Mateus 12

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Kele yanhe-ngentyele Jesus apmere arrpenhe-ngentyele alheke apententye akngerre ikwerenhe areye-akerte arlte apurrkele Saturday-enge. Itne merne ulpe mpwarentye akngerre-arle amangkeke-mpele alheke. Kele apententye akngerre ikwerenhe areye akenhe angayakwe irreke itne merne ulpe mpwarentye akngerre ntange areye akemele arlkwerlte-aperlenge alherle-apemele.
1 Poucos dias depois, num sábado, Jesus estava atravessando uma plantação de trigo. Os seus discípulos estavam com fome e por isso começaram a colher espigas e a comer os grãos de trigo.
2 Kenhe Pharisee arrpenhemele itnenhe merne ulpe mpwarentye akngerre ntange areye inerlenge areke imerte Jesus-eke angkemele, “Aye, nhenhe araye! Arlte apurrkele apententye akngerre ngkwinhe areyele kwenhe merne ulpe mpwarentye akngerre ntange areye akemele arlkweme. Itne urrkapemele kwenhe angkentye anwerne-kenhe ultakeme. Kenhe angkentye anwerne-kenhe alakenhe-arle, arlte apurrkenge urrkapetyale anetyeke.”
2 Quando alguns fariseus viram aquilo, disseram a Jesus: — Veja! Os seus discípulos estão fazendo uma coisa que a nossa
3 — ausente —
3 Então Jesus respondeu:
4 — ausente —
4 Davi entrou na casa de Deus, e ele e os seus companheiros comeram os pães oferecidos a Deus, embora isso fosse contra a Lei. Pois somente os sacerdotes tinham o direito de comer esses pães.
5 Jesus akwete angkeke, “Kele awethe, arrantherre-ame aretyakenhe pipe-nge angkentye Moses-kenhenge: Arlte apurrkele kwertengerle tyatye-arenye areye tyatye-ke akwetethe irrpenherlenge ikwerele urrkapetyeke. Nhenge Ngkartele itnenhe urrkaperlenge areme itneke ahele-irretyakenhe-arle, itne-arle urrkapewarrerlenge. Re akwenpele anerle-aneme.
5 Ou vocês não leram na Lei de Moisés que, nos sábados, os sacerdotes quebram a Lei, no Templo, e não são culpados?
6 Kele lyete the angkentye arrpenhe arrekantherre ileme. Ngkartele-arle ayenge yerneke angkentye atyeperre anthurre iletyeke, angkentye atyinhe atyeperre anthurre ulkere angkentye temple-nge ileme-akerte.
6 Eu afirmo a vocês que o que está aqui é mais importante do que o Templo.
7 Arrantherre itelaretyenhele nthakenhe-arle angkentye nhenhele ileme Ngkarte-arle arrule angkeke: “Kere atwetyale ayenge anthetyeke.” Nhenheke-ante-arle ayenge ahentye-aneme; arrantherre arrpenhe areyeke alhwarrpe-irremele alpe-eme-iletyeke. Nhenge The arerlenge arrantherre alakenhe mpwarerlenge, kele ayenge arnterre anthurre-arle akangketyenhe. Hosea 6:6.
7 Se vocês soubessem o que as
8 Yewe, arrantherre itelaretyakenhe-arle ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, alartetye anthurre, the kwenhe iletyenhe nthakenhe-irretyeke arlte apurrkenge.” Alakenhe-arle Jesus angkeke Pharisee areyeke.
8 Pois o
9 Yanhe-ngentyele anteme Jesus arrpenhe areyele-arlenge apmere ikwerenge-ntyele alheke imerte tyatye Jew areye-kenheke irrpemele. Arrernelheke-arle iperre itne kweneke irrpenherlte-iweke.
