Marcos 1
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Angkentye mwerre nhenhe Jesus Christ-akerte, Alere Ngkarte-kenhe.
1 Este é o princípio das boas-novas a respeito de Jesus Cristo, o Filho de Deus.
2 Arrule anthurre Ngkarte angkeke artwe nhengeke angkentye Ikwerenhe awemele ilerle-apentye akngerre Isaiah arritnyeke, re anteme intelhe-ileke alakenhe;
2 Iniciou-se como o profeta Isaías escreveu: “Envio meu mensageiro adiante de ti, e ele preparará teu caminho.
3 Tyerrtye anyente kwenhe apmere ahurratyele tyerrtye areyeke arlkerle-aneme ikwere-werne-arle apetyekeke, alakenhe:
3 Ele é uma voz que clama no deserto: ‘Preparem o caminho para a vinda do Senhor! Abram a estrada para ele!’”.
4 John re ahurratyele anepaneme tyerrtye areye-ketyenge arlenge-ulkere, lhere Jordan itwele. Kenhe tyerrtye atningke ikwere-werne apetyerlenge itneke re iletyarte angkentye renhe. Re itnenhe kwatyeke akwernetyarte, baptise-eme-iletyeke. Alakenhe angketyarte, “Akurnenge utepe-irraye Ngkarte-werne-atheke. Kele imerte the arrenhantherrenhe kwatyeke akwernetyenhe baptise-eme-iletyeke. Kenhe Ngkartele anteme arrenhantherrenhe ilpernetyakenhe aneme akurne areye-arle arrantherre mpwarerlenge, Re arrekantherrenge ipeltye-irretyenhenge.” Alakenhe renhe-arle John-ele itneke iletyarte.
4 Esse mensageiro era João Batista. Ele apareceu no deserto, pregando o batismo como sinal de arrependimento para o perdão dos pecados.
5 Yanhe areye ahelhe Judea-larle anepaneme, arrpenhe areye apmere Jerusalem-elarle anepaneme, itne alherlte-iweke John renhe angkerlenge awetyeke. Itne anteme ingkirreke akethe ilelheke arne akurne areye itne mpwaretyarte iperre. John-ele itnenhe kwatyeke akwernetyame baptise-eme-iletyeke. Kwatye nhenge lhere Jordan arritnyeke.
5 Gente de toda a Judeia, incluindo os moradores de Jerusalém, saía para ver e ouvir João. Quando confessavam seus pecados, ele os batizava no rio Jordão.
6 Nhenge mantere ikwerenhe akenhe alte kamule-kenhe-ngentyele-arle mpwareke, re ulte ikwerenheke ayernelheke irrtnye kere-kenhe. Re inteltye uthene ngkwarle urltampe uthene arlkwetyarte.
6 João vestia roupas tecidas com pelos de camelo, usava um cinto de couro e alimentava-se de gafanhotos e mel silvestre.
7 Re itnenhe ileke, “Atyenge intertele, tyerrtye anyente arrpenhe apetyeme atyengenge awethe irntwarre anthurre ulkere. Ayenge akenhe urrkapentye akngerre ikwerenhe-arteke ware-arle. Tharle ingke-kenhe ikwerenhe uyarne-arle ilyweme, ayenge-arle akweke-ulkere.
7 João anunciava: “Depois de mim virá alguém mais poderoso que eu, alguém tão superior que não sou digno de me abaixar e desamarrar as correias de suas sandálias.
8 The arrenhantherrenhe kwatyeke akwerneke baptise-eme-iletyeke. Urreke re arrenhantherrenhe Utnenge Akngerrele baptise-eme-iletyenhe.”
8 Eu os batizo com água, mas ele os batizará com o Espírito Santo!”.
9 Nhenhe ikwerele-ureke Jesus apmere Nazareth-engentyele apetyeke apmere re nhenge ahelhe Galilee-le aneme. Re anteme alheke John ikwere-werne arlenge-werne tyerrtye areyele anemenge-ntyele. Re akenhe renhe kwatye Jordan-ekarle akwernerlenge, baptise-eme-ilemele.
9 Certo dia, Jesus veio de Nazaré da Galileia, e João o batizou no rio Jordão.
10 Jesus-arle kwatye-ngentyele akeme-irrekenge alkere altywere-irreke re areke Utnenge Ngkarte-kenhe anteme atnarnperlenge thipe urelyarre-arteke imerte ikwere-arleke arrernelhemele.
