Mateus 19
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Alakenhe angkeke-arle iperre, Jesus apmere Galilee imperle-alheke Judea ampinye-werne. Re kwatye lhere Jordan-enge arntwarre aneke.
1 Quando Jesus terminou de dizer essas coisas, deixou a Galileia e foi para a região da Judeia, a leste do rio Jordão.
2 Tyerrtye atningke anthurre ikwere-werne apetyewarremele tnerrirreke ikwerenge. Kele re akenhe itnekenhe rlkerte areye angkwerre-arle-iwerlenge.
2 Grandes multidões o seguiram, e ele curou os enfermos.
3 Artwe Pharisee urrpetye apetyemele Jesus renhe apayuthneke nhenge itne alknginye-alknginyele ahentye-anemele renhe alhule-iwetyeke. Kele itne renhe apayuthneke, “Anwerneke ilaye! Mwerre-ame artwe anewe ikwerenhenge akalke-irreme arelhe renhe mikwe anyikwe-werne yernirtnemele nthakenhe apeke-arle re irrekenge?”
3 Alguns fariseus apareceram e tentaram apanhar Jesus numa armadilha, perguntando: “Deve-se permitir que um homem se divorcie de sua mulher por qualquer motivo?”.
4 Kenhe Jesus itneke alakenhe-arle angkirtnerlenge, “Arrantherre-ame Bible-nge apeke aretyakenhe? Arlte arrwekele-arle Ngkartele-arle urreye uthene marle uthene aknganeke.
4 “Vocês não leram as Escrituras?”, respondeu Jesus. “Elas registram que, desde o princípio, o Criador ‘os fez homem e mulher’
5 Kele alakenhenge anteme artwele anyikwe uthene mikwe uthene imperle-alhemele arelhe anewe akemele anyente-irretyeke.
5 e disse: ‘Por isso o homem deixa pai e mãe e se une à sua mulher, e os dois se tornam um só’.
6 Yewe, ratherre atherre-arle aneke anyente anteme irreke, alakenhenge anteme artwe re arelhe ikwerenhe yernetyale anetyeke ikwerenge akwete, Ngkartele-arle artwe renhe anyentelhe-ilekenge arelhe anewe ikwerenheke-arleke.”
6 Uma vez que já não são dois, mas um só, que ninguém separe o que Deus uniu.”
7 Itne ikwere angkeke, “Iwenhenge-ame angkentye Moses-kenhe alakenhe angkeke? ‘Nhenge artwe apeke ahentye-aneme anewe ikwerenhenge akalke-irretyeke, re apeke intelhe-iletyeke pipe-ke-arleke renhe re anthetyeke renhe yernetyenhenge.’”
7 Eles perguntaram: “Então por que Moisés disse na lei que o homem poderia dar à esposa um certificado de divórcio e mandá-la embora?”.
8 Jesus itneke angkirtnerlenge, “Nhenge Ngkartele urreye uthene marle uthene arrwekele aknganeke, ratherre anewe akerretyeke akwetethe anerle-anerretyeke. Kenhe arrantherre-arle angkentye Ngkarte-kenhe impeme, iwenhe apeke renhe akwenpele mpwarewarreme. Alakenhe ikwerenge-ntyele Moses-ele arrenhantherrenhe angkentye antheke artwele anewe ikwerenhe kele impetyeke.
8 Jesus respondeu: “Moisés permitiu o divórcio apenas como concessão, pois o coração de vocês é duro, mas não era esse o propósito original.
9 Artwe apeke anewe ikwerenhenge akalke-irremele yernirtnemele arelhe-arle artwe arrpenhenge intekenge, kele mwerre rarle. Kenhe the akenhe arrekantherre ileme, artwe angwenhe apeke anewe ikwerenhenge akalke-irremele renhe yernirtnemele re anteme arelhe arrpenhe anewe akemele, rarle mpwenye ikngwemele, akurne anthurre rarle.”
9 E eu lhes digo o seguinte: quem se divorciar de sua esposa, o que só poderá fazer em caso de imoralidade, e se casar com outra, cometerá adultério”.
10 Kele apententye akngerre Jesus-kenhe areye ikwere angkeke, “Alakenhe apeke-arle anewarte-arle aneme-akerte unte ileme, kele anwerne mwerre-arle anewe akerretyakenhe aneme!”
10 Os discípulos de Jesus disseram: “Se essa é a condição do homem em relação à sua mulher, é melhor não casar!”.
11 Kenhe Jesus itneke angkirtnerlenge, “Artwe arrpenheme ware anewe aketyakenhe. Kenhe Ngkartele apeke artwe nhenge areye ileme anewe aketyale, kele alakenhenge-arle itne anyente anetyeke.
