Mateus 21
Angkentye Mwerre (AER) vs VC
1 Jesus, apententye akngerre ikwerenhe areye-akerte apetyemele, itne itwe-irretye-alheke apmere Jerusalem-eke, itne apmere nhenge Apwerte Olive areye-akerte arritnyeke irretye-alheke, yanhe ikwerenge-ntyele itne apmere Bethphage areke. Jesus-ele yerneke apententye akngerre atherre arrwekele alhetyeke,
1 Aproximavam-se de Jerusalém. Quando chegaram a Betfagé, perto do monte das Oliveiras, Jesus enviou dois de seus discípulos,
2 ikwere-atherre angkeke, “Apmere Bethphage nhakwe-werne alherraye, mpwele irrpenhe-irremele aretye-alherremele tangkeye menhenge atherre arneke-arleke ayerneke-arle iwerrele tnerle-anerrerlenge, yanhe atherre irlwemele atyenge-werne akngetyetyeke.
2 dizendo-lhes: Ide à aldeia que está defronte. Encontrareis logo uma jumenta amarrada e com ela seu jumentinho. Desamarrai-os e trazei-mos.
3 Kenhe tyerrtye angwenhele apeke mpwelenhe apayuthneme, ‘Iwenheke-ame mpwele tangkeye yanhe atherre akngerle-anerreme?’ Alakenhe ilerle-anerraye, ‘Ngkarte Anwerneke-artweye-arle ikwere-atherre ahentye-anemeke. Re renhe-atherrenhe iparrpe anthirtnetyenhe.’”
3 Se alguém vos disser qualquer coisa, respondei-lhe que o Senhor necessita deles e que ele sem demora os devolverá.
4 Angkentye nhenhe tangkeye-akerte angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre Zechariah-le-arle intelhe-ileke Pipe-nge arrule anthurre. Angkentye nhenhe arratye anthurre-arle aneme:
4 Assim, neste acontecimento, cumpria-se o oráculo do profeta:
5 “Angkentye antekelhe-ilaye apmere Jerusalem-arenye areyeke,
5 Dizei à filha de Sião: Eis que teu rei vem a ti, cheio de doçura, montado numa jumenta, num jumentinho, filho da que leva o jugo {Zc 9,9}.
6 Kele ratherre apmere-werne-atheke arnpenheke, mpwaretyeke iwenhe Jesus-elarle ileke.
6 Os discípulos foram e executaram a ordem de Jesus.
7 Ratherre tangkeye renhe-atherrenhe Jesus-werne akngetye-alperreke. Mantere ikwere-atherrenhe ilywelhe-ilemele tangkeye akweke ikwere artepeke-arleke arrernerle-anerreke. Jesus tangkeye akweke-ulkereke-arleke antyerle-alheke.
7 Trouxeram a jumenta e o jumentinho, cobriram-nos com seus mantos e fizeram-no montar.
8 Tyerrtye arrpenhe atningkele-arlke mantere itnekenhe ilywelhe-ilerrirremele antekelhe-ilemele iwerreke, arrpenhe areyele walye areye akemele iwerreke antekelhe-ilemele, Jesus ikwere arrwekele rarle alhetyenheke. Alakenhe re itne ikwere akangkentye renhe imernewarreke.
8 Então a multidão estendia os mantos pelo caminho, cortava ramos de árvores e espalhava-os pela estrada.
9 Nhenge arrwekele areye alherlte-apetyame, ingkernele areye-arlke alhetyame arlkerlte-apetyeme angkemele, “Yewe, Ngkarte, artwe nhenhe arntarnte-araye unte-arle yerneke. Renhe impaye akngerrepate anemele anwernenhe arntarnte-aretyeke arrenge arrwekelenye David-ele-arteke. Yewe, Ngkarte kwenhe mwerre anthurre!”
9 E toda aquela multidão, que o precedia e que o seguia, clamava: Hosana ao filho de Davi! Bendito seja aquele que vem em nome do Senhor! Hosana no mais alto dos céus!
10 Kele re Jerusalem-eke-arteke irremele tyerrtye areye apatewarreke, itne ikwere-werne untemele arlkemele, apayuthnerreke itne-arrpe, “Angwenhe-ame nhenhe?”
10 Quando ele entrou em Jerusalém, alvoroçou-se toda a cidade, perguntando: Quem é este?
11 Nhenge tyerrtye areye Jesus-nge Jerusalem-werne apetyewarreke, itneke angkirtnemele, “Artwe nhenhe Jesus, angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre-arle, apmere Nazareth-arenye, apmere akngerre Galilee-nge.”
