apetyemele arlkwetyeke. Kele apetyewarraye akangkemele anwerne arlkwetyenhenge.’
4 “Então ele enviou outros servos para lhes dizer: ‘Já preparei o banquete; os bois e novilhos gordos foram abatidos, e tudo está pronto. Venham para a festa!’.
5 “Kele arrpenhe areyele akenhe itnenhe irlpe artepele awemele, arne itnekenhe akwete mpwarerlte-anerlenge, arrpenheme areye garden itnekenhe-werne alperlte-iweke, arrpenheme areye akenhe urrkapetyeke-ante-arle alperlte-iweke mane awethe mpwaretyeke.
5 Mas os convidados não lhes deram atenção e foram embora: um para sua fazenda, outro para seus negócios.
6 Kele arrpenhe areyele akenhe urrkapentye akngerre alartetyele-arle yerneke areye arntwirrkemele anthurre-arle atwerrirreke ilwetyeke-ante.
6 Outros, ainda, agarraram os mensageiros, os insultaram e os mataram.
7 “Nhenge alartetyele awemele atwerre-arle-irreke-akerte re ahele anthurre irreke. Re thultye areye ileke alhetyeke. Itne alhemele tyerrtye itnenhe atwerrirreke imerte apmere itnekenhe urele itemele ngkweltye-ilemele.
7 “O rei ficou furioso e enviou seu exército para destruir os assassinos e queimar a cidade deles.
8 Alartetye anteme urrkapentye akngerre ikwerenhe areyeke antangkemele imerte ilemele, ‘Awerrirraye, the merne-arlke kere-arlke akngerre anthurre itekeyaye. Kele tyerrtye areye tharle ikngweke apetyetyeke akenhe itne ayene-ilelherlenge apetyetye-kwenye.
8 Disse a seus servos: ‘O banquete de casamento está pronto, e meus convidados não são dignos dessa honra.
9 Apmere arrpenhe-werne alhemele anteme arrantherre apeke aremele tyerrtye iwerrele untherlte-anerlenge itnenhe-arlke ikngwaye apetyetyeke merne akngerre arlkwetyeke.’
9 Agora, saiam pelas esquinas e convidem todos que vocês encontrarem’.
10 Kele itne alhemele tyerrtye iwerre iterele-arlke-arle aneke areye akngetyeke. Arrpenheme akurne-arlke-arle akwetethe mpwareke, arrpenhe areye akenhe mwerre-arle mpwareke-arle, itne anteme apetyeke apmere alartetye-kenheke irrpemele, atningke anthurre irremele.
10 Então os servos trouxeram todos que encontraram, tanto bons como maus, e o salão do banquete se encheu de convidados.
11 “Kele alartetye irrpintyemele aretyeke tyerrtye areye, re areke artwe anyente mantere angkweye-akerte. Nhenge artwele anewe akerlenge kele tyerrtye areye akenhe mantere mwerreke-arle irrperlenge imerte apetyemele anteme. Kele artwe nhenhe re akenhe mantere mwerreke irrpetyakenhe-arle.
11 “Quando o rei entrou para recebê-los, notou um homem que não estava vestido de forma apropriada para um casamento
12 Artwe alartetye imerte ikwere alakenhe angkemele, ‘Atyewe! Iwenhenge-ame unte mantere mwerreke irrpetyakenhe apetyeke?’ Artwe re akenhe angketye-arlke-akenhe yanhe ikwerele aneke.
12 e perguntou-lhe: ‘Amigo, como é que você se apresenta sem a roupa de casamento?’. O homem não teve o que responder.
13 Kele artwe alartetye anteme urrkapentye akngerre ikwerenhe areyeke antangkelheke imerte itnenhe ilemele, ‘Apetyewarraye, artwe nhenhe ingkenge uthene iltyenge uthene ayernaye imerte renhe aketheke ingwemerteke iwemele, yanhele re akwete anetyeke akngerre artnemele.’ Kele itne renhe ayernemele aketheke iwerrirreke.”
13 Então o rei disse: ‘Amarrem-lhe as mãos e os pés e lancem-no para fora, na escuridão, onde haverá choro e ranger de dentes’.
