Marcos 5
Angkentye Mwerre (AER) vs NAA
1 Kele Jesus apententye akngerre ikwerenhe areye-arlke kwatye alayenge intwarreke-irremele itne alherlte-iweke apmere Gerasa itwe-werne.
1 Jesus e os discípulos chegaram à outra margem do mar, à terra dos gerasenos.
2 Kele nhenge Jesus-ele boat-engentyele atnarnpetyamele artwe anyente areke inteyenge arraterlenge ilweke-arle areye arrernentye akngerrenge. Artwe re akenhe arrentye-akerte-arle aneke.
2 Ao desembarcar, logo um homem possuído de espírito imundo veio dos túmulos ao encontro de Jesus.
3 Artwe nhenge re anetyarte inteye kwenele nhenge tyerrtye ilweke-arle areye arrernentye akngerrenge. Kenhe tyerrtye areyele renhe arunthe-ngare ayernetyarte rarle ahele akngerre anekenge. Kenhe lyete-ulkere itne renhe uyarne ayerneme, uyarne-arle renhe chain-ele ayernemele anthurre.
3 Esse homem vivia nos túmulos, e ninguém podia prendê-lo, nem mesmo com correntes.
4 Artwe re nhenge chain areye iltye uthene ingke uthenenge ngkweltye-iletyarte. Tyerrtye areyele renhe uyarne anthurre ayaketyarte.
4 Porque, tendo sido muitas vezes preso com correntes e cadeias, as cadeias foram quebradas por ele, e as correntes foram despedaçadas. E ninguém conseguia dominá-lo.
5 Arlte arrpe-anenhele, ingwe arrpe-anenhele artwe yanhe re alhetyarte inteye-werne tyerrtye ilweke-arle areyele arrernentye akngerre-werne. Apwerte arrpe-anenhe ikwerele-arle re arlketyarte re-arrpe akelhemele apwerte arrirlpe areyele.
5 Andava sempre, de noite e de dia, gritando por entre os túmulos e pelos montes, ferindo-se com pedras.
6 Arlenge-ntyele artwe nhengele Jesus aremele, ikwere-werne unteke kwene-irremele.
6 Quando, de longe, viu Jesus, correu e prostrou-se diante dele,
7 — ausente —
7 gritando em alta voz: — O que você quer comigo, Jesus, Filho do Deus Altíssimo? Por Deus, peço-lhe que não me atormente!
8 — ausente —
8 Ele disse isto, porque Jesus tinha dito a ele: “Espírito imundo, saia desse homem!”
9 Jesus-ele renhe apayuthneke, “Iwenhe-ame ngkwinhe arritnye.”
9 Então Jesus lhe perguntou: Ele respondeu: — Legião é o meu nome, porque somos muitos.
10 Itne anteme Jesus arnterre apayuthnetyeke, itnenhe apmere yanhenge yernetye-kwenye.
10 E pediu-lhe com insistência que não os mandasse para fora do país.
11 Nhenhe ikwerele ureke pike-pike atningke anthurrele arlkwetyame apwerte iterele.
11 Ora, uma grande manada de porcos estava pastando ali pelo monte.
12 Arrentye areyele Jesus ileke, “Unte apeke artwe nhenhenge arratelhe-ilemele anwernenhe pike-pike itneke-werne yernaye anwerne tyerrtye itne-kenheke irrpetyeke.”
12 E os espíritos imundos pediram a Jesus: — Mande-nos para os porcos, para que entremos neles.
13 Kele Jesus itneke angkirtnerlenge, “Kele mwerre-arle, pike-pike itneke irrperrirraye.”
13 E Jesus o permitiu. Então, saindo os espíritos imundos, entraram nos porcos. E a manada, que era cerca de dois mil, precipitou-se despenhadeiro abaixo, para dentro do mar, onde se afogaram.
14 Kenhe tyerrtye yanhe areye pike-pike itnenhene arntarnte-arentye akngerrele arerrirreke nthakenhe-arle-irrerne, kele itne anteme-arle apmere-werne untherlte-iweke. Kenhe itne ingkirrekeke ilerrirreke nthakenhe Jesus-ele mpwareke-akerte, artwe-arle arrentye areye atnyeneke-akerte-arlke. Kenhe tyerrtye areyele akenhe awemele itne aretyeke apetyeke nthakenhe-arle-irrekenge.
14 Os que tratavam dos porcos fugiram e foram anunciá-lo na cidade e pelos campos. Então o povo saiu para ver o que tinha acontecido.
15 Artwe nhenge anteme itne areke Jesus itwenge anerle-anerlenge, akurrknge mwerre anteme, mantereke irrperle-anemele. Itne renhe aremele atere-irrerirreke.
15 Aproximando-se de Jesus, viram o endemoniado, o que antes estava dominado pela legião, assentado, vestido, em perfeito juízo; e temeram.
16 Nhenge areke-arle areyele arrwekele nthakenhe-arle-irrekenge, arrpenhe itneke ileke nthakenhe-arle artwe arrentye-akerte mwerre-irreke-akerte, nthakenhe-arle pike-pike areye uyerrekenge.
