Mateus 20
Angkentye Mwerre (AER) vs ARIB
1 Jesus-ele anteme angkentye alengke-iwentye arrpenhe itneke ileke, alakenhe, “Ngkarte tyerrtye areyeke alartetye irrerlenge itnenhe arntarnte-aremele, alakenhe-arle anetyenhe: Artwe anyentele atnyeneke garden mwerre anthurre merne kripethe areye-akerte. Arlte anyentele, ingweleme anthurre re alheke apmere arrpenhe-werne urrkapentye akngerre artwe areyeke unthetyeke, garden ikwerenhenge urrkapetyeke.
1 Porque o reino dos céus é semelhante a um homem, proprietário, que saiu de madrugada a contratar trabalhadores para a sua vinha.
2 Re alhemele areke artwe urrpetye urrkapetyeke tnerlte-anerlenge itneke re antangkemele ileke, ‘Apetyewarraye, garden atyinhenge urrkapetyeke, the anteme mane antheme arrantherre ingweleme-ngentyele ingweke-atwetye urrkaperlenge.’ Alakenhe awemele itne mwerre angkeke. Re anteme itnenhe ileke urrkapetyeke alhetyeke.
2 Ajustou com os trabalhadores o salário de um denário por dia, e mandou-os para a sua vinha.
3 “Kele uterne-arle akertne anteme irrekenge re awethe alheke artwe urrkapentye akngerre arrpenhe areye aretyeke re arratye areke arrpenhe areye tnerlte-anerlenge urrkapetyakenhe.
3 Cerca da hora terceira saiu, e viu que estavam outros, ociosos, na praça,
4 Re anteme itne angkeke, ‘Apetyewarraye garden atyinhenge urrkapetyeke, kele the mane anthetyenhenge ingweke-atwetye urrkaperlenge.’
4 e disse-lhes: Ide também vós para a vinha, e dar-vos-ei o que for justo. E eles foram.
5 Kele itne alhemele urrkerlpe-urrkapeke. Kele arlte mpwepele alartetye re awethe apmere arrpenhe-werne alheke artwe arrpenhe areye aremele re ileke urrkapetyeke alhetyeke. Alakenhe anteye re alheke angwerrele artwe arrpenhe areye anteme ileke urrkapetyeke garden ikwerenhenge.
5 Outra vez saiu, cerca da hora sexta e da nona, e fez o mesmo.
6 “Kele ulye arlpentyele re alheke awethe imerte aremele artwe areye tnerlte-anerlenge urrkapetyakenhe. Re imerte itneke angkemele, ‘Iwenhenge-ame arrantherre akwete ingweke-atwetye tnerlte-aneme urrkapetyakenhe?’
6 Responderam-lhe eles: Porque ninguém nos contratou. Disse-lhes ele: Ide também vós para a vinha.
7 “Kele itne angkirtnerlenge, ‘Arrangkwe anwerne kwenhe, tyerrtyele anwernenhe urrkapetyeke ikngwetyakenhe-arle.’
7 Responderam-lhe eles: Porque ninguém nos contratou. Disse-lhes ele: Ide também vós para a vinha.
8 “Kele uterne-arle irrpekenge anteme akngerrepate artweke antangkeke, urrkapentye akngerre arrpenhe areye-arle arntarnte-aremeke, ikwere angkemele, ‘Antangkaye artwe urrkapentye akngerre areyeke itnenhe anteme mane anthemele. Ingkerne-arle apetyeke areye-urrke anthaye, imerte mpwepenge-arle apetyeke areye anteme, kele imerte ingweleme anthurre-arle apetyeke areye anteme anthemele.’
8 Ao anoitecer, disse o senhor da vinha ao seu mordomo: Chama os trabalhadores, e paga-lhes o salário, começando pelos últimos até os primeiros.
9 “Kele artwe re antangkeke yanhe areyeke ingkerne-arle apetyekeke, akweke ware-arle urrkapemeke, itnenhene mane anthemele arlte akngerreke.
9 Chegando, pois, os que tinham ido cerca da hora undécima, receberam um denário cada um.
10 Ingweleme-arle apetyeke areye akenhe aremele itirrerlenge, ‘Yewe, re itnenhe antheme arlte akngerrele-arle urrkapekenge kele re anwernenhe awethe-arle anthetyenhe anwerne-arle ingweke-atwetye urrkapekenge.’ Kele re akenhe itnenhe rante-rante ante-arle antherlenge.
10 Vindo, então, os primeiros, pensaram que haviam de receber mais; mas do mesmo modo receberam um denário cada um.
11 — ausente —
11 E ao recebê-lo, murmuravam contra o proprietário, dizendo:
12 — ausente —
12 Estes últimos trabalharam somente uma hora, e os igualastes a nós, que suportamos a fadiga do dia inteiro e o forte calor.
