Mateus 18
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Yanhenge anteme apententye akngerre areye Jesus-werne apetyemele renhe apayuthneke, “Nhenge Ngkartele anwernenhe arntarnte-arerle-anerlenge alartetyele-arteke, angwenhe anteme re itelareme akngerre anthurre-arle aneme, arrpenhe areyenge akngerre anthurre-ulkere?”
1 Naquele momento os discípulos chegaram perto de Jesus e perguntaram: — Quem é o mais importante no
2 Aweke-arle iperre re ampe akweke anyenteke antangkeke re imerte renhe itneke mpwepeke ngkernemele.
2 Jesus chamou uma criança, colocou-a na frente deles
3 Re imerte itneke alakenhe angkemele, “Ayenge-arle arrekantherre arratye-arle angkeme, arrantherre apeke akngarte-iwelhemele ampe nhenhe-arteke anerlenge, Ngkartele arrenhantherrenhe ikwerenhe ileme arrenhantherrenhe arntarnte-aremele akwete alartetyele warte.
3 e disse:
4 Ampe akweke nhenhe aremele nhenheke itirrewarraye, rarle akangkemele tnakelhetyakenhe-arle. Arrantherre apeke atyeperre anthurre anetyeke ahentye-aneme, kele ampe nhenhe-arteke irremele-ante, Ngkartele arrenhantherrenhe atyeperre-ileme re alartetye irrerlenge.
4 A pessoa mais importante no Reino do Céu é aquela que se humilha e fica igual a esta criança.
5 Kele angwenhele apeke ampe akweke nhenhe-arteke atyewe akeme, the renhe atyewe akeme-anteye.”
5 E aquele que, por ser meu seguidor, receber uma criança como esta estará recebendo a mim.
6 Jesus itneke akwete angkeke, “Kele arrantherre apeke apententye akngerre atyinhe anyente akurne mpwaretyeke ileme, ampe akweke nhenhe-arteke apeke, Ngkartele arrenhantherrenhe akenge-arle-ileme. Arrpenhele apeke apwerte akngerre iteke-arleke ayernerlenge ngenhe kwatye iperteke iwemele, kenhe tyerrtye areye itirrewarremere arne akenge-arle ngkwenge irrekeke. Kenhe Ngkartele akenhe ngkwenge akenge awethe ulkere-arle mpwarerlenge, unte apeke arrpenhe, ampe akweke nhenhe-arteke renhe, akurne mpwaretyeke ilerlenge.
6 — Quanto a estes pequeninos que creem em mim , se alguém for culpado de um deles me abandonar, seria melhor para essa pessoa que ela fosse jogada no lugar mais fundo do mar, com uma pedra grande amarrada no pescoço.
7 “Yewe, apmere arrpe-anenhele tyerrtye akurne atningke aneme itne anteme akwetethe tyerrtye arrpenhe areye uterneme akurne mpwaretyeke. Ngkartele-arle itnenhe atwetyenhe-arle akngerre anthurre itne tyerrtye itnenhe ularele uternerlenge akurne-irretyeke.
7 Ai do mundo por causa das coisas que fazem com que as pessoas me abandonem! Essas coisas têm de acontecer, mas ai do culpado!
8 Kele, unte apeke iltye ngkwinhele apeke ingke ngkwinhele apeke akurne mpwareme. Kele, unte iltye apeke ingke apeke anyente ultakemele iwetyeke unte akwete akurne mpwareme-ketyenge. Kele mwerre-arle unte iltye anyente apeke ingke anyente apeke atnyeneme, kele unte itethe akwete anetyenhenge Ngkartenge. Kele akurne anthurre unte-arle iltye atherrele apeke ingke atherrele apeke akurne mpwarerle-aneme, Ngkartele akenhe ngenhe apmere akurne ikwere-arle iwerlenge, ure akngerreke-arleke.
8 — Se uma das suas mãos ou um dos seus pés faz com que você peque, corte-o e jogue fora! Pois é melhor você entrar na vida eterna sem uma das mãos ou sem um dos pés do que ter as duas mãos e os dois pés e ser jogado no fogo eterno.
