Marcos 3
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Arlte apurrke Jew areye-kenhe arrpenhele Jesus awethe alheke tyatye itne-kenheke irrpemele. Arrernelhemele itne kweneke irrpenherlte-iweke. Yanheke anteme re areke artwe iltye tharre-arle-irreke tyerrtye areyenge.
1 Jesus foi outra vez à sinagoga . Estava ali um homem que tinha uma das mãos aleijada.
2 Kele Pharisee areyele anemele aretyame Jesus nhenge itne renhe ilpernetyenhenge re apeke apale mpwarerlenge. Itne artwe iltye tharre renhe aremele alakenhe itirreke, “Re apeke-arle lyete renhe angkwerre-iwemele mwerre mpwaremele arlte apurrkele angkentye Moses-kenhe ultakemele.”
2 Estavam também na sinagoga algumas pessoas que queriam acusar Jesus de desobedecer à Lei ; por isso ficaram espiando Jesus com atenção para ver se ele ia curar o homem no sábado.
3 Jesus anteme artwe ikwere iltye atharre-akerteke angkeke, “Akemirre, nhenhe-werne apetyaye.” Artwe akeme-irremele apetyeke yanhe ikwerele re tneke, ingkirrekenge arrekwele.
3 Ele disse para o homem:
4 Re anteme itnenhe apayuthneke, “Nthakenhe angkentye Moses-kenhe ileme? Anwerne apekele tyerrtye arrpenhe areye alpe-eme-iletyeke, arrpenhe renhe itetheke mpwaretyeke arlte apurrkele apeke? Ithwenge apeke. Alakenhe apeke ileme, anwerne apekele tyerrtye arrpenhe rlkerte-ilemele itnenhe uyerrelhe-ilerlenge.”
4 E perguntou aos outros: Ninguém respondeu nada.
5 Jesus-ele itnenhe aremele re ahele awelheke. Re atnerte akngarte-anthurre-iwelheke itneke, itne-arle artwe renhe alpe-eme-iletyakenhe. Artwe ikwere anteme re angkeke, “Iltye ngkwinhe aternelhaye!” Kenhe artwe re iltye ikwerenhe aternelheke, kenhe iltye re akenhe mwerre-arle-irrerlenge.
5 Então Jesus olhou zangado e triste para eles porque não queriam entender. E disse para o homem: O homem estendeu a mão, e ela sarou.
6 Pharisee areye, tyatye Jew-kenhe-nge impemele alheke, itne alhemele atyewe Herod-kenhe areyenge apurte-irreke itnekenge angkerretyamele Jesus akwele irrerlknge atwetyeke.
6 Logo depois os fariseus saíram dali e, junto com as pessoas do partido de Herodes , começaram a fazer planos para matar Jesus.
7 Jesus apententye akngerre ikwerenhe areye-akerte arrpenhe areye-ngentyele impeke kwatye alaye Galilee-werne alheke. Kenhe tyerrtye atningkele akenhe apmere Galilee-arenye areyele-arlke, Judea-arenye areyele-arlke itnenhe apenteke,
7 Jesus e os discípulos foram até o lago da Galileia. Junto com ele ia muita gente da Galileia, da Judeia,
8 Jerusalem-engentyele areye-arlke, Idumea-ngentyele yanhe-ngentyele areye itne apetyeke. Arrpenhe areye-arlke lhere Jordan-enge ikngerre-ampinye, arrpenhe areye yanhe ampinyele Tyre-arlke Sidon itwele-arlke, itne ingkirreke apetyeke Jesus aretyeke, itne-arle awerlenge rarle arne atningke mpwaretyamenge.
8 de Jerusalém, da Idumeia, do lado leste do rio Jordão e da região de Tiro e de Sidom. Todos iam ao encontro de Jesus porque ouviam falar a respeito das coisas que ele fazia.
9 Ikwerenge anteme tyerrtye atningke anthurre tnerrirreke. Jesus-ele anteme apententye akngerre ikwerenhe areye ileke boat inetyeke re kwatye iterele tnetyeke tyerrtye areyele ankerte-atwetye-alheme-ketye.
9 Jesus pediu aos discípulos que arranjassem um barco para ele a fim de não ser esmagado pela multidão.
10 Jesus-ele tyerrtye atningke anthurre anpemele angkwerre-iwetyame. Kenhe tyerrtye rlkerte arrpenhe ikwere-akertele ankerte-iwerremele tyerrtye areyenge renhe anpetyeke.
