Marcos 5

Angkentye Mwerre (AER) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Kele Jesus apententye akngerre ikwerenhe areye-arlke kwatye alayenge intwarreke-irremele itne alherlte-iweke apmere Gerasa itwe-werne.
1 Assim, chegaram ao outro lado do mar, à região dos gerasenos.
2 Kele nhenge Jesus-ele boat-engentyele atnarnpetyamele artwe anyente areke inteyenge arraterlenge ilweke-arle areye arrernentye akngerrenge. Artwe re akenhe arrentye-akerte-arle aneke.
2 Quando Jesus desembarcou, imediatamente um homem possuído por um espírito impuro saiu do cemitério e veio ao seu encontro.
3 Artwe nhenge re anetyarte inteye kwenele nhenge tyerrtye ilweke-arle areye arrernentye akngerrenge. Kenhe tyerrtye areyele renhe arunthe-ngare ayernetyarte rarle ahele akngerre anekenge. Kenhe lyete-ulkere itne renhe uyarne ayerneme, uyarne-arle renhe chain-ele ayernemele anthurre.
3 Esse homem morava entre as cavernas usadas como túmulos e ninguém conseguia detê-lo, nem mesmo com correntes.
4 Artwe re nhenge chain areye iltye uthene ingke uthenenge ngkweltye-iletyarte. Tyerrtye areyele renhe uyarne anthurre ayaketyarte.
4 Sempre que era acorrentado e algemado, quebrava as algemas dos pulsos e despedaçava as correntes dos pés. Ninguém era forte o suficiente para dominá-lo.
5 Arlte arrpe-anenhele, ingwe arrpe-anenhele artwe yanhe re alhetyarte inteye-werne tyerrtye ilweke-arle areyele arrernentye akngerre-werne. Apwerte arrpe-anenhe ikwerele-arle re arlketyarte re-arrpe akelhemele apwerte arrirlpe areyele.
5 Dia e noite, vagava entre os túmulos e pelos montes, gritando e cortando-se com pedras.
6 Arlenge-ntyele artwe nhengele Jesus aremele, ikwere-werne unteke kwene-irremele.
6 Quando o homem viu Jesus, ainda a certa distância, correu ao seu encontro e se curvou diante dele.
7 — ausente —
7 Então soltou um forte grito: “Por que vem me importunar, Jesus, Filho do Deus Altíssimo? Em nome de Deus, suplico que não me torture!”.
8 — ausente —
8 Pois Jesus já havia falado ao espírito: “Saia deste homem, espírito impuro!”.
9 Jesus-ele renhe apayuthneke, “Iwenhe-ame ngkwinhe arritnye.”
9 Jesus lhe perguntou: “Qual é o seu nome?”. Ele respondeu: “Meu nome é Legião, porque há muitos de nós dentro deste homem”.
10 Itne anteme Jesus arnterre apayuthnetyeke, itnenhe apmere yanhenge yernetye-kwenye.
10 E os espíritos impuros suplicaram repetidamente que ele não os enviasse a algum lugar distante.
11 Nhenhe ikwerele ureke pike-pike atningke anthurrele arlkwetyame apwerte iterele.
11 Havia uma grande manada de porcos pastando num monte ali perto.
12 Arrentye areyele Jesus ileke, “Unte apeke artwe nhenhenge arratelhe-ilemele anwernenhe pike-pike itneke-werne yernaye anwerne tyerrtye itne-kenheke irrpetyeke.”
12 “Mande-nos para aqueles porcos”, imploraram os espíritos. “Deixe que entremos neles.”
13 Kele Jesus itneke angkirtnerlenge, “Kele mwerre-arle, pike-pike itneke irrperrirraye.”
13 Jesus lhes deu permissão. Os espíritos impuros saíram do homem e entraram nos porcos, e toda a manada, cerca de dois mil porcos, se atirou pela encosta íngreme do monte para dentro do mar e se afogou.