9 Jesus saiu dali e foi para uma sinagoga .
10 Yanheke anteme Jesus-ele areke artwe iltye tharre-arle-irreke tyerrtye areyenge. Kele Pharisee areyele anemele arerlenge Jesus nhenge itne renhe iltetyenhenge re apeke ahele-irrelenge. Nhenge itne artwe iltye tharre renhe aremele alakenhe itirreke, “Re apeke-arle lyete renhe angkwerre-iwemele mwerre mpwaremele arlte apurrkele angkentye Moses-kenhe akurne-ilemele.” Kele itne anteme renhe apayuthneke, “Iwenhe-arteke-arle-ame angkentye Moses-kenhe? Mwerre-ame tyerrtye rlkerte areye mwerre-iletyeke arlte apurrkele, arrangkwe apeke?”
10 Estava ali um homem que tinha uma das mãos aleijada. Então algumas pessoas que queriam acusar Jesus de desobedecer à Lei lhe perguntaram: — É contra a nossa Lei curar no sábado?
11 Kele Jesus itneke angkirtnerlenge, “Nhenge yepe-yepe apeke iperteke atnyerlenge-artaye arlte apurrkele, arrantherre-ame renhe impeme urrekeke tyerretyakenhe imerte anemele? Arrangkwe, tyerremele-arle ingwelemeke impetyakenhe.
11 Jesus respondeu:
12 Artwe akunye nhenhe akenhe yepe-yepenge impene anthurre-ulkere! Angkentye Moses-kenhenge-arle akenhe anwerne arrpenheke alhwarrpe-irretyeke alpe-eme-iletyeke arlte apurrkele-arlke.”
12 Pois uma pessoa vale muito mais do que uma ovelha. Portanto, a nossa Lei permite ajudar os outros no sábado.
13 Jesus anteme angkeke artweke iltye tharre-akerte, “Iltye aternelhaye!” Kele arratye re iltye antekelhe-ileke, iltye arratye mwerre-irreke iltye arrpenhe-arteke.
13 E disse para o homem: Ele estendeu, e ela sarou e ficou igual à outra.
14 Pharisee areyele nhenhe areke-arle iperre itne anteme alhemele angkerretyamele Jesus akwele irrerlknge atwetyeke.
14 Então os fariseus que estavam ali saíram e começaram a fazer planos para matar Jesus.
15 Kele Jesus-ele aweke itne-arle renhe irrerlknge atwetyeke angkerreke re anteme apmere renhe impemele alheke apmere arrpenhe-werne. Kenhe tyerrtye atningke anthurrele renhe apenteke, re anteme tyerrtye rlkerte areye anpemele angkwerre-iwemele mwerre mpwarerle-apeke.
15 Quando Jesus soube disso, foi embora dali, e muita gente o seguiu. Ele curou todos os que estavam doentes
16 Re itnenhe ileke arrpenhe areyeke iletyaleke.
16 e mandou que não contassem nada a ninguém a respeito dele.
17 Kele angkentye nhenhe Jesus-akerte rlkerte areye angkwerre-iweme, Ngkarte arrekwele angkeke-arle angkentye ilerle-apentye akngerre Isaiah arritnyeke. Isaiah-ele arrule anthurre pwekeke intelhe-ileke alakenhe:
17 Isso aconteceu para se cumprir o que o profeta Isaías tinha dito:
18 “The renhe akngakeke atyenge urrkapetyeke.
18 “Disse Deus: Aqui está o meu servo que escolhi, aquele que amo e que dá muita alegria ao meu coração. Eu porei nele o meu Espírito, e ele anunciará o meu julgamento a todos os povos.
19 Re anteme nterte anetyenhe, tyerrtye areyeke ahele-irrerle-apetyakenhe,
19 Não discutirá, nem gritará, nem fará discursos nas ruas.
20 Nhenge re tyerrtye akunye areye ilwetyeke-irrerlenge aremele, re itnenhe impetyeke arrangkwe-arle, kele alhwarrpe-irremele itnenhe itethe-ilemele akemelhe-ilirtneme-arle.
20 Não esmagará o galho que está quebrado, nem apagará a luz que já está fraca. Ele agirá assim até que a causa da justiça seja vitoriosa.
21 Tyerrtye ingkirreke apmere arrpe-anenhe-arenye areye ikwere akarelhemele arelheke re itnenhe apetyemele itetheke mpwaretyeke.” Isaiah 42:1-4.
