Mateus 20
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Jesus-ele anteme angkentye alengke-iwentye arrpenhe itneke ileke, alakenhe, “Ngkarte tyerrtye areyeke alartetye irrerlenge itnenhe arntarnte-aremele, alakenhe-arle anetyenhe: Artwe anyentele atnyeneke garden mwerre anthurre merne kripethe areye-akerte. Arlte anyentele, ingweleme anthurre re alheke apmere arrpenhe-werne urrkapentye akngerre artwe areyeke unthetyeke, garden ikwerenhenge urrkapetyeke.
1 “Pois o reino dos céus é como o dono de uma propriedade que saiu de manhã cedo a fim de contratar trabalhadores para seu vinhedo.
2 Re alhemele areke artwe urrpetye urrkapetyeke tnerlte-anerlenge itneke re antangkemele ileke, ‘Apetyewarraye, garden atyinhenge urrkapetyeke, the anteme mane antheme arrantherre ingweleme-ngentyele ingweke-atwetye urrkaperlenge.’ Alakenhe awemele itne mwerre angkeke. Re anteme itnenhe ileke urrkapetyeke alhetyeke.
2 Combinou de pagar uma moeda de prata por um dia de serviço e os mandou trabalhar.
3 “Kele uterne-arle akertne anteme irrekenge re awethe alheke artwe urrkapentye akngerre arrpenhe areye aretyeke re arratye areke arrpenhe areye tnerlte-anerlenge urrkapetyakenhe.
3 “Às nove da manhã, estava passando pela praça e viu por ali alguns desocupados.
4 Re anteme itne angkeke, ‘Apetyewarraye garden atyinhenge urrkapetyeke, kele the mane anthetyenhenge ingweke-atwetye urrkaperlenge.’
4 Contratou-os e disse-lhes que, no final do dia, pagaria o que fosse justo.
5 Kele itne alhemele urrkerlpe-urrkapeke. Kele arlte mpwepele alartetye re awethe apmere arrpenhe-werne alheke artwe arrpenhe areye aremele re ileke urrkapetyeke alhetyeke. Alakenhe anteye re alheke angwerrele artwe arrpenhe areye anteme ileke urrkapetyeke garden ikwerenhenge.
5 E eles foram trabalhar no vinhedo. Ao meio-dia e às três da tarde, fez a mesma coisa.
6 “Kele ulye arlpentyele re alheke awethe imerte aremele artwe areye tnerlte-anerlenge urrkapetyakenhe. Re imerte itneke angkemele, ‘Iwenhenge-ame arrantherre akwete ingweke-atwetye tnerlte-aneme urrkapetyakenhe?’
6 “Às cinco da tarde, estava outra vez na cidade e viu por ali mais algumas pessoas. ‘Por que vocês não trabalharam hoje?’, perguntou ele.
7 “Kele itne angkirtnerlenge, ‘Arrangkwe anwerne kwenhe, tyerrtyele anwernenhe urrkapetyeke ikngwetyakenhe-arle.’
7 “‘Porque ninguém nos contratou’, responderam. “Então o proprietário disse: ‘Vão e trabalhem com os outros no meu vinhedo’.
8 “Kele uterne-arle irrpekenge anteme akngerrepate artweke antangkeke, urrkapentye akngerre arrpenhe areye-arle arntarnte-aremeke, ikwere angkemele, ‘Antangkaye artwe urrkapentye akngerre areyeke itnenhe anteme mane anthemele. Ingkerne-arle apetyeke areye-urrke anthaye, imerte mpwepenge-arle apetyeke areye anteme, kele imerte ingweleme anthurre-arle apetyeke areye anteme anthemele.’
8 “Ao entardecer, mandou o capataz chamar os trabalhadores e pagá-los, começando pelos que haviam sido contratados por último.
9 “Kele artwe re antangkeke yanhe areyeke ingkerne-arle apetyekeke, akweke ware-arle urrkapemeke, itnenhene mane anthemele arlte akngerreke.
9 Os que foram contratados às cinco da tarde vieram e receberam uma moeda de prata.
10 Ingweleme-arle apetyeke areye akenhe aremele itirrerlenge, ‘Yewe, re itnenhe antheme arlte akngerrele-arle urrkapekenge kele re anwernenhe awethe-arle anthetyenhe anwerne-arle ingweke-atwetye urrkapekenge.’ Kele re akenhe itnenhe rante-rante ante-arle antherlenge.
10 Quando chegaram os que foram contratados primeiro, imaginaram que receberiam mais. Contudo, também receberam uma moeda de prata.
11 — ausente —
11 Ao receber o pagamento, queixaram-se ao proprietário:
12 — ausente —
12 ‘Aqueles trabalharam apenas uma hora e, no entanto, o senhor lhes pagou a mesma quantia que a nós, que trabalhamos o dia todo no calor intenso’.