11 A multidão respondia: É Jesus, o profeta de Nazaré da Galiléia.
12 Kele Jesus yarte tyatye Jew-kenheke irrpenheke imerte aremele tyerrtye areyele arne arrpe-anenhe areye sell-eme-ilerlenge arrpenhe areyeke. Kele re table areye nthenhele-arle itne mane antherrerlenge re irtwakeke, chair-arlke itnekenhe nthenhele-arle itne thipe mperlkere-arlke-arle sell-eme-ileke.
12 Jesus entrou no templo e expulsou dali todos aqueles que se entregavam ao comércio. Derrubou as mesas dos cambistas e os bancos dos negociantes de pombas,
13 Re anteme itneke angkeke, “Iwenhe-arle pipe-le intelhe-ileke akwete-arle tneme, Ngkarte alakenhe angkeke, ‘Tyatye atyinhe, atyinhe akwete anetyeke-aye, tyerrtye areye atyenge angkerlte-anetyeke, ayenge utyernemele tnakewarretyeke.’ Isaiah 56:7.
13 e disse-lhes: Está escrito: Minha casa é uma casa de oração {Is 56,7}, mas vós fizestes dela um covil de ladrões {Jr 7,11}!
14 Kele imerte pwenge areye uthene inwerre areye uthene ikwere-werne apetyewarreke, tyatye Jew-kenhe yanhe ikwere-werne, re itnenhe angkwerre-iwetyeke.
14 Os cegos e os coxos vieram a ele no templo e ele os curou,
15 Tyatye Jew-kenhe nhenge ikwerele ampe areyele renhe utyernemele tnakewarretyame, alakenhe angkerrirremele, “Renhe impaye akngerrepate anetyeke anwernenhe arntarnte-aretyeke arrenge arrwekelenye David-ele-arteke!”
15 com grande indignação dos príncipes dos sacerdotes e dos escribas que assistiam a seus milagres e ouviam os meninos gritar no templo: Hosana ao filho de Davi!
16 Itne ikwere angkeke, “Unte ampe nhenhe areye ntertelhe-iletyeke. Unte apeke itnenhe awetyakenhe ngenhe utyernemele tnakewarrerlenge.”
16 Disseram-lhe eles: Ouves o que dizem eles? Perfeitamente, respondeu-lhes Jesus. Nunca lestes estas palavras: Da boca dos meninos e das crianças de peito tirastes o vosso louvor {Sl 8,3}?
17 Kele-arle re angkeke iperre Jesus, apententye akngerre areye-arlke alheke Jerusalem-engentyele apmere Bethany-werne yanhe ikwerele itne inteke.
17 Depois os deixou e saiu da cidade para hospedar-se em Betânia.
18 Ingwe arrpenhele intemele arlte arrpenhele anteme, akeme-irremele alherlte-iweke Bethany-ngentyele apmere Jerusalem-werne-atheke. Itne alherlte-iwemele Jesus angayakwe anteme-irreke.
18 De manhã, voltando à cidade, teve fome.
19 Re areke arne utyerrke apurte-apurte iwerrele tnerlenge. Re alheke merne anngeke uyarne areke arlkwetyeke, arlpelhe-ante ikwerele, re arne ikwere angkeke, “Arrpenheke arrangkwe merne arlkwetyeke ngkwengenge urreke, akwete-ante unte merneke arrangkwe tnetyenhe!” Iparrpe anthurre arne re antyerrke-irreke.
19 Vendo uma figueira à beira do caminho, aproximou-se dela, mas só achou nela folhas; e disse-lhe: Jamais nasça fruto de ti!
20 Apententye akngerre Jesus-kenhe areyele aremele nthakenhe-arle-irreke, itne apatewarreke, renhe apayuthnemele, “Nthakenhe-ame utyerrke nhenhe iparrpe antyerrke-irreke?”
20 E imediatamente a figueira secou. À vista disto, os discípulos ficaram estupefatos e disseram: Como ficou seca num instante a figueira?!
21 Re itneke angkirtnerlenge, “Ayenge arratye angkeme, arrantherre itirreme rarle arratye anetyenhe, arrantherre arne utyerrke ikwere angketyeke, ayenge-arle angkeke-arteke, kenhe re antyerrke-arle-irrerlenge. Arrantherre apeke apwerte akngerre yanheke angketyeke, ‘Akeme-irraye, unte-arrpe kwatye alayeke iwelhaye!’ Apwerte yanhele arrenhantherrenhe awetyenhe, re akeme-irremele kwatye alaye kwene-werne iwelhetyenhenge.