21 E todos os povos vão pôr nele a sua esperança.”
22 Tyerrtye arrpenhe areyele artwe rlkerte Jesus-werne akngetyeke. Artwe re akenhe pwenge-arle aneke angketye-arlke-akenhe arrentye-arle ikwerele-arlenge anerlenge. Kele Jesus-ele artwe renhe angkwerre-iweke, alknge alkngampe-ileke arratye aretyeke artwe angketyeke-irreme anteme.
22 Então levaram a Jesus um homem que era cego e mudo porque estava dominado por um demônio. Jesus o curou, e ele começou a ver e a falar.
23 Kele tyerrtye areyele areke apatemele anthurre imerte alakenhe angkerremele, “Artwe nhenhe David-eke-artweye apeke Ngkartele-arle alhileke.”
23 A multidão ficou admirada e perguntava: — Será que este homem é o
24 Kele nhenge Pharisee areyele nthakenhe-irrekenge awemele itne arrpenhe areyeke ileke, “Arrangkwe, arrentye nhenge Beelzebul-ele ngangkere ikwerenhe renhe antheke, arrantherre itelareme re arrentye arrpenhe areyeke akngerrepate nhenge, alakenhenge akwele re arrentye ayweperle-anetyeke tyerrtye areye-ngentyele.”
24 Alguns fariseus ouviram isso e responderam: — É
25 Jesus-ele kele itelareke nthakenhe-arle itne ikwere-akerte itirreke re anteme alakenhe angkeke, “Nhenhe awerrirraye! Tyerrtye apmere anyente-arenye areye apeke atwerrentye akngerre itne akenhe akweteke-ilemele atwerreme, tyerrtye areyeke arrangkwe anetyeke-atwetye. Alakenhe anteye artweye-nhenge areye apeke warle anyente-arenye areye atwerrerlte-aneme imerte akweteke-ilemele atwerreme, tyerrtye areyeke arrangkwe anetyeke-atwetye.
25 Mas Jesus conhecia os pensamentos deles e disse:
26 Alakenhe-ante-arle Arrentyeke, re apeke arrentye ikwere akwerrke areye tyerrtye areye-ngentyele aywepetyeke aneke kele itne ikwere ahentye-anetyakenhe-arle aneme ikwere anetyakenhe. Kele re itnenhe uyarne uterneme, alyepe-alyepe-irremere alartetye itnekenhe anetyakenhe anteme.
26 Assim, se no reino de Satanás um grupo está combatendo contra outro, isso quer dizer que esse reino já está dividido e logo vai desaparecer.
27 Kenhe arrantherre akenhe angkeme arrentye Beelzebul arritnyele-arle akwele ngangkere ayenge antheme arrentye areye ayweperle-anetyeke tyerrtye areye-ngentyele. The apeke-arle arrentye aywepeme ngangkere ikwerenhele, angwenhele-arle akenhe arrenhantherrenhe ngangkere antheke arrentye aywepetyeke? Arrentye Satan-eleye? Arrangkwe, Ngkartele-arle itnenhe ngangkere anthekenge arrentye areye aywepetyeke. Arrantherre apale angkeme Beelzebul-ele akwele ayenge ngangkere ikwerenhe anthemenge arrentye areye aywepetyeke.
27 Vocês dizem que eu expulso demônios porque Belzebu me dá poder para fazer isso. Mas, se é assim, quem dá aos seguidores de vocês o poder para expulsar demônios? Assim, os seus próprios seguidores provam que vocês estão completamente enganados.
28 Kenhe Utnenge Ngkarte-kenhe re apele ayenge ngangkere-arle antheme the arrentye areye aywepetyeke. Arrantherre ayenge areke-arle iperrele arrentye ayweperlenge itelaretyenhe Ngkarte-arle apetyeke arrenhantherrenhe apurtelhe-iletyeke arrekantherre Alartetye anetyenhenge.”
28 Na verdade é pelo poder de Deus que eu expulso demônios, e isso prova que o
29 Kele Jesus-ele angkentye arrpenhe anteme itneke ileke itnenhe akaltyele-anthemele alakenhe, “Artwe-ame apmere lterrke akngerre-kenhe-werne arne areye akwenpele anyelkngele inetyeke? Arrangkwe-arle. Re artwe lterrke-urrke ayernetyekeke-amparre kele imerte re arne itnenhe anteme inetyenhenge.”
