Marcos 9
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Jesus-ele akwete itneke ileme, “Mwantye awerrirraye! Arrpenheme-arle lyete nhenhele tnerrirremele ayenge arerrirretyenhe, apetyalperlenge Alartetye anetyeke tyerrtye ingkirreke Ngkarte-kenheke. Itne urreke ilwerrirretyenhenge nhenhe-urrke aretyenhe.”
1 E Jesus terminou, dizendo:
2 Arlte six pele iperrele Jesus antangkeke Peter, James, John-ekarlke. Re itnenhe akngeke apwerte akertne anthurre-werne, itne-arrpe anetyeke. Itne aretyame, Jesus arrpenhe anthurre irrerlenge.
2 Seis dias depois, Jesus foi para um monte alto, levando consigo somente Pedro, Tiago e João. Ali, eles viram a aparência de Jesus mudar.
3 Mantere ikwerenhe mperlkere anthurre irreke. Kenhe angwenhele apeke re akenhe mantere alhewetyeke arrangkwe-arle mperlkere alakenhe-ante irretyeke-arteke.
3 A sua roupa ficou muito branca e brilhante, mais do que qualquer lavadeira seria capaz de deixar.
4 Iparrpele, Elijah uthene Moses uthene arraterle-anerremele Jesus ikwere angkerle-anerreke.
4 E os três discípulos viram Elias e Moisés conversando com Jesus.
5 Peter anteme Jesus-eke angkeke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, mwerre-ame anwerne ngkwengenge nhenhele aneme? Unte apeke-arle ahentye-anemenge, anwerne ilthe urrpetye artetyeke, ngkwenge anyente, Moses-eke anyente, arrpenhe Elijah-eke-arle? Mwerreye?”
5 Então Pedro disse a Jesus: — Mestre, como é bom estarmos aqui! Vamos armar três barracas: uma para o senhor, outra para Moisés e outra para Elias.
6 Kenhe itne areke-arle-iperrele atere-irrereke. Alakenhenge Peter-ele itelaretyakenhe aneke nthakenhe-arle re angkeke.
6 Pedro não sabia o que deveria dizer, pois ele e os outros dois discípulos estavam apavorados.
7 Kenhe angkulye alernnge-alernngele itnenhene arteke. Angkulye-ngentyele angkerlenge itne aweke, “Nhenhe kwenhe alere atyeperre anyente atyinhe. Renhe akwetethe anthurre awerrrirraye.”
7 Logo depois, uma nuvem os cobriu, e dela veio uma voz, que disse: — Este é o meu Filho querido. Escutem o que ele diz!
8 Nhenge areke-arle-ipenhele, itne areke Jesus re-arrpe anteme tnerle-anerlenge ikwerele, arrpenheke arrangkwe.
8 Aí os discípulos olharam em volta e viram somente Jesus com eles.
9 Itne apwerte kwenekerle-alhemele Jesus-ele itnenhe ileke, “Arrantherre iletyale anetyeke tyerrtye areyeke iwenhe-arle arrantherre nhenheke arekeke. Nhenge urreke ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, itethe-arle-irreke irrerlkngele aneke akeme-irretyenhe. Ikwere iperre anteme arrpenhe areyeke iletyenhenge.”
9 Quando estavam descendo do monte, Jesus mandou que não contassem a ninguém o que tinham visto, até que o Filho do Homem ressuscitasse.
10 Arratye itne nterte akwete aneke angketyakenhe. Itne anteme angkerretyame, “Iwenhe apeke rarle angkeme itethe-arle-irrirtnetyenhe re ilweke-arle-iperre re akeme-irrirtnetyenhenge?”
10 Eles obedeceram à ordem, mas discutiram entre si sobre o que queria dizer essa ressurreição.
11 Apententye akngerre Jesus-kenhe areyele renhe apayuthneke, “Angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye angkeme Elijah-arle arrwekele apetyetyenhe. Itne-ame arratye angkeme? Itne awethe angkeme, artwe nhenge Ngkartele alhileke-arle akwele apetyeme intertele.”
11 Então perguntaram a Jesus: — Por que os
12 — ausente —
12 Ele respondeu:
13 — ausente —
13 Eu afirmo a vocês que Elias já veio, e o maltrataram como quiseram, conforme as Escrituras dizem a respeito dele.
14 — ausente —
14 Quando eles chegaram perto dos outros discípulos, viram uma grande multidão em volta deles e alguns mestres da Lei discutindo com eles.