21 Respondeu-lhes Jesus: Em verdade vos declaro que, se tiverdes fé e não hesitardes, não só fareis o que foi feito a esta figueira, mas ainda se disserdes a esta montanha: Levanta-te daí e atira-te ao mar, isso se fará...
22 Kele arrantherre ingkirreke apeke itirreme Ngkartele-arle renhe arrenhantherrenhe arratye anthetyeke, kele arrantherre apeke renhe apayuthneme nhenge arne iwenhe ikwere apeke, kenhe Re arrenhantherrenhe antherlenge-arle.”
22 Tudo o que pedirdes com fé na oração, vós o alcançareis.
23 Jesus-kenhe areye arratetye-alheke Jerusalem-eke, Jesus tyatye akngerre Jew areye-kenheke irrpenheke tyerrtye areye akaltyele-anthetyame. Kenhe kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areyele-arlke, akaltyele-anthenhe-anthenhe areye-arlke, apmereke-artweye areye-arlke, artwe ampwe arrpenhe areye-arlke ikwere-werne alhemele renhe apayuthneke, “Angwenhele-ame akngerrepate anthurrele-arle ngkwenge ileke mane-akerte artwe akngerrepate nhenge ingkirreke aywepetyeke apmere nhenhenge-ntyele? Anwerneke ilaye!”
23 Dirigiu-se Jesus ao templo. E, enquanto ensinava, os príncipes dos sacerdotes e os anciãos do povo aproximaram-se e perguntaram-lhe: Com que direito fazes isso? Quem te deu esta autoridade?
24 Kenhe Jesus akenhe itneke angkirtnerlenge, “Awerrirraye, the arrenhantherrenhe apayuthneme, arrantherre atyenge iletyenhenge, kele anteme the arrekantherre iletyenhenge angwenhele ayenge alartetye arrerneke.
24 Respondeu-lhes Jesus: Eu vos proporei também uma questão. Se responderdes, eu vos direi com que direito o faço.
25 Angwenhele apeke John kwatyeke akwernentye akngerre renhe ileke tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke baptise-eme-iletyeke? Ngkartele apeke, artwe arrpenhele apeke? Atyenge ilerrirraye.”
25 Donde procedia o batismo de João: do céu ou dos homens? Ora, eles raciocinavam entre si: Se respondermos: Do céu, ele nos dirá: Por que não crestes nele?
26 Kenhe anwerne ikwere alakenhe angkerrirretyakenhe, ‘Artwe arrpenhele-arle renhe ileke-arle tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke,’ arrpenhe itne apeke anwerneke ahele-irrerirretyenhe-ketye apwertele atwerrirretyenhe itne-arle itirrewarrerlenge John-arle angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre-arle aneke. Kele nthakenhe-ame anwerne angkerrirreye?”
26 E se dissermos: Dos homens, é de temer-se a multidão, porque todo o mundo considera João como profeta.
27 Alakenhe ikwerenge anteme itne Jesus-eke angkirtnewarreke, “Anwerne akutne. Angwenhele-ame John ileke tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke?”
27 Responderam a Jesus: Não sabemos. Pois eu tampouco vos digo, retorquiu Jesus, com que direito faço estas coisas.
28 Kele Jesus angkeke kwertengerle tyatye-arenye areyeke, alakenhe, “Urrekaye the angkentye artemele arrekantherre iletyenhenge, kele arrantherre awerrirremele atyenge iletyeke nthakenhe arrantherre itirrewarreme. Artwe kenhenge atherre-akerte, alere akngerrepateke angkeke, ‘Akngerrepate atyinhe-aye, unte alhemele urrkapetyeke garden merne annge areye-akerte anwerne-kenhe-werne.’
28 Que vos parece? Um homem tinha dois filhos. Dirigindo-se ao primeiro, disse-lhe: - Meu filho, vai trabalhar hoje na vinha.
29 “Kenhe alere akngerrepate re angkerlenge, ‘Arrangkwe! Ayenge ahentye kwenye-arle.’ Kele ingkerne ante anteme re itirreke urrkapetyeke alhetyeke, imerte urrkapetyeke alhemele garden ikwere-werne.
29 Respondeu ele: - Não quero. Mas, em seguida, tocado de arrependimento, foi.
30 “Akngeye re imerte alere ingkernenye ikwerenheke anteme alakenhe angkemele, ‘Garden-werne urrkapetyeke alhaye.’