14 Kenhe tyerrtye yanhe areye pike-pike itnenhene arntarnte-arentye akngerrele arerrirreke nthakenhe-arle-irrerne, kele itne anteme-arle apmere-werne untherlte-iweke. Kenhe itne ingkirrekeke ilerrirreke nthakenhe Jesus-ele mpwareke-akerte, artwe-arle arrentye areye atnyeneke-akerte-arlke. Kenhe tyerrtye areyele akenhe awemele itne aretyeke apetyeke nthakenhe-arle-irrekenge.
14 Os que cuidavam dos porcos fugiram para uma cidade próxima e para seus arredores, espalhando a notícia. O povo correu para ver o que havia ocorrido.
15 Artwe nhenge anteme itne areke Jesus itwenge anerle-anerlenge, akurrknge mwerre anteme, mantereke irrperle-anemele. Itne renhe aremele atere-irrerirreke.
15 Chegaram até onde Jesus estava e viram o homem que tinha sido possuído pela legião de demônios. Estava sentado ali, vestido e em perfeito juízo, e todos tiveram medo.
16 Nhenge areke-arle areyele arrwekele nthakenhe-arle-irrekenge, arrpenhe itneke ileke nthakenhe-arle artwe arrentye-akerte mwerre-irreke-akerte, nthakenhe-arle pike-pike areye uyerrekenge.
16 Então os que presenciaram os acontecimentos contaram aos outros o que havia ocorrido com o homem possuído por demônios e com os porcos.
17 Itne Jesus anteme ileke apmere itnekenhe impemele alhetyeke.
17 A multidão começou a suplicar que Jesus fosse embora da região.
18 Nhenge Jesus-ele boat-eke antyetyame alhetyenhenge, artwe nhenge arrentye areye atnyenetyartele renhe arnterre apayuthneke, “Ayenge apeke ngkwengenge alheye?”
18 Quando Jesus entrava no barco, o homem que tinha sido possuído por demônios implorou para ir com ele.
19 Jesus akenhe ikwere angkirtnerlenge, “Arrangkwe, ngkwenge-artweye areye-werne alpaye. Itneke ilerle-apeme nthakenhe-arle Ngkartele ngenhe mwerre-ileke. Re kwenhe arratye anthurre ngkwenge mwantye-mwantye aneke.”
19 Jesus, porém, não permitiu e disse: “Volte para sua casa e para sua família e conte-lhes tudo que o Senhor fez por você e como ele foi misericordioso”.
20 Re arratye anthurre anteme alheke apmere ten pele-werne tyerrtye yanhe areyeke ilerle-apemele nthakenhe-arle Jesus-ele renhe mwerre-ileke. Itne atnulkeke anthurre renhe awemele.
20 Então o homem partiu e começou a anunciar pela região das Dez Cidades quanto Jesus havia feito por ele, e todos se admiravam do que ele dizia.
21 Jesus akenhe apententye akngerre ikwerenhe areye-arlke boat-eke antyemele kwatye alayele tyanemele alpeke. Itne alayenge anpere-irremele apmere arrpenheke arrernelhetye-alheke. Kenhe tyerrtye atningke anthurre apetyemele itnekenge apurte-irreke.
21 Jesus entrou novamente no barco e voltou para o outro lado do mar, onde uma grande multidão se juntou ao seu redor na praia.
22 Kenhe artwe anyente akenhe Jairus arritnye nhenge tyerrtye areye-arle arntarnte-aretyarte apetyeke tyatye Jew areye-kenhe-werne. Jesus aremele re kwene-irremele artepe arrernelheke ingke ikwerenheke-arleke.
22 Então chegou um dos líderes da sinagoga local, chamado Jairo. Quando viu Jesus, prostrou-se a seus pés e
23 Re arnterre angkeke, “Aye, ampe marle atyinhe, rlkerte anthurre aneme, re ilwetyeke-urletye irreme. Ikwere-werne apetyaye renhe anpemele, itethe-iletyeke.”
