Marcos 7

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Ikwerenge Pharisee urrpetye-arlke angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe arrpenheme-arlke Jerusalem-engentyele apetyewarreke Jesus aretyeke. Itne renhe apenteke mwantyele aretyeke.
1 Alguns fariseus e alguns mestres da Lei que tinham vindo de Jerusalém reuniram-se em volta de Jesus.
2 Itne areke apententye akngerre Jesus-kenhe areyele-arle pwethele ware arlkwerlenge, iltye-urrke alhewelhetyakenhele. Itne-arrpe alakenhe itirreke, “Ikwerenhe areye kwenhe iltye alhewelhetyakenhe, akngerrepate arrulenye anwerne-kenhele anwernenhe akaltyele-antheke-arteke, nhenge merne arlkwetyenhenge.”
2 Eles viram que alguns dos discípulos dele estavam comendo com mãos impuras , quer dizer, não tinham lavado as mãos como os fariseus mandavam o povo fazer.
3 Nhenge urreke Pharisee areye-arlke Jew arrpenhe areyele-arlke merne arlkwetyenhenge itne iltye alhewelhetyarte, nhenge arrekwelenyenge ularre.
3 (Os judeus, e especialmente os fariseus, seguem os ensinamentos que receberam dos antigos: eles só comem depois de lavar as mãos com bastante cuidado.
4 Itne merne ineke iperre, itne apmere-werne akngirtneme renhe alhewemeke-amparre nhenge itne arlkwetyenhenge. Itne alheweme panikene-arlke, plate-arlke, arne arrpenhe areye-arlke arrekwelenye itnekenhe-arle-arteke.
4 E, antes de comer, lavam tudo o que vem do mercado. Seguem ainda muitos outros costumes, como a maneira certa de lavar copos, jarros, vasilhas de metal e camas.)
5 Alakenhe ikwerenge itne Jesus apayuthneke, “Nthakenhe-arle-ame apententye akngerre ngkwinhe areyele apentetyakenhe akngerrepate arrulenye anwerne-kenhele-arle anwernenhe akaltyele-antheke? Itne akurne-arle mpwareme. Itne kwenhe iltye alhewelhetyakenhe, akngerrepate arrulenye anwerne-kenhele anwernenhe akaltyele-antheke-arteke, nhenge merne arlkwetyenhenge.”
5 Os fariseus e os mestres da Lei perguntaram a Jesus: — Por que é que os seus discípulos não obedecem aos ensinamentos dos antigos e comem sem lavar as mãos?
6 Jesus anteme itneke angkeke, “Nhenge alakenhe-irreke arrantherre angkentye Ngkarte-kenhe untyeme-ileme. Angkentye arrekantherrenhe-arrpe arrantherre akaltyele-antheme. Yewe, arrantherre-arle ularele mwerre aneme akwele. Kenhe angkentye Ngkarte-kenhe-arle ileke, Isaiah-ele, arratye anthurre-arle arrule arrekantherre-akerte intelhe-ileke pipe-ke.
6 Jesus respondeu:
7 Itne urrtyirremele kwene-irremele ayenge tnakeme.
7 A adoração deste povo é inútil,
8 “Iwenheke-ame arrantherre angkentye Ngkarte-kenhe awerrirretyakenhe, angkentye akngerrepate arrulenye arrekantherre areye-kenhe ware awerrirremele?”
8 E continuou:
9 Re anteme itneke angkeke, “Arrantherre ilernpenye anthurrele-ante angkentye Ngkarte-kenhe ipmentyele-iweme. Nhenge itirrewarremele angkentye arrekantherrenhe-arrpe itnenhe akaltyele-anthetyeke.
9 E Jesus terminou, dizendo:
10 Kenhe Moses akenhe angkeke, ‘Arrantherre akngeye uthene meye utheneke akurne angkirtnetyale, renhe-atherrenhe aywerrke-irremele awetyeke. Alakenhe arrantherre apeke akurne angkerlenge akngeye uthene meye utheneke, renhe akenhe irrerlknge-arle atwerlenge.’
10 Pois Moisés ordenou: “Respeite o seu pai e a sua mãe.” E disse também: “Que seja morto aquele que amaldiçoar o seu pai ou a sua mãe!”
11 Kenhe arrantherre akenhe renhe alakenhe-arle akaltyele-antherlenge, ‘Unte mangkwe uthene anyangkwe utheneke angketyeke, “The mpwelenhe alpe-eme-iletyeke arrangkwe-arle. Arne nhenge tharle mpwelenhe anthetyeke arntarnte-aretyeke, the Ngkarte anteme alhileke renhe anteme anthetyeke. Arne nhenhe-arle Corban.” ’ (Angkentye “Corban” ileme, arne iwenhe apeke renhe Ngkarte-arle antheke.)