11 “Nem todos têm como aceitar esse ensino”, disse Jesus. “Só aqueles que recebem a ajuda de Deus.
12 Artwe arrpenheme uyarne anewe akerreme itne-arle arne akurne-akerte intekenge. Kenhe arrpenheme uyarne anewe akerreme artwe arrpenhele-arle itnenhe iwenhe apeke renhe mpwarekenge. Kenhe arrpenheme anewe akerretyakenhe aneme itne Ngkarteke urrkapetyenhenge. Kenhe artwe arrpenheme impentyele aneme anewe akerretyakenhe, kele mwerre-arle.”
12 Alguns nascem eunucos, alguns foram feitos eunucos por outros e alguns a si mesmos se fazem eunucos por causa do reino dos céus. Quem puder, que aceite isso.”
13 Urreke re, tyerrtye arrpenhemele ampe akweke itnekenhe Jesus-werne akngetyewarreke, re itnenhene iltyele itneke-arleke arrernetyeke, Ngkarteke itneke angketyeke. Kenhe apententye akngerre Jesus-kenhe areye ahele-irremele-arle itneke angkerrirreke.
13 Certo dia, trouxeram crianças para que Jesus pusesse as mãos sobre elas e orasse em seu favor, mas os discípulos repreendiam aqueles que as traziam.
14 Kele Jesus angkeke apententye akngerre ikwerenhe areyeke, “Arrantherre apeke areme ampe akweke areye atyenge-werne apetyerlenge itnenhe ayaketyale! The arrekantherre ileme angwenhe apeke ampe akweke nhenhe areye-arteke anemele Ngkartele itnenhe atyewe Ikwerenhe aketyenhe arntarnte-aremele akngerrepate itnekenhele-arteke.”
14 Jesus, porém, disse: “Deixem que as crianças venham a mim. Não as impeçam, pois o reino dos céus pertence aos que são como elas”.
15 Kele anteme Jesus-ele ampe akweke areye iltyele anpeke Ngkarteke itneke angkemele, re itnenhe mwerre mpwaretyenhenge. Re anteme itnenhe impemele alheke.
15 Então, antes de ir embora, pôs as mãos sobre a cabeça delas e as abençoou.
16 Arlte arrpenhele tyerrtye anyente apetyeke imerte Jesus apayuthnemele, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye! Arne iwenhe-ame mwerre the mpwaretyeke Ngkarteke anyente-irremele ikwerenge akwete-ante anetyenhenge?”
16 Um homem veio a Jesus com a seguinte pergunta: “Mestre, que boas ações devo fazer para obter a vida eterna?”.
17 Kenhe Jesus ikwere angkirtnerlenge, “Iwenheke-ame unte ayenge apayuthnerne iwenhe mwerre-akerte? Tyerrtye arrpenhe mwerre anetyakenhe, kenhe Ngkarte-ante mwerre. Unte apeke ahentye-aneme itethe akwete-ante anetyeke, kele antime unte akwetethe angkentye Moses-kenhe akngerre apenterle-anetyeke.”
17 “Por que você me pergunta sobre o que é bom?”, perguntou Jesus. “Há somente um que é bom. Se você deseja entrar na vida eterna, guarde os mandamentos.”
18 Artwele Jesus renhe apayuthneke, “Iwenhe-ame angkentye Moses-kenhe the apentetyeke?”
18 “Quais?”, perguntou o homem. Jesus respondeu: “Não mate. Não cometa adultério. Não roube. Não dê falso testemunho.
19 Meye uthene akngeye uthene awerle-anetyeke ikwere-atherre ahele-irretyale! Arrpenhe areyeke ahentye-anetyeke ngkwenge-arrpe ahentye-aneme-arteke.”
19 Honre seu pai e sua mãe. Ame o seu próximo como a si mesmo”.
20 Kenhe apmerrke re awethe angkeke, “Akngerrepataye, the angkentye akngerre renhe areye apenteke, renhe akwetethe awerle-apemele. The-ame angkentye arrpenhe apenteme re?”
20 “Tenho obedecido a todos esses mandamentos”, disse o homem. “O que mais devo fazer?”
21 Jesus imerte ikwere alakenhe-arle angkemele, “Unte apeke mwerre anthurre anetyeke ahentye-anemele, unte alhetyeke arne ingkirreke ngkwinhe anthetyeke maneke, kele mane anthemele mane atnyenetyakenhe areyeke imerte apetyemele ayenge apentetyeke. Yanhe-ngentyele anteme, unte ineme arne mwerre anthurre alkere akertne-ngentyele.”
