Marcos 9

Angkentye Mwerre (AER) vs BKJ

Sair da comparação
1 Jesus-ele akwete itneke ileme, “Mwantye awerrirraye! Arrpenheme-arle lyete nhenhele tnerrirremele ayenge arerrirretyenhe, apetyalperlenge Alartetye anetyeke tyerrtye ingkirreke Ngkarte-kenheke. Itne urreke ilwerrirretyenhenge nhenhe-urrke aretyenhe.”
1 E ele disse-lhes: Na verdade eu vos digo, que alguns dos que aqui estão não provarão a morte até que vejam o reino de Deus vindo com poder.
2 Arlte six pele iperrele Jesus antangkeke Peter, James, John-ekarlke. Re itnenhe akngeke apwerte akertne anthurre-werne, itne-arrpe anetyeke. Itne aretyame, Jesus arrpenhe anthurre irrerlenge.
2 E seis dias depois Jesus tomou consigo a Pedro, a Tiago, e a João, e os conduziu à parte a um alto monte; e transfigurou-se diante deles.
3 Mantere ikwerenhe mperlkere anthurre irreke. Kenhe angwenhele apeke re akenhe mantere alhewetyeke arrangkwe-arle mperlkere alakenhe-ante irretyeke-arteke.
3 E as suas vestes tornaram-se resplandecentes, extremamente brancas como a neve, tais como nenhum lavadeiro sobre a terra as poderia branquear.
4 Iparrpele, Elijah uthene Moses uthene arraterle-anerremele Jesus ikwere angkerle-anerreke.
4 E ali apareceu-lhes Elias, com Moisés; e eles falavam com Jesus.
5 Peter anteme Jesus-eke angkeke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, mwerre-ame anwerne ngkwengenge nhenhele aneme? Unte apeke-arle ahentye-anemenge, anwerne ilthe urrpetye artetyeke, ngkwenge anyente, Moses-eke anyente, arrpenhe Elijah-eke-arle? Mwerreye?”
5 E Pedro, respondendo, disse a Jesus: Mestre, é bom estarmos aqui; deixa-nos fazer aqui três tabernáculos, um para ti, um para Moisés, e um para Elias.
6 Kenhe itne areke-arle-iperrele atere-irrereke. Alakenhenge Peter-ele itelaretyakenhe aneke nthakenhe-arle re angkeke.
6 Porque ele não sabia o que dizer, pois eles estavam grandemente atemorizados.
7 Kenhe angkulye alernnge-alernngele itnenhene arteke. Angkulye-ngentyele angkerlenge itne aweke, “Nhenhe kwenhe alere atyeperre anyente atyinhe. Renhe akwetethe anthurre awerrrirraye.”
7 E formou-se uma nuvem que os cobriu, e dela saiu uma voz que dizia: Este é o meu Filho amado; a ele ouvi.
8 Nhenge areke-arle-ipenhele, itne areke Jesus re-arrpe anteme tnerle-anerlenge ikwerele, arrpenheke arrangkwe.
8 E de repente, eles olhando ao redor, não viram mais nenhum homem, senão só a Jesus.
9 Itne apwerte kwenekerle-alhemele Jesus-ele itnenhe ileke, “Arrantherre iletyale anetyeke tyerrtye areyeke iwenhe-arle arrantherre nhenheke arekeke. Nhenge urreke ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, itethe-arle-irreke irrerlkngele aneke akeme-irretyenhe. Ikwere iperre anteme arrpenhe areyeke iletyenhenge.”
9 E, enquanto eles desciam do monte, ele ordenou-lhes que a nenhum homem contassem as coisas que tinham visto, até que o Filho do homem ressuscitasse dentre os mortos.
10 Arratye itne nterte akwete aneke angketyakenhe. Itne anteme angkerretyame, “Iwenhe apeke rarle angkeme itethe-arle-irrirtnetyenhe re ilweke-arle-iperre re akeme-irrirtnetyenhenge?”
10 E eles guardaram o que foi dito entre si, perguntando uns aos outros o que significava ressuscitar dentre os mortos.
11 Apententye akngerre Jesus-kenhe areyele renhe apayuthneke, “Angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye angkeme Elijah-arle arrwekele apetyetyenhe. Itne-ame arratye angkeme? Itne awethe angkeme, artwe nhenge Ngkartele alhileke-arle akwele apetyeme intertele.”
11 E eles o perguntam, dizendo: Por que dizem os escribas que Elias deveria vir primeiro?
12 — ausente —
12 E, respondendo ele, disse-lhes: Na verdade Elias virá primeiro, e restaurará todas as coisas; e, como está escrito do Filho do homem, que ele deve sofrer muitas coisas, e ser reduzido a nada.