15 — ausente —
15 Quando o povo viu Jesus, todos ficaram admirados e correram logo para o cumprimentarem.
16 Jesus-ele apententye akngerre ikwerenhe areye apayuthneke, “Iwenhe ikwere-ame arrantherre ahele-ahele akerretyame?”
16 Jesus perguntou aos discípulos:
17 Artwe arrpenhe akenhe angkerlenge, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, the kwenhe alere atyinhe ngkwenge-werne akngetyenhe. Re kwenhe arrentye-akerte ante angketye-arlke-akenhe.
17 Um homem que estava na multidão respondeu: — Mestre, eu trouxe o meu filho para o senhor, porque ele está dominado por um espírito mau e não pode falar.
18 Arrentyele renhe atnyenemele renhe rlkerte mpwareme. Arrentyele renhe ntewemele akenhe re atnyetye-alperlenge. Nhenge re artitye arrurrkemele, arrakerte urlkerrpe-urlkerrpe-irremele, yanhe ikwerele re lterrke-arle irreke anteme. Kenhe the akenhe apayuthneke apententye akngerre ngkwinhe areye arrentye aywepetyeke. Itne akenhe uyarne aywepewarrerlenge.”
18 Sempre que o espírito ataca o meu filho, joga-o no chão, e ele começa a espumar e a ranger os dentes; e ele está ficando cada vez mais fraco. Já pedi aos discípulos do senhor que expulsassem o espírito, mas eles não conseguiram.
19 Nhenge Jesus-ele nhenhe awemele re itneke angkeke, “Arratye, tyerrtye arrantherre-arle Ngkarteke akangkwe-irretyakenhe-arle arrantherre akwetethe-arle apale itirrentye akngerre. Arrantherre-ame ayenge akwete ulpertelhe-ileme arrantherre-arle itelarerrirretyakenhe? Ilengareke-atwetye ayenge arrekantherrenge anerle-anetyeke urreke anthurreke-atwetye apeke? Kele ampe urreye atyenge-werne akngetyaye!”
19 Jesus disse:
20 Kele itne renhe akngetyeke.
20 Quando o levaram, o espírito viu Jesus e sacudiu com força o menino. Ele caiu e começou a rolar no chão, espumando pela boca.
21 Jesus-ele akngeye ikwerenhe apayuthneke, “Re-ame alakenhe akwetethe?”
21 Aí Jesus perguntou ao pai: O pai respondeu: — Ele está assim desde pequeno.
22 Kenhe arrentyele renhe akwete-akwete ureke-arleke iwemele kwatyeke-arleke-arlke, irrerlknge atwetyeke. Ilerneke alhwarrpe-irraye, mwerre-ilemele. Kenhe unte apeke ilyernpenye mwerre mpwaretyeke, ithwenge apeke.”
22 Muitas vezes o espírito o joga no fogo e na água para matá-lo. Mas, se o senhor pode, então nos ajude. Tenha pena de nós!
23 Jesus angkirtnerlenge, “Iwenhenge-ame unte-arle ayenge alakenhe apayuthneme? Unte apeke itirreme Ngkartele-arle renhe mwerre mpwaretyeke, kenhe re akenhe ngkwenge mpwaretyenhenge-arle.”
23 Jesus respondeu:
24 Re angkeke, “Ayenge apele itirreme Ngkartele atyenge mwerre mpwaretyeke. Ayenge alpe-eme-ilaye the arratye itelaretyeke rarle arne ingkirreke anthurre arratye mpwaretyenhe.”
24 Então o pai gritou: — Eu tenho fé! Ajude-me a ter mais fé ainda!
25 Kenhe Jesus-ele areke tyerrtye areye apurte-irremele itwe-irrintyerlenge, itne-arle arerrirretyeke nthakenhe-arle Jesus-ele mpwaretyenhe. Kele re arrentyeke angkeke, “Arrentye arerte-arerte-aye, ikwerenge arrataye, awethe apetyalpetyale!”
25 Quando Jesus viu que muita gente estava se juntando ao redor dele, ordenou ao espírito mau:
26 Kenhe arrentye akenhe arlkeke ampe renhe akngernelhe-ilemele, ampe renhe alknge ingwemerte-ilerlenge, re ahelheke-arleke atnyeke. Kele arrentye re renhe impemele anteme alheke. Kenhe tyerrtye areyele akenhe aremele angkeke, “Araye! Renhe ilweke-arle anteme.”