13 “Kele alartetye re artwe anyenteke angkeke, ‘Atyewe-aye, the kwenhe ngenhe apalele anthetyakenhe the kwenhe arratye-arle antheke. Nhenge unte-arle ingweleme apetyekenge the ileke tharle ngenhe mane arlte akngerreke anthetyenhe unte-arle arltele-akake urrkaperlenge. Unte itelareme, awemele, yewe angkerreke.
13 Mas ele, respondendo, disse a um deles: Amigo, não te faço injustiça; não ajustaste comigo um denário?
14 Kele mane ngkwinhe inemele anteme apmere-werne alpe! The apwerte mane mpwanke anthetyeke ahentye-aneme artwe ingkerne-arle apetyekeke nhenhe areye ngenhe-arle antheke-arteke.
14 Toma o que é teu, e vai-te; eu quero dar a este último tanto como a ti.
15 Kele mwerre-arle the mwerrantye antheke ayenge-arle ahentye-anemenge, nhenhe-arle mane atyinhe-arle the antheme nthakenhe-arle ayenge ahentye-aneme-arteke. Iwenhenge-arle-ame arrantherre ahele angkerreme? Arrantherre apeke-arle ingkerte-arle-irreme tharle anthemenge mwerrantye.’”
15 Não me é lícito fazer o que quero do que é meu? Ou é mau o teu olho porque eu sou bom?
16 Kenhe Jesus angkentye-arle itneke ileke iperre itneke alakenhe angkeke, “Arrantherre itelareme tyerrtye arrpenhe areye atyeperre anthurre anteme, kele arrpenhe areye akenhe anetyakenhe-arle. Kele tyerrtye atyeperre-arle aneke itne akweke anteme-arle irreme, kele tyerrtye atyeperre anetyakenhe itne anteme-arle atyeperre anthurre irretyenhe.”
16 Assim os últimos serão primeiros, e os primeiros serão últimos.
17 Jesus apententye akngerre ikwerenhe areye-arlke iwerrele alherlte-iwetyame Jerusalem-werne-atheke, re itneke antangkeke akngakelhe-ilemele, angkeke,
17 Estando Jesus para subir a Jerusalém, chamou à parte os doze e no caminho lhes disse:
18 “Ayenge awerrirraye! Anwerne apmere Jerusalem-werne-atheke. Yanhe ikwerele, tyerrtye arrpenhe apeke atyenge-ngentyele artepe untyeme-irretyenhe, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, iltye anthetyenhe kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areyeke, angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areyeke-arlke. Kenhe itne ayenge imerrentye irrerlkngeke atwetyeke.
18 Eis que subimos a Jerusalém, e o Filho do homem será entregue aos principais sacerdotes e aos escribas, e eles o condenarão à morte,
19 Kele itne anteme ayenge iltye anthetyenhe Jew anetyakenhe areyeke. Kele itne anteme atyenge anhelhetyenhe, imerte arne atyepele-arteke atwemele. Kele itne ayenge arne arntarlkweke-arleke irlpare arrernetyenhe ayenge ilwetyenhenge. Kenhe ingwe atherre iperrele, ayenge itethe-irrirtnetyenhe akeme-irremele.”
19 e o entregarão aos gentios para que dele escarneçam, e o açoitem e crucifiquem; e ao terceiro dia ressuscitará.
20 Ikwerenge-ntyele anewikwe Zebedee-kenhele alerikwe atherre James uthene John uthene Jesus-werne akngeke kwene-irremele ikwere ankeye inkeke.
20 Aproximou-se dele, então, a mãe dos filhos de Zebedeu, com seus filhos, ajoelhando-se e fazendo-lhe um pedido.
21 Kenhe Jesus ikwere angkerlenge, “Iwenhe-ame the ngkwenge mpwaretyeke?”
21 Perguntou-lhe Jesus: Que queres? Ela lhe respondeu: Concede que estes meus dois filhos se sentem, um à tua direita e outro à tua esquerda, no teu reino.
22 Kenhe Jesus ikwere-atherre angkeke, “Akutne-akutne ware kwenhe mpwele ayenge apayuthneke. Mwerre-ame alakenhe itne renhe-atherrenhe rlkerteke atweme, irrerlknge atwetyeke, nhenge itne-arle ayenge irrerlknge atwetyeke-arteke?”
22 Jesus, porém, replicou: Não sabeis o que pedis; podeis beber o cálice que eu estou para beber? Responderam-lhe: Podemos.