13 — ausente —
13 Mas eu vos digo que Elias já veio, e eles fizeram-lhe tudo o que quiseram, como está escrito sobre ele.
14 — ausente —
14 E, ele aproximando-se dos seus discípulos, viu ao redor deles uma grande multidão, e os escribas interrogando a eles.
15 — ausente —
15 E imediatamente toda a multidão, vendo-o, ficou grandemente surpreendida, e, correndo para ele, o saudaram.
16 Jesus-ele apententye akngerre ikwerenhe areye apayuthneke, “Iwenhe ikwere-ame arrantherre ahele-ahele akerretyame?”
16 E ele perguntou aos escribas: O que interrogas com eles?
17 Artwe arrpenhe akenhe angkerlenge, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, the kwenhe alere atyinhe ngkwenge-werne akngetyenhe. Re kwenhe arrentye-akerte ante angketye-arlke-akenhe.
17 E um da multidão, respondendo, disse: Mestre, trouxe-te o meu filho, que tem um espírito mudo;
18 Arrentyele renhe atnyenemele renhe rlkerte mpwareme. Arrentyele renhe ntewemele akenhe re atnyetye-alperlenge. Nhenge re artitye arrurrkemele, arrakerte urlkerrpe-urlkerrpe-irremele, yanhe ikwerele re lterrke-arle irreke anteme. Kenhe the akenhe apayuthneke apententye akngerre ngkwinhe areye arrentye aywepetyeke. Itne akenhe uyarne aywepewarrerlenge.”
18 e este, onde quer que o apanhe, derruba-o; e ele espuma, e range os dentes, e vai definhando; e eu disse aos teus discípulos que o expulsassem, mas eles não puderam.
19 Nhenge Jesus-ele nhenhe awemele re itneke angkeke, “Arratye, tyerrtye arrantherre-arle Ngkarteke akangkwe-irretyakenhe-arle arrantherre akwetethe-arle apale itirrentye akngerre. Arrantherre-ame ayenge akwete ulpertelhe-ileme arrantherre-arle itelarerrirretyakenhe? Ilengareke-atwetye ayenge arrekantherrenge anerle-anetyeke urreke anthurreke-atwetye apeke? Kele ampe urreye atyenge-werne akngetyaye!”
19 E ele, respondendo-lhes, disse: Ó geração sem fé! Até quando hei de estar convosco? Até quando vos suportarei? Trazei-o a mim!
20 Kele itne renhe akngetyeke.
20 E eles o trouxeram até ele; e vendo-o, o espírito imediatamente o convulsionou; e ele caiu no chão, e revolvia-se, espumando.
21 Jesus-ele akngeye ikwerenhe apayuthneke, “Re-ame alakenhe akwetethe?”
21 E perguntou ao seu pai: Há quanto tempo isto veio a ele? E ele disse: Desde criança.
22 Kenhe arrentyele renhe akwete-akwete ureke-arleke iwemele kwatyeke-arleke-arlke, irrerlknge atwetyeke. Ilerneke alhwarrpe-irraye, mwerre-ilemele. Kenhe unte apeke ilyernpenye mwerre mpwaretyeke, ithwenge apeke.”
22 E muitas vezes isto o tem lançado no fogo, e dentro da água, para o destruir; mas, se tu podes fazer alguma coisa, tem compaixão de nós, e ajuda-nos.
23 Jesus angkirtnerlenge, “Iwenhenge-ame unte-arle ayenge alakenhe apayuthneme? Unte apeke itirreme Ngkartele-arle renhe mwerre mpwaretyeke, kenhe re akenhe ngkwenge mpwaretyenhenge-arle.”
23 E Jesus disse-lhe: Se tu podes crer, todas as coisas são possíveis ao que crê.
24 Re angkeke, “Ayenge apele itirreme Ngkartele atyenge mwerre mpwaretyeke. Ayenge alpe-eme-ilaye the arratye itelaretyeke rarle arne ingkirreke anthurre arratye mpwaretyenhe.”
24 E imediatamente o pai do menino exclamou e disse em lágrimas: Senhor, eu creio! Ajude a minha incredulidade.
25 Kenhe Jesus-ele areke tyerrtye areye apurte-irremele itwe-irrintyerlenge, itne-arle arerrirretyeke nthakenhe-arle Jesus-ele mpwaretyenhe. Kele re arrentyeke angkeke, “Arrentye arerte-arerte-aye, ikwerenge arrataye, awethe apetyalpetyale!”
25 Quando Jesus viu que as pessoas vinham correndo juntas, ele repreendeu o espírito imundo, dizendo-lhe: Tu, espírito mudo e surdo, eu te ordeno: sai dele, e não entres mais nele.