23 suplicou repetidas vezes: “Minha filhinha está morrendo. Por favor, venha e ponha as mãos sobre ela; cure-a para que ela viva!”.
24 Kenhe re akenhe awemele arteke ikwerenge re alheke. Kenhe tyerrtye atningke anthurrele renhe arrkngerte-ilemele itne-arrpele antarre-iwemele.
24 Jesus foi com ele, e todo o povo o seguiu, apertando-se ao seu redor.
25 Kenhe arelhe rlkerte anyentele apenterle-apetyame. Rarle alhwe itnyetyarte akwetethenhe akwetethe arrule-arrule-ngentyele year 12-peleke-atwetye.
25 No meio da multidão estava uma mulher que havia doze anos sofria de hemorragia.
26 Rarle nhenge ngangkere arrpe-anenhe renhe apwerte mane anthetyarte, apwerte-ante uyerretyeke-atwetye. Kenhe itne akenhe renhe uyarne angkwerre-iwetyarte. Re rlkerte akurne anthurre ulkere-irreke.
26 Tinha passado por muitas dificuldades nas mãos de vários médicos e, ao longo dos anos, gastou tudo que possuía, sem melhorar. Na verdade, havia piorado.
27 Arelhe yanhe rarle Jesus-akerte aweke. Re anteme arrpenheke areyenge anyenteke-irremele apenterle-apeke ingkernenge.
27 Tendo ouvido falar de Jesus, aproximou-se por trás dele no meio da multidão e tocou em seu manto,
28 Re itirrerle-apetyeme, “The nterte-ntertele ware mpwaremele mantere ikwerenhe anpemele, kele ayenge mwerre-arle-irreme.” Kele arratye, re mantere atnartenge ikwerenhe anpeke.
28 pois pensava: “Se eu apenas tocar em seu manto, serei curada”.
29 Nhenge mantere ikwerenhe anperlenge-arteke, rlkerte re akenhe uyerrerlenge. Re-arrpe awelheke nhenge rlkerte ikwerenhe-arle uyerreke.
29 No mesmo instante, a hemorragia parou, e ela sentiu em seu corpo que tinha sido curada da enfermidade.
30 Kenhe Jesus akenhe ularre-irreke tyerrtye itneke angkeke, “Angwenhele-ame mantere atyinhe apanerne?” Alakenhenge-arle angkeke, re awelheke re apele tyerrtye angwenhe apeke renhe angkwerre-iwerne.
30 Jesus imediatamente percebeu que dele havia saído poder; por isso, virou-se para a multidão e perguntou: “Quem tocou em meu manto?”.
31 Kenhe apententye akngerre areye akenhe angkerlenge, “Yekwe, tyerrtye areye ngkwengenge itweke-itweke-irreke. Anwerne akutne angwenhele apeke ngenhe anperne, tyerrtye atningkele apeke ngenhe anperlenge.”
31 Seus discípulos disseram: “Veja a multidão que o aperta de todos os lados. Como o senhor ainda pergunta: ‘Quem tocou em mim?’”.
32 Kenhe Jesus-ele akwete anthurre aretyame, “Angwenhele-ame ayenge anperne?”
32 Jesus, porém, continuou a olhar ao redor para ver quem havia feito aquilo.
33 Kenhe arelhe re akenhe itelareke rlkerte ikwerenhe uyerreke-arle. Re apetyemele arrewemele, apure tnentye awelhemele ikwere ilelheke, “The ngenhe anperne nhenge rlkerte atyinhe uyerretyenhenge. Kele iparrpe anthurre uyerrerlenge.”
33 Então a mulher, assustada e tremendo pelo que lhe tinha acontecido, veio e, ajoelhando-se diante dele, contou o que havia feito.