10 Pois ele estava curando tanta gente, que todos os doentes se juntavam em volta dele para tocá-lo.
11 Kenhe tyerrtye arrentye areye-akertele akenhe, Jesus aremele ikwere itwenge akaperte kwene-irremele anerrirreke, arlketyame, “Unte kwenhe Alere Ngkarte-kenhe!”
11 E as pessoas que tinham espíritos maus, ao verem Jesus, caíam aos pés dele e gritavam: — O senhor é o Filho de Deus!
12 Kenhe Jesus-ele itnenhe arnterre ileke alakenhe-arle angketyale.
12 Mas Jesus proibiu duramente os espíritos de dizerem quem ele era.
13 Jesus apwerte akertneke antyemele re antangkeke artwe areyeke renhe-arle apenterlte-anetyeke. Itne anteme ikwere-werne apetyewarreke.
13 Jesus subiu um monte, chamou os que ele quis, e eles foram para perto dele.
14 Re artwe twelve pele akngakeke angkentye ikwere-akerte-arle ilerlte-apetyekeke. Re itneke angkeke, “The arrenhantherrenhe akngakeke atyengenge untherlte-anetyeke. The arrenhantherrenhe yernetyeke untherlte-apetyeke ayeye atyenge-akerte ilerlte-apetyeke,
14 Então escolheu doze homens para ficarem com ele e serem enviados para anunciar o evangelho . A esses doze ele chamou de apóstolos .
15 arrentye areye-arlke tyerrtye areye-ngentyele aywepemele-arlke.”
15 Eles receberam autoridade para expulsar demônios.
16 Re artwe nhenhe areye akngakeke: Simon, nhenhe renhe Jesus-elarle Peter arritnye antheke.
16 Os doze foram estes: Simão, a quem Jesus deu o nome de Pedro;
17 Alere Zebedee-kenhe atherre James uthene John uthene Jesus-ele renhe-atherrenhe Boanerges arritnye antheke. Re alakenhe angkeke re-atherre-arle iparrpe anthurre atheke-irrentye akngerre, kwatye akngerre angkentye angkerlenge-arteke.
17 Tiago e João, filhos de Zebedeu (a estes ele deu o nome de Boanerges, que quer dizer “Filhos do Trovão”);
18 Angwenhe-akweye Andrew, Philip, Bartholomew, Matthew, Thomas, alere Alphaeus-kenhe James, angwenhe-akweye-arlke Thaddaeus. Simon-arlke rarle alartetye Rome-arenye areyeke ilkelhetyakenhe nhenge.
18 André, Filipe, Bartolomeu, Mateus, Tomé, Tiago, filho de Alfeu; Tadeu, Simão, o nacionalista;
19 Judas Iscariot-arlke rarle Jesus iltye anthetyenhe alartetye Jew areye-kenhe areye itne renhe arntwirrketyenhenge.
19 e Judas Iscariotes, que traiu Jesus.
20 Jesus apententye akngerre ikwerenhe areye-arlke anteme alpeke apmere nthenhele-arle itne anetyame-werne. Kenhe tyerrtye atningke anthurrele anteme renhe apenteke. Jesus atyewe ikwerenhe areye-arlke uyarne merne arlkweme arrpenhe atningke-arle itneke akwete anyente-irrerlenge.
20 Quando Jesus foi para casa, uma grande multidão se ajuntou de novo, e era tanta gente, que ele e os discípulos não tinham tempo nem para comer.
21 Ikwerenheke-artweyele ikwere-akerte aweke-arle itne ikwere alheke renhe apmere-werne akngetyeke mwantyele arntarnte-aretyeke. Itne aweke tyerrtye areye angkerlenge nhenge akaperte ikwerenhe arerte-arerte-irreke akwele.
21 Os parentes de Jesus souberam disso e foram buscá-lo porque algumas pessoas estavam dizendo que ele estava louco.
22 Kenhe angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye Jerusalem-engentyele apetyeke, itne-arle awerlenge Jesus-ele mpwaremenge. Itne angkerreke, “Ayekaye! Arrentye nhenge Beelzebul-ele ngangkere ikwerenhe renhe antheke, arrantherre itelareme arrentye alartetye nhenge arrentye arrpenhe areyeke, alakenhenge akwele re arrentye ayweperle-anetyeke tyerrtye areye-ngentyele.”
22 Alguns mestres da Lei, que tinham vindo de Jerusalém, diziam: — Ele está dominado por
23 Kele Jesus anteme angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areyeke antangkeke, itneke anteme angkentye artemele angkeke, “Uye anthurre kwenhe Arrentyele re-arrpe aywepelheme ikwerenge-ntyele.