11 Mas vocês ensinam que, se alguém tem alguma coisa que poderia usar para ajudar os seus pais, mas diz: “Eu dediquei isto a Deus”,
12 Yewe, arrantherre akaltyele-antheme mwerre-arle alakenhe angketyeke, mwerre-arle meye uthene akngeye uthene alpe-eme-iletyakenhe.
12 então ele não precisa ajudar os seus pais.
13 Kenhe Ngkarte akenhe angkeke anwerne-arle aywerrkele awetyeke nhenge akangkwe-irretyeke akngeye uthene meye utheneke anwerne-kenhe. Kele arrantherre Ngkarteke untyeme-irremele, arrpenhe areyeke iletyenhenge itne-arle angkentye areyeke akangkwe-irretyeke arrekwelenye areye-arle angkekenge-ante ware.”
13 Assim vocês desprezam a palavra de Deus, trocando-a por ensinamentos que passam de pais para filhos. E vocês fazem muitas outras coisas como esta.
14 Jesus anteme tyerrtye areyeke antangkeke. Itne angathe-irremele apetyeke renhe awetyeke. Re anteme itneke alakenhe angkeke, “Ayenge awemele akaltye-irraye!
14 Jesus chamou outra vez a multidão e disse:
15 Iwenhe apeke renhe tyerrtyele-arle arrakerte ikwere-arleke akwerneme, renhe akurne-iletyeke arrangkwe Ngkartenge alkngetherre. Tyerrtye akurne-irreme Ngkartenge alkngetherre, rarle angkentye akenge areye angkemenge.
15 Tudo o que vem de fora e entra numa pessoa não faz com que ela fique
16 Yewe, aweke-arle ipenhele ayenge-arle angkerne, arrantherre akwete itirretyeke nhenhe ikwere nhenge arratye awetyenhenge.”
16 [Se vocês têm ouvidos para ouvir, então ouçam.]
17 Ikwere-iperrele Jesus-ele itnenhene imperle-alhemele irrpenheke apmere kwene-werne. Apententye akngerre ikwerenhe areye apetyemele renhe apayuthneke, “Anwerneke ilaye angkentye nhenhe areye arratye-ilemele anwerne anteme itelarerrirretyenhenge.”
17 Quando Jesus se afastou da multidão e entrou em casa, os seus discípulos lhe perguntaram o que queria dizer essa comparação.
18 Jesus akenhe itneke angkerlenge, “Awerrirraye, arrantherre-ame itelaretyeke arrangkwe tyerrtye arrpenhe areyele-arteke? Arrantherre-ame uyarne akaltye-irreme? Arrantherre akurne-irretyakenhe Ngkartenge ularre, arrantherre-arle merne iwenhe apeke renhe arlkweke iperrenge.
18 Então ele disse:
19 Arrantherre itelarerrirretyeke nhenge tyerrtye areyele arlkwemele, merne re arrakerteke irrperlenge, re akurrkngeke irrpetyakenhe, kenhe merne nhenge anpere-irremele arratetyenhenge.” Kenhe Jesus akenhe angketyame mwerre-arle merne uthene kere uthene iwenhe apeke renhe arlkwetyeke.
19 porque não vai para o coração, mas para o estômago, e depois sai do corpo. Com isso Jesus quis dizer que todos os tipos de alimento podem ser comidos.
20 Alakenhe awethe re angkeke, “Nhenge tyerrtyele akurne mpwareme rarle itirreke-iperre akurne mpwaretyeke re anteme akurne akwete aneme Ngkartenge ularre.
20 Ele continuou:
21 Nhenge tyerrtye akurnentye itirremele, alakenhenge anteme re arelhe arrpenhe areye mpwenye akngemele, arne arrpenhe-kenhe anyelkngele inemele, re tyerrtye arrpenhe atwemele, imerte arelhe arrpenhe anyelkngele intetyeke mpwareme.
21 Porque é de dentro, do coração, que vêm os maus pensamentos, a imoralidade sexual, os roubos, os crimes de morte,
22 Re apeke arne areye arrpenhe-kenhe aremele itneke ahentye-anemele. Re apeke urrtyirremele ilemele, arne akurne areye mpwaremele apure-irretyakenhele. Re apeke aremele alknge-uthnemele nhenge arrpenhele apeke arne mwerre mpwarerlenge. Re apeke arrpenheke tyele angkemele, akngerre itirreme. Nhenge re arerte-irremele akurne mpwareme.
22 os adultérios, a avareza, as maldades, as mentiras, as imoralidades, a inveja, a calúnia, o orgulho e o falar e agir sem pensar nas consequências.
23 Itirrentye ikwerenhele re akurne mpwarerle-aneme re akurne aneme Ngkartenge ularre.”
23 Tudo isso vem de dentro e faz com que as pessoas fiquem impuras.
24 Jesus-ele ikwerenge-ntyele impemele alheke apmere Tyre-ampinye-werne. Re apmere anyenteke irrpetye-alheke alengke-iwelhemele tyerrtye areye-ketye ikwere untheme-ketyenge. Re akenhe itnenhe uyarne ayakeke iletyale.