29 — Ninguém pode entrar na casa de um homem forte e roubar os seus bens, sem primeiro amarrá-lo. Somente assim essa pessoa poderá levar as coisas que ele tem em casa.
30 Jesus awethe angkeke, “Tyerrtye apeke atyengenge apurte urrkapetyakenhe, re arrentye Satan-kenhe-arle, atyenge ahele-irremele. Re apeke tyerrtye areye Ngkarte-werne akngetye-alpetyakenhe, kele re itnenhe aterele-anthemele atyenge-ketyenge aywepemele.
30 — Quem não é a meu favor é contra mim; e quem não me ajuda a ajuntar está espalhando.
31 Kele nhenhe-arle itelarerrirraye, arrantherre apeke-arle apure anerlte-aneme akurne atningke mpwarekenge, Ngkartele arrenhantherrenhe ilpernetyakenhe aneme. Arrantherre apeke-arle apure-irreme arrantherre-arle Renhe arrkentye-ilekenge, kele Re arrenhantherrenhe ilpernetyakenhe aneme-arle. Kenhe arrantherre akenhe arrkentye-ilemele Utnenge Akngerreke, Re arrekantherrenge ipeltye-irretyakenhe, arrenhantherrenhe ilwetyeke-arle arrerneme.
31 Por isso eu afirmo a vocês que as pessoas serão perdoadas por qualquer pecado ou
32 Yewe, angwenhe apeke atyenge-akerte akurnentye angkeme, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, kele Ngkartele tyerrtye renhe ilpernetyakenhe aneme-arle. Kenhe arrantherre akenhe arrkentye-ilemele Utnenge Akngerreke, ikwerenge ipeltye-irretyakenhe arrekantherrenge, re arrenhantherrenhe ilwetyeke-arle arrerneme, renhe ilwetyeke-arle ngkerneme arlte ingkerneke-atwetye.”
32 Se alguém disser alguma coisa contra o
33 Jesus Pharisee itneke akwete angkeke, “The angkentye merne ntange-akerte ileme. Arne mwerre-ngentyele merne mwerre-arle lyapeme, kenhe arne akurne akenhe merne akurne-arle lyapeme.
33 — Vocês só poderão ter frutas boas se tiverem uma árvore boa. Mas, se tiverem uma árvore que não presta, vocês terão frutas que não prestam. Porque é pela qualidade das frutas que sabemos se uma árvore é boa ou não presta.
34 Arrantherre untherlte-aneme, arrpenhe areyeke urrtyirremele. Kele arrantherre-arle akurnentye anemenge, kele arrantherre angkentye mwerre uyarne angkeme. Kenhe tyerrtye mwerrantye itirrentye akngerre-arle angkentye mwerre akngetyeke.
34 Ninhada de cobras venenosas! Como é que vocês podem dizer coisas boas se são maus? Pois a boca fala do que o coração está cheio.
35 Tyerrtye mwerrantye angkeme rarle itirrentye mwerre-akerte, arne akurnele merne akurne lyapelhe-ileme-arteke, tyerrtye akurnentye angkeme rarle itirrentye akurne-akerte-arle.
35 A pessoa boa tira o bem do seu depósito de coisas boas, e a pessoa má tira o mal do seu depósito de coisas más.
36 “Alakenhenge anteme akwete itirretyeke, urreke arlte ingkernenge Ngkartele akalkelhe-iletyenhe tyerrtye ingkirreke, itneke anyenteke-anyente Re akaltye alakenhe angketyenhe, ‘Iwenhenge-arle-ame unte mwerrantye itirretyakenhe, apale angkemele ahelhe nhenhele anetyarte?’
36 — Eu afirmo a vocês que, no Dia do Juízo, cada pessoa vai prestar contas de toda palavra inútil que falou.
