Marcos 4
Angkentye Mwerre (AER) vs NAA
1 Jesus anteme awethe alhemele itnenhe akaltyele-anthetyame kwatye alaye Galilee iterele. Tyerrtye atningke anthurre anteme ikwere-werne apetyeke renhe awerrirretyeke re akaltyele-antherlenge. Re akeme-irremele boat-eke antyeke-arle anteme anetyame angkemele. Kenhe tyerrtye areye akenhe kwatye iterele tnerrirrerlenge.
1 Jesus começou a ensinar outra vez à beira-mar. E uma numerosa multidão se reuniu em volta dele, de modo que entrou num barco, onde se assentou, afastando-se da praia. E todo o povo estava à beira-mar, na praia.
2 Re itnenhe angkentye alengkiwentye akngerre atningke akaltyele-anthetyame.
2 Assim, ensinava-lhes muitas coisas por parábolas e, durante o seu ensino, dizia:
3 Itneke re angkeke, “Awerrirraye. Artwe nhenge alhemele merne ntange areye iwerle-apeke ahelheke-arleke.
3 — Escutem! Eis que o semeador saiu a semear.
4 Merne ntange areye iwemele, ntange arrpenheme akenhe iwerreke-arle atnyerlenge. Kenhe thipele anteme apetyemele itnenhe arlkweke.
4 E, ao semear, uma parte caiu à beira do caminho, e vieram as aves e a comeram.
5 Kenhe ntange arrpenhe areye akenhe ahelhe apwerte-apwerteke-arle atnyerlenge. Kenhe atherrke anteme iparrpe anthurre lyapeke iwenhe-akweyenge ahelhe akweke-arle yanhe anekenge.
5 Outra parte caiu em solo rochoso, onde a terra era pouca, e logo nasceu, visto não ser profunda a terra.
6 Nhenge uterne arratemele arne itnenhe ampeke antyerrke-ilemele itne-arle artekerre ntarneke ware arrernerlenge.
6 Saindo, porém, o sol, a queimou; e, porque não tinha raiz, secou-se.
7 Kenhe ntange arrpenhe areye akenhe atnyeke lyeke akngerre-arle lyapetyartenge. Lyeke akngerre lyapemele arrpenhe itnenhe ayelpayernemele akurne-ileke. Merne ntange lyapetyakenhe aneke.
7 Outra parte caiu entre os espinhos; e os espinhos cresceram e a sufocaram, e não deu fruto.
8 Kenhe ntange arrpenhe areye akenhe ahelhe mwerreke atnyeke. Arne nhenhe areye lyapeke akngerre anthurre. Arrpenhemele merne akweke ware atnyeneke, arrpenhemele akngerre awerne atnyeneke, arrpenhe areyele akenhe akngerre anthurre-arle atnyeneke, ayeye alakenhe-arle aneke.”
8 Outra, enfim, caiu em boa terra e deu fruto; a semente brotou, cresceu e produziu a trinta, a sessenta e a cem por um.
9 Jesus itneke angkeke, “Yewe, angkentye nhenhe awerrirraye, arrantherre ingkirreke akwetethe itirremele nhenge itelarerrirretyeke.”
9 E Jesus acrescentou:
10 Jesus anyente anetyame. Arrpenhemele angkentye ikwerenhe-arle aweke apetyeke apurte-irretyeke apententye akngerre twelve pele ikwerenhe areyenge. Itne Jesus apayuthneke nhenge arratye iletyeke angkentye alengkiwentye areyeke-akerte.
10 Quando Jesus ficou só, os que estavam junto dele com os doze começaram a lhe fazer perguntas a respeito das parábolas.
11 Itneke anteme re angkirtneke, “Ngkarte angketyenhe arrekantherre imernetyenhe angkentye rarle artemele angkeme, arrantherre itelarerrirretyeke, kenhe arrpenhe areyele itelarerrirretyakenhe-arle anetyenhe. Angkentye nhenge ikwere-akerte alartetye arrekantherre anetyenhenge-akerte. Arrpenhemele nhenge akwetethe awemele angkentye nhenhe-ante ware, nhenge angkentye akngerre anthurre re itneke imernetyakenhe.”