10 Enquanto saía da água, viu o céu se abrir e o Espírito Santo descer sobre ele como uma pomba.
11 Alkere-ngentyele anteme Ngkarte alakenhe angkeke, “Nhenhe-arle ampe impene atyinhe-arle, ayenge-arle ikwere ahentye anthurre-arle ayenge-arle ikwere akangkentye anthurre-arle aneme.”
11 E uma voz do céu disse: “Você é meu Filho amado, que me dá grande alegria”.
12 Utnenge Akngerrele Jesus apmere ahurratye-werne iparrpe yerneke, apmere ikwere-werne nhenge tyerrtye-arlke anetyakenhe-werne.
12 Em seguida, o Espírito conduziu Jesus ao deserto,
13 Rarle yanhe ikwerele anekenge arrentye Satan-ele renhe uterneke akurne mpwaretyeke. Akngwelye artnwere areye-arlke arrpenhe ahe akngerre areye-arlke yanhe ikwerele aneke. Kenhe alkere-arenye utnenge areye apetyewarreke Jesus renhe arntarnte-aretyeke. Ingwe 40-anthurreke anteme re yanhe ikwerele inteke.
13 onde ele foi tentado por Satanás durante quarenta dias. Estava entre animais selvagens, e anjos o serviam.
14 Itne John jail-ke akwerneke-arle iperrele, Jesus apmere Galilee-werne alpeke. Re anteme angkentye mwerre ilerle-apeke Ngkarte-akerte.
14 Depois que João foi preso, Jesus foi para a Galileia, onde anunciou as boas-novas de Deus.
15 Re anteme angkerle-apeke, “Akurne-arle mpwareke-iperre utepe-irraye akurne mpwaretyale, angathe-arle irremenge Ngkarte-arle tyerrtye areyeke alartetye anteme anetyenhe itnenhe lterrke akwete atnyenetyeke. Angkentye mwerreke akangkwe-irremele.”
15 “Enfim chegou o tempo prometido!”, proclamava. “O reino de Deus está próximo! Arrependam-se e creiam nas boas-novas!”
16 Jesus nhenge kwatye alaye Galilee iterele alhepalhemele re areke arrwempenhenge atherre Simon uthene Andrew uthene. Ratherre-arle irrpennge areye arntirrkwetyame net-nge.
16 Enquanto andava à beira do mar da Galileia, Jesus viu Simão e seu irmão André. Jogavam redes ao mar, pois viviam da pesca.
17 Jesus re anteme ikwere-atherre angkeke, “Apetye-alherraye, ayenge apenterle-anerraye, the mpwelenhe akaltyele-anthetyenhenge mpwele tyerrtye areyeke angketyeke, itne atyinhe apententye akngerre irretyenhenge.”
17 Jesus lhes disse: “Venham! Sigam-me, e eu farei de vocês pescadores de gente”.
18 Angkentye anyente-ngare aweke-arle iperre, ratherre arne arntirrkwentye akngerre areye iparrpe imperle-alheke renhe apentenhemele.
18 No mesmo instante, deixaram suas redes e o seguiram.
19 Arlenge-werne irremele Jesus-ele areke alerikwe Zebedee-kenhe atherre James uthene John uthene anerle-anerrerlenge. Ratherre-arle anetyame boat kwenele net ayernemele ultake-arle-lhekenge.
19 Pouco mais adiante, Jesus viu Tiago e João, filhos de Zebedeu, consertando redes num barco.
20 Jesus-ele renhe-atherrenhe aremele ikwere-atherre iparrpe antangkeke. Ratherre akngeye ikwere-atherrenhe Zebedee impemele, re boat-ele anerlenge urrkapentye akngerre ikwerenhe areye-akerte, ratherre Jesus renhe apenteke.
20 Chamou-os de imediato e eles também o seguiram, deixando seu pai, Zebedeu, no barco com os empregados.
21 Jesus uthene apententye akngerre areye uthene alherlte-iweke apmere Capernaum-werne. Itne yanhe ikwerele akwete aneke Saturday-eke-atwetye, arlte apurrke akngerre Jew areye-kenhele, Jesus iparrpe alhemele tyatye Jew areye-kenhe-werne, itnenhe akaltyele-anthetyame.