13 “Kele alartetye re artwe anyenteke angkeke, ‘Atyewe-aye, the kwenhe ngenhe apalele anthetyakenhe the kwenhe arratye-arle antheke. Nhenge unte-arle ingweleme apetyekenge the ileke tharle ngenhe mane arlte akngerreke anthetyenhe unte-arle arltele-akake urrkaperlenge. Unte itelareme, awemele, yewe angkerreke.
13 “O proprietário respondeu a um deles: ‘Amigo, não fui injusto. Você não concordou em trabalhar o dia inteiro por uma moeda de prata?
14 Kele mane ngkwinhe inemele anteme apmere-werne alpe! The apwerte mane mpwanke anthetyeke ahentye-aneme artwe ingkerne-arle apetyekeke nhenhe areye ngenhe-arle antheke-arteke.
14 Pegue seu dinheiro e vá. Eu quis pagar ao último trabalhador o mesmo que paguei a você.
15 Kele mwerre-arle the mwerrantye antheke ayenge-arle ahentye-anemenge, nhenhe-arle mane atyinhe-arle the antheme nthakenhe-arle ayenge ahentye-aneme-arteke. Iwenhenge-arle-ame arrantherre ahele angkerreme? Arrantherre apeke-arle ingkerte-arle-irreme tharle anthemenge mwerrantye.’”
15 É contra a lei eu fazer o que quero com o meu dinheiro? Ou você está com inveja porque fui bondoso com os outros?’.
16 Kenhe Jesus angkentye-arle itneke ileke iperre itneke alakenhe angkeke, “Arrantherre itelareme tyerrtye arrpenhe areye atyeperre anthurre anteme, kele arrpenhe areye akenhe anetyakenhe-arle. Kele tyerrtye atyeperre-arle aneke itne akweke anteme-arle irreme, kele tyerrtye atyeperre anetyakenhe itne anteme-arle atyeperre anthurre irretyenhe.”
16 “Assim, os últimos serão os primeiros, e os primeiros serão os últimos”.
17 Jesus apententye akngerre ikwerenhe areye-arlke iwerrele alherlte-iwetyame Jerusalem-werne-atheke, re itneke antangkeke akngakelhe-ilemele, angkeke,
17 Enquanto subia para Jerusalém, Jesus chamou os doze discípulos e lhes disse, em particular, o que aconteceria com ele:
18 “Ayenge awerrirraye! Anwerne apmere Jerusalem-werne-atheke. Yanhe ikwerele, tyerrtye arrpenhe apeke atyenge-ngentyele artepe untyeme-irretyenhe, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, iltye anthetyenhe kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areyeke, angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areyeke-arlke. Kenhe itne ayenge imerrentye irrerlkngeke atwetyeke.
18 “Ouçam, estamos subindo para Jerusalém, onde o Filho do Homem será traído e entregue aos principais sacerdotes e aos mestres da lei. Eles o condenarão à morte
19 Kele itne anteme ayenge iltye anthetyenhe Jew anetyakenhe areyeke. Kele itne anteme atyenge anhelhetyenhe, imerte arne atyepele-arteke atwemele. Kele itne ayenge arne arntarlkweke-arleke irlpare arrernetyenhe ayenge ilwetyenhenge. Kenhe ingwe atherre iperrele, ayenge itethe-irrirtnetyenhe akeme-irremele.”
19 e o entregarão aos gentios, para que zombem dele, o açoitem e o crucifiquem. No terceiro dia, porém, ele ressuscitará”.
20 Ikwerenge-ntyele anewikwe Zebedee-kenhele alerikwe atherre James uthene John uthene Jesus-werne akngeke kwene-irremele ikwere ankeye inkeke.
20 Então a mãe dos filhos de Zebedeu veio a Jesus com seus filhos. Ela se ajoelhou diante dele a fim de lhe pedir um favor.
21 Kenhe Jesus ikwere angkerlenge, “Iwenhe-ame the ngkwenge mpwaretyeke?”
21 “O que você quer?”, perguntou ele. Ela respondeu: “Por favor, permita que, no seu reino, meus dois filhos se sentem em lugares de honra ao seu lado, um à sua direita e outro à sua esquerda”.
22 Kenhe Jesus ikwere-atherre angkeke, “Akutne-akutne ware kwenhe mpwele ayenge apayuthneke. Mwerre-ame alakenhe itne renhe-atherrenhe rlkerteke atweme, irrerlknge atwetyeke, nhenge itne-arle ayenge irrerlknge atwetyeke-arteke?”
22 Jesus respondeu: “Vocês não sabem o que estão pedindo! São capazes de beber do cálice que estou prestes a beber?”. “Somos!”, disseram eles.