11 Jesus disse a eles:
12 Jesus itneke angkeke, “Tharle angkentye tyerrtye areyeke ileme, akethe-iletyakenhe iwenhe renhe tharle itneke ileme, kele-arle itne areme-itanye nthakenhe-arle the mpwareme, kele itne akenhe itelaretyakenhe-arle nthakenhe-arle ileme. Kele itne akwetethe awerlte-aneme kele itne akenhe uyarne itelarerrirremele. Ngkarte-werne utepe-irretyakenhele itne anetyenhe nhenge Re apeke itnenhe mwerre-ilemele anetyeke.”
12 para que, vendo, vejam e não percebam; e, ouvindo, ouçam e não entendam; para que não venham a converter-se e sejam perdoados.
13 Jesus itneke angkeke, “Kele awerre, arrantherre-ame uyarne angkentye yanhe itelarerrirreme? Nthakenhe-arle-ame arrantherre itelarerrirretyenhe arrpenhe areye?
13 Então Jesus lhes perguntou:
14 Awerrirraye. Artwe nhenge ntange areye-arle iwerle-apeme re arrpenhe-arteke nhenge angkentye Ngkarte-kenhe ilerle-apentye akngerre-arteke.
14 O semeador semeia a palavra.
15 Tyerrtye arrpenheme aneme ntange-arteke nhenge iwerreke-arle atnyeke. Itne angkentye renhe aweke-arle iperre, yanhe ikwerenge Arrentye apetyemele itnenhe arerte-arerte-iletyenhe irlpe uthene akurrknge uthene itnekenhe apatelhe-ilemele, itne alkngwirretyenhenge angkentyeke.
15 Estes são os da beira do caminho, onde a palavra é semeada: quando a ouvem, logo Satanás vem e tira a palavra semeada neles.
16 Tyerrtye arrpenheme akenhe ntange ahelhe apwerte-apwerteke-arle atnyeke-arteke-arle. Itne angkentye renhe awemele iparrpele arnterre anthurre-arle akangkeme.
16 E estes são os semeados em solo rochoso, os quais, ouvindo a palavra, logo a recebem com alegria.
17 Kenhe itne angkentye renhe aweme akweke ware-arle. Kenhe ikwerenge-ntyele apeke itneke akurne akngerre-irretyenhe, arrpenhe apeke itneke ahentye-anetyakenhe itne-arle angkentye Ngkarte-kenheke akangkwe-irrerlenge, kenhe itne akenhe Ngkarteke iparrpe alkngwirrewarrerlenge, ikwere-ketye untyeme-irremele.
17 Mas eles não têm raiz em si mesmos, sendo de pouca duração. Quando chega a angústia ou a perseguição por causa da palavra, logo se escandalizam.
18 Tyerrtye arrpenheme areye ntange-arteke nhenge ahelhe lyeke akngerreke-arle atnyeke. Angkentye yanhe renhe awemele akangkwe-irremele akweke ware.
18 Os outros, os semeados entre os espinhos, são os que ouvem a palavra,
19 Kenhe itne imerte itirrewarremele arne iwenhe-iwenhe apeke ahelhe nhenhe-arenyeke, maneke tyenye anthurre-arle, arne arrpenhe areyeke ntyelhe akngerre-arle. Kele yanhe areyele angkentye Ngkarte-kenhe awerrirremele, kenhe itne akenhe angkentye renhe lterrke atnyenewarretyakenhe-arle, arrpenhe itnenhe akaltyele-anthetyakenhe Ngkarte-akerte.
19 mas as preocupações deste mundo, a fascinação da riqueza e outras ambições aparecem e sufocam a palavra, e ela fica infrutífera.