21 Jesus e seus seguidores foram à cidade de Cafarnaum. Quando chegou o sábado, entrou na sinagoga e começou a ensinar.
22 Renhe angkerlenge awemele itne akngerre anthurre atnulkeke rarle nhenge akngerre anthurre itelarentye angkerlenge. Kenhe angkentye Moses-kenhe-akerte akaltyele-anthenhe-anthenhe areyele akenhe akaltyele-antheke iwenhe apeke renhe arrpenhe areyele-arle itnenhe akaltyele-anthekenge ware.
22 O povo ficou admirado com seu ensino, pois ele falava com verdadeira autoridade, diferentemente dos mestres da lei.
23 Kenhe Jesus-arle apmere yanhe ikwerele akaltyele-anthetyame akwete, kenhe artwe anyente arrentye-akerte ikwere-werne apetyeke. Arrentye Jesus-eke arnterre arlkeke,
23 De repente, um homem ali na sinagoga, possuído por um espírito impuro, gritou:
24 “Jesus Nazareth-arenye-aye, anwernenhe impemele alhaye. Unte-ame anwernenhe irrerlknge atwetyeke apetyeke? The ngenhe itelareme. Unte apele Artwe Mwerre Akngerre Ngkartele-arle yernekeke!”
24 “Por que vem nos importunar, Jesus de Nazaré? Veio para nos destruir? Sei quem é você: o Santo de Deus!”.
25 Kenhe Jesus-ele akenhe arrentye renhe ileke, “Awethe angketyalaye! Nterte-irraye! Artwe nhenhenge-ntyele arratintyaye!”
25 “Cale-se!”, repreendeu-o Jesus. “Saia deste homem!”
26 Arrentyele-arle akenhe artwe renhe arnterre akngernelhe-ileke. Arlkeke-arle iperre re artwe ikwerenge-ntyele arratemele impemele alheke.
26 Então o espírito impuro soltou um grito, sacudiu o homem violentamente e saiu dele.
27 Kenhe tyerrtye areye akenhe apatewarreke anthurre angkerremele imerte, “Nthakenhe-ame re angkeme? Iwenhenge-arle-ame re untherle-apemele angkentye arrpenhe ngangkerele ilerle-apeme? Nhenge re angkemele, arrentye areyele angkentye anyente-ante awemele, impeme.”
27 Todos os presentes ficaram admirados e começaram a discutir o que tinha acontecido. “Que ensinamento novo é esse?”, perguntavam. “Como tem autoridade! Até os espíritos impuros obedecem às ordens dele!”
28 Apmere Galilee ampinyele itne ayeye Jesus-akerte antekelhe-iletyame.
28 As notícias a respeito de Jesus se espalharam rapidamente por toda a região da Galileia.
29 Jesus ikwerenhe areye-akertele tyatye impemele alherlte-iweke apmere Simon uthene Andrew uthene-kenhe-werne. James uthene John uthene alheke anteye.
29 Depois que Jesus saiu da sinagoga com Tiago e João, foram à casa de Simão e André.
30 Mwerikwe Simon-kenhe rlkerte, urinpe anthurre intetyame. Itne Jesus-eke ikwere-akerte ilerrirreke re apetyemele arteke.
30 A sogra de Simão estava de cama, com febre. Imediatamente, falaram a seu respeito para Jesus.
31 Nhenge arrernelhetyakenhe akwete re ikwere-werne alheke iltye ikwerenhe inemele renhe akertne-ileke. Re iparrpe mwerre-irreke akeme-irremele. Re anteme merne akngernemele anthetyame itnenhe.
31 Ele foi até ela, tomou-a pela mão e ajudou-a a levantar-se. A febre a deixou, e ela passou a servi-los.
32 Nhenge uterne irrperlenge anteme itne tyerrtye rlkerte areye, arrentye-akerte areye-arlke anteme Jesus-werne akngetyeke.