30 Dirigindo-se depois ao outro, disse-lhe a mesma coisa. O filho respondeu: - Sim, pai! Mas não foi.
31 Kele Jesus-ele angkentye renhe-arle ileke iperrele itnenhe apayuthneke, “Alere angwenhe-ame aywerrkele akangkwe-irremele alhemele mpwareke akngeye ikwerenhele renhe ilekenge?”
31 Qual dos dois fez a vontade do pai? O primeiro, responderam-lhe. E Jesus disse-lhes: Em verdade vos digo: os publicanos e as meretrizes vos precedem no Reino de Deus!
32 Arrekwele-arle John kwatyeke akwernentye akngerrele arrenhantherrenhe ilekeke Ngkarteke arratye-arratye anetyeke, arrantherre akenhe renhe irlpe artepele awerlenge, ikwere akangkwe-irretyakenhe-arle. Kenhe mane inenhe-inenhe areyele renhe awemele, arelhe maneke artwe arrpenhe arrpe-anenhenge intentye akngerre areyele-arlke awemele, itne renhe awemele ikwere akangkwe-irreke imerte akurne-ketye untyeme-irremele anteme. Kele arrantherre areke itne-arle akangkwe-irremele akngarte-anteme-iwelhelenge kele arrantherre akenhe awelhetyakenhe-arle akngarte-arlke-iwelhetyakenhe-arle.” Alakenhe-arle Jesus angkeke kwertengerle tyatye-arenye akngerrepate areyeke artwe ampwe akngerrepate areyeke-arlke.
32 João veio a vós no caminho da justiça e não crestes nele. Os publicanos, porém, e as prostitutas creram nele. E vós, vendo isto, nem fostes tocados de arrependimento para crerdes nele.
33 Jesus-ele angkentye alengkiwentye arrpenhe itneke ileke, alakenhe: “Apmere arrule re, apmereke-artweye anyentele arne kripethe areye kele ngkerneke. Re arrkngerte ngkerneke itepe arrpe-anenhele, iperte atnyeke nhenge kripethe itnenhe ingkele arterte-ileme ngkwarle mpwaretyeke. Re apmere arlpentye akngerre arteke nhenge re akertne-ngentyele arerle-anetyenhenge tyerrtye areyele-arle merne anyelkngele ineketye. Urreke re apmere arrpenhe-werne alhetyenhenge, re merne ngkernentye akngerre ikwerenhe artwe arrpenhe itnenhene antherle-alheke ikwere arntarnte-aretyeke. Kele imerte re apmere ikwerenhe-ngentyele impemele apmere arrpenhe ikwere-werne alhemele urrekeke-atwetye anetyeke.
33 Ouvi outra parábola: havia um pai de família que plantou uma vinha. Cercou-a com uma sebe, cavou um lagar e edificou uma torre. E, tendo-a arrendado a lavradores, deixou o país.
34 Kenhe urreke kripethe yanhe areye amangkemele mpenge-irrerlenge, artwe apmere yanheke-artweye re urrkapentye urrpetye ikwerenhe yanhe ikwere-werne yernirtneke. Alartetyele anteme urrkapentye areye yerneke kripethe akngetye-alpetyeke akwele, akalkelhe-ilekenge ikwerenhe akwele.
34 Vindo o tempo da colheita, enviou seus servos aos lavradores para recolher o produto de sua vinha.
35 Kenhe mpwarentye akngerre yanhe areyele itnenhe arnarewarremele itneke-werne-atheke apetyerlenge itnenhe anteme anyente arntirrkwewarremele renhe atwerrirreke, kenhe arrpenhe renhe irrerlknge atweke, arrpenhe renhe apwerte areyele atweke.
35 Mas os lavradores agarraram os servos, feriram um, mataram outro e apedrejaram o terceiro.
36 Kenhe artwe kripethe ngkernentye akngerre yanhe ikwere-artweye re awethe-arle artwe arrpenhe areye anteme yernirtneke. Kenhe mpwarentye akngerrele itnenhene anteme arntirrkwewarremele anthurre atwerrirretyeke anteye.
36 Enviou outros servos em maior número que os primeiros, e fizeram-lhes o mesmo.
37 “Kele imerte, artwe kripethe ngkernentye akngerre yanheke-artweye re-arrpe angkemele, ‘Iwenhe-ame the mpwaretyenhe? Atyinhe anyente-arle, the apeke renhe yernemere-artaye, itne apeke renhe awerrirretyenhenge atwerrirretyakenhele.’ Kele renhe yerneke.