16 Os que haviam presenciado os fatos contaram-lhes o que tinha acontecido ao endemoniado e também falaram a respeito dos porcos.
17 Itne Jesus anteme ileke apmere itnekenhe impemele alhetyeke.
17 E começaram a pedir com insistência que Jesus se retirasse da terra deles.
18 Nhenge Jesus-ele boat-eke antyetyame alhetyenhenge, artwe nhenge arrentye areye atnyenetyartele renhe arnterre apayuthneke, “Ayenge apeke ngkwengenge alheye?”
18 Quando Jesus estava entrando no barco, aquele que antes estava possuído pelos demônios pediu com insistência que Jesus o deixasse ficar com ele.
19 Jesus akenhe ikwere angkirtnerlenge, “Arrangkwe, ngkwenge-artweye areye-werne alpaye. Itneke ilerle-apeme nthakenhe-arle Ngkartele ngenhe mwerre-ileke. Re kwenhe arratye anthurre ngkwenge mwantye-mwantye aneke.”
19 Jesus, porém, não o permitiu; ao contrário, ordenou-lhe:
20 Re arratye anthurre anteme alheke apmere ten pele-werne tyerrtye yanhe areyeke ilerle-apemele nthakenhe-arle Jesus-ele renhe mwerre-ileke. Itne atnulkeke anthurre renhe awemele.
20 Então ele foi e começou a proclamar em Decápolis tudo o que Jesus lhe tinha feito; e todos se admiravam.
21 Jesus akenhe apententye akngerre ikwerenhe areye-arlke boat-eke antyemele kwatye alayele tyanemele alpeke. Itne alayenge anpere-irremele apmere arrpenheke arrernelhetye-alheke. Kenhe tyerrtye atningke anthurre apetyemele itnekenge apurte-irreke.
21 Tendo Jesus voltado de barco para o outro lado, reuniu-se em volta dele uma grande multidão; e ele estava junto do mar.
22 Kenhe artwe anyente akenhe Jairus arritnye nhenge tyerrtye areye-arle arntarnte-aretyarte apetyeke tyatye Jew areye-kenhe-werne. Jesus aremele re kwene-irremele artepe arrernelheke ingke ikwerenheke-arleke.
22 Então chegou um dos chefes da sinagoga, chamado Jairo, e, vendo-o, prostrou-se aos pés de Jesus
23 Re arnterre angkeke, “Aye, ampe marle atyinhe, rlkerte anthurre aneme, re ilwetyeke-urletye irreme. Ikwere-werne apetyaye renhe anpemele, itethe-iletyeke.”
23 e lhe pediu com insistência: — Minha filhinha está morrendo; venha impor as mãos sobre ela, para que seja salva e viva.
24 Kenhe re akenhe awemele arteke ikwerenge re alheke. Kenhe tyerrtye atningke anthurrele renhe arrkngerte-ilemele itne-arrpele antarre-iwemele.
24 Jesus foi com ele. Uma grande multidão seguia Jesus, apertando-o de todos os lados.
25 Kenhe arelhe rlkerte anyentele apenterle-apetyame. Rarle alhwe itnyetyarte akwetethenhe akwetethe arrule-arrule-ngentyele year 12-peleke-atwetye.
25 Estava ali certa mulher, que, havia doze anos, vinha sofrendo de uma hemorragia.
26 Rarle nhenge ngangkere arrpe-anenhe renhe apwerte mane anthetyarte, apwerte-ante uyerretyeke-atwetye. Kenhe itne akenhe renhe uyarne angkwerre-iwetyarte. Re rlkerte akurne anthurre ulkere-irreke.
26 Ela havia padecido muito nas mãos de vários médicos e gastado tudo o que tinha, sem, contudo, melhorar de saúde; pelo contrário, piorava cada vez mais.
27 Arelhe yanhe rarle Jesus-akerte aweke. Re anteme arrpenheke areyenge anyenteke-irremele apenterle-apeke ingkernenge.
27 Tendo ouvido a fama de Jesus, a mulher chegou por trás, no meio da multidão, e tocou na capa dele.
28 Re itirrerle-apetyeme, “The nterte-ntertele ware mpwaremele mantere ikwerenhe anpemele, kele ayenge mwerre-arle-irreme.” Kele arratye, re mantere atnartenge ikwerenhe anpeke.
28 Porque dizia: “Se eu apenas tocar na roupa dele, ficarei curada.”
29 Nhenge mantere ikwerenhe anperlenge-arteke, rlkerte re akenhe uyerrerlenge. Re-arrpe awelheke nhenge rlkerte ikwerenhe-arle uyerreke.
29 E logo a hemorragia estancou, e ela sentiu no corpo que estava curada daquele mal.
30 Kenhe Jesus akenhe ularre-irreke tyerrtye itneke angkeke, “Angwenhele-ame mantere atyinhe apanerne?” Alakenhenge-arle angkeke, re awelheke re apele tyerrtye angwenhe apeke renhe angkwerre-iwerne.