23 Jesus akenhe ikwere-atherre angkerlenge, “Mpwele kwenhe arratye rlkerte akngerre inetyenhe. Mpwele ayenge-arteke ilwetyenhe. The kwenhe uyarne akngakeme angwenhe apeke re atyenge akwe-arratyeke akwe-alyengeke anetyeke. Nhenge Ngkartele-ante kwenhe akngakentye akngerre itnenhe.”
23 Então Jesus disse: “De fato, vocês beberão do meu cálice. Não cabe a mim, no entanto, dizer quem se sentará à minha direita ou à minha esquerda. Meu Pai preparou esses lugares para aqueles que ele escolheu”.
24 Nhenge apententye akngerre arrpenhe ten-pelele ikwere-atherre-akerte awemele, itne ahele-irreke atyeyenhengeke.
24 Quando os outros dez discípulos souberam o que os dois irmãos haviam pedido, ficaram indignados.
25 Kele Jesus-ele itnenhe anyentelhe-ilemele angkeke, “Arrantherre itelareme nthakenhe-arle akngerrepate ahelhe nhenhe-arenye areyele tyerrtye ingkirreke uterneme mpwaretyeke. Itne uterneme itnenhe arne arrpe-anenhe renhe mpwaretyeke itne ahentye-anerlenge.
25 Então Jesus os reuniu e disse: “Vocês sabem que os governantes deste mundo têm poder sobre o povo, e que os oficiais exercem sua autoridade sobre os súditos.
26 Kenhe arrantherre akenhe yanhe areye-arteke anerrirretyale anetyeke-arle! Kenhe angwenhe re apeke arrekantherrenge akngerrepate anetyeke, re arrpenhe itnekenge ingkerneke arrernelhetyeke, urrkapentye akngerre-arteke anetyeke, arrpenhe ingkirrekeke urrkaperle-anetyeke.
26 Entre vocês, porém, será diferente. Quem quiser ser o líder entre vocês, que seja servo,
27 Kenhe angwenhe re apeke arrekantherrenge arrekwele anetyeke, re arrpenhe areyeke mpwaretyeke.
27 e quem quiser ser o primeiro entre vocês, que se torne escravo.
28 Alakenhe apeke arrantherre apale itirreme, ayenge-arle, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, apetyeke nhenge arrpenhe areye akwele atyenge urrkapetyeke. Arrangkwe-arle! Ayenge-arle apetyeke tyerrtye areyeke urrkapetyeke, ingkirrekeke ilwetyeke Ngkarte-arle atnerte ulthelhetyenhenge.”
28 Pois nem mesmo o Filho do Homem veio para ser servido, mas para servir e dar sua vida em resgate por muitos”.
29 Apententye akngerre Jesus-kenhe areye anteme apmere Jericho imperlte-alhemele alheke, tyerrtye atningke anthurrele anteme itnenhe apentewarreke.
29 Quando Jesus e seus discípulos saíam de Jericó, uma grande multidão os seguiu.
30 Itne arerrirreke artwe alknge pwenge atherre iwerre iterele anerle-anerrerlenge. Ratherre aweke arrpenhe areye angkerrerlenge nhenge Jesus Nazareth-arenye-arle apetyeme. Ratherre arlkemele angkeke, “Jesus-aye. David-eke-artweye, ilerneke apeke alhwarrpe awelhaye ilernenhe mwerre-ilemele mpwaraye.”
30 Dois cegos estavam sentados à beira do caminho e, quando souberam que Jesus vinha naquela direção, começaram a gritar: “Senhor, Filho de Davi, tenha misericórdia de nós!”.
31 Tyerrtye areyele renhe-atherrenhe ntertelhe-ileke, “Nterte-irraye.”
31 “Calem-se!”, diziam aos brados os que estavam na multidão. Eles, porém, gritavam ainda mais alto: “Senhor, Filho de Davi, tenha misericórdia de nós!”.
32 Kele Jesus ngkernelhemele renhe-atherrenhe apayuthneke, “Iwenheke-ame unte atyenge ahentye-aneme mpweleke mpwaretyeke?”
32 Ao ouvi-los, Jesus parou e perguntou: “O que vocês querem que eu lhes faça?”.
33 Ratherre akenhe angkirtnerlenge, “Akngerrepataye! Alknge altywere-ilaye ilerne aretyeke.”
33 Eles responderam: “Senhor, nós queremos enxergar!”.
34 Jesus pwenge ikwere-atherre alhwarrpe-irreke, re alknge ikwere-atherrenhe anpeke, alkngampelhe-ileke-iperre, iparrpe anthurre arerle-anerreke ratherre Jesus apenterle-anerreke iwerrele alhetyeke.
34 Jesus teve compaixão deles e tocou-lhes nos olhos. No mesmo instante, passaram a enxergar e o seguiram.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.