37 Yewe, arlte ikwerele Re arrenhantherrenhe akngaketyenhe nthakenhe-arle arrantherre angkekenge. Kele mwerrantye apeke-arle arrantherre angkekenge re mwerrantye arrekantherre anetyenhe arratye. Kenhe akurnentye apeke-arle arrantherre angkeke re arrenhantherrenhe akurne akwete aketyenhe re arrenhantherrenhe apmere akurne ikwere-werne yernetyenhe.”
37 Porque as suas palavras vão servir para julgar se você é inocente ou culpado.
38 Kele Pharisee areye uthene angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye Jesus-eke alakenhe angkeke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye! Kele unte apeke-arle ngangkere ngkwinhele mpwaremele-artaye anwerne aretyenhenge kele anwerne anteme itelareme Ngkartele-arle ngenhe yerneke.”
38 Então alguns mestres da Lei e alguns fariseus disseram a Jesus: — Mestre, queremos ver o senhor fazer um milagre.
39 Kele Jesus akenhe ayenelhe-ileke itneke alakenhe-arle angkemele, “Kele arratye-arle arrantherre akurne areye Ngkarteke akangkwe-irretyakenhe-arle. Arrantherre ayenge akwete apayuthneme ngangkerele mpwaretyeke, ayenge areke-arle iperrenge arrantherre akwele ayenge arratye itelaretyenhenge. Kele arrangkwe, Ngkartele iwenhe apeke renhe ngangkerele mpwaretyakenhe arrantherre-arle aretyenhenge ware akwele. Urreke-arle arrantherre aretyenhe arne nhenge-arle Jonah-eke nthakenhe-irrekenge, arrantherre anteme itelaremele-arle. Jonah re angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre anetyarte.
39 Jesus respondeu:
40 Re kere kwatye-arenye akngerre-apenhe atnerte kwenele anetyarte arlte urrpetyeke-atwetye, ingwe urrpetyeke-atwetye-arlke. Alakenhe-arteke-arle Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, ahelhe kwenele anerle-anetyenhe arlte urrpetyeke ingwe urrpetyeke-arlke.
40 Porque assim como Jonas ficou três dias e três noites dentro de um grande peixe, assim também o
41 “Kenhe the akenhe arrekantherre awethe iletyeke ahentye-aneme artwe nhenge Jonah angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre-akerte. Arrule anthurrenge re, apmere Nineveh-arenye areyele awerrirrerlenge Jonah-ele itneke angkentye Ngkarte-kenhe ileke. Re itneke Ngkarte-akerte iletyarte. Kele re itneke ileke-arle iperre, itne arne akurne ingkirreke anthurre itnenhe imperlte-alheke itne-arle mpwarewarretyarte Ngkarte Ikwere-werne itne utepe-irrintyete-alpeke. Kenhe urreke re anteme, arlte ingkernenge, Ngkarte tyerrtye ingkirrekeke itirretyenhe nthakenhe itnenhe mpwaretyeke. Kenhe apmere Nineveh-arenye areye tnerrirremele angkerrirreme arrantherre kwenhe mwerre anerrirretyakenhe anteye-arle. Alakenhenge angkentye atyinhe akenhe angkentye Jonah ikwerenhenge akngerre-ulkere-arle. Itne angkentye ikwerenhe awerrirreke, kenhe arrantherre akenhe angkentye atyinhe awerrirretyakenhe.
41 No Dia do Juízo o povo de Nínive vai se levantar e acusar vocês, pois eles se arrependeram dos seus pecados quando ouviram a pregação de Jonas. E eu afirmo que o que está aqui é mais importante do que Jonas.
42 “The arrekantherre angkentye arrpenhe iletyenhe: Arrule anthurre arelhe alartetye Sheba-arenye, apmere arlenge anthurre-ngentyele apetyeke artwe akaltye anthurre Solomon awetyeke. Kenhe lyete nhenhe akenhe angkentye atyinhe angkentye Solomon ikwerenhenge akngerre-ulkere-arle, kenhe arrantherre angkentye atyinhe awerrirretyakenhe. Kele arlte ingkernenge, Ngkarte tyerrtye ingkirreke anthurreke itirretyenhe nthakenhe itneke mpwaretyeke. Kenhe arelhe nhenge re akenhe tnemele angkeme arrantherre kwenhe mwerre anetyakenhe arrantherre-arle angkentye atyinhe awerrirretyakenhenge-arle.”