20 Kenhe tyerrtye arrpenheme itne ahelhe ulpmerre yanhe areye-arteke, itne apele angkentye Ngkarte-kenhe awerrirremele, itne awemele renhe arratye itelarerrirremele anerrirreke. Kenhe yanhe iperrele itne anteme tyerrtye arrpenhe areye anteme Ngkarte-akerte akaltyele-antherrirreme. Arrpenhemele akweke ware mpwareme. Arrpenhemele akngerre-ulkere-arle mpwarerlenge. Arrpenhe areyele akenhe akngerre anthurrele mpwarerlenge. Tyerrtye atningke anthurre Ngkarteke akangkwe-irretyenhenge.”
20 Os que foram semeados em boa terra são aqueles que ouvem a palavra e a recebem, frutificando a trinta, a sessenta e a cem por um.
21 Jesus-ele angkentye alengkiwentye akngerre arrpenhe ileke, “Nhenge tyerrtyele apmere kweneke-arle lamp alkngenthe-ilemele imerte urtne akwekele artetyakenhe anemele, kenhe re akenhe akertneke arrernemele ingkirrekele alkngenthe irrelenge aretyenhenge.
21 Jesus também lhes disse:
22 Alakenhe Ngkartele ileme arteke angkentye Rarle alengkiwentye atnyeneke. Tyerrtye atningkele anteme renhe awemele angkentye renhe itelaretyenhe.
22 Porque não há nada oculto, senão para ser manifesto; e nada escondido, senão para ser revelado.
23 Yewe, angkentye renhe awemele, arrantherre ingkirreke ikwere-akerte akwetethe itirretyeke nhenge itelaretyeke renhe.”
23 Se alguém tem ouvidos para ouvir, ouça.
24 — ausente —
24 Então lhes disse:
25 — ausente —
25 Pois ao que tem, mais será dado; e, ao que não tem, até o que tem lhe será tirado.
26 Jesus awethe itneke angkeke, “Nhenge Ngkarte alartetye anerlenge alakenhe-arle anetyenhe. The arrekantherre angkentye alengkiwentye nhenhe ileme. Kenhe artwe anyentele akenhe ntange areye iwerle-apeke ahelheke-arleke.
26 Jesus disse ainda:
27 Ingwele anteme-irreke re ankwe anteme inteke, kele arlte arrpenhele anteme re akeme-irremele arne arrpenhe areye anteme mpwaretyame. Arlte arrpe-anenhele re alakenhe renhe mpwaretyarte. Kele artwe re akenhe akutne aneke arne re nhenge nthakenhe lyaperle-anetyeke arne anteme irretyeke.
27 Ele dorme e acorda, de noite e de dia, e a semente germina e cresce, sem que ele saiba como.
28 Nhenge arne re lyapeke re-arrpe, arlpelhe-arlke anteme arratemele. Kele merne-akerte anteme aneke.
28 A terra por si mesma frutifica: primeiro aparece a planta, depois, a espiga, e, por fim, o grão cheio na espiga.
29 Merne yanhe re anteme mpenge-irreme. Kele artwe areye anteme apetyemele, merne akemele apurtelhe-iletyenhe.”
29 E, quando o fruto já está maduro, logo manda cortar com a foice, porque chegou a colheita.
30 Jesus-ele anteme itneke ayeye arrpenhe ileke, “Nhenge Ngkarte alartetye anerlenge alakenhe-arle anetyenhe.
30 Disse mais:
31 Nhenge artwele annge akweke anthurre akngeme ahelhe kweneke ngkernemele. Annge nhenhe apele arrpenhe areyenge akweke anthurre ulkere.
31 Ele é como um grão de mostarda, que, quando semeado, é a menor de todas as sementes sobre a terra;
32 Annge-ngentyele anteme arne akwerrke arrateme. Arne akwerrke-ngentyele arne arlarte akngerre re anteme tneme, ngkwerne akngerre anthurre-akerte anteme aneme. Thipe arrpe-anenhe anteme apetyemele antywe mpwaremele aneme. Alakenhe-arle re aneme. Tyerrtye urrpetye ware-urrke Ngkarteke akangkwe-irretyenhe, kenhe urreke tyerrtye atningke anthurre ikwere akangkwe-irretyenhe.”