14 Jesus-elarle angkentye nhenhe ileke-iperre re itneke angkeke, “Ngkartele kwenhe tyerrtye atningke anthurreke antangkeme renhe apentetyeke, kele re akenhe urrpetye ware-arle akngakeme, akangkwe-arle-irreme areye, renhe aywerrkele apentetyeke areye-ante.” Alakenhe-arle Jesus angkeke kwertengerle tyatye-arenye akngerrepate areyeke, artwe ampwe areye uthene Pharisee areye utheneke-arlke.
14 “Pois muitos são chamados, mas poucos são escolhidos”.
15 Artwe Pharisee areye apurte-irremele angkerretyame, Jesus renhe ularele apayuthnetyeke, urrtyirremele, re apale angkemere. Itne itirrewarretyame, re apeke apale angkerlenge itne renhe arntirrkwewarretyeke imerte Rome-arenye akngerrepate iltye anthemele.
15 Então os fariseus se reuniram para tramar um modo de levar Jesus a dizer algo que desse motivo para o prenderem.
16 Itne Pharisee areye, apententye akngerre Herod-kenhe areye-arlke Jesus-werne yerneke apayuthnetyeke nhenge re akwele apale angketyenhenge. Itne-arle ikwere-werne apetyewarreke-iperre ikwere alakenhe angkerrirreke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, anwerne itelareme unte tyerrtye ingkirrekeke akwetethe arratye angkentye akngerre. Unte akngerrepate areyeke-arlke akwenpe anthurre angkenhe-angkenhe. Unte-arle angkentye arratye Ngkarte-akerte itneke ileme. Kele arratye mwerre-arle.
16 Enviaram alguns de seus discípulos, junto com os partidários de Herodes, para se encontrarem com ele. Disseram: “Mestre, sabemos como o senhor é honesto e ensina o caminho de Deus de acordo com a verdade. É imparcial e não demonstra favoritismo.
17 Nthakenhe-ame unte itirreme? Kele mwerre-arle anwerne apeke tax mane artwe akngerrepate Caesar anthetyeke? Nthakenhe-ame anwerne irreye?”
17 Agora, diga-nos o que o senhor pensa a respeito disto: É certo pagar impostos a César ou não?”.
18 Kele Jesus-ele itelareke itne-arle renhe ularele ware apayuthnetyame, re imerte itneke alakenhe-arle angkemele, “Arrantherre kwenhe tyerrtye urrtyirremele ware-arle anerlte-aneme mwerre akwele. Iwenheke-ame arrantherre ayenge urrtyirremele apayuthneme?
18 Jesus, porém, sabia de sua má intenção e disse: “Hipócritas! Por que vocês tentam me apanhar numa armadilha?
19 Atyenge-werne mane ngkweltye anyente akngetyaye, arrantherre-arle Caesar renhe anthemenge, the renhe aretyeke.” Itne arratye akngetyemele renhe antheke.
19 Mostrem-me a moeda usada para pagar o imposto”. Quando lhe deram uma moeda de prata,
20 Mane ngkweltye areke-arle iperre, Jesus-ele itnenhe apayuthneke, “Inngerre-arlke arritnye-arlke angwenhe-kenhe-ame ngkweltye ikwerele aneme?”
20 ele disse: “De quem são a imagem e o título nela gravados?”.
21 Kenhe itne ikwere angkirtnerlenge, “Artwe nhenge Caeser.”
21 “De César”, responderam. “Então deem a César o que pertence a César, e deem a Deus o que pertence a Deus”, disse ele.
22 Kenhe itne Jesus renhe awerrirreke angkerlenge itne apatewarremele nthakenhe-irretyeke itirrewarreke. Kele itne ikwerenge-ntyele alheke.
22 Sua resposta os deixou admirados, e eles foram embora.
23 Arlte yanhe ikwerele tyerrtye arrpenheme Sadducee areye Jesus-werne apetyewarreke. Nhenhe areye angkerrirretyarte Ngkartele-arle akwele tyerrtye ilweke-arle-ngentyele itethe-ilirtnetyakenhe-arle. Itne renhe apayuthnerrirreke,
23 No mesmo dia, vieram a Jesus alguns saduceus, líderes religiosos que afirmam não haver ressurreição dos mortos,
24 “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, arrule artwe Moses-ele pipe-ke intelhe-ileke anewenhenge angwenhe apeke ikwere-atherre-akerte. Kele artwe apeke ampeke arrangkwe akwete ilwerlenge, kenhe atyeyikwe re anteme-arle warlekwerte renhe anewe aketyeke, anewenhenge atherrele ampe atnyenetyeke kikweke.