26 O espírito gritou, sacudiu o menino e saiu dele, deixando-o como morto. Por isso todos diziam que ele havia morrido.
27 Kenhe Jesus-ele renhe iltyenge inemele renhe akemelhe-ilemele ngkerneke.
27 Mas Jesus pegou o menino pela mão e o ajudou a ficar de pé.
28 Ikwere-ipenhe Jesus alpeke apmere rarle aneke-werne. Jesus re-arrpe anerlenge, apententye akngerre areyele renhe apayuthneke, “Iwenhenge-arle-ame anwernele arrentye yanhe uyarne aywepeke?”
28 Quando Jesus entrou em casa, os seus discípulos lhe perguntaram em particular: — Por que foi que nós não pudemos expulsar aquele espírito?
29 Re itneke angkirtnerlenge, “Ngkarte apayuthnemele-ante ware arrantherre aywepetyeke arrentye yanhe-arteke.”
29 Jesus respondeu:
30 Ikwere-ipenhele Jesus-ele, apententye akngerre ikwerenhe areyele-arlke apmere renhe impemele alheke, apmere Galilee-werne. Jesus ahentye-anemele alengke-iwelhemele anetyeke arrpenhe areye apatetyenhenge nthenhele-arle re anekeke.
30 Jesus e os discípulos saíram daquele lugar e continuaram atravessando a Galileia. Jesus não queria que ninguém soubesse onde ele estava
31 Re apententye akngerre ikwerenhe areye iletyame, “Ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, urreke artwe anyentele ayenge artwe akurne areyeke imernetyenhe, ayenge itnenhe iltye anthemele, itne imerte ayenge inemele akngerlte-iwemele ayenge atwetyeke. Kele ingwe atherre iperre ayenge itethe-irrirtnetyenhe ilweke-arle iperre imerte akeme-irremele.”
31 porque estava ensinando os discípulos. Ele lhes dizia:
32 Kenhe itne uyarne anthurre itelareke, “Iwenhe-ame re angkeme?” Kenhe itne atere-irrerirreke renhe ayeye ikwere-akerte apayuthnetyeke.
32 Eles não entendiam o que Jesus dizia, mas tinham medo de perguntar.
33 Ikwere-iperre itne alhemele apmere Capernaum-eke irretye-alheke, apmere ikwerele itne anetye-alheke. Jesus-ele apententye akngerre ikwerenhe areye apayuthneke, “Iwenhe ikwere-ame arrantherre angkerreke apetyewarremele?”
33 Jesus e os discípulos chegaram à cidade de Cafarnaum. Quando já estavam em casa, Jesus perguntou aos doze discípulos:
34 Kenhe itne nterte anthurre anteme-irremele anerrirreke. Alakenhenge itne ahele-ahele akerretyame nhenge angwenhe apeke ikwere-akerte arrpenhe areyenge akngerre ulkere.
34 Mas eles ficaram calados porque no caminho tinham discutido sobre qual deles era o mais importante.
35 Kenhe Jesus akenhe arrernelheke itneke antangkemele apententye akngerre 12 pele ikwerenhe areyeke angkemele, “Unte apeke arrpenhe areyenge akngerre ulkere anetyeke, alartetye-arteke, unte kwenhe arrpenhe areyenge akweke-ulkere anetyeke. Arrpenhe ingkirrekeke urrkaperle-anetyeke.”
35 Jesus sentou-se, chamou os doze e lhes disse:
36 Re imerte ampe akweke anyenteke antangkeke angathe-irretyeke. Re anteme itneke angkeke,
36 Aí segurou uma criança e a pôs no meio deles. E, abraçando-a, disse aos discípulos:
37 “Kele angwenhele apeke ampe akweke alakenhe nhenhe atyewe akemele rarle atyinhe anteye-arle, the renhe atyewe akeme-anteye, Ngkartele-arlke, rarle ayenge yernekenge.”
37 — Aquele que, por ser meu seguidor, receber uma criança como esta estará também me recebendo. E quem me receber não recebe somente a mim, mas também aquele que me enviou.
38 John angkeke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, anwerne areke artwe anyentele arrentye ayweperle-anerlenge arritnye ngkwinhe atniwemele. Anwerne renhe ayakeke rarle anwerne-kenhe anetyakenhenge.”