26 Kenhe arrentye akenhe arlkeke ampe renhe akngernelhe-ilemele, ampe renhe alknge ingwemerte-ilerlenge, re ahelheke-arleke atnyeke. Kele arrentye re renhe impemele anteme alheke. Kenhe tyerrtye areyele akenhe aremele angkeke, “Araye! Renhe ilweke-arle anteme.”
26 E o espírito gritou, e agitando-o com violência, saiu dele; e ele estava como um morto, de modo que muitos diziam: Ele está morto.
27 Kenhe Jesus-ele renhe iltyenge inemele renhe akemelhe-ilemele ngkerneke.
27 Mas Jesus, tomando-o pela mão, o ergueu; e ele se levantou.
28 Ikwere-ipenhe Jesus alpeke apmere rarle aneke-werne. Jesus re-arrpe anerlenge, apententye akngerre areyele renhe apayuthneke, “Iwenhenge-arle-ame anwernele arrentye yanhe uyarne aywepeke?”
28 E, quando ele entrou em casa, os seus discípulos lhe perguntaram em particular: Por que nós não pudemos expulsá-lo?
29 Re itneke angkirtnerlenge, “Ngkarte apayuthnemele-ante ware arrantherre aywepetyeke arrentye yanhe-arteke.”
29 E ele disse-lhes: Este tipo não sai de modo algum, senão pela oração e pelo jejum.
30 Ikwere-ipenhele Jesus-ele, apententye akngerre ikwerenhe areyele-arlke apmere renhe impemele alheke, apmere Galilee-werne. Jesus ahentye-anemele alengke-iwelhemele anetyeke arrpenhe areye apatetyenhenge nthenhele-arle re anekeke.
30 E, tendo partido dali, passavam pela Galileia, e não queria que nenhum homem soubesse isto.
31 Re apententye akngerre ikwerenhe areye iletyame, “Ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, urreke artwe anyentele ayenge artwe akurne areyeke imernetyenhe, ayenge itnenhe iltye anthemele, itne imerte ayenge inemele akngerlte-iwemele ayenge atwetyeke. Kele ingwe atherre iperre ayenge itethe-irrirtnetyenhe ilweke-arle iperre imerte akeme-irremele.”
31 Pois ele ensinava aos seus discípulos, e lhes dizia: O Filho do homem será entregue nas mãos dos homens, e matá-lo-ão; e, após ser morto, ele será ressuscitado ao terceiro dia.
32 Kenhe itne uyarne anthurre itelareke, “Iwenhe-ame re angkeme?” Kenhe itne atere-irrerirreke renhe ayeye ikwere-akerte apayuthnetyeke.
32 Mas eles não entenderam este discurso, e tinham medo de interrogá-lo.
33 Ikwere-iperre itne alhemele apmere Capernaum-eke irretye-alheke, apmere ikwerele itne anetye-alheke. Jesus-ele apententye akngerre ikwerenhe areye apayuthneke, “Iwenhe ikwere-ame arrantherre angkerreke apetyewarremele?”
33 E ele chegou a Cafarnaum; e, estando na casa, perguntou-lhes: O que discutíeis entre vós pelo caminho?
34 Kenhe itne nterte anthurre anteme-irremele anerrirreke. Alakenhenge itne ahele-ahele akerretyame nhenge angwenhe apeke ikwere-akerte arrpenhe areyenge akngerre ulkere.
34 Mas eles calaram-se; porque pelo caminho haviam discutido entre si qual deles seria o maior.
35 Kenhe Jesus akenhe arrernelheke itneke antangkemele apententye akngerre 12 pele ikwerenhe areyeke angkemele, “Unte apeke arrpenhe areyenge akngerre ulkere anetyeke, alartetye-arteke, unte kwenhe arrpenhe areyenge akweke-ulkere anetyeke. Arrpenhe ingkirrekeke urrkaperle-anetyeke.”
35 E ele assentou-se, e chamando os doze, disse-lhes: Se algum homem deseja ser o primeiro, este será o último de todos, e o servo de todos.
36 Re imerte ampe akweke anyenteke antangkeke angathe-irretyeke. Re anteme itneke angkeke,
36 E ele tomou uma criança, e a colocou no meio deles; e, tomando-a nos seus braços, disse-lhes:
37 “Kele angwenhele apeke ampe akweke alakenhe nhenhe atyewe akemele rarle atyinhe anteye-arle, the renhe atyewe akeme-anteye, Ngkartele-arlke, rarle ayenge yernekenge.”
37 Qualquer que receber uma destas crianças em meu nome, recebe a mim; e qualquer que me receber, não recebe a mim, mas àquele que me enviou.