24 e perguntaram: “Mestre, Moisés disse: ‘Se um homem morrer sem deixar filhos, o irmão dele deve se casar com a viúva e ter um filho, que dará continuidade ao nome do irmão’.
25 Kenhe lyete anwerne angkentye kenhenge-nhenge seven pele-akerte ngkwenge ileme. Kenhe artwe atyeyenhenge areye amangkemele akngerre-irrerirremele, meye uthene akngeye uthene anyente-ngentyele. Kenhe kake akngerre akenhe anewe akemele ampeke arrangkwe akwete-arle ilweke.
25 Numa família havia sete irmãos. O mais velho se casou e morreu sem deixar filhos, de modo que seu irmão se casou com a viúva.
26 Kenhe atyeyikwe re anteme-arle arelhe warlekwerte renhe anewe akeke, kele imerte re anteme-arle ampeke arrangkwe ilwemele. Kele anyenteke-anyentele atyeyikwe yanhe areyele arelhe warlekwerte yanhe renhe anewe akeke, kele imerte itne anyenteke-anyente anteme ilwerrirremele, ampeke arrangkwe akwete.
26 O segundo irmão também morreu, e o terceiro irmão se casou com ela. E assim por diante, até o sétimo irmão.
27 Kele ikwerenge-ntyele, arelhe yanhe re anteme-arle ilweke.
27 Por fim, a mulher também morreu.
28 Kenhe urreke re akenhe, Ngkartele itnenhene itethe-ilintye-alpetyenhe, kenhe anewe angwenhe-kenhe-arle-ame arelhe re anetyenhe? Anwerneke ilaye.”
28 Diga-nos, de quem ela será esposa na ressurreição? Afinal, os sete se casaram com ela”.
29 Jesus itneke angkirtnerlenge, “Arrangkwe, arrantherre untyeme itirreme, akutne iwenhele arrule intelhe-ileke-akerte Payepuleke. Arrantherre akutne Ngkarteke nhenge arne iwenhe apeke renhe ngangkerele mpwareme-arleke.
29 Jesus respondeu: “O erro de vocês está em não conhecerem as Escrituras nem o poder de Deus,
30 Kenhe tyerrtye areye akenhe ilwemele itethe-irrirtneke-iperre, anewe akerretyakenhe anetyenhe. Itne utnenge alkere-arenye areye-arteke alkerele anetyenhe, anewe akerrentye akngerre kwenye.
30 pois, quando os mortos ressuscitarem, não se casarão nem se darão em casamento. Nesse sentido, serão como os anjos do céu.
31 “Arrantherre ayenge apayuthnerrirreke Ngkartele-arle tyerrtye areye itethe-ilirtnemeke apeke ilweke-arle-iperre? Arrantherre-ame angkentye nhenge itelarerrirreme nhenge Ngkarte-arle Moses-eke angkeke, Abraham, Isaac, Jacob-arlke-arle apmere arrule ilwekenge,
31 “Agora, quanto a haver ressurreição dos mortos, vocês não leram a esse respeito nas Escrituras? Deus disse:
32 ‘Ayenge Ngkarte, Abraham, Jacob, Isaac-elarle utyernemele tnakewarreme akwete. Kenhe ilweke-arle areyele ayenge utyernemele tnaketyakenhe-arle. Kenhe itethe areyele ayenge utyernemele tnakewarreme akwete.’ Abraham, Isaac, Jacob arrule anthurre ilweke, urreke Moses intetyenhenge, kenhe Ngkarte angkerlenge itne-arle renhe utyernemele tnakewarreme akwete-arle!”
32 ‘Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó’. Portanto, ele é o Deus dos vivos, e não dos mortos”.
33 Kele renhe-arle awerrirreke iperre, itne apatewarremele nterte anthurre irrerirreke anteme.
33 Quando as multidões o ouviram, ficaram admiradas com seu ensino.
34 Kenhe Pharisee areyele awerrirreke Jesus-ele Sadducee itnenhe ntertelhe-ilerlenge, itne apurte-irrerirreke Jesus apayuthnerrirretyeke.