37 Enfim, enviou seu próprio filho, dizendo: Hão de respeitar meu filho.
38 “Kenhe mpwarentye akngerre areyele akenhe renhe arnarewarremele itneke-werne-atheke apetyerlenge, itne-arrpe angkerreke, ‘Yanhe araye, alere apmereke-artweye-kenhe nhenhe-werne apetyerlenge. Anwerne renhe irrerlknge atwerrirreye, kele anwerne imerte ahelhe nhenhe ikwerenge rakewarremele!’
38 Os lavradores, porém, vendo o filho, disseram uns aos outros: Eis o herdeiro! Matemo-lo e teremos a sua herança!
39 Kele itne renhe arntirrkwewarremele apmere merne ngkernentye akngerrenge-ntyele aketheke iwerrirremele renhe irrerlknge atwerrirreke.”
39 Lançaram-lhe as mãos, conduziram-no para fora da vinha e o assassinaram.
40 Ikwere iperrele Jesus-ele itnenhene apayuthneke, “Iwenhe-ame artwe apmere yanheke-artweyele mpwaretyenhe urrkapentye akngerre areyeke re apmere ikwerenhe-werne apetyalperlenge?”
40 Pois bem: quando voltar o senhor da vinha, que fará ele àqueles lavradores?
41 Itne angkirtnerlenge, “Re apetyemele akurne anthurre yanhe areye irrerlknge atwetyenhe. Ikwere iperrele re mpwarentye akngerre arrpenhe itnenhene kripethe ngkernentye akngerre renhe anthetyenhe itne arntarnte-aretyeke, merne kripethe mpenge-irrerlenge itne renhe anthirtnetyenhenge.”
41 Responderam-lhe: Mandará matar sem piedade aqueles miseráveis e arrendará sua vinha a outros lavradores que lhe pagarão o produto em seu tempo.
42 Kenhe Jesus re akenhe itnenhene aremele angkeke, “Mwantye itirrewarraye nthakenhe-arle Payepule ikwerele atyenge-akerte angkeme:
42 Jesus acrescentou: Nunca lestes nas Escrituras: A pedra rejeitada pelos construtores tornou-se a pedra angular; isto é obra do Senhor, e é admirável aos nossos olhos {Sl 117,22}?
43 Kele Jesus anteme akngerrepate areyeke angkeke, “Alakenhe angkentye Ngkarte-kenhe angkeme: ‘Ngkarte akngerrepate arrekantherrenhe anetyakenhe, arrenhantherrenhe arntarnte-aretyeke arrangkwe. Re anteme arrpenhe areyeke Alartetye anetyenhenge, nhenge areye ikwere aywerrkele akangkwe-irreme warrke ikwerenhe mpwaretyenhenge.
43 Por isso vos digo: ser-vos-á tirado o Reino de Deus, e será dado a um povo que produzirá os frutos dele.
44 Tyerrtye apeke-arle apetyetyenhenge. Apwerte yanhele anteme renhe tyelpelhe-ileme atnyetyeke mpwaretyenhenge. Kele ngkwerne ingkirreke ikwerenhe ultake-arle-lheme. Kele apwerte re apeke tyerrtye arrpenheke-arleke-arle atnyeke iperre, imerte tyerrtye renhe ngkweltye-arle-ilemele.’”
44 {Aquele que tropeçar nesta pedra, far-se-á em pedaços; e aquele sobre quem ela cair será esmagado.}
45 Kenhe nhenge Pharisee akngerrepate areyele kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areyele awerrirremele angkentye-arle Jesus-ele ilekenge kripethe ngkernentye akngerreke-artweye ikwere-akerte, kenhe itne akenhe itelarerrirreke re itneke-akerte-arle angkeke.
45 Ouvindo isto, os príncipes dos sacerdotes e os fariseus compreenderam que era deles que Jesus falava.
46 Kele imerte itne ikwere itirrewarremele nthakenhe renhe arntirrkwewarretyeke. Kenhe tyerrtye arrpenhe areye akenhe itne itirrewarreke Jesus-arle angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre-arle. Alakenhe ikwerenge-ntyele akngerrepate yanhe areye atere-irrerirreke renhe imperrirremele arrpenhele itnenhene atweketye.
46 E procuravam prendê-lo; mas temeram o povo, que o tinha por um profeta.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 21, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.