9 Unte apeke alknge ngkwinhele arerlenge akurne mpwarerlenge. Kele unte alknge ngkwinhe tyerremele iwetyeke unte akurne awethe mpwarerle-aneme-ketye. Kele mwerre-arle unte apeke alknge mwerre anyente aneme itethe akwete anetyeke Ngkartenge. Kele unte akurne akwete mpwarerle-aneme alknge atherre-akertele Ngkartele ngenhe iweme-arle apmere akurne ikwere-werne, ure akngerreke-arleke.” Alakenhe-arle Jesus itneke angkeke.
9 Se um dos seus olhos faz com que você peque, arranque-o e jogue fora! Pois é melhor você entrar na vida eterna com um olho só do que ter os dois e ser jogado no fogo do inferno.
10 — ausente —
10 — Cuidado, não desprezem nenhum destes pequeninos! Eu afirmo a vocês que os anjos deles estão sempre na presença do meu Pai, que está no céu.
11 — ausente —
11 [Porque o
12 “The arrekantherre angkentye iletyenhe artwe anyente-akerte yepe-yepe 100 anthurre-arle atnyeneke. Yepe-yepe anyente akenhe aparlpe-arle-irrerlenge. Anyente-arle aparlpe-ilekenge, nthakenhe anteme re irretyenhe? Arratye, rarle yepe-yepe 99 arrpenhe areye apwerte areyeke impemele, arrpenhe anyente ikwere-arle unthetyeke alhemere.
12 — O que é que vocês acham que faz um homem que tem cem ovelhas, e uma delas se perde? Será que não deixa as noventa e nove pastando no monte e vai procurar a ovelha perdida?
13 Kenhe arntarnte-arentye akngerrele apeke areke yepe-yepe anyente aparlpe-arle-irreke renhe, re ikwere akangketyenhe anthurre-arle. Arratye apelaye. Re anyente ikwere akangkentye anthurre awethe ulkere arrpenhe 99-pele-nge, nhenge aparlpe-arle-irretyakenhe areyenge.
13 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: quando ele a encontrar, ficará muito mais contente por causa dessa ovelha do que pelas noventa e nove que não se perderam.
14 Akngeye arrekantherrenhe alkere akertnenye yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre yanhe-arteke, re arrpenhe aparlpe-iletyeke ahentye anetyakenhe. Re ampe akweke areyeke ahentye anthurre aneme. Re itneke ahentye-aneme arntarnte-aretyeke ikwerenge utepe-irreme-ketye.”
14 Assim também o Pai de vocês, que está no céu, não quer que nenhum destes pequeninos se perca.
15 “Atyewe Ngkarte-kenhe arrpenhe apeke ngkwenge apale angkeme, akurne mpwaremele apeke. Kele unte ikwere-werne alhetyeke mpwele apurte-irremele nthenhenge apeke imerte mwantyele ilemele rarle ngkwenge akurne mpwarekenge. Re apeke ngkwenge akangkwe-irremele ahele-irretye-kwenye anetyenhenge, apure-irremele ipeltye-irremele ngkwengenge.
15 — Se o seu irmão pecar contra você, vá e mostre-lhe o seu erro. Mas faça isso em particular, só entre vocês dois. Se essa pessoa ouvir o seu conselho, então você ganhou de volta o seu irmão.
16 Re apeke ngkwenge akangkwe-irretyakenhe, atyewe Ngkarte-kenhe anyente apeke, atherrame apeke inemele alhaye apurte imerte angketyeke alhemele. The ngkwenge nhenhe ileme arrule tyerrtye anyentele intelhe-ileke Bible-nge unte alakenhe mpwaretyeke. ‘Tyerrtye anyentele apeke arrpenhe ilperneme rarle akwele renhe akurne mpwarekenge. Kele re akenhe anyente-arrpe angketyeke alhetyale anetyeke, imerte akngemele tyerrtye arrpenhe anyente apeke atherrame apeke areke-arle akurne-arle mpwarerlenge imerte yanhe urrpetye apurte-irremele angkerremele ikwere.’
16 Mas, se não ouvir, leve com você uma ou duas pessoas, para fazer o que mandam as
17 Re apeke-arle ngenhe irlpe artepele aweke, renhe atyewe Ngkarte-kenhe-werne areye akngaye, imerte ikwere angkemele atningkenge alkngetherre. Re apeke mwernte akwete tneme atningkele arerlenge, kele ikwere-ketye untyeme-irremele anetyeke. Re anteme Ngkarteke akutne areye-arteke aneme.”
17 Mas, se a pessoa que pecou não ouvir essas pessoas, então conte tudo à igreja. E, se ela não ouvir a igreja, trate-a como um pagão ou como um cobrador de impostos.