21 Jesus respondeu: “Se você quer ser perfeito, vá, venda todos os seus bens e dê o dinheiro aos pobres. Então você terá um tesouro no céu. Depois, venha e siga-me”.
22 Nhenge artwele nhenhe awemele re irrare-irreke imerte alpemele rarle mane-arlke mantere-arlke atningke atnyenekenge, re akenhe ikwere-arrpe atnyenetyeke-arle ahentye-aneke.
22 Quando o rapaz ouviu isso, foi embora triste, porque tinha muitos bens.
23 Nhenge Jesus-ele areke artwe renhe alherlenge re angkeke apententye akngerre ikwerenhe areyeke, “The arrekantherre arratye ileme, tyerrtye mane-arlke mantere-arlke atningke-akerte areye arrpernkeme Ngkarte renhe apayuthnetyeke akngerrepate irretyenhenge itnenhe arntarnte-aretyenhenge.
23 Então Jesus disse a seus discípulos: “Eu lhes digo a verdade: é muito difícil um rico entrar no reino dos céus.
24 Ayenge awerrirraye! Arrantherre itelareme alhwenge yerre-kenhe altywere akweke anthurre-akerte, kamule apeke-ame altywere ikwerenge irrpenhemere? Arrangkwe. Alakenhe akwele angwenhe apeke mane atningke-akerte, arrpernkeme Ngkarte renhe apayuthnetyeke akngerrepate irretyenhenge itnenhe arntarnte-aretyenhenge.”
24 Digo também: é mais fácil um camelo passar pelo buraco de uma agulha que um rico entrar no reino de Deus”.
25 Kele apententye akngerrele awekenge anteme, apatemele itne Jesus apayuthneke, “Kele, tyerrtye iwenhe-arteke-ame Ngkartele itethe akwete-ante atnyenetyenhe?”
25 Ao ouvir isso, os discípulos ficaram perplexos e perguntaram: “Então quem pode ser salvo?”.
26 Kele Jesus-ele itnenhe arratye aremele angkeke, “The arrenhantherrenhe ileme, tyerrtye-arle arntarnte-arelhetyeke arrangkwe-arle, kele Ngkartele-ante-arle arntarnte-areme.”
26 Jesus olhou atentamente para eles e respondeu: “Para as pessoas isso é impossível, mas tudo é possível para Deus”.
27 Kele Peter angkerlenge, “Awaye, unte itelareme anwerne kwenhe arne areye impemele apetyeke ngenhe apentetyenhenge, kele iwenhe anteme anwernenhe Ngkartele anthetyenhe?”
27 Então Pedro disse: “Deixamos tudo para segui-lo. Qual será nossa recompensa?”.
28 Kele Jesus angkirtnerlenge, “Urreke-arle uterne uthene alkere uthene uyerretyenhenge, ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, alartetye anetyenhe chair atyeperre anthurrenge, ahelhe uthene alkere uthene arrpenhenge. Kele arrantherre apententye akngerre 12 pele atyinhe, alakenhe-arteke chair atyeperre 12-pele-nge anetyenhe, kele arrantherre Israel-arenye arrwekelenye areyeke itirretyenhe nthakenhe itneke mpwaretyeke.
28 Jesus respondeu: “Eu lhes garanto que, quando o mundo for renovado e o Filho do Homem se sentar em seu trono glorioso, vocês, que foram meus seguidores, também se sentarão em doze tronos para julgar as doze tribos de Israel.
29 Kele angwenhele apeke ayenge apentetyenhenge, re apeke-arle apmere impekenge, kake akngerre uthene yaye akngerre uthene-arlke, mikwe uthene anyikwe uthene-arlke, ampe-arlke, kartene ikwerenhe-arlke. Kele alakenhenge Ngkartele renhe antheme awethe ulkere rarle arrekwele atnyenekenge, kele re Ngkartenge aneme akwete-ante apurte anteme.
29 E todos que tiverem deixado casa, irmãos, irmãs, pai, mãe, filhos ou propriedades por minha causa receberão em troca cem vezes mais e herdarão a vida eterna.
30 Arrantherre itelareme tyerrtye arrpenhe areye atyeperre anthurre anteme, kele arrpenhe areye akenhe anetyakenhe-arle. Kele atyeperre-arle aneke itne akweke anteme-arle irreme, kele atyeperre anetyakenhe itne anteme-arle atyeperre anthurre irretyenhe.” Alakenhe-arle Jesus angkeke apententye akngerre ikwerenhe areyeke.
30 Contudo, muitos primeiros serão os últimos, e muitos últimos serão os primeiros.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.