34 Sabendo os fariseus que Jesus tinha calado os saduceus com essa resposta, reuniram-se novamente para interrogá-lo.
35 — ausente —
35 Um deles, especialista na lei, tentou apanhá-lo numa armadilha com a seguinte pergunta:
36 — ausente —
36 “Mestre, qual é o mandamento mais importante da lei de Moisés?”.
37 Jesus ikwere angkirtneke, “Unte Ngkarteke-ante ware ahentye-anetyeke atyepe-atyepe. Ikwerenge untyeme-irretyeke arrangkwe. Ikwere-ante ware urrkaperle-anetyeke atyepe-atyepe!
37 Jesus respondeu: “‘Ame o Senhor, seu Deus, de todo o seu coração, de toda a sua alma e de toda a sua mente’.
38 Angkentye nhenhe arrpenhenge arrekwele aneme, angkentye nhenhe arrpenhe areyenge impene-ulkere.
38 Este é o primeiro e o maior mandamento.
39 Angkentye akngerre arrpenhe akenhe alakenhe-arle aneme: Arrpenhe areyeke ahentye-anetyeke, ngkwenge-arrpe-arle unte ahentye-aneme-arteke.
39 O segundo é igualmente importante: ‘Ame o seu próximo como a si mesmo’.
40 Arrantherre apele Ngkarteke ahentye-anetyeke atyepe-atyepe, arrpenhe areyeke ahentye-anetyeke, ngkwenge-arrpe-arle unte ahentye-aneme-arteke, arrantherre angkentye arrpenhe ingkirreke aywerrkele apentewarretyenhe-arle, angkentye nhenge areye Moses-elarle, angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areyele-arlke-arle anwernenhe akaltyele-antheke.”
40 Toda a lei e todas as exigências dos profetas se baseiam nesses dois mandamentos”.
41 Pharisee areye yanhele akwete anerlenge, Jesus-ele itnenhe apayuthneke,
41 Então, rodeado pelos fariseus, Jesus lhes fez a seguinte pergunta:
42 “Artwe nhenge Ngkartele-arle alhileke, nthakenhe-ame arrantherre itirrewarreme ikwere-akerte? Re-ame angwenhe-kenhe arrwekelenye-ngentyele?”
42 “O que vocês pensam do Cristo? De quem ele é filho?”. Eles responderam: “É filho de Davi”.
43 Kele Jesus-ele itnenhene awethe apayuthnemele, “Arrule anthurre, David itethe akwete anerlenge, Utnenge Akngerrele ikwere ileke artwe nhenge-akerte Ngkartele-arle alhileke-akerte, rarle renhe ileke, “Akngerrepate atyinhe.” Nthakenhe-arle-ame David-ele renhe Alartetye akeke?
43 Jesus perguntou: “Então por que Davi, falando por meio do Espírito, chama o Cristo de ‘meu Senhor’? Pois Davi disse:
44 Arrantherre itelareme, David Alartetyele-arle pipe-ke intelhe-ileke ikwere-akerte alakenhe:
44 ‘O Senhor disse ao meu Senhor: Sente-se no lugar de honra à minha direita até que eu humilhe seus inimigos debaixo de seus pés’.
45 “Arrantherre apeke itelarerrirreme? David angkeke artwe nhenge Ngkartele-arle alhileke-arle, alartetye ikwerenhe aneme. Nthakenhe-arle-ame artwe re urreke-arle apetyetyenhe David-engentyele uthene anetyenhe? Rarle David-engentyele aneke-iperre, re alartetye ikwerenhe-arlke aneme. Artwe nhenge Ngkartele-arle alhileke David-enge awethe arntwarre-arle.”
45 Portanto, se Davi chamou o Cristo de ‘meu Senhor’, como ele pode ser filho de Davi?”.
46 Itne ikwere angkirtnetyakenhe, arrangkwe-arle. Kele itne nterte anthurre irrerirreke anteme. Itne atere-irrerirreke renhe awethe apayuthnetyeke.
46 Ninguém conseguiu responder e, depois disso, não se atreveram a lhe fazer mais perguntas.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.