32 Ao entardecer, depois que o sol se pôs, trouxeram a Jesus muitos enfermos e possuídos por demônios.
33 Nhenge tyerrtye atningke anthurre apmere arrpe-anenhe-ngentyele anteme apetyeke arriwele anteme itne tnerrirreke.
33 Toda a cidade se reuniu à porta da casa para observar.
34 Jesus-ele tyerrtye itnenhe angkwerre-iwemele mpwareke tyerrtye rlkerte atningke-akerte. Re mwerre-ileke tyerrtye areye arrentye-akerte. Re angkemele arrentye areye itnekenge aywepemele arratelhe-ileke. Re ntertelhe-ileke arrentye areye itnenhe angketye-kwenye mpwaremele itne-arle akaltye anerlenge nhenge Jesus-arle aneke Ngkartele-arle alhileke.
34 Então Jesus curou muitas pessoas que sofriam de diversas enfermidades e expulsou muitos demônios. Não permitia, porém, que os demônios falassem, pois sabiam quem ele era.
35 Jesus ingwe ikwerele inteke, re ingwe-athnele anthurre akeme-irreke. Apmere renhe impemele alheke tyerrtye areye-ketye, re angketyame Akngeye ikwerenheke.
35 No dia seguinte, antes do amanhecer, Jesus se levantou e foi a um lugar isolado para orar.
36 Kenhe Simon atyewe ikwerenhe areyele-arlke aretyeke alheke Jesus-eke.
36 Mais tarde, Simão e os outros saíram para procurá-lo.
37 Itne renhe aremele angkeke, “Tyerrtye atningke anthurre kwenhe ngkwenge uyarne anthurre untheme.”
37 Quando o encontraram, disseram: “Todos estão à sua procura!”.
38 Jesus akenhe angkerlenge, “Arrangkwe, anwerne alhetyekaye apmere arrpenhe-werne. Yanhe ikwerenge anteme the itneke ayeye iletyeke ahentye-aneme. Alakenhe ikwerenge ayenge ahelhe nhenhe-werne apetyeke.”
38 Jesus respondeu: “Devemos prosseguir para outras cidades e lá também anunciar minha mensagem. Foi para isso que vim”.
39 Re anteme apmere Galilee ampinyele ikwere-werne alheke. Re angkentye renhe ilerle-apeke tyatye arrpe-anenhe Jew areye-kenhele. Re ayweperle-apeke arrentye areye-arlke.
39 Então ele viajou por toda a região da Galileia, pregando nas sinagogas e expulsando demônios.
40 Artwe anyente utyene irrkelhe-irrkelhe ilentye akngerre-akerte apetyeke, nhenge re Jesus renhe aremele amperele-arlenge tnemele renhe apayuthneke, “Jesus-aye, ayenge utyene nhenhe angkwerre-iwaye. The itelareme unte-arle ayenge angkwerre-iwemere, unte-arrpe apeke awelhemele.”
40 Um leproso veio e ajoelhou-se diante de Jesus, implorando para ser curado: “Se o senhor quiser, pode me curar e me deixar limpo”.
41 Jesus ikwere alhwarrpe awelhemele, iltye ikwerenhele renhe anpemele, ikwere angkirtneke, “The ngenhe angkwerre-iwetyeke ahentye-aneme.”
41 Cheio de compaixão, Jesus estendeu a mão e tocou nele. “Eu quero”, respondeu. “Seja curado e fique limpo!”
42 Kenhe iparrpe anthurrele utyene akngerre uyerrerlenge, yenpe urlkere-irremele.
42 No mesmo instante, a lepra desapareceu e o homem foi curado.
43 — ausente —
43 Então Jesus se despediu dele com uma forte advertência:
44 — ausente —
44 “Não conte isso a ninguém. Vá e apresente-se ao sacerdote para que ele o examine. Leve a oferta que a lei de Moisés exige pela sua purificação. Isso servirá como testemunho”.
45 Kenhe artwe re akenhe alhemele tyerrtye areyeke-arle ilerle-aperlenge. Jesus anteme uyarne anthurre akethele alheme tyerrtye atningke anthurre ikwere-werne apetyewarreketyenge. Re anteme apmere pwetye-werne alheke. Kenhe apmere arrpe-anenhe-ngentyele ikwere-werne akwete anthurre alherlte-iwerlenge.
45 O homem, porém, saiu e começou a contar a todos o que havia acontecido. Por isso, em pouco tempo, grandes multidões cercaram Jesus, e ele já não conseguia entrar publicamente em cidade alguma. E, embora se mantivesse em lugares isolados, gente de toda parte vinha até ele.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.