42 No Dia do Juízo a Rainha de Sabá vai se levantar e acusar vocês, pois ela veio de muito longe para ouvir os sábios ensinamentos de Salomão. E eu afirmo que o que está aqui é mais importante do que Salomão.
43 Jesus-ele itneke awethe ileke, “Nhenge arrentye tyerrtye ikwerenge-ntyele arratemele, re apmere ingkinyele-arteke anteme anemenge, tyerrtye arrpenhe anetyakenhe anteme, arrangkwe anthurre. Kenhe arrentye-arle apmere kwatye-kwenyele-arlke ahurratye untherle-apemele, apmere mwerreke arerle-apemele anetyeke. Kenhe re apeke apmere mwerreke uyarne aremele anetyeke,
43 Jesus continuou:
44 re ilelhemele alhepalheme, ‘Ayenge-arle tyerrtye nhenge-werne alpetyeke itirreme ikwerele-arlenge arrekwele ayenge-arle aneke-werne. Kenhe arrpenheke arrangkwe rarle re lyete aneme.’ Arratye rarle, arrentye tyerrtye nhenge-werne alpemele renhe aretye-alpeke apmere alkarle-arteke renhe ingkirreke-arle akngarte-iwerlenge.
44 Então diz: “Vou voltar para a minha casa, de onde saí.” Aí volta e encontra a casa vazia, limpa e arrumada.
45 Re anteme alpemele arrentye 7-pele arrpenhele-arlenge, ikwerenge akurne anthurre ulkere-arle. Kele itne tyerrtye yanheke irrpirtnewarremele atneme ikwerele-arlenge apmere mpwaremele. Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele, tyerrtye arrentye areye-akerte re akurne awethe-arle re anekenge-ntyele anpere anthurre anteme aneme. Alakenhe-irretyenhe tyerrtye akurne areyeke angkentye atyinhe aweke-arle iperre.” Alakenhe-arle Jesus-ele itnenhe akaltyele-antheke.
45 Depois sai, vai buscar outros sete espíritos piores ainda, e todos ficam morando ali. Assim a situação daquela pessoa fica pior do que antes. E isso também acontecerá com esta gente má de hoje.
46 Nhenge Jesus apmere kwenele anetyamele atningkeke angkemele, mikwe-arlke atyeyikwe areye-arlke renhe arerrirretyeke apetyewarreke. Kele itne akethele tnetyetalhemele arrpenhe itneke angketyete-alheke, “Anwerne Jesus-eke angkerrirretyeke.”
46 Quando Jesus ainda estava falando ao povo, a mãe e os irmãos dele chegaram. Ficaram do lado de fora e pediram para falar com ele.
47 Kele anyentele ware Jesus-eke iletyeke alheke, “Jesus-aye, mangkwe-arlke atyeyangkwe areye-arlke akethele yanhe tnetyetalheme. Itne ngkwenge angkerrirretyeke ahentye-anerrirreme.”
47 Então alguém disse a Jesus: — Escute! A sua mãe e os seus irmãos estão lá fora e querem falar com o senhor.
48 Kenhe Jesus re ikwere angkirtneke, “The ngkwenge meye atyinhe uthene atyeye atyinhe areye uthene-akerte ileme. Unte-ame itelareme angwenhe apeke tyerrtye areye the akeme meye atyinhe uthene atyeye atyinhe uthene?”
48 Jesus perguntou:
49 Ikwere iperrele Jesus apententye akngerre ikwerenhe areye thilemele angkeke, “Nhenhe-arle meye atyinhe atyeye atyinhe areye-arlke!
49 Então apontou para os seus discípulos e disse:
50 Angwenhe apeke Akngeye alkere akertne-arenyeke akangkwe-irremele, Ikwere aywerrke arne mwerre areye mpwareme, itne atyeye atyinhe uthene meye atyinhe uthene-arle aneme.”
50 Pois quem faz a vontade do meu Pai, que está no céu, é meu irmão, minha irmã e minha mãe.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.