34 Jesus-ele renhe mwantye-mwantye-ilemele angkeke, “Akunye-apenhe! The ngenhe angkwerre-iweke unte-arle ayenge arratye itelarekenge. Apmere-werne alpaye itirretyakenhenge, unte-arle kele mwerre aneme.”
34 Jesus lhe disse: “Filha, sua fé a curou. Vá em paz. Seu sofrimento acabou”.
35 Nhenge Jesus angkerle-anemele, ayeye ilentye akngerre yanhe ikwere irretye-alhekenge apmere Jairus-kenhe-ngentyele. Itne angkeke Jairus-eke, “Unte ingkerne-ante kwenhe; unte ngkwenge-artweye aparlpe-ileke. Akaltyele-anthenhe-anthenhe renhe imperle-alhaye, iparrpe apmere-werne alpaye.”
35 Enquanto Jesus ainda falava com a mulher, chegaram mensageiros da casa de Jairo, o líder da sinagoga, e lhe disseram: “Sua filha morreu. Para que continuar incomodando o mestre?”.
36 Kenhe Jesus-ele renhe akwenpele awemele Jairus-eke angkeke-tetye, “Arrangkwe, alhwarrpe awelhetyale, akwete itirraye unte-arle ayenge-ante arratye itelaraye renhe angkwerre-iwetyeke.”
36 Jesus, porém, ouviu essas palavras e disse a Jairo: “Não tenha medo. Apenas creia”.
37 Re antangkemele Peter-eke, James-eke, ikwere atyeyikwe John-eke-ante ware, itne ikwere-werne apetyewarrerlenge.
37 Então Jesus deteve a multidão e não deixou que ninguém o acompanhasse, exceto Pedro, Tiago e João, irmão de Tiago.
38 Itne apmere-werne artwe alhwarrpe-kenhe-arle alhemele, ikwere irremele. Itne aweke tyerrtye areye akayale artnerrirrerlenge.
38 Quando chegaram à casa do líder da sinagoga, Jesus viu um grande tumulto, com muito choro e lamentação.
39 Kenhe Jesus irrpenhemele itneke angkeke, “Iwenhenge-ame arrantherre arnterre artnerrirreme? Ampe nhenhe kwenhe ilwetyakenhe rarle ankwe ware interle-aneme.”
39 Então entrou e perguntou: “Por que todo esse tumulto e choro? A criança não morreu; está apenas dormindo”.
40 Nhenhe itne awemele itne atherreke Jesus ikwere, itne-arle itelareke marle renhe kele ilweke-arle. Kele itnenhe akethe-werne yerneke. Nhenge ikwere-artweye alhwarrpe atherreke antangkeke, apententye akngerre three pele-arlke itne alheke ampe ilweke-arle intetyame-werne.
40 A multidão riu de Jesus. Ele, porém, fez todos saírem e levou o pai e a mãe da menina e os três discípulos para o quarto onde ela estava deitada.
41 Re ikwere-werne alhemele iltye ikwerenhe atnyenemele angkeke “Talitha, koum!” Angkentye yanhele ileme, “Marle awenkaye, akeme-irraye!”
41 Segurando-a pela mão, disse-lhe: “ Talita cumi! ”, que quer dizer “Menina, levante-se!”.
42 Iparrpe re akeme-irreke, untheme-arle irretyeke anteme. Marle re year 12 pele aneke. Tyerrtye ingkirrekele aremele nthakenhe-arle irrerlenge itne atnulkeke anthurre.
42 A menina, que tinha doze anos, levantou-se de imediato e começou a andar. Todos ficaram muito admirados.
43 Kenhe Jesus-ele ikwere-artweye alkngarre-ileke, “Mpwele awerle-anerraye arrpenheke iletyale nthakenhe-arle irrekenge.” Re renhe-atherrenhe ileke-arlke marle renhe merne anthetyeke.
43 Jesus deu ordens claras para que não contassem a ninguém o que havia acontecido e depois mandou que dessem alguma coisa para a menina comer.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.