32 mas, uma vez semeada, cresce e se torna maior do que todas as hortaliças; cria ramos tão grandes, que as aves do céu podem se aninhar à sua sombra.
33 Jesus-ele anteme ileke ayeye areye yanhe-arteke. Rarle angkentye akngerre angketyakenhele aneke, arrpenhe areye uyarne itelareketye.
33 E com muitas parábolas semelhantes Jesus lhes expunha a palavra, conforme podiam compreendê-la.
34 Re nhenge ilerle-aneme angkentye alengkiwentye tyerrtye areyeke. Kele re-arrpe anemele, re ileme renhe apententye akngerre areyeke nthakenhe-arle ayeye nhenhe areye angkeme.
34 E sem parábolas não lhes falava; tudo, porém, explicava em particular aos seus próprios discípulos.
35 Angwerre-angwerrele anteme Jesus angkeke nhenge apententye akngerre areyeke, “Mpe, boat-eke antyemele alhetyekeye ahelhe irntwarre-werne kwatye alayele arrengakwe-werne.”
35 Naquele dia, sendo já tarde, Jesus disse aos discípulos:
36 Apententye akngerre areye boat-eke antyeke nthenhele-arle Jesus anetyame-werne. Itne arrpenhe areye impemele alheke. Kenhe arrpenheme boat arrpenhe areyeke-arlke antyeke itnekenge alheke.
36 E eles, despedindo a multidão, o levaram assim como estava, no barco; e outros barcos o seguiam.
37 Itne kwatye alayele talkwe alherlte-iwemele, rlke akngerrele wernerlenge impeltye-ngentyele. Kwatye alyepe boat ikwere-arleke irrpeke, itne akenhe atere-irrerirrerlenge boat-arle ingkwe anthurre kwatye kwene-werne irrpekenge.
37 Ora, levantou-se grande temporal de vento, e as ondas se arremessavam contra o barco, de modo que o mesmo já estava se enchendo de água.
38 Kenhe Jesus akenhe ankwe-arle inteke boat ingkernele rtunkele akaperte ikwerenheke arrernekele. Apententye akngerre areyele renhe akeme-ilemele angkerrirreke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye! Iwenheke-ame unte akwenpe interle-aneme? Anwerne akenhe alhwekarle-irretyeke-uletye.”
38 E Jesus estava na popa, dormindo sobre o travesseiro. Os discípulos o acordaram e lhe disseram: — Mestre, o senhor não se importa que pereçamos?
39 Kenhe Jesus akenhe akeme-irremele rlkeke angkeke, “Apurrke-irraye!” Re kwatye arnmarre areyeke-arlke angkeke, “Arawelhe-iletyalaye!” Arratye apelaye, rlke apurrke-irreke, kwatye arnmarre akweke-irrerlenge.
39 E ele, despertando, repreendeu o vento e disse ao mar: O vento se aquietou, e tudo ficou bem calmo.
40 Jesus anteme angkeke apententye akngerre areyeke, “Iwenheke-arle-ame arrantherre atere-irreme? Arrantherre itirretyakenhe tharle arrenhantherrenhe ulyeyele arntarnte-arerle-aneme.”
40 Então Jesus lhes perguntou:
41 Nhenge itne utnenge-kwenye-irrerirremele, angkerreke, “Artwe iwenhe-arle-ame nhenhe re? Re rlke uthene kwatye arnmarre uthene akweke-irretyeke ileke, kenhe ratherre atnengke-irrerlenge-arle!”
41 E eles, possuídos de grande temor, diziam uns aos outros: — Quem é este que até o vento e o mar lhe obedecem?
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.