38 John angkeke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, anwerne areke artwe anyentele arrentye ayweperle-anerlenge arritnye ngkwinhe atniwemele. Anwerne renhe ayakeke rarle anwerne-kenhe anetyakenhenge.”
38 E João lhe respondeu, dizendo: Mestre, nós vimos um que expulsava demônios em teu nome, mas ele não nos segue; e nós o proibimos, porque ele não nos segue.
39 Jesus itneke angkeke, “Ayaketyale anaye. Angwenhele apeke re mwerre mpwareme arritnye atyinhe atniwemele, atyenge angkentye akurne angketyakenhele aneme.
39 Jesus, porém, disse: Não lho proibais; porque não há homem que faça milagre em meu nome, e possa logo falar mal de mim.
40 Angwenhe areye nhenge anwerneke tyele angketyakenhe-arle, anwernenhe ayaketyakenhe, itne atyewe anwerne-kenhe-arle aneme.
40 Porque quem não é contra nós, é por nós.
41 Arrantherre ingkirrekele nhenhe itelaraye. Angwenhele apeke ngenhe kwatye antheme unte antywetyeke nhenge unte-arle ayenge apentemenge. Kele, urreke akenhe Ngkartele renhe arne mwerre akngerre anthetyenhenge.”
41 Porquanto, todo aquele que vos der de beber um copo de água em meu nome, porque sois de Cristo, na verdade eu vos digo que ele não perderá a sua recompensa.
42 Jesus itneke akwete angkeke, “Kele arrantherre apeke apententye akngerre atyinhe anyente akurne mpwaretyeke ileme, ampe akweke nhenhe-arteke apeke, Ngkartele arrenhantherrenhe akenge-arle-ileme. Arrpenhele apeke apwerte akngerre iteke ayernemere ngenhe kwatye iperteke iwemele, kenhe tyerrtye areye itirrewarremere arne akenge-arle ngkwenge irrekenge. Kenhe Ngkartele akenhe ngenhe akenge awethe ulkere mpwarerlenge, apwerte nhenge ayerneke-artekenge, unte apeke-arle arrpenhe renhe, ampe akweke nhenhe-arteke, akurne mpwaretyeke ilekenge.
42 E qualquer que escandalizar um destes pequeninos que creem em mim, melhor lhe fora que se lhe pendurasse ao pescoço uma pedra de moinho, e que ele fosse lançado no mar.
43 — ausente —
43 E, se a tua mão te ofender, corta-a; melhor é entrares na vida mutilado do que, tendo duas mãos, ires para o inferno, para o fogo que nunca se apaga;
44 — ausente —
44 onde o seu verme não morre, e o fogo não se apaga.
45 — ausente —
45 E, se o teu pé te ofender, corta-o; melhor te é entrar na vida coxo do que, tendo dois pés, ires para o inferno, para o fogo que nunca se apaga;
46 — ausente —
46 onde o seu verme não morre, e o fogo não se apaga.
47 Unte apeke alknge ngkwinhele aremele akurne mpwareme. Kele unte alknge ngkwinhe tyerremele iwetyeke unte akurne awethe mpwarerle-aneme-ketye. Kele mwerre-arle unte apeke alknge mwerre anyente aneme itethe akwete anetyeke Ngkartenge. Kele unte akurne akwete mpwarerle-aneme alknge atherre-akertele Ngkartele-arle ngenhe iwerlenge apmere akurne ikwere-werne, ure akngerreke-arleke.”
47 E, se o teu olho te ofender, arranca-o; melhor é entrares no reino de Deus com um só olho, do que, tendo dois olhos, seres lançado no fogo do inferno;
48 Apmere yanhe ikwerele mpwerele tyerrtye areye akwetethe arlkwerlte-aneme, ure uyerretyakenhe akwete amperle-anerlenge.
48 onde o seu verme não morre, e o fogo não se apaga.
49 Jesus itneke awethe angkeke, “Tyerrtye ngkwenge akengentye angkerlenge ngenhe apeke atwemele, ayenge apenterle-anaye, kele Ngkarte ngkwenge akangkentye anetyenhe. Ngkartele tyerrtye ingkirreke lterrke atnyenetyenhe, urele, apirntele-arlke.”
49 Porque cada um será salgado com fogo, e cada sacrifício será salgado com sal.
50 Jesus alakenhe-arlke angkeke, “Tyerrtye areyele apirnte-arteke lerneme merneke-arleke kereke-arleke nhenge mwerre anetyenhenge arlkwetyeke. Apirnte apeke intemele akurne-irremere, arrpenheke arrangkwele uyarne mwerre mpwaretyenhenge awethe.
50 Sal é bom; mas, se o sal se tornar insípido, com que o temperareis? Tende sal em vós mesmos, e paz uns com os outros.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.