30 Jesus, reconhecendo imediatamente que dele havia saído poder, virando-se no meio da multidão, perguntou:
31 Kenhe apententye akngerre areye akenhe angkerlenge, “Yekwe, tyerrtye areye ngkwengenge itweke-itweke-irreke. Anwerne akutne angwenhele apeke ngenhe anperne, tyerrtye atningkele apeke ngenhe anperlenge.”
31 Os discípulos responderam: — O senhor está vendo que a multidão o aperta e ainda pergunta: “Quem me tocou?”
32 Kenhe Jesus-ele akwete anthurre aretyame, “Angwenhele-ame ayenge anperne?”
32 Ele, porém, olhava ao redor para ver quem tinha feito aquilo.
33 Kenhe arelhe re akenhe itelareke rlkerte ikwerenhe uyerreke-arle. Re apetyemele arrewemele, apure tnentye awelhemele ikwere ilelheke, “The ngenhe anperne nhenge rlkerte atyinhe uyerretyenhenge. Kele iparrpe anthurre uyerrerlenge.”
33 Então a mulher, amedrontada e trêmula, ciente do que lhe havia acontecido, veio, prostrou-se diante de Jesus e declarou-lhe toda a verdade.
34 Jesus-ele renhe mwantye-mwantye-ilemele angkeke, “Akunye-apenhe! The ngenhe angkwerre-iweke unte-arle ayenge arratye itelarekenge. Apmere-werne alpaye itirretyakenhenge, unte-arle kele mwerre aneme.”
34 Então Jesus lhe disse:
35 Nhenge Jesus angkerle-anemele, ayeye ilentye akngerre yanhe ikwere irretye-alhekenge apmere Jairus-kenhe-ngentyele. Itne angkeke Jairus-eke, “Unte ingkerne-ante kwenhe; unte ngkwenge-artweye aparlpe-ileke. Akaltyele-anthenhe-anthenhe renhe imperle-alhaye, iparrpe apmere-werne alpaye.”
35 Enquanto Jesus ainda falava, chegaram alguns da casa do chefe da sinagoga, dizendo: — A sua filha já morreu; por que você ainda incomoda o Mestre?
36 Kenhe Jesus-ele renhe akwenpele awemele Jairus-eke angkeke-tetye, “Arrangkwe, alhwarrpe awelhetyale, akwete itirraye unte-arle ayenge-ante arratye itelaraye renhe angkwerre-iwetyeke.”
36 Mas Jesus, sem levar em conta tais palavras, disse ao chefe da sinagoga:
37 Re antangkemele Peter-eke, James-eke, ikwere atyeyikwe John-eke-ante ware, itne ikwere-werne apetyewarrerlenge.
37 Jesus não permitiu que ninguém o acompanhasse, a não ser Pedro e os irmãos Tiago e João.
38 Itne apmere-werne artwe alhwarrpe-kenhe-arle alhemele, ikwere irremele. Itne aweke tyerrtye areye akayale artnerrirrerlenge.
38 Chegando à casa do chefe da sinagoga, Jesus viu o alvoroço, os que choravam e os que pranteavam muito.
39 Kenhe Jesus irrpenhemele itneke angkeke, “Iwenhenge-ame arrantherre arnterre artnerrirreme? Ampe nhenhe kwenhe ilwetyakenhe rarle ankwe ware interle-aneme.”
39 Ao entrar, disse:
40 Nhenhe itne awemele itne atherreke Jesus ikwere, itne-arle itelareke marle renhe kele ilweke-arle. Kele itnenhe akethe-werne yerneke. Nhenge ikwere-artweye alhwarrpe atherreke antangkeke, apententye akngerre three pele-arlke itne alheke ampe ilweke-arle intetyame-werne.
40 E riam-se dele. Mas Jesus, mandando que todos saíssem, levou consigo o pai e a mãe da criança e os que vieram com ele e entrou onde ela estava.
41 Re ikwere-werne alhemele iltye ikwerenhe atnyenemele angkeke “Talitha, koum!” Angkentye yanhele ileme, “Marle awenkaye, akeme-irraye!”
41 Tomando a criança pela mão, disse:
42 Iparrpe re akeme-irreke, untheme-arle irretyeke anteme. Marle re year 12 pele aneke. Tyerrtye ingkirrekele aremele nthakenhe-arle irrerlenge itne atnulkeke anthurre.
42 Imediatamente a menina, que tinha doze anos, se levantou e começou a andar. Então todos ficaram muito admirados.
43 Kenhe Jesus-ele ikwere-artweye alkngarre-ileke, “Mpwele awerle-anerraye arrpenheke iletyale nthakenhe-arle irrekenge.” Re renhe-atherrenhe ileke-arlke marle renhe merne anthetyeke.
43 Mas Jesus ordenou-lhes expressamente que ninguém o soubesse. E mandou que dessem de comer à menina.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.