23 Então Jesus chamou todos e começou a ensiná-los por meio de parábolas. Ele dizia:
24 Nhenhe awerrirraye! Tyerrtye apmere anyente-arenye areye apeke atwerrentye akngerre itne akenhe akweteke-ilemele atwerreme, ingkirreke uyerrelhe-iletyeke-atwetye.
24 O país que se divide em grupos que lutam entre si certamente será destruído.
25 Alakenhe anteye artweye-nhenge areye apeke warle anyente-arenye areyenge atwerrerlte-aneme imerte akweteke-ilemele atwerreme, ingkirreke uyerrelhe-iletyeke-atwetye.
25 Se uma família se divide, e as pessoas que fazem parte dela começam a lutar entre si, ela será destruída.
26 Alakenhe-ante-arle Arrentyeke, re apeke arrentye ikwere akwerrke areye aywepetyeke aneke kele itne ikwere ahentye-anetyakenhe-arle aneme ikwere anetyakenhe, kele re iltyelaye irremele nterte anteme-arle aneme, alyepe-alyepe-irremere alartetye anetyakenhe anteme.”
26 Se o reino de Satanás se dividir em grupos, e esses grupos lutarem entre si, o reino não continuará a existir, mas será destruído.
27 Jesus-ele angkentye alengkiwentye arrpenhe ileke, “Arrpenhe-ame apmere artwe inwenge akngerre-kenhe-werne alheme arne ikwerenhe areye akwenpele anyelkngele inetyeke? Arrangkwe-arle. Re artwe inwenge akngerre renhe ayernetyekeke-amparre kele imerte re arne ikwerenhe areye inetyenhenge.
27 — Ninguém pode entrar na casa de um homem forte e roubar os seus bens, sem primeiro amarrá-lo. Somente assim essa pessoa poderá levar o que ele tem em casa.
28 “Kele nhenhe-arle itelarerrirraye, arrantherre apeke-arle apure anerlte-aneme akurne atningke mpwarekenge Ngkarteke, Re arrenhantherrenhe atwetyakenhe-arle. Arrantherre apeke-arle apure-irreme arrantherre-arle renhe arrkentye-ilekenge, kele re arrenhantherrenhe atwetyakenhe-arle.
28 — Eu afirmo a vocês que isto é verdade: os pecados que as pessoas cometem ou as
29 Kenhe arrantherre akenhe arrkentye-ilemele Ngkarte Utnengeke, ikwerenge ipeltye-irretyakenhe arrekantherrenge, re arrenhantherrenhe ilwetyeke-arle arrerneme.”
29 Mas as blasfêmias contra o Espírito Santo nunca serão perdoadas porque a culpa desse pecado dura para sempre.
30 Jesus angkeke alakenhe itne-arle angketyamenge nhenge Jesus-arle arrentye-akerte akwele.
30 Jesus falou assim porque diziam que ele estava dominado por um espírito mau.
31 Mikwe Jesus-kenhe uthene atyeyikwe areye uthene apetyewarremele tnerrirreke apmere akethele. Itne angkentye yerneke Jesus-eke itneke angketyeke apetyetyeke.
31 Em seguida a mãe e os irmãos de Jesus chegaram; eles ficaram do lado de fora e mandaram chamá-lo.
32 Ikwerenge akenhe Jesus angkerlenge nhenge ikwerenge-arle ilperre-irremele anetyame areyeke, “Jesus-aye, mangkwe-arlke atyeyangkwe areye-arlke akethele yanhe tnetyetalheme. Itne ngkwenge angkerrirretyeke ahentye-anerrirreme.”
32 Muita gente estava sentada em volta dele, e algumas pessoas lhe disseram: — Escute! A sua mãe e os seus irmãos estão lá fora, procurando o senhor.
33 Kenhe Jesus re itneke angkirtnerlenge, “The arrenhantherrenhe meye atyinhe uthene atyeye atyinhe areye uthene-akerte ileme. Arrantherre-ame itelareme angwenhe apeke tyerrtye areye the akeme meye atyinhe uthene atyeye atyinhe uthene?”
33 Jesus perguntou:
34 Apententye akngerre ikwerenhe areye-werne thilemele Jesus angkeke, “Nhenhele meye atyinhe uthene atyeye atyinhe areye uthene!
34 Aí olhou para as pessoas que estavam sentadas em volta dele e disse:
35 Angwenhele apeke aywerrkele aweme, iwenhe apeke renhe mpwaretyeke Ngkarte-arle ahentye-anerlenge, itne apele atyeyikwe areye, meye-arle atyinhe aneme.”
35 Pois quem faz a vontade de Deus é meu irmão, minha irmã e minha mãe.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.