23 Jesus akenhe ikwere-atherre angkerlenge, “Mpwele kwenhe arratye rlkerte akngerre inetyenhe. Mpwele ayenge-arteke ilwetyenhe. The kwenhe uyarne akngakeme angwenhe apeke re atyenge akwe-arratyeke akwe-alyengeke anetyeke. Nhenge Ngkartele-ante kwenhe akngakentye akngerre itnenhe.”
23 Então lhes disse: O meu cálice certamente haveis de beber; mas o sentar-se à minha direita e à minha esquerda, não me pertence concedê-lo; mas isso é para aqueles para quem está preparado por meu Pai.
24 Nhenge apententye akngerre arrpenhe ten-pelele ikwere-atherre-akerte awemele, itne ahele-irreke atyeyenhengeke.
24 E ouvindo isso os dez, indignaram-se contra os dois irmãos.
25 Kele Jesus-ele itnenhe anyentelhe-ilemele angkeke, “Arrantherre itelareme nthakenhe-arle akngerrepate ahelhe nhenhe-arenye areyele tyerrtye ingkirreke uterneme mpwaretyeke. Itne uterneme itnenhe arne arrpe-anenhe renhe mpwaretyeke itne ahentye-anerlenge.
25 Jesus, pois, chamou-os para junto de si e lhes disse: Sabeis que os governadores dos gentios os dominam, e os seus grandes exercem autoridades sobre eles.
26 Kenhe arrantherre akenhe yanhe areye-arteke anerrirretyale anetyeke-arle! Kenhe angwenhe re apeke arrekantherrenge akngerrepate anetyeke, re arrpenhe itnekenge ingkerneke arrernelhetyeke, urrkapentye akngerre-arteke anetyeke, arrpenhe ingkirrekeke urrkaperle-anetyeke.
26 Não será assim entre vós; antes, qualquer que entre vós quiser tornar-se grande, será esse o que vos sirva;
27 Kenhe angwenhe re apeke arrekantherrenge arrekwele anetyeke, re arrpenhe areyeke mpwaretyeke.
27 e qualquer que entre vós quiser ser o primeiro, será vosso servo;
28 Alakenhe apeke arrantherre apale itirreme, ayenge-arle, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, apetyeke nhenge arrpenhe areye akwele atyenge urrkapetyeke. Arrangkwe-arle! Ayenge-arle apetyeke tyerrtye areyeke urrkapetyeke, ingkirrekeke ilwetyeke Ngkarte-arle atnerte ulthelhetyenhenge.”
28 assim como o Filho do homem não veio para ser servido, mas para servir, e para dar a sua vida em resgate de muitos.
29 Apententye akngerre Jesus-kenhe areye anteme apmere Jericho imperlte-alhemele alheke, tyerrtye atningke anthurrele anteme itnenhe apentewarreke.
29 Saindo eles de Jericó, seguiu-o uma grande multidão;
30 Itne arerrirreke artwe alknge pwenge atherre iwerre iterele anerle-anerrerlenge. Ratherre aweke arrpenhe areye angkerrerlenge nhenge Jesus Nazareth-arenye-arle apetyeme. Ratherre arlkemele angkeke, “Jesus-aye. David-eke-artweye, ilerneke apeke alhwarrpe awelhaye ilernenhe mwerre-ilemele mpwaraye.”
30 e eis que dois cegos, sentados junto do caminho, ouvindo que Jesus passava, clamaram, dizendo: Senhor, Filho de Davi, tem compaixão de nós.
31 Tyerrtye areyele renhe-atherrenhe ntertelhe-ileke, “Nterte-irraye.”
31 E a multidão os repreendeu, para que se calassem; eles, porém, clamaram ainda mais alto, dizendo: Senhor, Filho de Davi, tem compaixão de nós.
32 Kele Jesus ngkernelhemele renhe-atherrenhe apayuthneke, “Iwenheke-ame unte atyenge ahentye-aneme mpweleke mpwaretyeke?”
32 E Jesus, parando, chamou-os e perguntou: Que quereis que vos faça?
33 Ratherre akenhe angkirtnerlenge, “Akngerrepataye! Alknge altywere-ilaye ilerne aretyeke.”
33 Disseram-lhe eles: Senhor, que se nos abram os olhos.
34 Jesus pwenge ikwere-atherre alhwarrpe-irreke, re alknge ikwere-atherrenhe anpeke, alkngampelhe-ileke-iperre, iparrpe anthurre arerle-anerreke ratherre Jesus apenterle-anerreke iwerrele alhetyeke.
34 E Jesus, movido de compaixão, tocou-lhes os olhos, e imediatamente recuperaram a vista, e o seguiram.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.