18 Kele Jesus awethe angkeke apententye akngerre ikwerenhe areyeke, “Awerrirraye! The angkentye nhenhe arrekantherre arratye ileme. Apmere ahelhe nhenhele arrantherre arrpenhe areye arratye ayaketyenhe iwenhe apeke renhe mpwarerlenge, Ngkartele-arle akertnenge kele ayakeke. Apmere ahelhe nhenhele arrantherre arrpenhe areyeke arratye yewe angketyenhe iwenhe apeke renhe mwerre mpwarerlenge, Ngkarte-arle akertnenge kele yewe angkekenge.
18 — Eu afirmo a vocês que isto é verdade: o que vocês proibirem na terra será proibido no céu, e o que permitirem na terra será permitido no céu.
19 “Awethe ayenge arrekantherre angkeme alakenhe: tyerrtye atherre apeke apurte-irremele imerte yewe angkerremele iwenhe apeke ikwere, kele imerte Ngkarte anteme ikwere-akerte apayuthnemele. Kele re mpwareme-arle iwenhe-arle ratherre apayuthneke.
19 — E afirmo a vocês que isto também é verdade: todas as vezes que dois de vocês que estão na terra pedirem a mesma coisa em oração, isso será feito pelo meu Pai, que está no céu.
20 The arrekantherre ileme tyerrtye atherre apeke urrpetye apeke atyenge akangkwe-irrentye akngerre apurte-irremele Ngkarteke angkeme, kele ayenge itnekenge apurte-irretye-alheme-arle yanhele.”
20 Porque, onde dois ou três estão juntos em meu nome, eu estou ali com eles.
21 Kele Peter Jesus-werne apetyemele renhe apayuthneke, “Alartetye, atyewe Ngkarte-kenhe arrpenhele apeke atyenge akurne akwete mpwarerle-anerlenge, nthakentye-ngare-ame the renhe ipmentyele impetyeke renhe ilpernetyakenhe anemele? The-ame renhe 7-ngare anthurre impeme, re apeke awethe akurne-irrerlenge the-ame renhe atweye?”
21 Então Pedro chegou perto de Jesus e perguntou: — Senhor, quantas vezes devo perdoar o meu irmão que peca contra mim? Sete vezes?
22 Kele Jesus akenhe ikwere angkerlenge, “Arrangkwe, renhe ipmentyele impetyeke renhe atwetyale.
22 — Não! — respondeu Jesus. — Você não deve perdoar sete vezes, mas setenta e sete vezes.
23 The arrekantherre ileme, Ngkarte tyerrtye areyeke alartetye irrerlenge itnenhe arntarnte-aremele, alakenhe-arle anetyenhe: Artwe akngerrepate aneke re mane anthetyarte ingwentheke ware urrkapentye akngerre ikwerenhe areye, itne imerte anthirtnemele anteme. Arlte anyentele re itirreke, ‘The pipe nhenhe areye, aretyeke angwenhele-arle ayenge mane anthirtnetyenheke.’
23 Porque o
24 Re imerte pweke altywere-ilemele aremenge re imerte arritnye anyente-arle aremele, mane akngerre anthurre-arle anthirtnetyeke aneke. Akngerrepatele imerte urrkapentye akngerre anyente ilemele tyerrtye yanhe renhe ikwere-werne akngetyetyeke. Re anteme alhemele renhe ikngweke imerte renhe akngetye-alpemele.
24 Logo no começo trouxeram um que lhe devia milhões de moedas de prata.
25 Kele artwe re uyarne itirreke nthakenhe anthirtnetyeke rarle akweke ware atnyenekenge. Akngerrepate imerte alakenhe-arle angkemele, ‘Artwe nhenhe akngaye anewe-arlke ampe-arlke ikwerenhe areye-arlke arne itnekenhe-arlke ingkirreke imerte tyerrtye arrpenhe anthemele maneke, kele unte mane renhe inemele atyenge anteme-arle akngetye-alpemele.’
25 Mas o empregado não tinha dinheiro para pagar. Então, para pagar a dívida, o seu patrão, o rei, ordenou que fossem vendidos como escravos o empregado, a sua esposa e os seus filhos e que fosse vendido também tudo o que ele possuía.