38 João disse: — Mestre, vimos um homem que expulsa demônios pelo poder do nome do senhor, mas nós o proibimos de fazer isso porque ele não é do nosso grupo.
39 Jesus itneke angkeke, “Ayaketyale anaye. Angwenhele apeke re mwerre mpwareme arritnye atyinhe atniwemele, atyenge angkentye akurne angketyakenhele aneme.
39 Jesus respondeu:
40 Angwenhe areye nhenge anwerneke tyele angketyakenhe-arle, anwernenhe ayaketyakenhe, itne atyewe anwerne-kenhe-arle aneme.
40 Porque quem não é contra nós é por nós.
41 Arrantherre ingkirrekele nhenhe itelaraye. Angwenhele apeke ngenhe kwatye antheme unte antywetyeke nhenge unte-arle ayenge apentemenge. Kele, urreke akenhe Ngkartele renhe arne mwerre akngerre anthetyenhenge.”
41 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: quem der um copo de água a vocês, porque vocês são de Cristo, com toda a certeza receberá a sua recompensa.
42 Jesus itneke akwete angkeke, “Kele arrantherre apeke apententye akngerre atyinhe anyente akurne mpwaretyeke ileme, ampe akweke nhenhe-arteke apeke, Ngkartele arrenhantherrenhe akenge-arle-ileme. Arrpenhele apeke apwerte akngerre iteke ayernemere ngenhe kwatye iperteke iwemele, kenhe tyerrtye areye itirrewarremere arne akenge-arle ngkwenge irrekenge. Kenhe Ngkartele akenhe ngenhe akenge awethe ulkere mpwarerlenge, apwerte nhenge ayerneke-artekenge, unte apeke-arle arrpenhe renhe, ampe akweke nhenhe-arteke, akurne mpwaretyeke ilekenge.
42 Jesus continuou:
43 — ausente —
43 Se uma das suas mãos faz com que você peque, corte-a fora! Pois é melhor você entrar na vida eterna com uma só mão do que ter as duas e ir para o inferno, onde o fogo nunca se apaga.
44 — ausente —
44 [Ali os vermes que devoram não morrem, e o fogo nunca se apaga.]
45 — ausente —
45 Se um dos seus pés faz com que você peque, corte-o fora! Pois é melhor você entrar na vida eterna aleijado do que ter os dois pés e ser jogado no inferno.
46 — ausente —
46 [Ali os vermes que devoram não morrem, e o fogo nunca se apaga.]
47 Unte apeke alknge ngkwinhele aremele akurne mpwareme. Kele unte alknge ngkwinhe tyerremele iwetyeke unte akurne awethe mpwarerle-aneme-ketye. Kele mwerre-arle unte apeke alknge mwerre anyente aneme itethe akwete anetyeke Ngkartenge. Kele unte akurne akwete mpwarerle-aneme alknge atherre-akertele Ngkartele-arle ngenhe iwerlenge apmere akurne ikwere-werne, ure akngerreke-arleke.”
47 Se um dos seus olhos faz com que você peque, arranque-o! Pois é melhor você entrar no
48 Apmere yanhe ikwerele mpwerele tyerrtye areye akwetethe arlkwerlte-aneme, ure uyerretyakenhe akwete amperle-anerlenge.
48 Ali os vermes que devoram não morrem, e o fogo nunca se apaga.
49 Jesus itneke awethe angkeke, “Tyerrtye ngkwenge akengentye angkerlenge ngenhe apeke atwemele, ayenge apenterle-anaye, kele Ngkarte ngkwenge akangkentye anetyenhe. Ngkartele tyerrtye ingkirreke lterrke atnyenetyenhe, urele, apirntele-arlke.”
49 — Pois todas as pessoas serão
50 Jesus alakenhe-arlke angkeke, “Tyerrtye areyele apirnte-arteke lerneme merneke-arleke kereke-arleke nhenge mwerre anetyenhenge arlkwetyeke. Apirnte apeke intemele akurne-irremere, arrpenheke arrangkwele uyarne mwerre mpwaretyenhenge awethe.
50 O sal é uma coisa útil; mas, se perder o gosto, como é que vocês poderão lhe dar gosto de novo? Tenham sal em vocês mesmos e vivam em paz uns com os outros.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.