24 Jesus saiu dali e foi para a região que fica perto da cidade de Tiro. Ele entrou numa casa e não queria que soubessem que estava ali, mas não pôde se esconder.
25 — ausente —
25 Certa mulher, que tinha uma filha que estava dominada por um espírito mau, ouviu falar a respeito de Jesus. Ela veio e se ajoelhou aos pés dele.
26 — ausente —
26 Era estrangeira, de nacionalidade siro-fenícia, e pediu que Jesus expulsasse da sua filha o demônio.
27 Kele Jesus renhe ayene-ilemele, angkentye artemele ikwere angkeke, “The merneke-amparre antherlenge ampe akweke areyeke, urreke akngwelye areyeke iwetyenhenge. Atyenge kwenhe mwerre anetyakenhe merne ampe areyenge rakemele akngwelye areye anthetyeke-arteke.” Kenhe Jesus-ele Jew areye akeme ampe areye, kenhe Jew anetyakenhe areye re akemele akngwelye areye.
27 Mas Jesus lhe disse:
28 Kenhe arelhe re akenhe ikwere angkirtnerlenge, angkentye arrpenhe alengkiwentye angkeke, “Yewe, arratye-arle alartetye, kele unte itelareme nhenge ampe areyele arlkwerlenge, merne ngkweltye-ngkweltye table-ngentyele atnyerlenge, kele akngwelyele arlkwerlenge anteme.”
28 — Mas, senhor, — respondeu a mulher — até mesmo os cachorrinhos que ficam debaixo da mesa comem as migalhas de pão que as crianças deixam cair.
29 Jesus imerte ikwere angkeme, “Arelhaye, unte kwenhe arratye angkeke. Unte-arle arratye itirreme tharle mpwaretyeke, kele ikwerenge anteme the mpwareme iwenheke unte-arle ahentye anemeke.” Kele arratye anthurre anteme ampe ikwerenhe iparrpe mwerre-irreke.
29 Jesus disse:
30 Re arratye alpemele aretye-alpeke apmerenge marle ikwerenhe ntyamenge interle-anerlenge arrentyele-arle impemele alhekenge.
30 Quando a mulher voltou para casa, encontrou a criança deitada na cama; de fato, o demônio tinha saído dela.
31 Ikwere-ipenhele Jesus-ele apmere Tyre renhe impemele alheke apmere Sidon-enge anpere alheke. Re alheke apmere Ten Pele arritnyele Kwatye Alaye Galilee-werne-atheke.
31 Jesus saiu da região que fica perto da cidade de Tiro, passou por Sidom e pela região das Dez Cidades e chegou ao lago da Galileia.
32 Kenhe tyerrtye arrpenhe areyele akenhe akngetyeke artwe arerte anyente nhenge mwerre angketye-arlke-akenhe re. Itne arnterre apayuthneke Jesus-ele renhe anpetyeke angkwerre-iwemele.
32 Algumas pessoas trouxeram um homem que era surdo e quase não podia falar e pediram a Jesus que pusesse a mão sobre ele.
33 Kenhe re akenhe ikwere antangkeke-arle iperre, renhe-arrpe akngemele. Kele imerte iltye ikwerenhe re irlpe kweneke-arleke arrerneke, iltye ikwerenheke-arleke pelhe-iweke iperre artwe renhe alenye anpeke.
33 Jesus o tirou do meio da multidão e pôs os dedos nos ouvidos dele. Em seguida cuspiu e colocou um pouco da saliva na língua do homem.
34 Re imerte alkere-werne atheke arnaremele, atnerte antyeke rarle artwe ikwere-akerte arnterre itirremenge, re angkeke, “Ephaphatha,” angkentye yanhe ileme, “Altywere-irraye.”
34 Depois olhou para o céu, deu um suspiro profundo e disse ao homem:
35 Kenhe irlpe altywere-irreke, re mwerre anthurre anteme angketyame.
35 E naquele momento os ouvidos do homem se abriram, a sua língua se soltou, e ele começou a falar sem dificuldade.
36 Jesus-ele itnenhe ileke arrpenhe areyeke iletyale. Nhenge itnenhe ayakemele itne akenhe ayeye apmere arrpe-anenhe anthurrele ilerlte-aperlenge.
36 Jesus ordenou a todos que não contassem para ninguém o que tinha acontecido; porém, quanto mais ele ordenava, mais eles falavam do que havia acontecido.
37 Tyerrtye atningkele aweke-arle-iperrele itne apatewarreke anthurre angkerrirremele, “Ayekaye, re arratye anthurre arne mwerre anthurre mpwareme. Re irlpe metye areye altywere-ileke, nhenge re mpwareke tyerrtye angketye-arlke-akenhe areye angketyeke.”
37 E todas as pessoas que o ouviam ficavam muito admiradas e diziam: — Tudo o que faz ele faz bem; ele até mesmo faz com que os surdos ouçam e os mudos falem!

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.