26 “Kenhe artwe re akenhe amperele-arlenge tnemele angkerlenge, ‘Mwantyele akarelhaye, kele the ngenhe ingkirreke anthurre-arle mwantyele antherle-anetyenhenge!’
26 Mas o empregado se ajoelhou diante do patrão e pediu: “Tenha paciência comigo, e eu pagarei tudo ao senhor.”
27 Akngerrepate ikwere alhwarrpe-irremele renhe yerneke alhetyeke anteme.
27 — O patrão teve pena dele, perdoou a dívida e deixou que ele fosse embora.
28 “Kele artwe urrkapentye rarle alhekenge anteme re urrkapentye akngerre arrpenhe areke imerte itirremele, ‘The kwenhe artwe nhenhe mane ngkweltye akweke ware antheke arrekwele, re kwenhe ayenge anthirtnetyakenhe akwete.’ Re artwe renhe arntwirrkemele ahentyenge tnerneke imerte ikwere angkemele, ‘Iparrpe ayenge mane atyinhe anthirtnaye tharle ngenhe arrekwele antheke!’
28 O empregado saiu e encontrou um dos seus companheiros de trabalho que lhe devia cem moedas de prata. Ele pegou esse companheiro pelo pescoço e começou a sacudi-lo, dizendo: “Pague o que me deve!”
29 “Urrkapentye akngerre re akenhe ikwere amperele-arlenge tnemele angkerlenge-arle, ‘Mwantye ulkere atyenge akarelhaye, the ngkwenge urreke anthirtnetyenhenge!’
29 — Então o seu companheiro se ajoelhou e pediu: “Tenha paciência comigo, e eu lhe pagarei tudo.”
30 Kele artwe re akenhe ikwere alhwarrpe-arlke-irretyakenhele renhe jail-ke akwerneke re jail-le anemele renhe anthirtnetyenhenge.
30 — Mas ele não concordou. Pelo contrário, mandou pôr o outro na cadeia até que pagasse a dívida.
31 “Kenhe urrkapentye akngerre arrpenhe areyele renhe aremele alakenhe irrelenge itne ahele-irremele itne alheke akngerrepate itne-kenheke iletyeke iwenhe-arle itne areke ipenhe.
31 Quando os outros empregados viram o que havia acontecido, ficaram revoltados e foram contar tudo ao patrão.
32 Kele akngerrepatele itnenhe ileke artwe renhe ikwere inetyeke. Kele itne anteme alhemele renhe inerle-alpeke. Kele akngerrepate anteme ikwere angkeke, ‘Unte kwenhe akurne anthurre, unte kwenhe ayenge mane akngerre anthintye-alpetyeke, unte-arle ayenge apayuthneke iperre the ngenhe mwantyele-arle impeke.
32 Aí o patrão chamou aquele empregado e disse: “Empregado miserável! Você me pediu, e por isso eu perdoei tudo o que você me devia.
33 Unte-arle urrkapentye akngerre nhengeke alhwarrpe-irretyakenhe-arle irreke, ayenge-arle ngkwenge alhwarrpe-irreke-arteke.’
33 Portanto, você deveria ter pena do seu companheiro, como eu tive pena de você.”
34 Kele akngerrepate re ahele anthurre irreke urrkapentye akngerre ikwerenheke imerte alakenhe angkemele, ‘Artwe nhenhe jail-werne akngerlte-iwaye thultye areyele renhe tnyante atwetyeke. Kele re-arrpe apeke jail-ele anemele, mane atyinhe ingkirreke anthirtnemele-ante re arratetyenhenge.’”
34 — O patrão ficou com muita raiva e mandou o empregado para a cadeia a fim de ser castigado até que pagasse toda a dívida.
35 Kele Jesus-arle itneke alakenhe angkeke-iperre re itneke angkeke, “Akngeye atyinhe alkere akertnele-arle aneme kwenhe akngerrepate nhenhe-arteke aneme. The arrekantherre ileme arrantherre apeke arrpenhe areyenge ipeltye-irrerlenge itnenhe atwirtnetyakenhe anemele, Akngeye akertne-arenye akenhe arrekantherrenge ipeltye anteye-arle irreme imerte atwirtnetyakenhe-arle anemele. Kenhe arrantherre apeke ahentye-anetyakenhe aneme ipeltye-irretyeke kele re ipeltye-irretyakenhe anteye-arle aneme arrekantherrenge.”
35 E Jesus terminou, dizendo:
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.